Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Stokke, Anne PernilleSammendrag
Denne oppgaven undersøker hvordan romlige mønstre i arealbruksendringer i jordbrukslandskapet henger sammen med forekomsten av storspove og buskskvett. Studien er gjennomført i samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og bygger på data fra det nasjonale overvåkingsprogrammet 3Q, kombinert med tilhørende fugleregistreringer og produksjonsdata fra landbruket. Ved hjelp av GIS-baserte analyser er endringer i arealbruk og landskapsstruktur analysert mellom to kartleggingsperioder, med fokus på arealsammensetning, endring av arealtyper, endringer i grad av åpenhet og i landskapets romlige struktur. Forekomst av storspove og buskskvett på flatenivå er analysert i sammenheng med landskapsstruktur, arealbruk og beitedyr. Funnene fra analysene i resultatkapittelet er i diskusjonsdelen sett i lys av den observerte bestandsnedgangen for artene. Resultatene viser at den samlede arealfordelingen i 3Q-flatene har vært relativt stabil mellom kartleggingsperiodene, men at endringer i arealbruk samlet peker mot både redusert hevd og økt gjengroing, samt nedbygging av tidligere jordbruks- og skogarealer. Dette kommer særlig til uttrykk gjennom overganger fra åker og kultureng til arealer med usikker hevdstatus, kulturpreget fastmark og beitemark, samt til utbygde arealtyper. I tillegg dokumenteres strukturelle endringer i landskapet, blant annet gjennom en svak økning i mengde kantsoner, og dermed også en noe høyere grad av fragmentering. Samlet viser analysene at storspove har en gjennomgående høyere forekomst i flater preget av åpne arealer og et større innslag av store beitedyr. Disse sammenhengene er konsistente på tvers av analyseperioder og statistisk signifikante. For buskskvett er sammenhengene svakere, med enkelte positive, men mindre konsistente assosiasjoner til både åpne arealer og beitedyr. Små beitedyr viser gjennomgående svake eller ingen sammenhenger med forekomst av begge arter. Samlet viser studien at arealbruksendringer i perioden i hovedsak handler om endringer i arealtyper og landskapsstruktur internt i flatene, fremfor store netto endringer i samlet arealbruk.
Forfattere
Aarstad, Thea AmalieSammendrag
--- Abstract and files will be published: 2031-03-15
Forfattere
Susanne Zazzera Bjørn Arild Hatteland Silje Maria Midthjell Høydal Ieva Rozite-Arina Inger Elisabeth MårenSammendrag
Land-use changes and agricultural intensification have been attributed as the main anthropogenic drivers of declines in insect pollinators. Anthropogenic coastal heathlands are one of the ecosystems that have suffered the most from these intensifications, as traditional management practices have discontinued and only 10% of last century´s coastal heathlands remain. We collected data during the field season of 2022 on pollinator communities with emphasis on bumblebees, in two different habitat types: open and degenerate heathlands in an UNESCO Biosphere Reserve in Western Norway. Here, we aim to get an insight into how pollinator communities may change as more heathlands are left without active management practices like prescribed burning and livestock grazing. Species composition varied between the two habitat types. Degenerate heathlands typically had a higher abundance of some relatively common species in Norway, like B. pratorum, while the red-listed species B. muscorum was recorded exclusively in open heathlands. B. jonellus was more abundant in degenerate sites despite being known to forage on Ericaceae. This may be due to an additional floral diversity and nesting/over-wintering sites here compared to the open sites. Further research should explore potential impacts of landscape characteristics like fragmentation and land-use change on the abundance and diversity of pollinators in heathlands.
Forfattere
Eva BrodSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer Vesthjort prosjektet (2019-2025), hvor målet har vært å utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Søre Sunnmøre i Møre og Romsdal og Nordfjord i Vestland til grunnlag for hjorteforvaltningen i regionen. Rapporten oppsummerer resultatene fra prosjektet og diskuterer disse i lys av hjorteforvaltningen.
Sammendrag
Rapporten dokumenterer datagrunnlaget, metodikken og kvalitetssikringen bak utviklingen av FKB‑Grønnstruktur 1.0 – et nytt nasjonalt grønnstrukturkart for bebygde områder i Norge. Kartet gir standardisert og oppdatert informasjon om vegetasjonens utbredelse og høyde, og dekker arealer i og rundt tettsteder, hyttefelt og næringsområder. Metoden omfatter segmentering av vegetasjon i tre sjikt (bunn-, busk- og tresjikt) basert på vegetasjonsindeks (NDVI) og høydemodeller, etterfulgt av avansert topologisk rensing og kartforbedring. Resultatet er et datasett tilpasset bruk i arealplanlegging, klimatilpasning, miljøforvaltning og arealregnskap.
