Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Arealbrukssektoren (LULUCF) omfatter arealbruk og arealbruksendringer, med tilhørende utslipp og opptak av CO₂, CH₄ og N₂O. Framskrivningene bygger på Norges rapportering til FNs klimakonvensjon (NID 2026) og i hovedsak på observerte data for referanseperioden 2011–2024. De representerer en «business as usual»-utvikling basert på vedtatt politikk. Utviklingen levende biomasse, død ved, strø, og mineraljord i skog er framskrevet med SiTree og Yasso20 under klimascenarioet RCP 4.5. Netto opptak har gått ned siden toppårene 2008–2010. I referanseperioden var gjennomsnittlig netto opptak 14,5 mill. tonn CO₂-ekv. per år. Framskrivningene viser videre nedgang til om lag 2,2 mill. tonn per år i 2030–2050, før opptaket øker til 7,0 mill. tonn per år i 2090–2100. Utviklingen styres i stor grad av netto opptak i skog. Dyrka mark, utbygd areal, beite samt vann og myr er netto utslippskilder, og forventes å forbli det. De største utslippene kommer fra drenert organisk jord og avskoging, særlig til utbygd areal. Under EUs LULUCF-regelverk forventes et samlet underskudd mot netto-null-målet på om lag 11,1 mill. tonn CO₂-ekv. for 2021–2025. En evaluering av maskinlæringsmodeller for vekst og mortalitet tyder på at dagens metode kan overvurdere biomasseoppbyggingen i skog. En følsomhetsanalyse viser at 20 % økt hogst kan gjøre sektoren til en netto utslippskilde innen ca. fem år. Usikkerheten øker betydelig mot slutten av tidsserien.
Sammendrag
På standen spurte vi Hva er en beredskapshage for deg? og hadde samtaler med besøkende på åpen dag om mange ulike tema innen erfaringer med dyrking, sanking av egne frø, foredling av egendyrkede råvarer, kompostering m.m. Vi hadde også rebusløp for barn og ulike utstillingsobjekter og plakater som spesielt fokuserte på frø og frøberedskap.
Sammendrag
På standen spurte vi Hva er en beredskapshage for deg? og hadde samtaler med besøkende på åpen dag om mange ulike tema innen erfaringer med dyrking, sanking av egne frø, foredling av egendyrkede råvarer, kompostering m.m. Vi hadde også rebusløp for barn og ulike utstillingsobjekter og plakater som spesielt fokuserte på frø og frøberedskap.
Forfattere
Celayir, IremSammendrag
--- Abstract and files will be published: 2027-05-15
Forfattere
Berg, EivindSammendrag
Tyngre maskiner, intensiv drift og færre lagelige kjørevinduer er utfordringer moderne landbruk møter i dag (Rygh, 2020). Alle de nevnte kan bidra til redusert porevolum, redusert luft- og vanntransport, svakere rotutvikling og økt risiko for erosjon og avrenning. Fangvekster kan på sin side bidra til å bedre de utfordringene her. Denne masteroppgaven er i samarbeid med NIBIO Apelsvoll som en del av EU-prosjektet Hort2Future (https://hort2thefuture.eu/, 2026). Forsøket ble gjennomført på Østre Toten hos NIBIO Apelsvoll hvor det har blitt sett på hvordan fangvekster kan kompensere for eller redusere pakkingseffektene i jorda. Til dette har det blitt etablert et forsøksfelt i 2025 med italiensk raigras (Lolium), lupin (Lupinus) og oljereddik (Raphanus sativus var. Oleiformis) samt kontrollruter, i pakket og upakket jord. Pakkingen ble gjennomført med en traktorekvipasje med en hjulvekt på 3,7 tonn. Fangvekstene ble sådd like etter pakking i juli og utover høsten ble det samlet inn data om både overjordisk og underjordisk biomasse, samt uforstyrrede jordprøver og aggregatanalyser. Resultatene viste at jordpakking ga høyere jordtetthet og lavere porevolum, særlig i det øverste jordlaget. Effekten var likevel ikke entydig gjennom jordprofilet og variasjoner i jordtype, steininnhold og lokale feltforhold ser ut til å ha påvirket resultatene. Fangvekstene viste en tendens til bedre vekst i de upakkede feltene, med signifikant forskjell i overjordisk biomasse for lupin. Rotmålingene ga ikke et like tydelig bilde, og for lupin og oljereddik ble det funnet mer finrøtter i pakket jord, noe som kan tyde på at fangvekstene forsøkte å kompensere for vanskelige vekstforhold, heller enn å utvikle den dype påleroten som var ønsket i forsøket. For de jordfysiske målingene viste resultatene at fangvekster kunne påvirke jordstrukturen positivt, blant annet gjennom økt porevolum og aggregatfordelingen. Likevel var det få statistiske sikre effekter. Jordpakking hadde en tydelig negativ effekt på jordstrukturen, spesielt i toppsjiktet. Fangvekstene viste lovende tendenser til å kunne forbedre jordstrukturen, spesielt gjennom økt biomasseproduksjon og deres påvirkning på porevolum og aggregater. Å begrense jordpakking er trolig fremdeles det beste tiltaket for å redusere jordpakking (Seehusen et al., 2021), og å forbedre jordstrukturen tar trolig lengre tid enn en vekstsesong for fangvekster. Hypotesen om at fangvekster kan bidra til bedre jordstruktur støttes dermed delvis, men viser også at fangvekster som biologisk jordløsning krever god etablering, tilstrekkelig vekstsesong og gunstige vekstforhold for å kunne gi tydelige resultater.
Forfattere
Tove OrtmanSammendrag
Artikel i Ekologiska lantbrukarnas medlemsavis Ekologiska lantbrukaren om økologisk såkorn i Sverige og Norge
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I presentasjonen viste vi første litt om bakgrunnen for prosjektet BestPrepared, og sa litt om prosjektet som helhet. Hovedfokuset var derimot på arbeidspakke 3 - Living Lab, der vi viste eksempler på arbeidsmetoder og aktiviteter i tilknytning til Holt Økopark som et levende laboratorium for å utforske tema innen beredskap.