Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2026

Sammendrag

«Alle» vet at solbær er sunt, men hvorfor er de det? Og hva er lov å kommunisere om helsefordeler av bær? Dette er det mange, både produsenter og forbrukere, som lurer på. Vi har gjennomgått vitenskapelige forskningsstudier om solbær og helse, samt regelverket for markedsføring av Ribes som sunne produkter, og kan (delvis) gi svar på disse spørsmålene.

Sammendrag

I prosjektet 'JordbærSmak’ testes nye jordbærsorter med mål om å identifisere sorter som kombinerer god smak med høyt og stabilt avlingsnivå. I sesongen 2025 ble fem flergangsbærende sorter dyrket i plasttunnel ved NIBIO Tromsø og Apelsvoll. Denne artikkelen presenterer hovedresultatene fra forsøkene.

Sammendrag

Rapporten beskriver resultatene av en spørreundersøkelse som kartlegger status, utfordringer og muligheter for produksjon av grønnsaker, frukt, bær og poteter i Trøndelag. Vi søkte å kartlegge hva som skal til for at bøndene kan være med på å utvide sitt sortiment og å øke den produksjonen de allerede har, eller hva som eventuelt hindrer dem i en slik omstilling. Spørsmålene omfattet nåværende avlingsnivå, erfaring, alder (26-72 år), kjønn (84 % menn), arbeidsforhold, arbeidskraftbehov, samarbeid, bruk av gjødsel samt andre faktorer som kan innvirke på driften. Rundt 40 % av produsentene ønsker å utvide sortimentet. Begrensninger for økt produksjon er spesielt arbeidsmengde for egen del og mangel på arbeidskraft, mens faktorer som utstyrstilgang anses som mindre begrensende. Mange er fornøyd med dagens drift og ønsker ikke endring. Usikkerhet rundt kunnskap om nye vekster og utfordringer med ugrasregulering er også barrierer. Økonomisk forutsigbarhet, særlig markedstilgang og prisavtaler kan vise seg å være kritiske elementer.

Sammendrag

Formålet med denne rapporten var å bruke matematiske modeller for å simulere utvikling i skog med alternative skogbehandlinger og sammenlikne dem med hensyn på omfang av vindskader. Vi spesifiserte fire alternativer som verdiorientert og stabilitetsorientert rotasjonsskogbruk, bledningsskogbruk og skjøtselsbelter langs kraftlinjer. Vi kjørte simuleringen på et 30 km2 område sør for Kongsvinger. Vi brukte modellene Heureka for å simulere bestandsutvikling i 5-årsperioder over 100-år, ForestGales for å beregne kritisk vindstyrke og beregnet volum vindskade ved å kombinere dette med frekvensfordeling for vindstyrke i området. Simuleringene gav en tydelig rangering av skogbehandlingsalternativene. Bledning gav 4,5 ganger mer skadevolum enn verdiorientert skogbehandling som igjen gav tre ganger mer enn stabilitetsorientert. Langs kraftlinjene ble vindskader omtrent eliminert ved å ha skjøtselsbelter med ekstra lav utgangstetthet og sluttavvirkning ved 18 m høyde. Ved å også se på volumproduksjon i sammenlikningene ble rangeringen lite endret. Bledning gav lavest volumproduksjon og verdiorientert skogbehandling gav kun 4% høyere produksjon enn en stabilitetsorientert. Vi konkluderer med at bledning fører til mer vindskader enn rotasjonsskogbruk, og at vi i rotasjonsskogbruk kan redusere skadeomfanget med lav utgangstetthet, ingen tynning og kort omløpstid. Langs kraftledninger kan vindskader nesten elimineres ved å gå enda lenger i samme retning.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultater fra sortstesting av jordbær gjennomført i 2025 ved NIBIOs forskningsanlegg i Tromsø og Apelsvoll. Formålet med studien var å identifisere jordbærsorter som kombinerer høy avling med god smak og kvalitet, spesielt under varierende vekstforhold som i Norge. Blant de engangsbærende sortene hadde ‘Aylin’, etterfulgt av ‘Parlando’, størst avling på Apelsvoll, mens i Tromsø var ‘Parlando’, etterfulgt av ‘Sonsation’, den mest avlingsrike sorten. Generelt hadde plantene dyrket i Tromsø en høyere andel store bær sammenlignet med Apelsvoll, og det ble registrert en lavere andel utsorterte (ikke salgbare) bær. Avlingen hos de flergangsbærende sortene varierte fra 490 til 1470 g per plante. ‘Florice’ hadde størst avling, mens ‘Favori’ også hadde god avling. Smaken av jordbær ble vurdert basert på sukker- og syreinnhold. ‘Rosaria’ hadde høyest sukker/syre - forhold, mens ‘Parlando’ hadde det laveste nivået. I tillegg ble det gjennom sesongen gjennomført sensoriske evalueringer.

