Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
This study has applied FAO’s resilience assessment tool «SHARP+» to 14 farm enterprises practicing mountain summer farming (stølsdrift) in the Valdres region, representing the first use of this tool in a Norwegian context. The questionnaire was adapted to better capture local agricultural practices and institutional conditions, and structured interviews with farm managers were conducted in November 2025. Technical resilience scores ranged from 4.9 to 7.4 out of 10 (mean 6.2), and self-assessed scores from 5.9 to 7.9 (mean 6.9). The strongest areas were Government and institutional support (9.3) and Education and knowledge (8.5). The weakest were Livestock nutrition (3.5), Reasonably profitable (3.8), and Globally autonomous and locally interdependent (3.2), pointing to structural constraints related to feed self-sufficiency, farm profitability, and dependence on external inputs. Self-assessed scores consistently exceeded technical scores, particularly in production-related modules. Farmers' stated priorities — climate adaptation, infrastructure, farm economy, cooperation, and policy — largely aligned with the weakest areas in the technical assessment. The 2018 drought was the most critical environmental event reported by ten of the fourteen interviewees during their career as farmers.
Forfattere
Daniel Moreno-Fernández Patricia Adame Johannes Breidenbach Isabel Cañellas Christoph Fischer Kari T. Korhonen Jan Máslo Nerea Oliveira John Redmond Thomas Riedel Mitja Skudnik Iciar AlberdiSammendrag
Forest diversity is a multidimensional concept comprising different components such as species diversity, functional diversity, structural diversity and genetic diversity. These diverse elements are recognised as being connected to the health and functioning of forest ecosystems and human well-being. However, information on forest diversity at broad spatial scales is scarce. Thus, the primary goal of this study is to quantify compositional diversity (i.e., tree species heterogeneity) and structural diversity (i.e., tree size heterogeneity) across a wide climatic gradient in European forest ecosystems, while also examining the influence of forest attributes and climatic variables on these two key components of forest diversity. Using harmonised data from eight European National Forest Inventories (n = 146,235 plots), we calculated Shannon’s Diversity Index as a measure of compositional and structural diversity. Finally, we estimated measures of forest diversity at three spatial scales ( α , β and γ -diversity) for each country. Basal area was positively related to compositional and structural diversity. In contrast, the quadratic mean diameter of the trees in each plot presented both positive and negative relationships with compositional and structural diversity, respectively. Climatic variables played a minor role, with precipitation and temperature showing a positive association with forest compositional and structural diversity. Furthermore, our findings revealed a positive link between compositional and structural diversity. Finally, the compound analyses of α , β , and γ-diversity emerged as key elements in interpreting compositional patterns at landscape scale. Results revealed strong scale dependence (from local to landscape level) in diversity metrics across countries, thereby highlighting the importance of reporting national forest information at multiple spatial scales.
Sammendrag
Hva slags materialer finner vi på gjenvinningsstasjoner rundt om i landet og hvor mye av det kan brukes på nytt? Dette spørsmålet stilte forskerne i CircWood seg da prosjektet startet i 2022.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Svært mye tre i Norge kan gjenbrukes, men det er viktig å forstå kvalitet og mengde. Over halvparten av treet som leveres til gjenvinningsstasjonene, er bærende og ubehandlet heltre.
Forfattere
Melissa MagerøySammendrag
Showet får barna oppleve hvor fantastiske planter egentlig er! Vi utforsker skjulte fargene som finnes inne i plantene rundt oss, og lager magiske “rødkål regnbuer” som skifter farge rett foran øynene deres. Barna får se hvordan planter kan være fulle av overraskelser, hemmeligheter og fantastiske farger – akkurat som små natur-tryllekunstnere.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Økt karbonfangst i skog kan gi konflikt mellom klima og natur. En ny rapport viser hvilke tiltak som fungerer best.
Sammendrag
Rosenort er en anerkjent medisinplante, verdsatt for sine svært aktive sekundære metabolitter i røtter og jordstengel (rhizom). Noen av de viktigste metabolittene antas å være salidrosid, cinnamylalkohol, glykosider (rosin, rosavin, rosarin), flavonoider (rhodionin, rhodiosin, rhodiolin) og terpener. I Skandinavia har rosenrot vært brukt som tradisjonell medisin plante i lang tid, og vikingene brukte den for å forbedre sin fysiske ytelse, styrke og utholdenhet. Rosenrot forekommer naturlig over det meste av landet og har i tillegg gode muligheter for å kunne dyrkes. Den kan formeres ved både frøformering og vegetativ formering. Før spiring krever frøene en kuldeperiode. Rosenrot kan dyrkes på alle jordtyper, men det ser ut til at myrjord gir best tilvekst. Gjødsling med 50 til 100 kg N /Ha øker tilveksten i de underjordiske plantedelene med 30-40%. Innhold av Rosaviner var i norske undersøkelser positivt påvirket at dyrking på myrjord, og ved gjødsling, med 50-100 kgN/Ha. Ved dyrking kan felt anlegges på drill eller på flatt land og med eller uten jorddekke duk. Man kan regne med mellom 4400 – 6200 planter per daa. Plantene står gjerne på felt i 3-5 år og vekt av de underjordiske plantedelene per plante ligger da på rundt 500 g friskvekt, tørrstoff % ligger på ca 25-30%. Innhold av sekundære metabolitter er høyst ved blomstring, men siden vekten øker en del hen mot høsten kan det lønne seg å høste etter nedvisning. Etter høsting bør de underjordiske plantedelene enten bearbeides med det samme eller oppbevares ved temperaturer under 5°C før bearbeiding. Røtter og jordstengel vaskes, snittes og tørkes før lagring. Tørketemperaturen bør ikke være over 50°C. Det er stort potensial for dyrking av rosenrot i Norge og stor etterspørsel etter produktet. For at norske produsenter skal komme inn på dette marked kreves innsikt i, og mulighet for, produktutvikling og kontrakter med aktuelle avtakere.
Sammendrag
Landfilling remains a widely used and economically viable waste disposal method, particularly in regions with limited access to advanced treatment technologies. However, once these sites reach capacity and are closed, their long-term environmental management becomes a critical concern for municipalities and stakeholders. This study explores post-closure landfill management strategies by examining three closed landfill cases in Norway. A literature review was conducted to establish a baseline understanding of current practices and gaps. Despite previous research on landfill gas utilization and waste-to-energy technologies, there is a lack of empirical, site-specific studies addressing the long-term aftercare and post-closure management of closed landfills in European contexts. Therefore, this study addresses this gap by providing a case-based assessment of closed landfill management practices in Norway. Findings were synthesized using a SWOT (Strengths, Weaknesses, Opportunities, Threats) analytical framework to assess both internal and external influencing factors. The results highlight key strengths, including existing gas monitoring systems and recycling efforts, as well as critical weaknesses, such as infrastructure instability and limited historical assessment data. Opportunities are found in areas such as methane mitigation, circular economy integration, and land reuse planning, while threats include financial constraints and long-term maintenance concerns. Drawing on these insights, the study emphasizes the importance of developing integrated aftercare strategies that incorporate environmental monitoring, risk assessments, and cost-benefit analyses tailored to site-specific conditions. These insights are valuable for stakeholders, including municipalities, policymakers, landfill owners, national authorities, industries, and waste management companies, in shaping future initiatives for repurposing landfills.