Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The soil-borne oomycete Phytophthora cactorum causes crown rot, a major disease of the allo-octoploid strawberry (Fragaria × ananassa Duch., 2n = 8× = 56) that limits cultivation worldwide. Resistance to P. cactorum is a highly desirable trait but is typically quantitative and moderately heritable. A better understanding of the genetic basis of resistance to crown rot is essential for developing durable crown rot-resistant cultivars. We conducted a genome-wide association study (GWAS) using multi-locus models on 100 wild strawberry accessions from South and North America. The accessions were genotyped using the Axiom™ 50 K strawberry SNP array and mapped to the F. × ananassa cv. Royal Royce v. 1.0 reference genome. Testing for resistance to P. cactorum revealed a wide range of phenotypes. A single genetic marker, AX-184528282, located on chromosome 7B, was strongly associated with resistance to P. cactorum and explained 53% of the observed phenotypic variation. This marker was present in several highly resistant exotic Fragaria accessions that represent potential donors for introgression of favorable alleles into modern strawberry cultivars. In addition, several strong candidate resistance genes were identified within the 2 Mb genomic region surrounding the significant marker. This study advances understanding of resistance to P. cactorum in strawberry and identifies genetic resources that can accelerate the development of crown rot-resistant cultivars through marker-assisted breeding.
Forfattere
Andrea ØdmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
May Bente Brurberg Simeon Rossmann Erik Lysøe Monica Skogen Håvard Eikemo Paulina Paluchowska Mirella Ludwiczewska Sylwester Sobkowiak Marta Janiszewska Zhimin Yin Jadwiga SliwkaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som NIBIO gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut tre ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter: Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2025 var det kandidatsorter av artene engsvingel/raisvingel, Westerwoldsk raigras og Italiensk raigras som var ferdig testet. I alt seks sorter var ferdig testet, hvor en sort av engsvingel, en av raisvingel, en av Italiensk raigras og en av Westerwoldsk raigras ble anbefalt godkjent.
Forfattere
Henrik Forsberg Mathiesen Knut Bjørkelo Katharina Hobrak Christian Wilhelm Mohr Jostein Frydenlund Vilde Fluge Lillesund Bjørnar Sætershagen Ingrid Kleppenes VerneSammendrag
NIBIO har utviklet en karttjeneste for å beregne utslipp og opptak av klimagasser for nåværende og planlagt arealbruk. Kartgrunnlaget, som beskriver nåværende arealbruk, benytter offentlige datakilder. Brukere av kalkulatoren kan laste inn arealplaner eller tegne inn arealer og klassifisere dem med arealformål. Beregningene i kalkulatoren skjer i tråd med retningslinjene i det nasjonale og kommunale klimagassregnskapet for skog- og arealbrukssektoren (LULUCF) og anbefalinger i Miljødirektoratets Håndbok for konsekvensutredninger. Kalkulatoren forenkler arbeidet med å vurdere klimakonsekvenser ved arealbruk og arealbruksendringer i kommunal planlegging.
Forfattere
Annette BärSammendrag
Skjøtselsplanen er en revidering av planen fra 2017. Den gir en beskrivelse av naturtypen, brukshistorie og skjøtselstiltak for to slåttemarkslokaliteter på Forsheim i Vefsn kommune. Skjøtselsplanen baserer seg på feltregistrering av tilstand og arter, og intervju med grunneieren sommeren 2025. Tilstand av slåttemarkene og potensiale for restaurering og skjøtsel blir vurdert og muligheter for framtidig skjøtsel drøftet sammen med grunneieren. Målet er å opprettholde skjøtselsregimet på dagens nivå av de arealene som har blitt slått de siste 10 år.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kronikksjangeren har stått sentralt i norsk presse i snart hundre år, men dagens kronikker kan se annerledes ut enn slik sjangeren ofte beskrives i faglitteraturen. Gjennom kvalitative intervjuer med tretten debattansvarlige i norske aviser undersøker vi hvordan redaksjonene oppfatter kronikksjangeren i dag. Vi tar utgangspunkt i et retorisk sjangerperspektiv som forutsetter at sjangere fyller bestemte sosiale funksjoner i kulturen, har en prototypisk tekstutforming, er navngitte og forandres over tid. Intervjuene viser at kronikkens viktigste funksjon er å skape oppmerksomhet og debatt om en aktuell sak som kan inngå i nyhetsbildet, heller enn å formidle mer nøytral kunnskap. Så lenge denne funksjonen er oppfylt, er det stort rom for form- og innholdsmessig variasjon. Selv om distinksjonen fra debattinnlegget er uklar, brukes kronikknavnet fortsatt hyppig, noe som tyder på at sjangeren oppfattes som noe eget. Utviklingen kan forklares ved at medienes retoriske situasjon har endret seg i den digitale tidsalderen, slik at sjangeren må imøtegå andre påtrengende problemer enn tidligere. Intervjuene viser også at redaksjonene mener kronikken spiller en viktig demokratisk rolle i samfunnsdebatten, og at det er blitt vanligere enn før å drive aktiv debattjournalistikk for å røkte debatten best mulig.