Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Annen presentasjon – Ugrasbekjemping i tidlige og seine åkerbønner ved økologisk dyrking
Chloé Grieu
Forfattere
Chloé GrieuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Foredrag under Arendalsuka
Forfattere
Erik LarnøySammendrag
På oppdrag fra Norges Fotballforbund (NFF) har NIBIO undersøkt innholdet av sink i korkgranulat brukt som innfyll på kunstgressbaner. Korkprøver fra to baner i Oslo (Rustad og Bjørndal) ble sammenlignet med fabrikkny kork fra Amorim og naturlig vinkork. Analysene viste at korkgranulat fra banene inneholdt noe mer sink enn referanseprøvene, men nivåene var lave, med målte verdier fra 8,5 til 32,6 mg/kg. Alle verdiene ligger betydelig under nasjonale og internasjonale terskelverdier som benyttes ved vurdering av forurenset jord. Resultatene indikerer at korkgranulatet over tid påvirkes av omgivelsene gjennom opptak av mineraler og salter fra banen og nærliggende miljø. Høye nivåer av natrium bekrefter påvirkning fra vintervedlikehold og salting. For å undersøke om saltingsmidler kunne forklare de forhøyede sinknivåene, ble to produkter som brukes på kunstgressbaner analysert. Begge viste svært lave innhold av sink, og salting vurderes derfor ikke som kilden til de målte sinknivåene. På bakgrunn av de gjennomførte analysene vurderes sinkinnholdet i korkgranulat som uproblematisk.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra forsøk med åtte ikke-kalkbehandlete og fire kalkbehandlete kjemisk felte norske avløpsslam, samt biokull fremstilt av avløpsslam. Formålet med forsøkene var 1) å undersøke fosforeffekten av kalkbehandlet avløpsslam, og 2) å videreutvikle NIBIOs kalkulator for beregning av plantetilgjengelig fosfor i organiske gjødselvarer til å inkludere en valgmulighet for kalkbehandlet avløpsslam. Kjemisk fraksjonering viste at fosfor i ikke-kalkbehandlet slam hovedsakelig var bundet til aluminium- og jern(hydr)oksider. Kalkbehandling og pyrolyse dannet kalsiumfosfatforbindelser med ulik løselighet. I et veksthusforsøk med bygg (Hordeum vulgare) ble alle slambehandlinger tilført tilsvarende 9 kg fosfor per dekar. Likevel ga seks av åtte ikke-kalkbehandlete slamprodukter ikke signifikant høyere fosforopptak enn kontrollen uten fosfor. Kalkbehandlet slam ga signifikant høyere fosforopptak enn ikke-kalkbehandlet slam, mens biokull ikke økte fosforopptaket i bygg sammenlignet med kontrollen. Opptakseffektiviteten til fosfor i bygg avtok med økende tilførsel av mineralfosfor. Dette viser at praksisen med å tilføre ≥25 kg fosfor per dekar med avløpsslam i tilførselsåret gir lite effektiv utnyttelse av slam som fosforressurs. Den avtagende responsen gjorde det ikke mulig å beregne nøyaktige mineralgjødselekvivalenter for alle behandlinger, og det var derfor heller ikke mulig å utvikle en predikeringsmodell for kalkbehandlet slam. Det foreslås mindre justeringer av den eksisterende modellen som ligger bak NIBIOs kalkulator for beregning av plantetilgjengelig fosfor i kjemisk felt avløpsslam (https://pkalkulator.nibio.no).
Sammendrag
To forsøk med trær fra henholdsvis 72 og 80 granprovenienser ble plantet på Syverud, Ås, og Amla, Kaupanger, i 1968 og 1969. De omfattet mange provenienser fra de baltiske land og fra Mellom- og Øst-Europa, i tillegg til norske kontrollpartier. Målinger er blitt gjort på Amla fram til 1982 og på Syverud fram til 2012. Her presenteres resultater for diameter og høyde på Amla og for høyde og diameter i 1982 og diameter i 2012 på Syverud, samt for kvalitetsegenskaper på det siste feltet. I begge forsøk hadde proveniensene fra Tsjekkia, Slovakia, Romania, Ukraina og Belarus bedre vekst enn de norske proveniensene C1–C4. Relativt sett var forskjellene større på Syverud enn på Amla. Proveniensene fra de baltiske landene hadde høyde og diameter mellom den første gruppen (Tsjekkia, Slovakia, Romania, Ukraina og Belarus) og C1–C4. Den tyske Harz 2 proveniensen hadde spesielt god vekst på Syverud , men stor andel trær med grov kvist og doble greinkranser slår negativt ut for denne proveniensen. Det var på begge felt betydelig variasjon mellom provenienser innen samme geografiske region for høyde og diameter. En høy korrelasjon på Syverud mellom høyde og diameter 14 år etter planting og diameter etter 43 år viser at utvalg kan gjøres med godt resultat ved alder 10–15 år etter planting.
Sammendrag
Avrenningsforsøket på Kjelle (2014–2025) undersøker tap av jord og næringsstoffer fra flate kornarealer med under 2 % helling. Forsøket måler overflate- og grøfteavrenning for behandlingene høstpløying, vårpløying, høstkorn og høstsådd fangvekst. Målingene viser at grøfteavrenningen utgjorde om lag 80 % av den totale avrenningen, og var hovedveien for tap av både jord (62 %), fosfor (72 %) og nitrogen (84 %). Vårpløying viste seg samlet sett å være det mest effektive tiltaket, med lavest gjennomsnittlig tap av jord (23 kg/daa), totalfosfor (148 g/daa) og nitrogen (1,5 kg/daa). Dersom de to første årene utelates på grunn av nygrøfting, reduseres det gjennomsnittlige jord- og fosfortapet med henholdsvis 40 % og 20 %. Resultatene for 2024/2025 viser at høstsådd fangvekst (havre, vikker og fôrreddik) ga god beskyttelse mot erosjon og fosfortap, med verdier på nivå med eller bedre enn vanlig vårpløying. Fangvekst medførte imidlertid det høyeste nitrogentapet av samtlige behandlinger (over 1,6 kg N/daa), hvor nesten hele tapet skjedde gjennom drensgrøftene. Vårpløying var dermed det mest effektive tiltaket for å begrense nitrogentapet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Anette SundbyeSammendrag
I 2025 er det utført forsøk med skadedyrmidler i potet, gulrot, jordbær og frukt. I potet er ulike lavrisikomidler testet mot håret engtege (Lygus rugulipennis), uten at det er påvist sikker effekt av midlene. I gulrot ble alternative midler testet mot skjermplantebladlus (Cavariella aegopodii), hvor Fibro (parafinolje) viste lovende effekt, men mindre effekt enn Movento 100 SC (spirotetramat). I jordbær er virkningen av alternative midler testet mot veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae), hvor Fibro og Siltac SF (silikonpolymerer) ga gjennomgående best virkning. I frukt er det utført felt- og pilotforsøk med ulike preparater, feromonforvirring, massefangst og insektnetting mot blant annet kirsebærflue, rognebærmøll, plommeveps, plommevikler og teger, med flere lovende resultater som følges opp videre i 2026. Forsøkene og enkelte forsøksledd er finansiert gjennom ulike prosjekter og finansieringskilder.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag