Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Småskala grønnsakprodusenter kan løfte selvforsyningen – nå er det opp til regjeringen å anerkjenne det i jordbruksforhandlingene.
Sammendrag
På 17- og 1800-tallet var dimensjons- og plukkhogster de vanligste skogbruksmetodene for tømmerhogst i Norge. Kombinert med begrenset satsing på foryngelse og betydelig beitepress fra husdyr, resulterte dette i store områder med glissen skog og lav produksjon. Etter andre verdenskrig ble bestandsskogbruket den dominerende måten å høste av skogressursene, der snauhogst fulgt av planting etablerte seg som den foretrukne utnyttelsesformen. Flatehogster har endret vesentlige deler av det norske skogarealet og bidratt til en reduksjon av naturskogsnivåene vi har i dag. Det har vært en økende debatt om flatehogstenes påvirkning på skogstruktur og biologisk mangfold, og et presist tallgrunnlag over omfang av flatehogst i ulike landsdeler og for hele landet har manglet. Målet med arbeidet har vært å estimere hvor stor del av skogarealet i Norge som har vært flatehogd etter 1940 for å støtte debatten med et bedre tallgrunnlag. Vi presenterer her statistikk over hvor mye av skogen som er flatehogd i Norge, og fordelt på fire landsdeler (Østlandet, Sør- og Vestlandet, Midt-Norge, Nord-Norge). Vi har kunnet fastslå om skogen har vært gjenstand for flatehogst eller ikke på 92 % av skogarealet i Norge basert på data fra prøveflater i Landsskogtakseringen og tolkning av flybilder. Restarealet på 8 % har ikke vært mulig å klassifisere grunnet at det flere steder i landet er dårlig dekning av eldre flybilder. Nye feltregistreringer som gjennomføres i perioden 2025–2029 forventes å redusere denne andelen. En oppdatering vil bli publisert etter dette. Studien tar utgangspunkt i fem års perioden 2018–2022, og tidsperioden tilbake til 1940. 27 – 35 % av dagens skogareal i Norge har vært flatehogd etter 1940. Den uproduktive skogen er lite berørt (1 – 7 %), mens for den produktive skogen er andel flatehogd areal 38 – 46 %. Andel flatehogd areal er sterkt koblet til bonitet og treslag, og for gran- og furudominert skog på høy bonitet er henholdsvis 79 – 88 % og 80 – 90 % flatehogd, mens i lauvdominert skog på lav bonitet som det finnes store arealer av i fjellskogen og i Nord-Norge er andelen bare 9 – 19 %. Østlandet er den landsdelen der det har vært mest skogbruksaktivitet i moderne tid, og resultatene gjenspeiler det ved at flatehogde arealandeler er vesentlig høyere her enn i de andre landsdelene. 52 – 58 % av den produktive skogen er flatehogd på Østlandet, og lavereliggende strøk har vært vesentlig mer påvirket enn skog i høyereliggende strøk. Mellom 64 og 69 % av den produktive skogen under 600 moh. er flatehogd i denne regionen. For høyereliggende produktiv skog på Østlandet (> 800 moh.) er andelen vesentlig lavere, 14 – 22 %. Dette gjenspeiler også at skog med høyere bonitet er mer vanlig i lavtliggende strøk og er lettere tilgjengelig. I Midt-Norge er 36 – 43 % av den produktive skogen flatehogd, mens på Sør- og Vestlandet, samt i Nord-Norge er andelene lavere, henholdsvis 25 – 34 %, og 11 – 31 %. Det henger sammen med at en større del av skogarealet i de landsdelene består av lauvdominert skog, og som i mindre grad utnyttes i det moderne skogbruket.
