Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2026

Sammendrag

Denne rapporten oppsummerer Vesthjort prosjektet (2019-2025), hvor målet har vært å utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Søre Sunnmøre i Møre og Romsdal og Nordfjord i Vestland til grunnlag for hjorteforvaltningen i regionen. Rapporten oppsummerer resultatene fra prosjektet og diskuterer disse i lys av hjorteforvaltningen.

Sammendrag

Rapporten dokumenterer datagrunnlaget, metodikken og kvalitetssikringen bak utviklingen av FKB‑Grønnstruktur 1.0 – et nytt nasjonalt grønnstrukturkart for bebygde områder i Norge. Kartet gir standardisert og oppdatert informasjon om vegetasjonens utbredelse og høyde, og dekker arealer i og rundt tettsteder, hyttefelt og næringsområder. Metoden omfatter segmentering av vegetasjon i tre sjikt (bunn-, busk- og tresjikt) basert på vegetasjonsindeks (NDVI) og høydemodeller, etterfulgt av avansert topologisk rensing og kartforbedring. Resultatet er et datasett tilpasset bruk i arealplanlegging, klimatilpasning, miljøforvaltning og arealregnskap.

Sammendrag

Småskala grønnsakprodusenter kan løfte selvforsyningen – nå er det opp til regjeringen å anerkjenne det i jordbruksforhandlingene.

Sammendrag

På 17- og 1800-tallet var dimensjons- og plukkhogster de vanligste skogbruksmetodene for tømmerhogst i Norge. Kombinert med begrenset satsing på foryngelse og betydelig beitepress fra husdyr, resulterte dette i store områder med glissen skog og lav produksjon. Etter andre verdenskrig ble bestandsskogbruket den dominerende måten å høste av skogressursene, der snauhogst fulgt av planting etablerte seg som den foretrukne utnyttelsesformen. Flatehogster har endret vesentlige deler av det norske skogarealet og bidratt til en reduksjon av naturskogsnivåene vi har i dag. Det har vært en økende debatt om flatehogstenes påvirkning på skogstruktur og biologisk mangfold, og et presist tallgrunnlag over omfang av flatehogst i ulike landsdeler og for hele landet har manglet. Målet med arbeidet har vært å estimere hvor stor del av skogarealet i Norge som har vært flatehogd etter 1940 for å støtte debatten med et bedre tallgrunnlag. Vi presenterer her statistikk over hvor mye av skogen som er flatehogd i Norge, og fordelt på fire landsdeler (Østlandet, Sør- og Vestlandet, Midt-Norge, Nord-Norge). Vi har kunnet fastslå om skogen har vært gjenstand for flatehogst eller ikke på 92 % av skogarealet i Norge basert på data fra prøveflater i Landsskogtakseringen og tolkning av flybilder. Restarealet på 8 % har ikke vært mulig å klassifisere grunnet at det flere steder i landet er dårlig dekning av eldre flybilder. Nye feltregistreringer som gjennomføres i perioden 2025–2029 forventes å redusere denne andelen. En oppdatering vil bli publisert etter dette. Studien tar utgangspunkt i fem års perioden 2018–2022, og tidsperioden tilbake til 1940. 27 – 35 % av dagens skogareal i Norge har vært flatehogd etter 1940. Den uproduktive skogen er lite berørt (1 – 7 %), mens for den produktive skogen er andel flatehogd areal 38 – 46 %. Andel flatehogd areal er sterkt koblet til bonitet og treslag, og for gran- og furudominert skog på høy bonitet er henholdsvis 79 – 88 % og 80 – 90 % flatehogd, mens i lauvdominert skog på lav bonitet som det finnes store arealer av i fjellskogen og i Nord-Norge er andelen bare 9 – 19 %. Østlandet er den landsdelen der det har vært mest skogbruksaktivitet i moderne tid, og resultatene gjenspeiler det ved at flatehogde arealandeler er vesentlig høyere her enn i de andre landsdelene. 52 – 58 % av den produktive skogen er flatehogd på Østlandet, og lavereliggende strøk har vært vesentlig mer påvirket enn skog i høyereliggende strøk. Mellom 64 og 69 % av den produktive skogen under 600 moh. er flatehogd i denne regionen. For høyereliggende produktiv skog på Østlandet (> 800 moh.) er andelen vesentlig lavere, 14 – 22 %. Dette gjenspeiler også at skog med høyere bonitet er mer vanlig i lavtliggende strøk og er lettere tilgjengelig. I Midt-Norge er 36 – 43 % av den produktive skogen flatehogd, mens på Sør- og Vestlandet, samt i Nord-Norge er andelene lavere, henholdsvis 25 – 34 %, og 11 – 31 %. Det henger sammen med at en større del av skogarealet i de landsdelene består av lauvdominert skog, og som i mindre grad utnyttes i det moderne skogbruket.

Sammendrag

I denne rapporten er det sett på hvor mye energi som er brukt for å produsere en gitt mengde jordbruksprodukter. Målet var å finne frem til standardtall for ulike produksjoner. Det er beregnet dieselforbruk per dekar i grovfôrproduksjon, i melkeproduksjon, ammeku og sauehold. Det er også beregnet energiforbruk ved produksjon av en rekke jordbruksprodukter basert Driftsgranskinger i jord- og skogbruk.

Til dokument

Sammendrag

Ectomycorrhizal fungi (EMF) produce mycelia with variable extension and complexity, which can be classified according to soil ‘exploration types’ (ETs). ETs have received attention as one of the few mycorrhizal trait frameworks, but without an empirical classification of ET functional diversity and environmental preferences, understanding and interpreting EMF biogeographic patterns has been difficult. We conducted a synthesis combining: comparative EMF genomics to describe functional divergence in decomposition and nutrient cycling genes across ETs; and EMF trait distribution modeling across continental Europe, pairing soil and root EMF surveys to establish biogeographic ET niche profiles. We demonstrate a signature of ETs encoded in EMF genomes, which is independent from phylogeny and linked to biomass production strategies. EMF ET relative abundances were separated by soil, root, and dominant tree leaf type habitats and exhibited unique correlations with forest biotic (e.g. plant productivity and plant pathogen densities) and abiotic (e.g. nitrogen deposition and soil pH) conditions. These findings support a theory that EMF niche partitioning can be partially explained by extraradical mycelial traits, with underlying variation in ET biogeography likely arising from distinct decomposition and nutrient cycling potentials. We also identify important limitations to this trait framework and provide a guided outlook for future research.