Rondestveit

Rondestveit' er en norsk sort som kom fram på gården Rondestveit i Ulvik omkring 1870. Ola Rondestveit mener at sorten er en kryssing mellom 'Rosenstrips' og kanskje 'Granat'. Mortreet ble hogget ned i 1937 og var da nesten 70 år gammelt. De første trærne som ble plantet, var rotskudd tatt fra mortreet. Sorten har vært mest plantet i Hardanger.

En rød mutant har fått navnet 'Rød Rondestveit'.

Best på lettere jord

Treet er middels kraftigvoksende med en noe opprett vekst. Krona er middels stor, rund og gjerne litt vid. Treet begynner å bære middels tidlig, etter hvert til vanlig rikt og regelmessig. Sorten blir vakrest og best på en lettere, ikke altfor tørr jord. Den er motstandskraftig mot de vanlige soppsykdommene.

Frukten er middels stor, flatrund, regelmessig og runder som regel jevnt av mot stilken. Eplet har en grønngul grunnfarge med som oftest kraftig mørkerød dekkfarge over hele frukten. Den har små og lite synlige skallpunkter. Skallet er tynt, noe seigt og fettet med matt glans. Eplene har gulhvitt, mørt, nesten fint og middels saftig kjøtt med en søt, spesiell og god smak og aroma. De har ofte rosenrøde karstrenger. Sorten er lite utsatt for skurv.

Eplene har høstetid i slutten av september og modningstid fra oktober til desember. Sorten er et godt spiseeple.