Sammendrag
Småskala grønnsakprodusenter kan løfte selvforsyningen – nå er det opp til regjeringen å anerkjenne det i jordbruksforhandlingene.
Sammendrag
På 17- og 1800-tallet var dimensjons- og plukkhogster de vanligste skogbruksmetodene for tømmerhogst i Norge. Kombinert med begrenset satsing på foryngelse og betydelig beitepress fra husdyr, resulterte dette i store områder med glissen skog og lav produksjon. Etter andre verdenskrig ble bestandsskogbruket den dominerende måten å høste av skogressursene, der snauhogst fulgt av planting etablerte seg som den foretrukne utnyttelsesformen. Flatehogster har endret vesentlige deler av det norske skogarealet og bidratt til en reduksjon av naturskogsnivåene vi har i dag. Det har vært en økende debatt om flatehogstenes påvirkning på skogstruktur og biologisk mangfold, og et presist tallgrunnlag over omfang av flatehogst i ulike landsdeler og for hele landet har manglet. Målet med arbeidet har vært å estimere hvor stor del av skogarealet i Norge som har vært flatehogd etter 1940 for å støtte debatten med et bedre tallgrunnlag. Vi presenterer her statistikk over hvor mye av skogen som er flatehogd i Norge, og fordelt på fire landsdeler (Østlandet, Sør- og Vestlandet, Midt-Norge, Nord-Norge). Vi har kunnet fastslå om skogen har vært gjenstand for flatehogst eller ikke på 92 % av skogarealet i Norge basert på data fra prøveflater i Landsskogtakseringen og tolkning av flybilder. Restarealet på 8 % har ikke vært mulig å klassifisere grunnet at det flere steder i landet er dårlig dekning av eldre flybilder. Nye feltregistreringer som gjennomføres i perioden 2025–2029 forventes å redusere denne andelen. En oppdatering vil bli publisert etter dette. Studien tar utgangspunkt i fem års perioden 2018–2022, og tidsperioden tilbake til 1940. 27 – 35 % av dagens skogareal i Norge har vært flatehogd etter 1940. Den uproduktive skogen er lite berørt (1 – 7 %), mens for den produktive skogen er andel flatehogd areal 38 – 46 %. Andel flatehogd areal er sterkt koblet til bonitet og treslag, og for gran- og furudominert skog på høy bonitet er henholdsvis 79 – 88 % og 80 – 90 % flatehogd, mens i lauvdominert skog på lav bonitet som det finnes store arealer av i fjellskogen og i Nord-Norge er andelen bare 9 – 19 %. Østlandet er den landsdelen der det har vært mest skogbruksaktivitet i moderne tid, og resultatene gjenspeiler det ved at flatehogde arealandeler er vesentlig høyere her enn i de andre landsdelene. 52 – 58 % av den produktive skogen er flatehogd på Østlandet, og lavereliggende strøk har vært vesentlig mer påvirket enn skog i høyereliggende strøk. Mellom 64 og 69 % av den produktive skogen under 600 moh. er flatehogd i denne regionen. For høyereliggende produktiv skog på Østlandet (> 800 moh.) er andelen vesentlig lavere, 14 – 22 %. Dette gjenspeiler også at skog med høyere bonitet er mer vanlig i lavtliggende strøk og er lettere tilgjengelig. I Midt-Norge er 36 – 43 % av den produktive skogen flatehogd, mens på Sør- og Vestlandet, samt i Nord-Norge er andelene lavere, henholdsvis 25 – 34 %, og 11 – 31 %. Det henger sammen med at en større del av skogarealet i de landsdelene består av lauvdominert skog, og som i mindre grad utnyttes i det moderne skogbruket.
Sammendrag
I denne rapporten er det sett på hvor mye energi som er brukt for å produsere en gitt mengde jordbruksprodukter. Målet var å finne frem til standardtall for ulike produksjoner. Det er beregnet dieselforbruk per dekar i grovfôrproduksjon, i melkeproduksjon, ammeku og sauehold. Det er også beregnet energiforbruk ved produksjon av en rekke jordbruksprodukter basert Driftsgranskinger i jord- og skogbruk.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag