Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Denne rapporten bygger videre på rapporten Egnede industritreslag for skogbruket tilpasset et framtidig klima (Landbruksdirektoratet 2025). Samlet gir de to rapportene et kunnskapsgrunnlag om utenlandske treslag som kan brukes i Norge i et klima i endring. Grunnlaget omfatter flere tiår med norske forsøk, tidligere foredlingsprogrammer, historiske data om frøforsyning, dagens frøbeholdning og erfaringer fra skjøtsel og produksjon, supplert med erfaringer fra fagmiljøer i ni andre land. Klimaendringene forventes å gi økt risiko for vårfrost, tørke, skogskader og skogskadegjørere. Dette aktualiserer behovet for målrettet planteforedling. De aktuelle treslagene viser stor variasjon i vekst, frost- og tørketoleranse, noe som understreker betydningen av riktige valg av provenienser og tilgang på genetisk materiale som er tilpasset framtidige klimaforhold. Planteforedling vurderes derfor som en nødvendig forutsetning for å kunne ta i bruk nye industritreslag på en bærekraftig måte. Internasjonale erfaringer viser at systematisk foredling kan gi betydelige gevinster i produksjon, kvalitet og klimatilpasning. I land som Storbritannia, Danmark, Sverige, Finland, Tyskland, Frankrike, Tsjekkia, USA og Canada, pågår foredlingsprogram med tydelige mål om økt volum, bedre stammeform og større toleranse for frost, tørke og sykdom. Disse foredlingsprogrammene legger også vekt på klimatilpasning gjennom assistert migrasjon og bevaring av høy genetisk variasjon. Norge har tidligere hatt foredlingsprogram for sitkagran (Picea sitchensis (Bong.) Carrière), lutzgran (Picea × lutzii Little), vrifuru (Pinus contorta Douglas ex Loudon.), sibirlerk (Larix sibirica Ledeb.) og engelmannsgran (Picea engelmannii Parry ex Engelm.). Disse foredlingsprogrammene ble i stor grad avsluttet på grunn av lav etterspørsel, men for noen av treslagene gir eksisterende avkomforsøk, frøplantasjer, klonarkiver og plantefelt et verdifullt utgangspunkt for å gjenoppta foredlingen, uten å måtte starte helt på nytt. Nyere teknologiske verktøy, som genomiske markører, slektskapsanalyser og effektiv fenotyping, gir i dag andre muligheter for raskere, mer presis og kostnadseffektiv foredling, sammenlignet med tidligere. Metoder som "Breeding Without Breeding" gjør det mulig å utnytte eksisterende plantefelt som grunnlag for genetiske utvalg. Resistens mot tørkestress er nevnt som en særlig viktig egenskap for treslag som skal trives i et klima i endring. Det finnes genetisk variasjon for egenskapen, men metodene for testing og seleksjon er krevende og kostbar. Frøforsyning er et annet sentralt tema i rapporten, og beskrives som en avgjørende forutsetning for å kunne ta i bruk nye industritreslag i større skala. Flere av treslagene har uregelmessige frøår og begrenset frøproduksjon i Norge, og mange av de tidligere frøplantasjene er avviklet. En eventuell satsing på utenlandske treslag vil dermed kreve import av frø i en tid framover. Erfaringer fra andre land viser både variasjoner i hyppigheten av frøår, og at klimaendringer allerede påvirker frøsetting og kongleutvikling for enkelte arter. Internasjonale fagmiljøer peker også på at markedstilgangen for frø kan være uforutsigbar, blant annet på grunn av konkurranse om frøressurser, plantesunnhetskrav og regulatoriske barrierer. For å kunne produsere skogplanter av utenlandske treslag, er det behov for en forutsigbar og nasjonalt forankret frøforsyning. Dette vil kreve både etablering av nye frøplantasjer og modernisering av produksjons‑ og behandlingskapasiteten. Skogskjøtsel omtales også som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Erfaringer fra norske forsøk viser at treslagene reagerer ulikt på tiltak som tynning, omløpstid, foryngelsesmetode og planteavstand. Den internasjonale spørreundersøkelsen bekrefter disse variasjonene og viser at skjøtselstilnærminger for de aktuelle treslagene varierer mellom land. Planting er den mest brukte foryngelsesmetoden, og flere land vurderer endringer i omløpstid og tynningsstrategi for å møte økt klimarisiko. Noen land anbefaler kortere omløpstider for å redusere risiko for tørke, skadedyr og stormskader, mens andre vurderer dagens praksis som tilstrekkelig. Bruk av treslagsblanding, justert plantetetthet og større oppmerksomhet på klimatilpasning trekkes fram som viktige tiltak. Samlet viser rapporten at Norge har et godt utgangspunkt for å videreutvikle både foredling, frøforsyning og skjøtsel for nye industritreslag, men at dette krever målrettet innsats, tilgang på egnede arealer for frøplantasjer, feltforsøk og tilstrekkelig, langsiktig finansiering av forskning og utvikling innen fagfeltet. I 7 Landbruksdirektoratet tillegg vil en oppskalering av bruk kreve en endring av norsk regelverk for utsetting av utenlandske treslag. Den kombinerte kunnskapen fra norske forsøk og internasjonale erfaringer gir et solid grunnlag for å vurdere hvordan disse treslagene kan bidra til framtidig produksjon og verdiskaping i norsk skogbruk, som i økende grad må ta hensyn til klimaforandringer. På bakgrunn av dette kunnskapsgrunnlaget drøfter rapporten hvilke tiltak som kan være aktuelle, og hvilke forutsetninger som må være oppfylt for en vellykket gjennomføring.
Sammendrag
This study has applied FAO’s resilience assessment tool «SHARP+» to 14 farm enterprises practicing mountain summer farming (stølsdrift) in the Valdres region, representing the first use of this tool in a Norwegian context. The questionnaire was adapted to better capture local agricultural practices and institutional conditions, and structured interviews with farm managers were conducted in November 2025. Technical resilience scores ranged from 4.9 to 7.4 out of 10 (mean 6.2), and self-assessed scores from 5.9 to 7.9 (mean 6.9). The strongest areas were Government and institutional support (9.3) and Education and knowledge (8.5). The weakest were Livestock nutrition (3.5), Reasonably profitable (3.8), and Globally autonomous and locally interdependent (3.2), pointing to structural constraints related to feed self-sufficiency, farm profitability, and dependence on external inputs. Self-assessed scores consistently exceeded technical scores, particularly in production-related modules. Farmers' stated priorities — climate adaptation, infrastructure, farm economy, cooperation, and policy — largely aligned with the weakest areas in the technical assessment. The 2018 drought was the most critical environmental event reported by ten of the fourteen interviewees during their career as farmers.
Sammendrag
Poster presented at SETAC 2026. Plastic waste in the environment has been suggested as a potential carrier for azoles and other pesticides, which may contribute to the selection and spread of fungal resistance to azole-based medicines and pesticides. Here, we report results from pesticide analyses of plastic litter collected across Norway. Although many of the 120 plastic samples were weathered and small, we detected pesticides and other contaminants on 36 of the samples, including azoles on 13 of them. Azole concentrations ranged from 2-66 µg/kg plastic litter. The concentrations of the other contaminants ranged from 1 to 731 µg/kg plastic litter, with the highest finding of the herbicide fluroxypyr-meptyl on a piece of hayball plastic wrap. 18 of the litter samples with findings were found in forest habitats, whereas 17 samples were sampled from farmland and grassland. The findings suggest certain pesticides and biocides, including azoles, bind more strongly to plastic than previously assumed, allowing contaminants to persist and spread beyond agricultural areas into natural habitats. This raises concerns about environmental transport of antifungal agents and the potential acceleration of resistance development, posing risks to health and ecosystems.
Sammendrag
Mattilsynet utfører årlig offentlig kontroll av fremmedstoffer i næringsmidler. I samarbeid med NIBIO undersøkes nivåene av naturlige giftstoffer (plantetoksiner) i mat. Hensikten med overvåkingsprogrammet er først og fremst å overvåke nivået av plantetoksiner for å sikre at forbrukeren ikke utsettes for noe som kan utgjøre en helsefare. Overvåkingen skal også bidra til å sikre at næringsmiddelvirksomheter etterlever regelverket, slik at plantetoksiner ikke overskrider gjeldende grenseverdier. Rapporten presenterer resultater fra 50 prøver som ble hentet fra det norske markedet i 2025. Dette var: • 5 sorghumprøver, 5 teffprøver og 5 barnegrøtprøver som ble analysert for tropane alkaloider, • 5 prøver av spisskummen, 5 urtete-prøver og 5 prøver av urtekrydder med oregano som ble analysert for pyrrolizidinalkaloider, • 10 prøver av bakevarer med valmuefrø ble analysert for opiumalkaloider, og • 10 linfrøprøver ble analysert for cyanogene glykosider (hydrogencyanid) Resultatet av analysene; • Vi påviste ikke tropane alkaloider i noen prøver. • Det ble funnet tre prøver over grenseverdi for pyrrolizidinalkaloider. To av disse prøvene var fra tørket oregano og én var fra urtete av sitronmelisse. Kun urteteen var en overskridelse av grenseverdien etter fratrekk for usikkerheten. • Alle prøver av bakevarer med valmuefrø hadde funn av opiumalkaloider under grenseverdien. • Tre prøver av linfrø inneholdt hydrogencyanid over grenseverdien. Funn over grenseverdi blir fulgt opp overfor importør/virksomheten av produktet.
