Steinkyrkje

'Steinkyrkje' har usikkert opphav. De fleste hevder at den skal ha blitt oppdratt av en sjømann, som i siste halvdelen av 1700-tallet hadde tatt med seg kjerner fra utlandet og sådd de ut på Steinkyrkja prestegård på Gotland eller ved en annen nærliggende gård. I sitt skrift fra 1880 var andre i tvil om at dette var riktig. De anså at det kunne være en sort som ble innført fra Skottland til Baldersnäs i Dalsland under første halvdelen av 1800-tallet. Sorten er og har vært mye spredd i visse deler av Sverige,  først og fremst på Gotland. Den har også tidligere vært plantet litt i Norge.

Trives på kalkholdig jord

Treet vokser som yngre svakt, etter hvert kraftigere og danner en tett, brei og ofte noe hengende krone. Det begynner å bære middels tidlig, etter hvert middels god til god avling. Treet trives best på kalkholdig jord og kan angripes av frukttrekreft.

Frukten er middels stor, rund, flatrund eller rundt kjegleformet og flat ved stilkpartiet. Den har grønngul, etter hvert lysegul eller gulhvit grunnfarge med klar rød dekkfarge på solsiden. Eplet har fine punkter med gulgrønne ringer, som er mørkere og violettrøde der dekkfargen finnes. Skallet er tykt og matt. Det er først dekket av voks og etter hvert fettet. Fruktkjøttet er hvitt, fint, mørt og saftig med en søt, svak syrlig og karakteristisk smak og fin aroma. Frukten kan angripes av skurv.

Sortens høstetid er i begynnelsen av oktober og modningstiden er fra november til februar. Frukten brukes som bordfrukt.