Gull-Pearmain

Sorten har flere synonymer, blant annet Guld-Pearmain, Guldparmän, Winter-Goldparmäne, Vinterpearmain, Winterpermain og King of the Pippins.

Man er usikker på hvor 'Gull-Pearmain' kommer fra. Det mest sannsynlige er engelsk opphav. Den ble mye plantet i England på 1800-tallet. Sorten fikk også stor utbredning i Tyskland og Frankrike. Fra Tyskland blir det hevdet at sortens opphav skulle være i Frankrike, der den var kjent på 1700 tallet. Fra Frankrike kom den via England til Tyskland omkring år 1800. Den kom til Sverige på 1850-tallet og i Norge kom den første gangen 1822 og da til Münsters planteskole i Lier under navnet Vinterpearmain. Sorten har ikke vært plantet mye i Norge.

Treet vokser som ungt kraftig og opprett, etter hvert svakere og har mer utbredt vekst. Det danner en liten til middels stor rund krone. Treet begynner å bære tidlig, og etter hvert rikt. Det angripes ofte av skurv og kan angripes av frukttrekreft.

Marmorert dekkfarge

Frukten er liten til middels stor, høybygd rund til valseformet og flat ved stilk og beger. Eplene har en grønngul til gullgul grunnfarge med lyserød til rød stripete, marmorert dekkfarge på solsiden. Skallet er tykt, matt og litt fettet. Eplet har gulhvitt, fast og middels saftig kjøtt med søt, svak syrlig smak og god aroma. Frukten er svært utsatt for skurv og iblant for prikksyke.

Sortens høstetid er i midten av oktober og modningstiden er fra desember til februar eller mars. Eplene brukes stort sett til bordfrukt.