Sammendrag
I denne rapporten er det sett på hvor mye energi som er brukt for å produsere en gitt mengde jordbruksprodukter. Målet var å finne frem til standardtall for ulike produksjoner. Det er beregnet dieselforbruk per dekar i grovfôrproduksjon, i melkeproduksjon, ammeku og sauehold. Det er også beregnet energiforbruk ved produksjon av en rekke jordbruksprodukter basert Driftsgranskinger i jord- og skogbruk.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas M. Mansfield Artin Zarsav Filipa Cox Laura M. Suz Martin I. Bidartondo Sietse van der Linde Nadia Barsoum Colin Averill Alan Kuo Leho Tedersoo Pasi Rautio Arthur Gessler Bruno De Vos Luc Croisé Henning Meesenburg Markus Wagner Frank Jacob Paweł Lech Anna Kowalska Martin Greve Genoveva Popova Beat Frey Marcus Schaub Marco Ferretti Peter Waldner Vicent Calatayud Roberto Canullo Giancarlo Papitto Aleksander Marinšek Lars Vesterdal Morten Ingerslev Helge Meissner Volkmar Timmermann Nadine Eickenscheidt Andreas Schmitz Francis M. Martin Joseph Spatafora Peter G. Kennedy Annegret Kohler Jonathan M. Plett Ian C. Anderson Sara Branco Igor V. Grigoriev Chris J. Pires Sarah A. Unruh Lawrence W. Zettler Otto Miettinen Ilya Viner Tom W. May Teresa Lebel David E. A. Catcheside Pamela S. Catcheside Helen P. Vonow Leigh A. Burgoyne Julia Haska Mark A. AnthonySammendrag
Ectomycorrhizal fungi (EMF) produce mycelia with variable extension and complexity, which can be classified according to soil ‘exploration types’ (ETs). ETs have received attention as one of the few mycorrhizal trait frameworks, but without an empirical classification of ET functional diversity and environmental preferences, understanding and interpreting EMF biogeographic patterns has been difficult. We conducted a synthesis combining: comparative EMF genomics to describe functional divergence in decomposition and nutrient cycling genes across ETs; and EMF trait distribution modeling across continental Europe, pairing soil and root EMF surveys to establish biogeographic ET niche profiles. We demonstrate a signature of ETs encoded in EMF genomes, which is independent from phylogeny and linked to biomass production strategies. EMF ET relative abundances were separated by soil, root, and dominant tree leaf type habitats and exhibited unique correlations with forest biotic (e.g. plant productivity and plant pathogen densities) and abiotic (e.g. nitrogen deposition and soil pH) conditions. These findings support a theory that EMF niche partitioning can be partially explained by extraradical mycelial traits, with underlying variation in ET biogeography likely arising from distinct decomposition and nutrient cycling potentials. We also identify important limitations to this trait framework and provide a guided outlook for future research.
Forfattere
Lena Wohlgemuth Mathieu Jonard Andreas Schmitz Paul Schmidt-Walter Heleen Deroo Peter Waldner Nathalie Cools Bruno De Vos Arne Verstraeten Inken Krüger Anne Thimonier Volkmar Timmermann Mathias Neumann Pasi Rautio Kai SchwärzelSammendrag
Key message A large European forest monitoring dataset reveals a pattern of reduced foliar nitrogen (N) and phosphorus (P) concentrations following drought conditions in spruce and pine, and, in the case of P, beech and oak, often exhibiting N:P imbalances. Gradual nutritional imbalance and nutrient deficiency during droughts raise concern for tree vitality and forest carbon sequestration under climate change. Context Nitrogen (N) and phosphorus (P) are essential nutrients for tree metabolism, forest growth, and carbon sequestration, yet the drivers of their availability to trees are often complex to untangle. Aims and methods In this study, we investigated environmental controls of foliar N, P, and N:P based on > 4100 N and P measurements in foliage samples of main tree species (beech, oak, spruce, and pine) across 279 European monitoring sites by applying mixed regression models. Results We found overall nutritional declines over the past three decades that ranged from − 1.8% to − 2.7% and from − 3.5% to − 4.2% per 10 years for foliar N and P concentrations respectively. At around two-thirds of monitoring sites, where foliar N:P significantly increased over the examined time span, these increases were dominated by declines in foliar P. Foliar sampling years with summer droughts (standardized precipitation evapotranspiration index < − 1.2) were associated with lower standardized foliar P concentrations in all tree species compared to average years. Conclusion We concluded that variations in drought conditions drive foliar N and P on a short-term, mostly annual basis, while throughfall deposition of N impacted foliar N over larger time spans of several decades depending on tree species.
Sammendrag
Process-based forest models are increasingly used to guide management, but few are validated against fine-scale spatial patterns that emerge from neighborhood interactions. We tested whether the spatially explicit individual-based model SORTIE-ND, which simulates growth, mortality, and recruitment as functions of neighbourhood interactions among individual trees, can reproduce observed fine-scale structure in boreal mixedwoods. Using long-term data from the Lake Duparquet Research and Teaching Forest (Québec) station, we initialized simulations from transect plots representing younger post-fire stands and compared simulated outcomes to independent hectare plots of similar ages along a 249-year chronosequence. The spatial structure was quantified with inhomogeneous l-functions for univariate and bivariate patterns, and model performance was assessed by comparing observed curves to simulation envelopes. SORTIE-ND reproduced fine-scale patterns for balsam fir and trembling aspen, showed partial agreement for white spruce, and failed to match the observed clustering of paper birch. Cross-species patterns were captured for fir–aspen but not for pairs involving white spruce. These results indicate that SORTIE-ND can approximate fine-scale spatial patterns for dominant species in boreal mixedwoods, but limitations remain where key processes (e.g., vegetative propagation, substrate dependence) are under-represented. We discuss implications for stand- to landscape-scale management and recommend model extensions and more independent validation to improve generality.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag