Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
I forbindelse med reguleringsarbeid knyttet til Ravnsborg gård gnr./bnr. 28/54 i Hvalstad i Asker kommune er det behov for jordbruksfaglig utredning. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, planteskadegjørere samt andre forhold. Det ble foretatt feltarbeid og befaringer 17. og 19. november 2025. Tiltaksarealet har to jorder hvor kun det ene (jorde 1) ble undersøkt i denne rapporten. Matjordlaget er moldholdig siltig mellomleire. Jordsmonnet er leirjord med leiranrikningsjikt. Det ble besluttet at deler av jorde 1 er forstyrret og ikke lenger kan regnes som jordbruksareal. Topplaget fra forstyrrede arealer kan brukes til grøntanlegg internt i prosjektet. Eiendommen er ikke registrert i floghavreregisteret. Jorde 1 er fri for PCN. I reguleringsprosessen ble det besluttet at jordbruksarealene på tiltaksarealet ikke skal nedbygges, og driften opprettholdes.
Forfattere
Eirik Haugstvedt Henriksen Simo Njabulo Maduna Snorre B. Hagen Guttorm ChristensenSammendrag
Pink salmon ( Oncorhynchus gorbuscha ) has rapidly expanded throughout northern Europe, raising concern that continued warming may enable establishment even in high Arctic ecosystems. Svalbard has experienced increasing occurrences of pink salmon in recent years, yet it remains unclear whether these individuals reflect successful local reproduction or straying from mainland populations. We combined field surveys and population genomics to assess the origin and establishment potential of pink salmon on Svalbard. Five rivers around Isfjorden were surveyed in 2024 following observations of unusually high pink salmon abundance and suspected spawning in 2023. Despite extensive sampling of spawning substrates, no eggs or fry were detected. Because most Svalbard rivers freeze to the bed or dry out during winter, current environmental conditions are likely insufficient to support successful egg incubation and emergence . Genomic analyses of 24 adults captured in 2023, integrated with a 3RAD SNP reference dataset (6174 SNPs), revealed that Svalbard individuals retained genetic diversity within the observed range of the mainland populations but formed no distinct genetic cluster. Instead, they exhibited admixture and greatest affinity to sampling populations in the Varanger Fjord region, indicating recurrent long-distance dispersal from established invasion hotspots. Together, the absence of detected recruitment and the lack of a distinct Svalbard genetic cluster indicate that pink salmon in Svalbard currently represent a demographic and genetic sink sustained by recurrent immigration from mainland populations rather than a self-sustaining population. However, the genetic diversity of incoming strays suggests that, if future environmental change weakens current barriers to egg incubation and juvenile emergence, establishment may become increasingly possible.
Sammendrag
Plastic mulch films are widely used in agriculture, often in combination with pesticide application. While biodegradable plastic mulch films (BDM) are designed for soil incorporation, their influence on pesticide fate remains poorly understood. We investigated the influence of BDM on the degradation kinetics of four widely used pesticides (boscalid, pyraclostrobin, fluopyram and pyraflufen ethyl) in two agricultural soils under controlled conditions. Pesticides were applied at agronomically relevant doses either directly to soil or adsorbed onto a commercially available PBAT-starch BDM prior to soil incorporation, and pesticides and their relevant metabolites were monitored for 112 days. Adsorption to BDM significantly slowed pesticide degradation for all compounds, increasing degradation half-life DT50 values by factors of 2-26 compared with direct soil application. While degradation pathways were not fundamentally altered, the presence of mulch delayed metabolite formation and prolonged pesticide persistence. Rapid degradation of pyraflufen ethyl led to the accumulation of pyraflufen-ethyl metabolite E 3, a highly persistent multi halogenated metabolite that remains analytically and regulatorily overlooked. BDM itself showed limited mass loss (12 %) over the experimental period, suggesting that pesticide-plastic interactions can persist over environmentally relevant timescales. Overall, this study identifies plastic mulch residues as overlooked modifiers of pesticide persistence and metabolite accumulation in soil, suggesting that plastic-pesticide interactions warrant further consideration in environmental exposure and risk assessment frameworks.
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Arealbrukssektoren (LULUCF) omfatter arealbruk og arealbruksendringer, med tilhørende utslipp og opptak av CO₂, CH₄ og N₂O. Framskrivningene bygger på Norges rapportering til FNs klimakonvensjon (NID 2026) og i hovedsak på observerte data for referanseperioden 2011–2024. De representerer en «business as usual»-utvikling basert på vedtatt politikk. Utviklingen levende biomasse, død ved, strø, og mineraljord i skog er framskrevet med SiTree og Yasso20 under klimascenarioet RCP 4.5. Netto opptak har gått ned siden toppårene 2008–2010. I referanseperioden var gjennomsnittlig netto opptak 14,5 mill. tonn CO₂-ekv. per år. Framskrivningene viser videre nedgang til om lag 2,2 mill. tonn per år i 2030–2050, før opptaket øker til 7,0 mill. tonn per år i 2090–2100. Utviklingen styres i stor grad av netto opptak i skog. Dyrka mark, utbygd areal, beite samt vann og myr er netto utslippskilder, og forventes å forbli det. De største utslippene kommer fra drenert organisk jord og avskoging, særlig til utbygd areal. Under EUs LULUCF-regelverk forventes et samlet underskudd mot netto-null-målet på om lag 11,1 mill. tonn CO₂-ekv. for 2021–2025. En evaluering av maskinlæringsmodeller for vekst og mortalitet tyder på at dagens metode kan overvurdere biomasseoppbyggingen i skog. En følsomhetsanalyse viser at 20 % økt hogst kan gjøre sektoren til en netto utslippskilde innen ca. fem år. Usikkerheten øker betydelig mot slutten av tidsserien.
Sammendrag
På standen spurte vi Hva er en beredskapshage for deg? og hadde samtaler med besøkende på åpen dag om mange ulike tema innen erfaringer med dyrking, sanking av egne frø, foredling av egendyrkede råvarer, kompostering m.m. Vi hadde også rebusløp for barn og ulike utstillingsobjekter og plakater som spesielt fokuserte på frø og frøberedskap.
Sammendrag
På standen spurte vi Hva er en beredskapshage for deg? og hadde samtaler med besøkende på åpen dag om mange ulike tema innen erfaringer med dyrking, sanking av egne frø, foredling av egendyrkede råvarer, kompostering m.m. Vi hadde også rebusløp for barn og ulike utstillingsobjekter og plakater som spesielt fokuserte på frø og frøberedskap.
Forfattere
Celayir, IremSammendrag
--- Abstract and files will be published: 2027-05-15
Forfattere
Berg, EivindSammendrag
Tyngre maskiner, intensiv drift og færre lagelige kjørevinduer er utfordringer moderne landbruk møter i dag (Rygh, 2020). Alle de nevnte kan bidra til redusert porevolum, redusert luft- og vanntransport, svakere rotutvikling og økt risiko for erosjon og avrenning. Fangvekster kan på sin side bidra til å bedre de utfordringene her. Denne masteroppgaven er i samarbeid med NIBIO Apelsvoll som en del av EU-prosjektet Hort2Future (https://hort2thefuture.eu/, 2026). Forsøket ble gjennomført på Østre Toten hos NIBIO Apelsvoll hvor det har blitt sett på hvordan fangvekster kan kompensere for eller redusere pakkingseffektene i jorda. Til dette har det blitt etablert et forsøksfelt i 2025 med italiensk raigras (Lolium), lupin (Lupinus) og oljereddik (Raphanus sativus var. Oleiformis) samt kontrollruter, i pakket og upakket jord. Pakkingen ble gjennomført med en traktorekvipasje med en hjulvekt på 3,7 tonn. Fangvekstene ble sådd like etter pakking i juli og utover høsten ble det samlet inn data om både overjordisk og underjordisk biomasse, samt uforstyrrede jordprøver og aggregatanalyser. Resultatene viste at jordpakking ga høyere jordtetthet og lavere porevolum, særlig i det øverste jordlaget. Effekten var likevel ikke entydig gjennom jordprofilet og variasjoner i jordtype, steininnhold og lokale feltforhold ser ut til å ha påvirket resultatene. Fangvekstene viste en tendens til bedre vekst i de upakkede feltene, med signifikant forskjell i overjordisk biomasse for lupin. Rotmålingene ga ikke et like tydelig bilde, og for lupin og oljereddik ble det funnet mer finrøtter i pakket jord, noe som kan tyde på at fangvekstene forsøkte å kompensere for vanskelige vekstforhold, heller enn å utvikle den dype påleroten som var ønsket i forsøket. For de jordfysiske målingene viste resultatene at fangvekster kunne påvirke jordstrukturen positivt, blant annet gjennom økt porevolum og aggregatfordelingen. Likevel var det få statistiske sikre effekter. Jordpakking hadde en tydelig negativ effekt på jordstrukturen, spesielt i toppsjiktet. Fangvekstene viste lovende tendenser til å kunne forbedre jordstrukturen, spesielt gjennom økt biomasseproduksjon og deres påvirkning på porevolum og aggregater. Å begrense jordpakking er trolig fremdeles det beste tiltaket for å redusere jordpakking (Seehusen et al., 2021), og å forbedre jordstrukturen tar trolig lengre tid enn en vekstsesong for fangvekster. Hypotesen om at fangvekster kan bidra til bedre jordstruktur støttes dermed delvis, men viser også at fangvekster som biologisk jordløsning krever god etablering, tilstrekkelig vekstsesong og gunstige vekstforhold for å kunne gi tydelige resultater.