Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Norske stølsbønder har god tilgang til kunnskap og offentlig støtte, men er sårbare når det gjelder økonomi, grovfôrproduksjon og klimaendringer.
Sammendrag
Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter i Norge for året 2025. Sentrale begreper i genressursarbeidet for husdyr, planter og skogtrær er definert og forklart.
Sammendrag
Overvåkingsprogrammet, som er finansiert av Mattilsynet, undersøkte i 2025 om karanteneskadegjøreren furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) var til stede i hogstavfall fra furu eller i furubukker av slekten Monochamus, kjent som vektorer for B. xylophilus. I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall ble det tatt 404 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) med tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Akershus, Innlandet og Østfold. Flisprøvene ble inkubert ved 25 °C i to uker, før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i åtte flisprøver. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de 10 141 analyserte flisprøvene vært negative for furuvednematode. I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker ble feller med kjemiske attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp nær vareimportsteder i Akershus, Oslo, Vestfold, Rogaland og Trøndelag. Ingen Monochamus-biller ble fanget, noe som kan tyde på at varer importert til de overvåkte importstedene ikke inneholdte levende Monochamus-biller. Fraværet av Monochamus-biller i fellene tyder også på at det var lite naturlig hjemmehørende Monochamus-biller i overvåkingsområdene.
Forfattere
Anne Straumfors Anani Komlavi Afanou Oda Astrid Haarr Foss Abdelhameed Elameen Mikkel Meyn Liljegren Hans Geir EikenSammendrag
Abstract Background: Pesticides are used in greenhouse cultivation to control fungi and pests and to shape plant growth. This influences microbial communities and may increase the selective pressure for resistant species development. Antimicrobial resistance (AMR) is a growing global health challenge, and while AMR dispersal through soil and water is well studied, the role of bioaerosols as AMR vectors remains insufficiently explored. Objectives: To explore the link between chemical pesticide and the prevalence of AMR genes in aerosols from greenhouses using pesticides and those not using them. Methods: Forty-nine fullshift personal samples of inhalable dust were collected in eight greenhouses from 2021 and 2024. Five greenhouses used chemical pesticides and three did not. DNA was extracted and screened for the presence of 45 clinically relevant AMR genes using HT-qPCR. Results: Twenty of the 45 screened genes were detected. Greenhouses using pesticides showed significantly higher AMR gene levels than those not using chemicals. Several genes, particularly β-lactam and tetracycline resistance genes, occurred in high concentrations, including extreme values exceeding 60,000 gene copies/m³. This suggest that pesticide-using greenhouses may represent a greater risk for AMR dispersal. In contrast, greenhouses without chemical pesticide showed lower and more stable AMR gene levels. Factors other than pesticide application may also contribute, such as import of treated plants, soil and fertilizer materials, plant types or individual workers. Further research is needed to assess the health risks for greenhouse workers and to support the development of effective strategies for preventing and controlling AMR spread.
Sammendrag
Kva skal til for at politikarar skal vera betre rusta til å ta avgjerder i arealsaker? Dette forprosjektet har jobba med å finne svaret på spørsmålet i perioden 1. november 2024 til 31. oktober 2025. Det viktigaste tiltaket har vore å gjennomføre ein halvdags workshop i fem kommuner og evaluere desse. Og det viktigaste resultatet i forprosjektet er at denne formen for opplæring er liv laga. Det viste seg tydeleg at den ikkje var perfekt, men prosjektgruppa anbefalar at noko liknande kan brukast vidare i forbetra form - dette blir drøfta i rapporten. Forprosjektet har hatt fem tiltak: Tiltak 1 handla om å finne ut kva opplæring dei folkevalde får i dag. Dette vart gjennomført av prosjektleiarane som enkle intervju med fem ordførarar. Hovudinntrykket var at det er for lite tilpassa opplæring i arealforvaltning i folkevaldopplærina frå KS som mange benyttar. Tiltak 2 handla om å gjennomføre workshop i kommunestyrer. Dette var det mest omfattande tiltaket og har fått mest plass i rapporten vidare. Forskarane Hanne Sickel og etterkvart Christian Pedersen frå NIBIO vart leigd inn og laga workshopane med fasilitator Tone Aas Skålevik.Workshopar vart gjennomført i fem hallingdalskommunar med totalt 92 deltakarar. Både ein oppvarmingsdel, ein bolk i temadelen og avslutningsdelen vart leia av fasilitator Skålevik og var nytt for dei fleste deltakarane. I eine temadelen skulle deltakarane til dømes gå inn i ulike roller med ulikt syn på arealbruk. Den andre temadelen var foredrag og dialog med forskaren om effektane av utmarksbeiting. Det store fleirtalet var godt nøgde, rundt 60 % ytra seg positivt i evalueringsskjema, rundt 10 % negativt og resten nøytralt. Eit anna viktig funn var at 87 % kunne tenkje seg meir opplæring. Tre tema skilde seg ut som politikarane ville lære meir om: arbeidsplassar og ringverknader av hyttebygging, konsekvensar for natur og konsekvensar for kommuneøkonomien av hytteutbygging. I snitt kryssa deltakarane av for 6 tema av 16 moglege. Eit mindretal av deltakarar (rundt 8%) meinte i evalueringsskjema at opplegget var for einsidig og nokon færre at det vart for mykje rollespel og leik. Tiltak 3 handla om å arrangere ei digital samling med arealplanleggjarar i Hallindal. Med dei same forskarane og prosjektleiarane. Her vart forskjellige tema drøfta, med bakgrunn i det same spørsmålet som bakteppe. Viktige aspekt å ta med seg vidare derifrå er rolleforståing og innspelet “Kva om foredragshaldarar var med i ein del to, eit faktisk møte seinare?” Tiltak 4 var arbeidsmøter og styring av prosjektet. Tiltak 5 er utarbeiding av denne rapporten som mellom anna har heile oppskrifta på workshopane, mange detaljerte resultat frå dei ulike kommunane og til slutt ein del råd for vidare arbeid.
Sammendrag
KRONIKK: Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av naturmangfold. Skal dette lykkes, må vi også ta vare på naturen som er avhengig av mennesker.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Felix Seidel Jorge Álvaro‐Fuentes Martin A. Bolinder Claudia Di Bene Mariangela Diacono Eugenio Diaz‐Pines Sophia Götzinger Thomas Kätterer Sonja G. Keel Katharina M. Keiblinger Jens Leifeld Jan Peter Lesschen Ioanna Panagea Daniel Rasse Christoph Rosinger Greet Ruysschaert Florian Schneider Daria Seitz Heide Spiegel Marjetka Suhadolc Silvia Vanino Axel DonSammendrag
Soil degradation threatens global agriculture by compromising soil health, while sustainable agricultural management enhances soil functionality and carbon (C) storage, thereby contributing to climate change mitigation. This study estimates the feasible C sequestration potential of ten agricultural management practices across Europe, by applying practice‐specific emission factors and identifying areas suitable for additional implementation. For each management option, the implementation area was defined based on environmental and technical limitations and, if applicable, EU regulations. The objective of this study is to identify general patterns, relative magnitudes, and plausible ranges of carbon sequestration potentials across Europe. Considering soil C from 0 to 50 cm depth, biochar application shows the highest and most robust potential, contributing approximately 34%–47% of the total estimated annual C sequestration rate. This is followed by agroforestry, contributing 24%–45% (of which ~10% occurs in soils and ~90% in biomass), and zero tillage with 11%–15%. Optimised crop residue management (4%–6%), forage legumes and temporary ley rotations (4%–5%), and cover cropping (2%–3%) contribute comparatively smaller shares. Non‐inversion tillage and irrigation offered a marginal C sequestration potential. By implementing all non‐mutually exclusive management options, the greenhouse gas (GHG) mitigation potential is estimated at approximately 20%–30% of current, annual, agricultural GHG emissions in Europe (740 Mt. CO 2 e yr. −1 ), including the land‐use, land‐use change and forestry (LULUCF) sector. For the EU‐27, this corresponds to a similar range of 20%–31% of annual agricultural GHG emissions (614 Mt. CO 2 e yr. −1 ), also including the LULUCF sector. Evaluating trade‐offs and synergies of each management option is essential for achieving sustainable soil management. The success of C sequestration efforts in European agriculture depends on scaling up improved management practices. Meanwhile, soil C stocks decrease and entrenched policy as well as economic and other adoption barriers suggest that even the conservative scenario may be overly optimistic.