Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Mange mjølkebønder slit tungt og jobbar mykje – noko som går ut over både familie og eiga helse. Er det mogleg å driva berekraftig mjølkeproduksjon? Vår forsking viser at eit berekraftig landbruk fordrar at bøndene kan leva gode sosiale liv.
Sammendrag
Studien undersøkte hvordan ulike dreneringssystemer (torpedo-, slisse- og tradisjonelle grøfter) påvirker hydrologi, nitrogentap, lystgassutslipp og avling av korn på marin leire. Bakgrunnen er økende nedbørintensitet som gjør god drenering nødvendig for å sikre avlinger. Forsøket ble gjennomført fra 2023 til 2025 på Grimsrud gård, Østfold der vannstrømning, jordfuktighet, nitrat i drensvann og klimagassutslipp ble målt. Tekniske problemer førte imidlertid til databrudd i flere sesonger. Hydrologiske data viste store variasjoner mellom både systemer og år. Torpedogrøftene hadde ofte noe høyere avrenning og langsommere tørkehastighet, trolig på grunn av høyere jordfuktighet og mulig jordpakking. Nitratmålinger viste ingen entydige forskjeller mellom systemene, og stor romlig variasjon mellom grøfter gjorde det vanskelig å beregne representative N‑tap. Sensorene viste karakteristiske nitratpulser under nedbør, men episodisk avrenning skapte usikkerhet. Lystgassmålingene viste gjennomgående høyere N₂O‑utslipp i torpedosystemet, særlig under våte forhold tidlig i sesongen. Dette indikerer økt denitrifikasjon i perioder med begrenset dreneringsytelse. Avlingsregistreringer viste ingen systematiske forskjeller mellom dreneringsmetodene. Samlet viser resultatene at forskjeller mellom systemene er vanskelige å dokumentere sikkert på grunn av stor naturlig variasjon og tekniske utfordringer. Videre overvåkning med forbedret måleoppsett anbefales for å kunne vurdere langtidseffekter på hydrologi og nitrogentap.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har i 2023 og 2025 utført vegetasjonskartlegging i Sømna kommune, Nordland fylke. Kartlagt areal er 131 km². Kartlegginga er utført etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite og storfebeite. Rapporten beskriver metode for kartlegging og beiteberegninger, registrerte vegetasjonstyper, beregnet beiteverdi og beite-kapasitet, samt råd omkring skjøtsel av kulturlandskap og utnyttelse av beitet. Denne rapporten bygger på NIBIO rapport 10(68) 2024, som omhandler kartleggingen som ble utført i 2023.
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i jordbruket dei siste åra i Rogaland og Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk i heile landet. I 2024 var det totalt 932 bruk, der 105 var frå Rogaland og 52 var frå Agder. I driftsgranskingane er jordbruket i Rogaland og Agder delt inn i to regionar, «Jæren» og «Agder og Rogaland andre bygder».
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i jordbruket dei siste 10 åra i fylka Vestland og Møre og Romsdal. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2024 var det totalt 932 bruk, der 182 var frå Vestlandet, 123 frå Vestland fylke og 59 frå Møre og Romsdal. Jordbruksinntekta, målt som vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk, auka både på Vestlandet og på Landsbasis frå 2023 til 2024. Husdyrproduksjonane hadde positiv inntektsutvikling, med størst auke for mjølkeproduksjon, medan frukt- og bærprodusentane hadde ein liten inntektsnedgang frå 2023 til 2024.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over klimarisiko for noen jordbruksproduksjoner i Trøndelag. Basert på forventede endringer i klima er det vurdert både muligheter og utfordringer for korn, grovfôr og grønnsaksproduksjon i Trøndelag. I klimatilpasning er det vektlagt kunnskap om lokalt jordsmonn for tilpasning av drenering, maskiner og jordarbeiding, tilpasning av vekster og agronomisk praksis. This report gives a short overview of climate risk for certain agricultural productions in Trøndelag. Based on expected changes in climate both opportunities and challenges are included for cereal, fodder and vegetable productions. Knowledge about soil and soil quality for adaptation of drainage, soil tillage, machinery and choice of crops and agronomic practice is emphasized.
Forfattere
Therese With BergeSammendrag
Presentasjon på oppstartsmøte 13.2.2026
Sammendrag
«Alle» vet at solbær er sunt, men hvorfor er de det? Og hva er lov å kommunisere om helsefordeler av bær? Dette er det mange, både produsenter og forbrukere, som lurer på. Vi har gjennomgått vitenskapelige forskningsstudier om solbær og helse, samt regelverket for markedsføring av Ribes som sunne produkter, og kan (delvis) gi svar på disse spørsmålene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn Hykkerud Sunniva Løwø Frøydis Gillund Kristin Sørensen Anita Sønsteby Tina SchmaucksSammendrag
Bringebærproduksjonen i Nord-Norge er i dag relativt liten og drives hovedsakelig som en supplerende inntektskilde, men et økende marked for bær med lokal opprinnelse gir et betydelig utviklingspotensial. Denne rapporten er utarbeidet innenfor prosjektet Arktisk bær og frukt og beskriver status for bringebærdyrking i Nord-Norge, med vekt på økonomi, dyrkingssystemer og produsentenes erfaringer. Rapporten bygger på kunnskap og erfaring fra forskere og rådgivere, samt på utarbeidede økonomiske kalkyler og intervjuer med produsenter som representerer frilandsdyrking, tunnelproduksjon i bakken og pottebasert langskuddsproduksjon. Resultatene indikerer at alle produksjonssystemene kan gi positivt økonomisk resultat under gitte forutsetninger, men de varierer med hensyn til investeringsbehov, kostnadsstruktur og risikonivå. Produsentene rapporterer om god etterspørsel og god betalingsvilje for nordnorske bringebær, samtidig som utfordringer knyttet til klima, arbeidskraft og faglig oppfølging begrenser utviklingen. Rapporten understreker behovet for realistiske avlingsanslag, riktige salgsstrategier og god veiledning for å sikre økonomisk bærekraftig produksjon.