Eplesorter
For nordboere ga eplet muligheter til å spise frukt, noe som ellers var forbeholdt folkeslag lenger sør. Epler ble spist av vikingene, og fra 1700-tallet ble epledyrking en viktig næring i lune bygder og i liene ved vestlandsfjordene. Fruktdyrkerne innførte sorter fra utlandet, og de tok godt vare på gode krysninger og mutanter som oppsto. Under kan du lese mer om forskjellige sorter som er eller har vært viktige i Norge, og du finner lenker til nettsider og bøker som kan brukes til å identifisere eplesorter.
KONTAKTPERSON
Lenker
Pometets æblenøgle på nett Norsk pomologi I. Epler. Av Olav Skard. Skildring og vurdering av nokre nyare eplesortar. Av Per Husabø Alt om hagen. Frukttrær 2. Av Lars-Eric Samuelson og Ulf Schenckmanis
Heldigvis er mange av de gamle eplesortene bevart i såkalte klonarkiv. Fagpersoner og entusiaster ved Norges Landbrukshøgskole, gartnerskoler, bygdetun og lokale museer har sørget for å ta vare på sorter som ikke lenger ble dyrket. Etter hvert ble et landsdekkende nettverk av sortssamlinger administrert av Norsk genressurssenter.
Mange er interessert i gamle eplesorter, og Genressurssenteret får hver høst mange spørsmål om hjelp til å sortsbestemme frukt. Dette er en vanskelig kunst, og vi har ikke mange gjenlevende eksperter som kjenner igjen de gamle sortene. Epletrær lever lenger enn fagpersoner.
Hjelp til sortsbestemmelse
Denne siden er satt opp for å informere om mangfoldet av eplesorter, og for å hjelpe privatpersoner med å finne navn på sine ukjente sorter selv. Nedenfor finnes bilder og beskrivelser av en del sorter som ikke er i bruk lenger, men som er bevart i klonarkiv og som det definitivt fortsatt finnes mange trær av i gamle hager.
Til venstre finnes lenke til en on-line bestemmelses-nøkkel for eplesorter som er utviklet av Pometet i København i samarbeid med NordGen. Pometet er Nordens største samling av fruktsorter.
Se også på lenkene til tre bøker, såkalte pomologier, som har bilder og omtaler av et stort antall eplesorter. Bøkene er i dag kostbare skatter på antikvariater, men finnes også tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider.
Frøepler
Vi ønsker lykke til med sortsbestemmelsen, men husk at det også finnes mange epletrær og -sorter som ikke har noe navn. Mange epletrær har oppstått fra et frø fra en eplekjerne, og dette nye treet får en helt ny genkombinasjon og egenskaper forskjellig fra alle andre sorter. I noen tilfelle har slike frøepler fått navn og har blitt spredd og dyrket under et eget sortsnavn, men i de aller fleste tilfellene finnes det bare et tre og dette har ikke fått noen beskrivelse eller et kjent navn, selv om eplene har høy kvalitet.
Nyttige pomologier
Informasjonen i sortsomtalene nedenfor er hentet fra slike gamle pomologier, spesielt «Norsk Pomologi I. Epler» av Olav Skard, som ble utgitt første gang i 1939 og kom i flere utgaver. Denne inneholder omtale av mer enn 100 eplesorter som var viktige midt i forrige århundre. Siden eplesorter ble utvekslet med våre naboland er Anton Nilssons «Våra äpplesorter» fra 1987 også en aktuell pomologi. En del opplysninger benyttet i omtalene nedenfor er også hentet fra et klenodium av et bokverk, A. Pedersens «Danmarks Frugtsorter» fra 1937.
I 1990 kom Atle Kvåles bok «Fruktsortar for yrkesdyrking og småhagedyrking» på Landbruksforlaget, og i 2016 utga professor Finn Måge, som har bidratt betydelig til å bevare gamle fruktsorter i Norge, den flotte boka «Norsk frukthistorie» med undertittel «Sett frå Hardanger», som også inneholder en del informasjon om eplesorter.
