Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2026

Sammendrag

Formålet med rapporten har vært å undersøke hvordan kornprodusenter vurderer fordeler og ulemper med å produsere høsthvete for mat og fôr og å undersøke andelen av høsthvete som tilfredsstiller matkvalitet og hva som er viktige årsaker til nedklassifisering av høsthvete. Kornprodusentenes vurderinger ble undersøkt ved å gjennomføre en spørreundersøkelse til et representativt utvalg av høsthvetedyrkere. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at siste tre år (2020-2023) hadde 46 prosent planlagt hele høsthvetearealet for å oppnå matkvalitet, mens 23 prosent hadde planlagt hele arealet for å produsere fôrhvete. De resterende hadde planlagt for begge deler. Høsthveteprodusentene vurderte at behovet for å gjøre ting til rett tid og at nitrogen gjødsling og arbeidsinnsatsen per deker er noe høyere ved å sikte mot matkorn for høsthvete. Lønnsomheten (uten arbeidsinnsats) ved å dyrke høsthvete for å oppnå matkvalitet ble vurdert som høyere enn ved å dyrke til fôr av 64 prosent av respondentene. 23 prosent vurderte det som omtrent likt og 13 prosent vurderte at lønnsomheten var bedre ved å dyrke til fôr. Andelen av høsthvete som tilfredsstiller matkvalitet og hva som er viktige årsaker til nedklassifisering av høsthvete ble beregnet ved å sammenstille data for leveranser av høsthvetematsorter fra kornprodusenter til kornkjøper. I perioden 2014-2022 har 70 % av leveransene blitt klassifisert som mathvete. Regionale forskjeller var tydelige, med høyest andel mathvete i Ytre Østfold og lavest i Hedmark/Oppland (eksklusive Hedmarken og Østre Toten). I samme periode tilfredsstilte 75 % av leveransene proteinkravet, 97 % falltallskravet og 95 % kravet til hektolitervekt. For lavt proteininnhold har vært hovedårsak til nedklassifisering i alle regioner, med unntak av Trøndelag hvor lavt falltall var like viktig som lavt protein. Det var særlig i 2014 og 2015 at protein var en stor utfordring for å oppnå matkvalitet.

Til dokument

Sammendrag

Epidemiology and management of aphid-transmitted yellow dwarf viruses (YDVs) have received international attention in small grain crops over the past century. However, focused research regarding YDV management in grass seed production systems, including perennial ryegrass (Lolium perenne L.), is limited. An integrated pest management program is needed to reduce the impact of the aphid-YDV complex in perennial grass seed crops. The objectives of the study were to evaluate the effects of nitrogen fertilizer rate, and the timing and frequency of foliar insecticide applications on aphid abundance, YDV disease incidence, and seed yield in two perennial ryegrass cultivars in small-plot field trials from 2021 to 2024. Trade-offs in economic returns across treatment combinations and YDV detection using remote sensing were also observed. Aphid and natural predator densities varied across foliar insecticide treatments. The high nitrogen rate increased YDV incidence across three field seasons in both cultivars. Seed yield and economic returns were greatest for the less susceptible cultivar when fully protected with one insecticide treatment per season (autumn, spring, and summer). A higher-than-recommended nitrogen rate did not increase seed yield across treatment combinations in first-year stands; however, an increase was observed in second- and third-year stands when YDV infection averaged >50%. Selecting resistant cultivars and reducing aphid populations during the autumn and spring aphid flights is critical for maximizing seed yield potential in perennial ryegrass. Furthermore, a lower nitrogen rate can be used in first-year stands to save input costs with no impact on seed yield potential.

Sammendrag

Debatten om fôrtilsetjingsstoffet Bovaer har vore høgrøysta det siste året. Nokon har sett verdskonspirasjonar i mjølkeglaset, andre har svara med å stable vitskaplege rapportar i høgda og erklært at det var prov nok til å avslutte saka.

Sammendrag

Nord-Norge har svært gode beiteressurser og en stor uutnyttet beitekapasitet, men store utfordringer med nedgang i antall beitedyr og utmarksbeitebønder. Manglende rekruttering, motivasjon og økonomiske utfordringer er pekt på som årsaker til nedgangen. Teknologi som sporingsbjeller, virtuelle gjerder og droner er verktøy som utmarksbeitebonden kan ha stor nytte av/Northern Norway has high quality grazing resources and large, unused grazing capacity, yet faces major challenges due to a decline in the number of grazing animals and rangeland farmers. Lack of recruitment, motivation, and economic difficulties have been identified as reasons for this decline. Technologies such as tracking collars, virtual fencing, and drones are tools that can be highly beneficial for rangeland farmers.