Sammendrag

Prosjektet «Mer Norsk Løk» (NFR 2522642) kartla dyrkings- og lagringspraksis hos 12 norske løkprodusenter fra 2022 til 2025 for å forbedre kvaliteten og øke forbruket av norsk løk. Kartleggingen inkluderte agronomiske tiltak, værdata, avlingsmålinger, lager klimadata og kvalitetsanalyse av lagringsprøver, med fokus på skallkvalitet, lagringsstabilitet og råte, i tillegg inngikk en stor patogenkartlegging basert på 300+ prøver og millioner av sekvensdata. Vekstsesongen varierte i lengde og tørre forhold under bakketørking viste seg å være avgjørende for kvalitet. Snitt avling var 6 846 kg/daa, med størst andel løk i fraksjonen 65–85 mm, og lagringspraksis viste store forskjeller i tid og temperaturkontroll. Målte klimadata (temperatur og relativ luftfuktighet) på de 12 lagre viste noe varierende temperaturforhold på de ulike lagrene med tørketemperatur fra 14 til 20 °C og relativ luftfuktighet på 52-85 samt temperaturer i hoved lagringsperioden på 0 til ca. 3 °C og relativ luftfuktighet på 80-90%. Kvalitetsvurdering viste vekttap på 3,1–8,9 %, lite råte generelt, men enkelte lagre hadde over 30 % råte i 2023–2024, en sesong som var preget av mye nedbør og smitte med løkbladskimmel. Patogenanalysene identifiserte Botrytis, Fusarium, Serratia, Pseudomonas og Peronospora som mest fremtredende. Mikrofloraen var påvirket av vær, dyrker og tidspunkt. Groing innvendig økte etter pakking og var mest utbredt i Østfold og Vestfold, knyttet til høyere temperaturer i vekstsesongen.

Til dokument

Sammendrag

Abstract The building sector accounts for a significant share of global material stocks and embodied greenhouse gas emissions. Material intensity (MI), defined as construction materials per unit floor area, is a key metric for understanding resource use and environmental performance. Existing approaches estimate MI for specific building types and cohorts but rarely explore additional factors that influence the structural element requirements. This study refines traditional methods by incorporating building geometry, number of floors, geographical context, construction methods, and regulatory changes, using Norwegian residential buildings as a case study. We focus on stud use in exterior walls to understand how their MI (kg/m 2 ) varies across buildings. Our correlation analysis reveals that construction year (ρ = 0.69) and energy efficiency standards (ρ = 0.51) are associated with higher MI of studs while building length shows a notable negative correlation (ρ = –0.38). Timber stud MI increases with footprint complexity and number of floors but decreases as building length and floor area grow. Snow load further contributes to increased stud MI. Studs' MI also varies across periods, reflecting changes in regulations and construction practices. These findings enhance our understanding of material use drivers in timber structures and provide a foundation for developing more nuanced building stock models to improve resource efficiency assessments and support targeted climate mitigation strategies.

Sammendrag

Abstract Incidence of the spruce gall adelgid ( Adelges abietis ; “spruce gall aphid” sensu common usage) was assessed as presence/absence in Norway spruce trials in Norway. The trial series comprised a long-term provenance test, a short-term provenance test (36 provenances), three diallel populations (10×10, 10×10, 9×9), a 10×10 factorial cross (100 families), and a clonal test (40 clones). Substantial genetic variation in gall incidence was observed among provenances, among families, and among clones within families. Provenances transferred from low- to mid-elevation Central Europe exhibited higher gall incidence than Nordic and Baltic origins, whereas high-elevation Central European material showed lower incidence. Family-level variation was detected in both natural-population diallels and breeding-population factorial material; a strong agreement was observed between family and derived clone performance (family–clone r ≈ 0.91). Variance-component analyses indicated predominantly additive genetic control, with additional non-additive effects in some crosses. Corresponding narrow-sense heritability estimates were low to moderate (≈ 0.06–0.22). Site effects were evident, with higher expression associated with greater vigor on fertile soils in some trials. Overall, the results indicate that selection for reduced galling is feasible and that provenance choice and site fertility should be considered in deployment and climate-adaptation strategies.

Sammendrag

DEBATT: – Vår forskning viser at et bærekraftig landbruk fordrer at bøndene kan leve gode sosiale liv, skriver Hilde M. Helgesen.

Sammendrag

Mange melkebønder sliter tungt og jobber mye – noe som går ut over både familie og egen helse. Er det mulig å drive bærekraftig melkeproduksjon? Vår forskning viser at et bærekraftig landbruk fordrer at bøndene kan leve gode sosiale liv.