Forfattere
José E. Pérez-Martín Femke Batsleer Martijn L. Vandegehuchte Ivan M. De-La-Cruz Carolina Diller José F. Sánchez-Sevilla Anne Muola Johan A. Stenberg Timo Hytönen Dries Bonte David Posé Sonia OsorioSammendrag
Phenotypic plasticity and local adaptation jointly shape plant responses to environmental variation, but their relative contributions and trait-specific interactions remain poorly understood. (1) We quantified metabolites and measured growth, reproduction and herbivore resistance-related traits in 15 Fragaria vesca genotypes from a European latitudinal gradient grown reciprocally in four common gardens over two years. (2) Environment explained most trait variance (30%), followed by genotype × environment interactions (18%) indicating evolved plasticity, then genotype (9%). (3) Northern genotypes exhibited greater plasticity in stress-related metabolites but more canalization in growth-related traits, while southern genotypes maintained constitutively high levels of protective metabolites; this resulted in latitude shaping more than 4% of plasticity profiles. (4) Long-term temperature at origin outperformed precipitation in predicting trait variation across all categories. Synthesis. Plasticity dominates over local adaptation along climate gradients but evolves in a trait-specific manner as a heritable target of selection, buffering populations against climate shifts while also shaping the pace of genetic tracking, critical for predicting range dynamics under climate change.
Forfattere
Mikołaj Owsianiak Ioanna Panteli Erlend Grenager Sørmo Peter Fantke Gudny Øyre Flatabø Gerard CornelissenSammendrag
Evaluation of biochar-assisted contaminant immobilization as a soil remediation technology must consider the trade-off between the positive effects of reduced toxic impacts through soil cleanup and climate change mitigation through carbon storage, and the negative impacts associated with contaminants introduced to soil with the biochar. Addressing this trade-off is challenging, as existing models and characterization factors used in life cycle impact assessment (LCIA) are generally not representative of conditions at contaminated sites, particularly in the presence of sorbents such as biochar. In addition, comparative toxicity potentials (CTPs) of most per- and polyfluoroalkyl substances (PFAS) compounds are not available for soils. To address these challenges, we applied the USEtox framework to quantify environmental fate, ecosystem exposure, and ecotoxicological effects of perfluorooctanoic acid (PFOA) as the remediation target, and several metals and polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) introduced via biochar amendment. The resulting CTPs were used in the LCIA phase of a life cycle assessment (LCA) of soil remediation based on the LC-Impact methodology. Biochar had a significant influence on the CTPs of PAHs, a moderate effect on PFOA, and a limited effect on metals. The trade-off between the immobilization of PFOA and the introduction of PAHs and metals was outweighed by the benefits of carbon storage and avoided incumbent waste management. These results suggest that the implementation of biochar-assisted remediation should be primarily guided by the carbon storage potential of the biochar and the characteristics of incumbent feedstock treatment pathways, whereas the effect of biochar on PFOA immobilization was less influential.
Forfattere
Giovanni D’Amico Davide Botticelli Giacomo Marcelli Walter Mattioli Gherardo Chirici Elia Vangi Costanza Borghi Piermaria Corona Johannes Schumacher Johannes Breidenbach Yang Su Lauri Mehtätalo Saverio FranciniSammendrag
This data article presents a multi-source dataset of satellite-based auxiliary data designed for forest modelling and monitoring. The dataset integrates annual medoid composites derived from Sentinel-1, Sentinel-2, and Landsat imagery, together with spectral indices, Landsat-based 3I3D change metrics, forest mask and forest type layers, and terrain variables derived from the Copernicus GLO-30 DEM, offering comprehensive information on forest cover, spectral behavior, and change metrics. It provides harmonized predictors across seven European countries, ensuring consistency, scalability, and ease of use for researchers developing or validating models to understand forest dynamics and estimate forest-related variables such as biomass or canopy recovery. A curated subset of the dataset is distributed via Zenodo, along with direct public access links to the complete multi-terabyte archive. The data support applications in forest biodiversity conservation, carbon monitoring, biomass modelling, and climate-change impact assessment.
Forfattere
Giovanni Peratoner Caren Pauler Manuel Schneider Vibeke Lind Andreas Klingler Andreas Schaumberger Enrico SturaroSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eirik NordhagenSammendrag
Ny forskning viser at gran fra Nordland og Troms tilfredsstiller kravene til konstruksjonsvirke når den styrkesorteres etter gjeldene regler. Skogen som ble plantet før og etter 1945 kan etter hvert avvirkes, og representerer en betydelig ressurs for bygg og rehabilitering. Utfordringen er ikke kvaliteten på råstoffet – men trolig manglende lokal foredling og bruk.
Forfattere
Merethe Dotterud Leiren Torbjørg Jevnaker Lars Harald Gulbrandsen Erlend Andre T. Hermansen Jørgen Wettestad Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag