Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Frøavl av kålrot (Brassica napus ssp. rapifera) og nepe (Brassica rapa ssp. rapa) bygger på at dette er toårige arter. Første året dannes en vegetativ plante som gjennom høsten og vinteren vernaliseres til blomstring og frøsetting året etter. Slik danning av blomsteranlegg ( vernalisering) krever 7–8 uker med temperatur på mellom 4 og 7 °C Vanligvis oppnås dette automatisk gjennom høst og vinter hos oss.
Forfattere
Ida Marie Luna Fløystad David Kniha Ane-Sofie Bednarczyk Pettersen Paul Eric Aspholm Snorre Hagen Hans Geir Eiken Per John Aslaksen Anti Jan Helmer Olsen Mahtte Ailu Utsi Gaup Ann Maret Eira Johan Ante Andersen EiraSammendrag
Systematisk overvåking av brunbjørn (Ursus arctos) ved bruk av hårfeller og DNA-analyser gir viktig kunnskap om bestandens størrelse, kjønnsfordeling, utbredelse og områdebruk. I perioden juni til august 2026 ble det gjennomført to hårfelleprosjekter i Karasjok kommune. Totalt 49 hårfeller ble satt ut i to studieområder på til sammen 1 225 km²: 16 hårfeller i Karasjok sør (400 km²) og 33 hårfeller i Karasjok nord (825 km²). Totalt ble det samlet inn 153 hårprøver. DNA-analysene identifiserte 16 brunbjørner, fordelt på 11 hanner og 5 hunner. Ingen individer ble påvist i begge studieområdene samme år. I Karasjok sør ble det registrert 9 bjørner (6 hanner og 3 hunner), mens det i Karasjok nord ble registrert 7 bjørner (5 hanner og 2 hunner). Til sammen ble fem tidligere ukjente hannbjørner identifisert. Det ble i tillegg benyttet 37 viltkameraer ved utvalgte hårfeller. Kameraene dokumenterte bjørneaktivitet og gjorde det mulig å knytte flere DNA-identifiserte bjørner til konkrete foto- og videoopptak. Kombinasjonen av genetiske analyser og viltkameradata ga tilleggsinformasjon om utseende, aldersgruppe og atferd hos enkelte individer. Resultatene bidrar til den langsiktige overvåkingen av brunbjørn i Karasjok og gir økt kunnskap om bestandens sammensetning og områdebruk.
Forfattere
Heleen de Wit Elisabeth-Christina Worner Xiang Lu Areti Balkoni Leah Amber Jackson-Blake Terje Koren Berntsen Holger Lange Dag Olav HessenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eirik NordhagenSammendrag
Når nå høstmørket senker seg og gradestokken kryper nedover, blir vedovnen igjen en viktig varmekilde i mange norske hjem. Men visste du at treslag, fuktighet og lagring har stor betydning for hvor mye varme du faktisk får ut av veden?
Sammendrag
I denne rapporten presenteres arealbruksendringer i Norge i perioden 2010–2024, med særlig vekt på overganger til utbygd areal og tilhørende klimagassutslipp. Statistikken er utviklet på oppdrag fra Miljødirektoratet og bygger på arealstatistikk fra Landsskogtakseringen og utslippsberegninger fra arealbrukssektoren (LULUCF) i det nasjonale klimagassregnskapet. I perioden 2010–2024 ble det i gjennomsnitt bygget ut om lag 5 000 hektar per år. Totalt ble over 78 000 hektar omgjort til utbygd areal i løpet av perioden. Skog stod for den største andelen av arealet som ble utbygd (62 %), etterfulgt av dyrket mark (20 %). Om lag 92 % av arealene som ble utbygd lå på mineraljord, mens 8 % lå på organisk jord. De gjennomsnittlige årlige utslippene knyttet til arealbruksendringer i perioden 2010–2024 er beregnet til om lag 2,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Overganger til utbygd areal står for om lag 1,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter per år. Utbygging av skog er den klart største utslippskilden og bidrar med nær 1,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter årlig. Blant underkategoriene av utbygd areal bidrar næringsbebyggelse og grus-, sandtak, steinbrudd og deponier til de største utslippene, etterfulgt av ulike typer veianlegg. Datagrunnlaget gir en samlet oversikt over omfanget av arealbruksendringer og de tilhørende klimapåvirkningene i Norge.
Sammendrag
De største utslippene i skog- og arealbrukssektoren kommer fra nedbygging av karbonrike arealer som skog, myr, dyrket mark og beite. I Norge står arealbruksendringer for utslipp på rundt 2,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter hvert år, hvorav 1,9 millioner er fra nedbygging og cirka 0,7 millioner tonn fra omdisponering av skog til jordbruksformål (Klima- og miljødepartementet 2026. Utdyping av oppdrag nr. 98 – utredning av mål for irreversible arealbruksendringer og relevante virkemidler). I arbeidet med vurderingen av mål for irreversible arealbruksendringer er det behov for å klargjøre hvordan «irreversible arealbruksendringer» kan defineres. Dette notatet er et innspill til denne vurderingen. I vurderingene, og i forslag til definisjon, legger vi kun vekt på klimavirkningen av arealbruksendringer.
Forfattere
Belachew Asalf TadesseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
IMPRESS-prosjektet undersøkte respons på stigende mengder mineralgjødsel-N i eng på to lokaliteter. Tørrstoffavlingen økte tydelig fra lave til moderate N-nivåer, men meravlingen ble liten mot toppen av gjødslingsstigen. Samtidig økte mengden høstet N og differansen mellom tilført mineralgjødsel-N og høstet N. Nitrogendifferansen er en partiell beregning og skal ikke tolkes som målt N-tap. Kløverinnholdet avtok med stigende N-tilførsel. Endringene i fôrkvalitet var ikke like entydige. Innholdet av råprotein og NDF kunne øke, mens FEm-innholdet og fordøyelighet kunne avta. Resultatene samsvarer med andre nyere norske forsøksresultater. De gir ikke grunnlag for å betrakte de høyeste tilførselsmengdene av N som optimale eller for å anbefale en generell økning i gjødslingsnormene. N-gjødslingen bør tilpasses forventet avling, kløverandel, antall slåtter, engalder og lokale vekstforhold.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag