Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eirik NordhagenSammendrag
Når nå høstmørket senker seg og gradestokken kryper nedover, blir vedovnen igjen en viktig varmekilde i mange norske hjem. Men visste du at treslag, fuktighet og lagring har stor betydning for hvor mye varme du faktisk får ut av veden?
Sammendrag
I denne rapporten presenteres arealbruksendringer i Norge i perioden 2010–2024, med særlig vekt på overganger til utbygd areal og tilhørende klimagassutslipp. Statistikken er utviklet på oppdrag fra Miljødirektoratet og bygger på arealstatistikk fra Landsskogtakseringen og utslippsberegninger fra arealbrukssektoren (LULUCF) i det nasjonale klimagassregnskapet. I perioden 2010–2024 ble det i gjennomsnitt bygget ut om lag 5 000 hektar per år. Totalt ble over 78 000 hektar omgjort til utbygd areal i løpet av perioden. Skog stod for den største andelen av arealet som ble utbygd (62 %), etterfulgt av dyrket mark (20 %). Om lag 92 % av arealene som ble utbygd lå på mineraljord, mens 8 % lå på organisk jord. De gjennomsnittlige årlige utslippene knyttet til arealbruksendringer i perioden 2010–2024 er beregnet til om lag 2,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Overganger til utbygd areal står for om lag 1,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter per år. Utbygging av skog er den klart største utslippskilden og bidrar med nær 1,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter årlig. Blant underkategoriene av utbygd areal bidrar næringsbebyggelse og grus-, sandtak, steinbrudd og deponier til de største utslippene, etterfulgt av ulike typer veianlegg. Datagrunnlaget gir en samlet oversikt over omfanget av arealbruksendringer og de tilhørende klimapåvirkningene i Norge.
Sammendrag
De største utslippene i skog- og arealbrukssektoren kommer fra nedbygging av karbonrike arealer som skog, myr, dyrket mark og beite. I Norge står arealbruksendringer for utslipp på rundt 2,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter hvert år, hvorav 1,9 millioner er fra nedbygging og cirka 0,7 millioner tonn fra omdisponering av skog til jordbruksformål (Klima- og miljødepartementet 2026. Utdyping av oppdrag nr. 98 – utredning av mål for irreversible arealbruksendringer og relevante virkemidler). I arbeidet med vurderingen av mål for irreversible arealbruksendringer er det behov for å klargjøre hvordan «irreversible arealbruksendringer» kan defineres. Dette notatet er et innspill til denne vurderingen. I vurderingene, og i forslag til definisjon, legger vi kun vekt på klimavirkningen av arealbruksendringer.
Forfattere
Belachew Asalf TadesseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
IMPRESS-prosjektet undersøkte respons på stigende mengder mineralgjødsel-N i eng på to lokaliteter. Tørrstoffavlingen økte tydelig fra lave til moderate N-nivåer, men meravlingen ble liten mot toppen av gjødslingsstigen. Samtidig økte mengden høstet N og differansen mellom tilført mineralgjødsel-N og høstet N. Nitrogendifferansen er en partiell beregning og skal ikke tolkes som målt N-tap. Kløverinnholdet avtok med stigende N-tilførsel. Endringene i fôrkvalitet var ikke like entydige. Innholdet av råprotein og NDF kunne øke, mens FEm-innholdet og fordøyelighet kunne avta. Resultatene samsvarer med andre nyere norske forsøksresultater. De gir ikke grunnlag for å betrakte de høyeste tilførselsmengdene av N som optimale eller for å anbefale en generell økning i gjødslingsnormene. N-gjødslingen bør tilpasses forventet avling, kløverandel, antall slåtter, engalder og lokale vekstforhold.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
L. Llonch M. Ruiz-Colmenero Matthias Koesling M. Terré J. Cucurull M. Verdú C. Medinyà J. Riera S. Martí M DevantSammendrag
Palm oil is a commonly used dietary fat source in European dairy beef production, but concerns about deforestation associated with its cultivation have stimulated interest in alternative fat sources with the potential to mitigate enteric methane emissions and reduce the carbon footprint of beef production. Oils richer in polyunsaturated fatty acids have been suggested as promising alternatives due to their potential to modify rumen fermentation. The present study aimed to evaluate the dietary substitution of palm oil with sunflower oil, which is rich in polyunsaturated fatty acids, on animal performance, enteric methane emissions, and environmental footprint. Ninety-four crossbred bulls (399 ± 9.3 kg BW and 271 ± 4.0 days of age) were allocated into six pens and fed concentrate and straw separately, both ad libitum. Treatments were based on the fat source of the concentrates: (1) CTR (n = 46), with 3.50% palm oil on a weight basis as control; and (2) SUN (n = 48), with 3.50% sunflower oil. The study lasted 42 days. Individual feed intake was recorded daily. Bulls were weighed every two weeks. Enteric emissions (CH4, CO2, and O2) were recorded daily with a “sniffer” measurement system installed in each concentrate feeder per pen. Daily CH4 production (L/day) was estimated based on Madsen et al. (2010). Data were analysed using a mixed-effects model. The environmental impact of the two diets was evaluated with the life cycle assessment methodology. No differences in average daily weight gain were observed between dietary oil sources (1.83 vs 1.85 ± 0.141 kg/day, P = 0.87; CTR vs SUN, respectively) and concentrate intake (7.48 vs 7.48 ± 0.420 kg DM/day, P = 1.00; CTR vs SUN). A treatment × period interaction (P < 0.05) with no clear pattern was observed in most of the enteric CH4 emissions data. Nevertheless, in the first 14 days of the study, enteric CH4 emission expressed relative to concentrate intake was lower (P < 0.01) in SUN bulls than in CTR bulls. Carbon footprint was lower in SUN concentrate (0.75 kg CO2 eq/kg concentrate feed) compared with the CTR concentrate (0.89 kg CO2 eq/kg concentrate feed). Thus, the substitution of palm oil with sunflower oil reduces enteric methane emissions expressed relative to concentrate intake during the first days after dietary substitution without detrimental effects on animal performance and reduces the carbon footprint of the dietary concentrate, which is the main contributor to meat’s carbon footprint.
Forfattere
Daniel RasseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Maria Oldeman LundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag