Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
På standen spurte vi Hva er en beredskapshage for deg? og hadde samtaler med besøkende på åpen dag om mange ulike tema innen erfaringer med dyrking, sanking av egne frø, foredling av egendyrkede råvarer, kompostering m.m. Vi hadde også rebusløp for barn og ulike utstillingsobjekter og plakater som spesielt fokuserte på frø og frøberedskap.
Sammendrag
På standen spurte vi Hva er en beredskapshage for deg? og hadde samtaler med besøkende på åpen dag om mange ulike tema innen erfaringer med dyrking, sanking av egne frø, foredling av egendyrkede råvarer, kompostering m.m. Vi hadde også rebusløp for barn og ulike utstillingsobjekter og plakater som spesielt fokuserte på frø og frøberedskap.
Forfattere
Celayir, IremSammendrag
--- Abstract and files will be published: 2027-05-15
Forfattere
Berg, EivindSammendrag
Tyngre maskiner, intensiv drift og færre lagelige kjørevinduer er utfordringer moderne landbruk møter i dag (Rygh, 2020). Alle de nevnte kan bidra til redusert porevolum, redusert luft- og vanntransport, svakere rotutvikling og økt risiko for erosjon og avrenning. Fangvekster kan på sin side bidra til å bedre de utfordringene her. Denne masteroppgaven er i samarbeid med NIBIO Apelsvoll som en del av EU-prosjektet Hort2Future (https://hort2thefuture.eu/, 2026). Forsøket ble gjennomført på Østre Toten hos NIBIO Apelsvoll hvor det har blitt sett på hvordan fangvekster kan kompensere for eller redusere pakkingseffektene i jorda. Til dette har det blitt etablert et forsøksfelt i 2025 med italiensk raigras (Lolium), lupin (Lupinus) og oljereddik (Raphanus sativus var. Oleiformis) samt kontrollruter, i pakket og upakket jord. Pakkingen ble gjennomført med en traktorekvipasje med en hjulvekt på 3,7 tonn. Fangvekstene ble sådd like etter pakking i juli og utover høsten ble det samlet inn data om både overjordisk og underjordisk biomasse, samt uforstyrrede jordprøver og aggregatanalyser. Resultatene viste at jordpakking ga høyere jordtetthet og lavere porevolum, særlig i det øverste jordlaget. Effekten var likevel ikke entydig gjennom jordprofilet og variasjoner i jordtype, steininnhold og lokale feltforhold ser ut til å ha påvirket resultatene. Fangvekstene viste en tendens til bedre vekst i de upakkede feltene, med signifikant forskjell i overjordisk biomasse for lupin. Rotmålingene ga ikke et like tydelig bilde, og for lupin og oljereddik ble det funnet mer finrøtter i pakket jord, noe som kan tyde på at fangvekstene forsøkte å kompensere for vanskelige vekstforhold, heller enn å utvikle den dype påleroten som var ønsket i forsøket. For de jordfysiske målingene viste resultatene at fangvekster kunne påvirke jordstrukturen positivt, blant annet gjennom økt porevolum og aggregatfordelingen. Likevel var det få statistiske sikre effekter. Jordpakking hadde en tydelig negativ effekt på jordstrukturen, spesielt i toppsjiktet. Fangvekstene viste lovende tendenser til å kunne forbedre jordstrukturen, spesielt gjennom økt biomasseproduksjon og deres påvirkning på porevolum og aggregater. Å begrense jordpakking er trolig fremdeles det beste tiltaket for å redusere jordpakking (Seehusen et al., 2021), og å forbedre jordstrukturen tar trolig lengre tid enn en vekstsesong for fangvekster. Hypotesen om at fangvekster kan bidra til bedre jordstruktur støttes dermed delvis, men viser også at fangvekster som biologisk jordløsning krever god etablering, tilstrekkelig vekstsesong og gunstige vekstforhold for å kunne gi tydelige resultater.
