Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
De seks bevaringsverdige storferasene og norsk rødt fe representerer en viktig del av den norske husdyrgenetiske arven. Kunnskap om genetisk variasjon, slektskap og innavlsnivå er et sentralt grunnlag for bevaring og bærekraftig forvaltning av disse rasene. Denne rapporten presenterer resultater fra en omfattende genomisk analyse av de norske storferasene. Analysene omfatter populasjonsstruktur, slektskap, genetiske komponenter, migrasjonsmønstre, genomisk innavl og genetiske varianter i gener som koder for melkeproteiner. Resultatene er vurdert i sammenheng med et datasett som også inkluderer 23 nordiske og internasjonale referanseraser. Analysene viser at alle de norske bevaringsrasene har et tydelig genetisk særpreg, samtidig som de deler genetiske komponenter med andre norske og nordiske storferaser. Dølafe, telemarkfe, vestlandsk fjordfe og vestlandsk raudkolle domineres hver av én genetisk hovedkomponent som i stor grad er karakteristisk for den enkelte rasen. Østlandsk rødkolle og sidet trønderfe og nordlandsfe skiller seg ut ved å være dominert av to genetiske hovedkomponenter. Norsk rødt fe har en mer sammensatt genetisk bakgrunn og deler flere genetiske komponenter med de andre moderne nordiske røde rasene. Resultatene viser videre at ingen av de tradisjonelle rasene i Norden framstår som genetisk isolerte. Flere genetiske komponenter forekommer i både norske, svenske og finske raser, noe som tyder på at det over tid har vært utvekslet avlsmateriale mellom de nordiske landene. De tradisjonelle norske rasene viste imidlertid ikke tilsvarende slektskap med tradisjonelle danske raser, verken røde eller svart-hvite. Genomisk innavl, estimert ved hjelp av runs of homozygosity (ROH), viste forskjeller mellom rasene. Dølafe hadde høyest gjennomsnittlig genomisk innavl, mens vestlandsk fjordfe hadde lavest. Sammenligning med publiserte estimater av effektiv populasjonsstørrelse viste at innavlsnivå og effektiv populasjonsstørrelse ikke nødvendigvis beskriver de samme forholdene. Resultatene understreker betydningen av å vurdere genetisk variasjon, genomisk innavl og effektiv populasjonsstørrelse samlet ved forvaltning av bevaringsrasene. Analysene av melkeproteingener identifiserte 74 private proteinendrende genetiske varianter som ikke ble funnet i de nordiske referanserasene. De fleste av variantene forekom i gener med ukjent eller begrenset betydning for melkens egenskaper. Det ble imidlertid identifisert private varianter i de viktige melkeproteinene αS1-kasein og αS2-kasein. En variant i αS2-kasein hos dølafe, telemarkfe og vestlandsk fjordfe medfører at proteinet avkortes betydelig og kan påvirke proteinets funksjon. Samlet viser resultatene at de norske storferasene representerer betydelig genetisk variasjon og flere unike genetiske trekk. De ulike analysemetodene belyser forskjellige sider av rasenes genetiske sammensetning og viser at bevaring av genetisk mangfold krever en helhetlig vurdering av genetisk variasjon, slektskap, genetiske komponenter og innavlsnivå.
Forfattere
Zoe Angele Adele Cordhomme Kristina Bringedal Gedde Romain Guillaume Billy Daniel Beat MuellerSammendrag
Wood is expected to play an increasing role in climate change mitigation strategies, both by directly sequestering carbon in the forest, in wood products, and in soil, by replacing more carbon-intensive materials, as a reduction agent in the processing industry, and as a raw material for fuel production. Wood demand is therefore likely to increase drastically. To avoid harmful consequences for ecosystems, it is critical to reflect on how wood resources can be used more effectively. However, current production and use patterns are not resource efficient. They include substantial material losses during harvesting and processing. Additionally, a large share of wood is used in short-lived applications. While there are many forest growth models and models for wood use, there is a lack of models that link production and use of wood to inform overall resource efficiency strategies. Here, we use a system-based approach that links forest dynamics with downstream material use and stocks to evaluate alternative strategies for improving wood resource efficiency and identifying critical synergies and trade-offs. We apply a dynamic material flow analysis (MFA) to the Norwegian wood system. We track wood and carbon flows from harvest to end-of-life across uses, with increased resolution for construction-related flows. We explore forest dynamics by developing a stand-level dynamic MFA model based on growth and yield models derived from Norwegian National Forest Inventory data, differentiated by dominant species and site index. We follow the whole tree growth by tree part (stem, branches, foliage, roots), by relying on allometry coefficients. We validate results against inventory data. The framework provides a consistent representation of forest growth and harvest dynamics that can be directly linked to downstream material flows and stocks at the national scale. Intermediate processing stages are represented through an annual model of the wood value chain, including sawmills, pulp mills, and board mills. This part of the system is built using FAOSTAT and national statistics. Downstream, we link the value chain to a dynamic building stock model at wood layer, differentiated by load bearing system and building component. This differentiation is essential for evaluating the potential for reuse of building components. By linking forest and building stock dynamics, the framework allows an initial assessment of how resource-efficient the current Norwegian wood system is from a system perspective. First results indicate that substantial shares of harvested biomass are directed toward short-lived uses and limited retention in long-lived stocks. Moreover, the current system is weakly cascadic, with most of the post-consumer wood being directly sent to energy recovery. The analysis highlights the allocation of wood between energy, pulp, and construction as a critical factor for improving overall resource efficiency, alongside rotation length as a key driver of combined forest and product carbon stocks. While reuse of building components is currently marginal, the model helps identify where increased cascading and longer stock retention could contribute most to maximizing overall carbon storage across forests and harvested wood products.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trine Pernille Klokkerud Jenny Ostrop Camilla Soelseth Elin Stangeland Ingrid Heggland Marianne Soon Ophaug Wehus Igor Goncharenko Hilde Kjerland Ellen Raddum Espen Forsberg Holmstrøm Endre Aas Hanne Tvete Edvin Fuglebakk Sagnik Sengupta Huw Haugland-Grange Elisa Pierfederici Live Håndlykken Kvale John David DidriksenSammendrag
Datahånderingsplanleggingsverktøy
Sammendrag
Resultater fra elleve år med målinger på Kjelle på Bjørkelangen (2014–2025) viser at tidspunktet for jordarbeiding har avgjørende betydning for vannmiljøet, også på arealer med liten helling. Vårpløying (overvintring i stubb) reduserer tapet av partikkelbundet fosfor og jord sammenlignet med høstpløying. Forsøk med høstsådde fangvekster viser god erosjonsbeskyttelse, men indikerer samtidig risiko for mobilisering av løst fosfor og nitrogen gjennom fryse- og tineprosesser.
Forfattere
Emmanuel Tetteh Jumpah Habtamu Alem Bekele Hundie Kotu Selorm Ayeduvor Vladimír Verner Abdulai Adams Miroslava BavorováSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Annen presentasjon – Ugrasbekjemping i tidlige og seine åkerbønner ved økologisk dyrking
Chloé Grieu
Forfattere
Chloé GrieuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Foredrag under Arendalsuka
Forfattere
Erik LarnøySammendrag
På oppdrag fra Norges Fotballforbund (NFF) har NIBIO undersøkt innholdet av sink i korkgranulat brukt som innfyll på kunstgressbaner. Korkprøver fra to baner i Oslo (Rustad og Bjørndal) ble sammenlignet med fabrikkny kork fra Amorim og naturlig vinkork. Analysene viste at korkgranulat fra banene inneholdt noe mer sink enn referanseprøvene, men nivåene var lave, med målte verdier fra 8,5 til 32,6 mg/kg. Alle verdiene ligger betydelig under nasjonale og internasjonale terskelverdier som benyttes ved vurdering av forurenset jord. Resultatene indikerer at korkgranulatet over tid påvirkes av omgivelsene gjennom opptak av mineraler og salter fra banen og nærliggende miljø. Høye nivåer av natrium bekrefter påvirkning fra vintervedlikehold og salting. For å undersøke om saltingsmidler kunne forklare de forhøyede sinknivåene, ble to produkter som brukes på kunstgressbaner analysert. Begge viste svært lave innhold av sink, og salting vurderes derfor ikke som kilden til de målte sinknivåene. På bakgrunn av de gjennomførte analysene vurderes sinkinnholdet i korkgranulat som uproblematisk.