Sävstaholm

'Sävstaholm' er en svensk sort som har fått navn etter godset Sävstaholm i västra Södermanland. Sorten anses ha kommet fra en frøplante på godset i begynnelsen av 1830-tallet og ble senere gjort kjent i 1851 av C.F. Rydström, som var gartner på Sävstaholm. Mortreet ble fredet i 1921 og finnes fremdeles. Sorten ble snart spredd over store deler av Sverige og Finland og kom til Norge i 1860 og til Danmark noe senere. I Norge fikk den også stor utbredning og var på sin tid en av de mest dyrkede tidligsorter. Mange av disse gamle trærne finnes ennå i privathager. Nå blir den ikke mye plantet, men på grunn av god herdighet er den fremdeles aktuell i privathager i innlandsstrøk.

Det finnes en rød mutant av denne eplesorten som heter 'P.J. Bergius'. Til vanlig blir det kalt 'Rød Sävstaholm'. Den ble oppdaget i Bergianska trädgården i Stockholm. Treet bar frukt for første gang i 1912.

Lett å dyrke

Treet vokser som ungt ganske kraftig og opprett, etter hvert middels kraftig med mer utbredt kroneform. Det begynner å bære tidlig, etter hvert også rikt og årvisst. Sorten er lett å dyrke, men angripes ofte av mjøldogg.

Frukten er middels stor, oval til eggrund og iblant valseformet, vanligvis uten kanter. Eplet har grønngul til hvitgul grunnfarge med kraftig stripete, lyserød dekkfarge, mest på solsiden. Hos den røde mutanten 'P.J. Bergius' er ofte hele frukten dekket av en vakker rødfarge. Det finnes små og lite synlige skallpunkter. Eplet har et glatt, ved modning litt fettet skall og hvitt, fint, løst og saftig kjøtt med frisk syrlig smak og god aroma. Eplene angripes iblant av skurv og Gul monilia.

Sortens høstetid er fra begynnelsen til midten av september, og i innlandsstrøk betydelig seinere. Sorten har ujevn modning og bør høstes i flere omganger. Modningstiden er fra september til oktober. Eplene har kort holdbarhet og frukten blir mjølen og tørr ved overmodning. Eplene brukes mest som bordfrukt.