Forfattere
Tove OrtmanSammendrag
Artikel i Ekologiska lantbrukarnas medlemsavis Ekologiska lantbrukaren om økologisk såkorn i Sverige og Norge
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I presentasjonen viste vi første litt om bakgrunnen for prosjektet BestPrepared, og sa litt om prosjektet som helhet. Hovedfokuset var derimot på arbeidspakke 3 - Living Lab, der vi viste eksempler på arbeidsmetoder og aktiviteter i tilknytning til Holt Økopark som et levende laboratorium for å utforske tema innen beredskap.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Denne rapporten er eit utdrag av den fullstendige vegleiinga i vegetasjonskartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000, og gjev ein omtale av vegetasjonstypar og bruk av tilleggsteikn. Vegleiinga tek først og fremst sikte på å bli brukt som ei handbok under feltarbeid. Kartleggingssystemet består av 44 vegetasjonstypar og 9 andre arealtypar. Typane er samla i 12 grupper. Under kartlegging blir det i tillegg brukt ei rekkje tilleggsteikn for å få fram viktig informasjon som ikkje ligg i beskrivinga av vegetasjonstypane.
Forfattere
Daniel Henn Carmen Girón Domínguez Andrés Martínez-Arce George Bishop Colm Duffy Vibeke Lind David StylesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Introduction In echinoculture, commercial success is often measured by gonad yield and gross biomass. However, these parameters may overlook the critical physiological transitions occurring during nutritional recovery. Green sea urchins (Strongylocentrotus droebachiensis) frequently face long periods of food scarcity in the wild, which leads to major metabolic shifts. This study explores the “quality of recovery” by investigating how starved individuals allocate resources from a macroalgal diet (Saccharina latissima). The hypothesis was tested that sea urchins prioritize structural stabilization and biochemical “priming” over immediate biomass accumulation. Materials and Methods Green sea urchins harvested by hand from Tromsø, Norway, were shipped to Bodø, Norway, and maintained under controlled conditions (7±1 °C) in the laboratory. The animals were divided into two groups: one subjected to long-term starvation and the other fed to satiation with S. latissima. Morphological indices, including fresh weight (FW), test diameter, and gonad index (GI), were recorded (n=10). Biochemical analyses of minerals using ICP-OES focused on the tests (shells) and a combined visceral fraction (intestines and coelomic fluid). “True protein” content was determined by summing proteinogenic amino acid residues using HPLC, excluding the non-proteinogenic amino acid taurine to ensure analytical precision. Statistical differences were assessed using independent samples t-tests or Wilcoxon rank-sum tests at a 5% significance level (P = 0.05) in the statistical software package R (v 4.5.1). Results and Discussion This study revealed a sophisticated hierarchy in resource allocation. While the starved group demonstrated remarkable structural resilience by maintaining basic body dimensions without significant skeletal degradation, the kelp-fed group exhibited a profound “biochemical reset”. The fed urchins showed a highly significant increase in the Gonad Index (10.75 ± 2.33% vs. 5.70 ± 2.68%; P < 0.001; Figure 1A). Interestingly, although the total fresh weight did not differ significantly between groups, the internal quality of the tissues underwent a dramatic transformation. In the tests, ash content increased significantly in fed individuals (82.21 ± 3.87 g vs. 79.04 ± 2.70 g; P < 0.05), indicating a strategic investment in skeletal mineralization (Figure 1B). This was accompanied by higher concentrations of matrix-stabilizing amino acids such as glycine and arginine. In the visceral fraction, a “priming” effect was observed. While the increase in total protein content (141.18 ± 27.50 mg g-1 DW vs. 118.23 ± 23.66 mg g-1 DW) narrowly missed the significance threshold (P = 0.061), specific essential amino acids like phenylalanine, leucine, and methionine increased significantly. This suggests that before significant gross growth occurs, the organism optimizes its metabolic machinery and amino acid pools to support future physiological demands. Conclusion Our findings demonstrated that green sea urchins employ a strategic rebuilding process during nutritional recovery. Investment is prioritized toward reinforcing the structural integrity of the test and priming the biochemical capacity of the viscera. For the aquaculture industry, these results suggest that traditional morphological indices should be supplemented with biochemical profiling to fully evaluate the efficacy of “roe enhancement” diets and the physiological health of the animals.