Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Sak om hvorfor brenning av lyng kan hindre ukontrollerte landskapsbranner
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Foredrag om hva som forårsaker brannfare i kystlandskapet, og hvordan dette kan håndteres.
Foredrag – Metode for naturrestaurering - restaureringshjulet og femstjernersmodellen
Liv Guri Velle
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Presentasjon om restaureringshjulet og femstjernersmodellen, og gjennomgang av erfaringer om bruken av dette verktøyet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Et nytt rammeverk for forståelse av H2S-risiko i RAS ble presentert. Modellberegninger viser hvordan endringer i CO2, alkalinitet og pH kan påvirke risikoen for H2S-toksisitet i RAS. Økt CO2 og påfølgende pH-fall kan øke andelen fritt H2S, mens stressrelaterte CO2-topper kan forsterke risikoen ytterligere. Høy alkalinitet reduserer konsentrasjonen av fritt H2S, men kan samtidig skjule opphopning av totalt sulfid. CO2-målinger kun ved karinnløp er ikke nok til å vurdere H2S-risikoen i RAS. Risikovurdering bør derfor omfatte totalsulfidbalanse og forventede pH-variasjoner. Det anbefales å overvåke CO2-topper, vurdere H2S-risiko i ulike deler av anlegget basert på totalt sulfid, og fastsette anleggsspesifikke grenseverdier for totalt sulfid basert på forventet vannkvalitet under maksimal belastning. Særlig bør risikoen vurderes ved høy biomasse og under stress, trenging eller håndtering.
Forfattere
Claire CoutrisSammendrag
Recovering and recycling agricultural mulch films can be costly and difficult because the plastics are often contaminated with soil, plant and pesticide residues. Biodegradable mulch films offer a potential alternative, but what happens when they are left in the field? Using examples from Norwegian field and laboratory studies, this presentation will explore how biodegradable mulch films degrade in soil, how they interact with pesticides, and what this means for the use of agricultural plastics in a circular economy. This session will provide a basis for discussion among project partners on experiences with biodegradable and conventional mulch films across different agricultural, environmental and waste-management contexts.
Forfattere
Claire CoutrisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Frøavl av kålrot (Brassica napus ssp. rapifera) og nepe (Brassica rapa ssp. rapa) bygger på at dette er toårige arter. Første året dannes en vegetativ plante som gjennom høsten og vinteren vernaliseres til blomstring og frøsetting året etter. Slik danning av blomsteranlegg ( vernalisering) krever 7–8 uker med temperatur på mellom 4 og 7 °C Vanligvis oppnås dette automatisk gjennom høst og vinter hos oss.
Forfattere
Ida Marie Luna Fløystad David Kniha Ane-Sofie Bednarczyk Pettersen Paul Eric Aspholm Snorre Hagen Hans Geir Eiken Per John Aslaksen Anti Jan Helmer Olsen Mahtte Ailu Utsi Gaup Ann Maret Eira Johan Ante Andersen EiraSammendrag
Systematisk overvåking av brunbjørn (Ursus arctos) ved bruk av hårfeller og DNA-analyser gir viktig kunnskap om bestandens størrelse, kjønnsfordeling, utbredelse og områdebruk. I perioden juni til august 2026 ble det gjennomført to hårfelleprosjekter i Karasjok kommune. Totalt 49 hårfeller ble satt ut i to studieområder på til sammen 1 225 km²: 16 hårfeller i Karasjok sør (400 km²) og 33 hårfeller i Karasjok nord (825 km²). Totalt ble det samlet inn 153 hårprøver. DNA-analysene identifiserte 16 brunbjørner, fordelt på 11 hanner og 5 hunner. Ingen individer ble påvist i begge studieområdene samme år. I Karasjok sør ble det registrert 9 bjørner (6 hanner og 3 hunner), mens det i Karasjok nord ble registrert 7 bjørner (5 hanner og 2 hunner). Til sammen ble fem tidligere ukjente hannbjørner identifisert. Det ble i tillegg benyttet 37 viltkameraer ved utvalgte hårfeller. Kameraene dokumenterte bjørneaktivitet og gjorde det mulig å knytte flere DNA-identifiserte bjørner til konkrete foto- og videoopptak. Kombinasjonen av genetiske analyser og viltkameradata ga tilleggsinformasjon om utseende, aldersgruppe og atferd hos enkelte individer. Resultatene bidrar til den langsiktige overvåkingen av brunbjørn i Karasjok og gir økt kunnskap om bestandens sammensetning og områdebruk.
Forfattere
Heleen de Wit Elisabeth-Christina Worner Xiang Lu Areti Balkoni Leah Amber Jackson-Blake Terje Koren Berntsen Holger Lange Dag Olav HessenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag