Økologisk landbruk

NIBIO bidrar med forskningsbasert kunnskap til utvikling av økologisk landbruk. NIBIOs kunnskapsutvikling er både disiplinretta innenfor fagfeltene agronomi, husdyrernæring og økonomi, og skjer på mer integrert nivå ved å studere produksjonssystemer og miljøeffekter. På NIBIOs temasider om økologisk landbruk finner du informasjon om grunnleggende prinsipper, driftsmåter og flaskehalser i ulike produksjoner.

Jord i økologisk landbruk Økologisk husdyrhold Økologisk fôr Økologisk korn og andre frøvekster Økologiske grønnsaker og potet Økologisk frukt og bær Økonomi og marked i økologisk landbruk
Les mer
WP_20160712_14_56_51_Økologisk-landbruk
Foto: Randi B. Frøseth
KONTAKTPERSON
Medarbeidere
Økologisk landbruk er:

"Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne jordsmonn, bærekraftige økosystemer og folks helse. Dette systemet bygger på økologiske prosesser, biologisk mangfold og kretsløp tilpasset lokale forhold, istedenfor å være avhengig av innsatsfaktorer med uheldig effekt. Økologisk landbruk kombinerer tradisjon, innovasjon og vitenskap til gagn for vårt felles miljø og fremmer rettferdighet og god livskvalitet for alle."

Vedtatt av IFOAM i 2005.

Lenker

Økologiforskriften (Lovdata) Veileder til økologiforskriften (Mattilsynet) Nettside for økologisk landbruk (Agropub) Internasjonalt arkiv for økologisk landbruk (Organic eprints)

Hva er økologisk landbruk?

Økologisk landbruk er en regulert driftsform som bygger på prinsipper og etiske retningslinjer fastsatt av International Federation of Organic Agriculture Movements (IFOAM). Utviklingen av driftsformen startet på 1920-tallet av antroposofen Rudolf Steiner og botanikeren Albert Howard som blant annet mente at uorganisk gjødsel (kunstgjødsel) var uheldig for jordfruktbarheten og at pesticider kunne ha helseskadelige effekter. Dagens definisjon av økologisk landbruk bygger på fire prinsipper som handler om helse, økologi, rettferdighet og varsomhet.

Vekstskifte er ett av de mest grunnleggende teknikkene en anvender i økologisk landbruk. Gode vekstskifter tilpasset naturgrunnlag og produksjonsmål på gården er basis for et bærekraftig økologisk landbruk. På de ulike jordene passer en på å veksle mellom å dyrke såkalte tærende og nærende vekster slik at jordas fruktbarhet og evne til å forsyne plantene med næringsstoffer opprettholdes. I vekstskiftene inngår gjerne belgvekster som for eksempel rødkløver og erter som fikserer nitrogen fra lufta. Når disse brytes ned i biologiske prosesser i jorda, frigjøres nitrogen som andre planter og jordorganismer kan ha nytte av. Mange forskjellige jordorganismer som meitemark, bakterier og sopp som lever i symbiose med røtter (mykhorriza) gjør næring lettere tilgjengelig for plantene. Drenering, kalking og å unngå jordpakking er tiltak som legger til rette for jordlivet.

God husholdning og kretsløp av næringsstoffer er grunnlaget for en bærekraftig matproduksjon. I dag selges mesteparten av landbruksproduksjonen ut av gården, og derfor er det viktig å finne måter å kunne føre næringsstoffer fra storsamfunnet tilbake til landbruket. Men dette er en utfordring i økologisk landbruk, fordi det er sterke restriksjoner på bruken av organiske avfallsressurser. Mangler på husdyrgjødsel i områder med mye planteproduksjon kan være en annen hindring.

I økologisk husdyrhold skal dyrene gis økologisk produsert fôr og det stilles strenge krav til dyrevelferden. Spesifikke regler tilpasset ulike dyregrupper skal sikre at dyrene har mulighet å utfolde seg i samsvar med artens natur. Det er også et mål at gården skal være mest mulig selvforsynt med fôr.

I Norge reguleres økologisk landbruk gjennom Forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler. Mattilsynet har det overordnete ansvaret for regelverket knyttet til produksjon, foredling, lagring, import og omsetning av økologiske landbruksprodukter, og har delegert ansvaret for tilsynet til Debio.

Økologisk landbruksproduksjon er omfattet av EØS-avtalen, og det medfører at EUs regelverk for økologisk produksjon tas inn i den norske økologiforskriften, med eventuelle norske tilleggsbestemmelser. 

  

Prinsipper IFOAM1.jpg

Kunnskapsbehov

Økologisk landbruk er ikke en ferdig driftsmetode. Den utvikles etter hvert som en får økt kunnskap. Forskning trengs for å utvikle driftsformen i stadig mer økologisk og bærekraftig retning. NIBIO-rapporten "Kunnskapsbehov i økologisk landbruk" om tidligere forsknings- og utviklingsarbeid i Norge viser at det er behov for kunnskap for å løse alt fra helt spesifikke flaskehalser i enkelte produksjoner til å utvikle bærekraftige verdikjeder, som for eksempel:

  • Hvordan i større grad basere husdyrproduksjonene på lokalt og regionalt naturgrunnlag?
  • Hvordan sikre god næringsforsyning i planteproduksjonene uten å bruke konvensjonell husdyrgjødsel?
  • Hvordan sikre godt samarbeid mellom produsenter og omsetningsledd?
  • Hvordan produsere stabilt og stort nok volum med vegetabilsk mat av høy kvalitet?
  • Hvordan sikre god plantehelse?

Dette innebærer at det er behov for tverrfaglige prosjekter som omfatter agronomi, miljø, energi, økonomi og sosiale aspekter.

Publikasjoner

Til dokument

Forfattere

Trine Eggen Ove Bergersen Hege Bergheim Marius Bless Joshua Cabell Maria Dietrich Monica Fongen Randi Berland Frøseth Sissel Hansen Ingvard Kvande Rikard Pedersen Linn Solli Anne Falk Øgaard

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Janet G. Atandi Noah Adamtey Agnes W. Kiriga Edward N. Karanja Martha W. Musyoka Felix M. Matheri Chrysantus M. Tanga Danny L. Coyne Komi K. M. Fiaboe David Bautze Solveig Haukeland

Sammendrag

Despite their important ecological roles for soil health and soil fertility, free-living nematodes (FLN) have received relatively limited research attention. The present study evaluated the community structure and diversity of FLN in a field setting. The experiments were conducted in on-farm and on-station field plots sown to maize (Zea mays) and beans (Phaseolus vulgaris) under four cropping practices. These farming systems included organic (compost and biopesticide use), conventional (synthetic fertilizer and pesticide applications), farmer practice (organic and synthetic amendments) and a control (non-amended plots). Nineteen genera of free living nematodes, belonging to bacterivores, fungivores, omnivores and predators were recorded. Among these, bacterivores (Cephalobidae and Rhabditidae) were the most dominant group in the organic systems when compared to the conventional and control systems. Farming systems influenced the abundance and diversity of free living nematodes, with the organic farming system having higher values of maturity, enrichment and structural indices than other farming systems. This would indicate greater stability in soil health and improved soil fertility. This implies that the organic farming systems play a key role in improving the biodiversity and population buildup of FLN, compared with other systems. Our study helps to improve our understanding of how farming systems influence soil biodynamics, while studies on the longer-term effects of organic and conventional farming systems on the build-up or reduction of free living nematodes for improved ecosystem services are needed.

Til dokument

Forfattere

Wendy Fjellstad Sebastian Eiter Philippe Jeanneret Gisela Lüscher Manuel Schneider Philippe Pointereau Michaela Arndorfer Debra Bailey Katalin Balázs András Báldi Jean-Philippe Choisis Peter Dennis Mario Díaz Elek Zoltán Thomas Frank Jürgen Friedel Ilse Geijzendorffer Pippa Gillingham Tiziano Gomiero Gergely Jerkovich Rob Jongman Max Kainz Anikó Kovács-Hostyánszki Gerardo Moreno Juri Nascimbene Marie-Louise Oschatz Maurizio Guido Paoletti Jean-Pierre Sarthou Norman Siebrecht Daniele Sommaggio Sebastian Wolfrum Felix Herzog

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Grete Lene Serikstad Susanne Friis Pedersen Randi Berland Frøseth

Sammendrag

Det er et mål at formeringsmateriale som brukes i økologisk landbruk skal være økologisk framstilt. For å oppfylle dette vil det i EU-forordningen om økologisk landbruk bli forbud mot bruk av konvensjonelt formeringsmateriale i økologisk produksjon fra 2037. En innstramming er forventet i EU-forordning om økologisk landbruk fra 2022, og denne vil etter all sannsynlighet også bli implementert i norsk regelverk. Målet med denne rapporten har vært å kartlegge status for bruk av formeringsmateriale i økologisk landbruk i Norge og utrede muligheter og flaskehalser for å øke tilbudet og oppnå full dekning av økologisk formeringsmateriale innen 2037. Arbeidet er gjort på oppdrag fra Mattilsynet og Regelverksutvalget for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter (RVU). Informasjonen til rapporten er hentet fra databasen Økofrø, litteratur og ulike aktører innen salg, produksjon og foredling. Arbeidet har vært konsentrert om formeringsmateriale til produsenter med salg av Ø-merkete produkter. Status er at tilbudet av økologisk formeringsmateriale ikke dekker behovet. Frøblandinger av engog beitefrø til den største produksjonen på norsk økologisk areal dekker 80-90 % av etterspørselen. Den relativt gode dekningen skyldes først og fremst at det er tillatt å blande inn inntil 30 % konvensjonell såvare. Tilbudet av økologisk såkorn dekker rundt 50 % av etterspørselen. Utvalget av sorter er svært begrenset, men for bygg, havre og vårhvete tilbys vanligvis norsk såvare. Økologisk såvare av erter og åkerbønner dekker ca. 40 % av etterspørselen, men bare utenlandsk såvare tilbys. For andre åkervekster som f.eks. poteter og oljevekster tilbys ikke økologisk formeringsmateriale. Det er ingen registrert produksjon av økologisk formeringsmateriale for frukt og bær i Norge. Økologiske jordbærplanter importeres fra Nederland. Status for ulike grønnsakarter varierer, men generelt gis det årlig mange dispensasjoner for bruk av konvensjonelle grønnsaksfrø. Alt frø til økologisk dyrking i veksthus blir importert. Formeringsmateriale kan komme fra nasjonal produksjon eller ved import. Nasjonal produksjon er vanskelig bla. på grunn av et svært begrenset marked som kan ha relativt store svingninger i etterspørsel fra år til år. Dette gir både agronomiske, økonomiske og markedsmessige utfordringer. Det er mulig å øke tilbudet av norsk formeringsmateriale av arter som allerede tilbys. I tillegg er det også mulig å tilby enkelte andre engfrøarter økologisk produsert. Det kan være behov for FoU for å løse agronomiske utfordringer for å få til en mer omfattende norsk produksjon. Importbehovet kan bli vanskelig å dekke med et økende marked i EU-landene på grunn av ny EU-forordning og mål om økt andel økologisk areal i EU. Utenlandsk sortsmateriale kan være mindre egnet til ulike norske vekstforhold. Import krever også et strengt plantesanitært regelverk. En kort oversikt over noen av sidene ved situasjonen for økologisk formeringsmateriale i Europa er omtalt i rapporten. Andel økologisk formeringsmateriale i økologisk dyrking varierer fra land til land, det samme gjør andelen dispensasjoner. Nasjonalt arbeides det også med foredling og produksjon av formeringsmateriale i mindre skala, mye av dette foregår innenfor rammene for økologisk landbruk. Bakgrunnen for dette er blant annet ønske om å bevare og bruke gamle sorter og arter, størst mulig genetisk mangfold,vektlegging av andre egenskaper ved formeringsmaterialet osv. Viktige stikkord her er bla. bruk av lokale sorter, heterogent formeringsmateriale, landsorter og åpenpollinerte sorter framfor hybridsorter. I denne rapporten omtales noe av denne aktiviteten. Rapporten avsluttes med en kort oppsummering av situasjonen for økologisk formeringsmateriale nå og i tida framover i Norge, og en liste med forslag til strategier og tiltak til en nasjonal plan for å nå målet.

Til dokument

Forfattere

Xueli Chen Trond Henriksen Kine Svensson Audun Korsæth

Sammendrag

Microbes are central drivers of soil processes and in-depth knowledge on how agricultural management practices effects the soil microbiome is essential in the development of sustainable food production systems. Our objective was therefore to explore the long-term effects of organic and conventional cropping systems on soil bacterial and fungal quantity, their community structures and their combined function. To do so, we sampled soil from a long-term experiment in Southeast Norway in 2014, 25 years after the experiment was established, and performed a range of microbial analyses on the samples. The experiment consists of six cropping systems with differences in crop rotations, soil tillage, and with nutrient application regimes covering inorganic fertilizers, cattle slurry (both separately and combined with inorganic fertilizers) and biogas residues from digested household biowaste. The quantity of soil microbes was assessed by extraction of microbial C and N and by analysis of soil DNA (bacterial 16S rRNA, and fungal rRNA internal transcribed spacer region). The structures of the microbial communities were determined and assessment of relatedness of bacterial and fungal communities was done by the unweighted pair group method. Estimates of richness and diversity were based on numbers of unique operational taxonomic units from DNA sequencing and the function of the microbial assembly was measured by means of enzyme assays. Our results showed that production systems including leys had higher microbial biomass and higher numbers of bacterial and fungal gene copies than did systems with cash crops only. A cropping system which appeared to be particularly unfavourable was a reference-system where stubble, roots and exudates were the single source of organic material. Production system significantly affected both bacterial and fungal community structures in the soil. Systems including leys and organic fertilization had higher enzyme activities than did systems with cash crops only. An inclusion of ley in the rotation did not, however, increase either microbial richness or microbial diversity. In fact, the otherwise suboptimal reference-system appeared to have a richness and diversity of both bacteria and fungi at levels similar to those of the other cropping systems, indicating that the microbial function is largely maintained under less favourable agricultural treatments because of the general resilience of soil microorganisms to various stresses. Neither disturbance through tillage nor the use of chemical fertilizer or chemical plant protection measures seemed as such to influence soil microbial communities. Thus, no differences between conventional and organic farming practices as such were found. We conclude that the choice of agricultural management determines the actual microbial community structure, but that biodiversity in general is almost unaffected by cropping system over many years. Adequate addition of organic material is essential to ensure a properly functioning microbial ensemble and, thus, to secure soil structure and fertility over time.

Til dokument

Forfattere

Anne-Kristin Løes Steffen Adler

Sammendrag

Minimising outputs of waste and pollution by recycling and efficient utilisation of renewable resources is of common interest for organic agriculture and the concepts of circular and bioeconomy. However, in practice, many efforts to increase recycling of various biological materials in organic agriculture are hampered because standards for certified organic production and processing tend to prefer natural products while avoiding processing and especially chemical processes. This creates several dilemmas and weakens the position of organic agriculture as a spear head in the development of a better resource utilisation which will reduce environmental impacts from food production. Based on practical examples derived from projects aimed at better utilisation of residual materials in various food chains, this paper presents some of these dilemmas. Our aim is to initiate a discussion among organic agriculture stakeholders about the regulations for organic production, how they restrict recycling and a better utilisation of valuable resources, and how this can be overcome.

Til dokument

Forfattere

Sissel Hansen Randi Berland Frøseth Maria Stenberg Jarosław Stalenga Jørgen E. Olesen Maike Krauss Paweł Radzikowski Jordi Doltra Shahid Nadeem Torfinn Torp Valentini Pappa Christine A. Watson

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Dominika Średnicka-Tober Marcin Barański Chris Seal Roy Sanderson Charles Benbrook Håvard Steinshamn Joanna Gromadzka-Ostrowska Ewa Rembiałkowska Krystyna Skwarło-Sońta Mick Eyre Giulio Cozzi Mette Krogh Larsen Teresa Jordon Urs Niggli Tomasz Sakowski Philip C. Calder Graham C. Burdge Smaragda Sotiraki Alexandros Stefanakis Halil Yolcu Sokratis Stergiadis Eleni Chatzidimitriou Gillian Butler Gavin Stewart Carlo Leifert

Sammendrag

Demand for organic meat is partially driven by consumer perceptions that organic foods are more nutritious than non-organic foods. However, there have been no systematic reviews comparing specifically the nutrient content of organic and conventionally produced meat. In this study, we report results of a meta-analysis based on sixty-seven published studies comparing the composition of organic and non-organic meat products. For many nutritionally relevant compounds (e.g. minerals, antioxidants and most individual fatty acids (FA)), the evidence base was too weak for meaningful meta-analyses. However, significant differences in FA profiles were detected when data from all livestock species were pooled. Concentrations of SFA and MUFA were similar or slightly lower, respectively, in organic compared with conventional meat. Larger differences were detected for total PUFA and n-3 PUFA, which were an estimated 23 (95 % CI 11, 35) % and 47 (95 % CI 10, 84) % higher in organic meat, respectively. However, for these and many other composition parameters, for which meta-analyses found significant differences, heterogeneity was high, and this could be explained by differences between animal species/meat types. Evidence from controlled experimental studies indicates that the high grazing/forage-based diets prescribed under organic farming standards may be the main reason for differences in FA profiles. Further studies are required to enable meta-analyses for a wider range of parameters (e.g. antioxidant, vitamin and mineral concentrations) and to improve both precision and consistency of results for FA profiles for all species. Potential impacts of composition differences on human health are discussed.

Til dokument

Forfattere

Matthias Koesling Gesa Ruge Gustav Fystro Torfinn Torp Sissel Hansen

Sammendrag

Embodied energy in barns is found to contribute to about 10–30% of total energy use on dairy farms. Nevertheless, research on sustainability of dairy farming has largely excluded consideration of embodied energy. The main objectives of this study were to apply an established model from the residential and commercial building sector and estimate the amount of embodied energy in the building envelopes on 20 dairy farms in Norway. Construction techniques varied across the buildings and our results showed that the variables which contributed most significantly to levels of embodied energy were the area per cow-place, use of concrete in walls and insulation in concrete walls. Our findings are in contrast to the assumption that buildings are similar and would show no significant differences. We conclude that the methodology is sufficiently flexible to accommodate different building design and use of materials, and allows for an efficient means of estimating embodied energy reducing the work compared to a mass material calculation. Choosing a design that requires less material or materials with a low amount of embodied energy, can significantly reduce the amount of embodied energy in buildings.

Forfattere

Matthias Koesling Sissel Hansen Gustav Fystro

Sammendrag

The calculation of the embedded energy (EE) of twenty barns shows that there is a considerable variation of EE per cow, where the lowest values were one fourth of the highest. Use of timber instead of concrete in walls had most effect to reduce the amount of EE. Cold barns can contribute to reduce the amount of EE, while the amount of EE is higher in free-stall than in tie-stall barns.While for an existing building the amount of EE is nearly fixed, calculating the anticipated amount for a new building can contribute to reduce this value considerably. This progress can help to reduce energy use in organic agriculture and thus contribute to a more sustainable production. Incorporating EE in planning new buildings should be of special importance for organic farming, since regulations demand for more area per animal than in conventional farming. In addition to building new, renovation and extension as well as recycling of building materials should be considered. Planning a new building should also include other topics as operational energy, as well as working conditions, animal welfare and economic considerations.

Til dokument

Forfattere

Anne Falk Øgaard Martha Ebbesvik

Sammendrag

Reduksjon i tap av næringsstoffer til miljøet er et viktig mål for økologisk landbruk. Et mål om kretsløp tilpasset lokale forhold med minst mulig import av gjødsel og fôr gjør det sannsynlig at overskuddet av næringsstoffer er mindre i et økologisk driftssystem sammenlignet med et konvensjonelt. Økologisk landbruk er en definert produksjonsmetode som det er fastsatt detaljerte krav til.

Til dokument

Forfattere

Liv Birkeland

Sammendrag

I mai 2007 arrangerte FAO et tre dagers seminar om økologisk landbruk og matvaresikkerhet. Rapporten er en presentasjon av framlagte resultater og diskusjoner som fant sted under denne konferansen. Temaet blei belyst gjennom framlegging av forskningsresultat, ulike praktiske eksempler og studier. Omlegging til økologisk produksjon truer ikke verdens matvaresikkerhet. I områder som er sårbare for sult og feilernæring vil en tvert imot kunne oppnå bedre matvaresikkerhet ved å ta i bruk økologiske metoder. Økologisk produksjon er et virkemiddel for å redusere klimaendringen og for å gjøre landbruket bedre tilpasset et mer variert klima. Metodene har også fordeler med hensynt til vannkvalitet, vannhusholdning, jordkvalitet, biodiversitet og økologisk stabilitet. Økologisk landbruk kan bidra til å sikre sysselsetning på landsbygda og gi økte inntekter, bedre mattilgang og bedre ernæring til bønder. Videre vekst og utvikling av økologisk landbruk avhenger i stor grad av politiske valg og virkemidler. Det fordrer også en sterk og langsiktig satsing på forskning, utvikling og formidling av kunnskap. Sterk sentralisering og avhengighet av fossilt brennstoff truer matvaresikkerheten i den økonomisk rike delen av verden.

Til dokument

Forfattere

Grete Lene Serikstad

Sammendrag

Bruk og utforming av jordbrukslandskapet påvirker det biologiske mangfoldet. Driftsformen har betydning for planter, dyr og fugler, både direkte og indirekte. Bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler og lettløselig nitrogengjødsel, kombinert med monokulturer reduserer biologisk mangfold. Økologisk landbruksdrift er positivt for det biologiske mangfoldet.

Til dokument

Forfattere

Grete Lene Serikstad

Sammendrag

Energibruk bør inngå i vurdering av landbrukets miljøprofil. Minst mulig bruk av fossile energikilder er et mål i økologisk landbruk. Undersøkelser viser lavere energiforbruk i økologisk drift sammenlignet med konvensjonelt landbruk. Kunstgjødselframstilling står for en stor del av energiforbruket i konvensjonelt landbruk.

Til dokument

Forfattere

Grete Lene Serikstad

Sammendrag

Bruk av økologisk mat begrunnes ofte med argumenter om bedre helse og miljø. I økologisk matproduksjon bidrar lavere energiforbruk, oppbygging av organisk materiale i jord og ingen bruk av kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler til at utslippene av klimagassene karbondioksid og lystgass reduseres.

Til dokument

Forfattere

Grete Lene Serikstad

Sammendrag

Her finner du svar på vanlige spørsmål som kundene stiller om økologiske produkter. Hva er økologisk landbruk? Hvorfor merpris? Er økologisk mat sunnere og mer miljøvennlig? Kan vi stole på kontrollen av slike produkter?

Forfattere

Kjell Mangerud Lars Olav Brandsæter Svein Magne Birkenes Birgitte Henriksen Richard Meadow Theo Ruissen Reidar Holmøy Helge Sjursen Guro Barstad

Sammendrag

Utgitt av Gan Forlag AS, Oslo. Øvrige bidragsytere: Richardo Holgado, Bonsak Hammeraas, Linnea Wang, Jan Netland, Gunn Mari Strømeng, Linda Gordon Hjeljord, Ingeborg Klingen, Solveig Haukeland, Trond Hofsvang, Atle Wibe, Sverre Kobra og Guro Brodal.

Til dokument

Forfattere

Jon Magne Holten Anne-Kristin Løes

Sammendrag

Organic Eprints er en internasjonal database hvor forskning innen økologisk landbruk og økologiske matvaresystemer gjøres synlig og søkbart. Søk etter artikler, prosjekter, program og forskningsinstitutt. Legg inn egne publikasjoner og forskningsprosjekt. Finn forsknings-kontakter, pågående forskning og forskningsresultat. Nettsida er: www.orgprints.org.

Vis flere publikasjoner

Prosjekter

Bilde1

Divisjon for kart og statistikk

Bønder og byen: Økt verdiskaping og bærekraft gjennom optimalisert ressursbruk i byer og bynære områder (URBANFARMS)


Hvordan kan gårdbrukere i byer og bynære strøk øke verdiskapingen fra sin produksjon på en bærekraftig måte ved å utnytte nettopp nærheten til byen? Prosjektet skal avdekke 1) hvor arealressurser ikke brukes optimalt, 2) finne frem til forretningsmodeller som utnytter byens marked og kjøpekraft i nærheten, 3) skaffe kunnskap for å redusere hindringer og flaskehalser langs verdiskapingskjeden fra produsent til forbruker og 4) gi råd om hvordan integrere gårdsdriften bedre i byens kretsløp av næringsstoffer og organisk materiale gjennom gjenvinning av organisk avfall og produksjon av nye varer. 

INAKTIV Sist oppdatert: 12.03.2025
Slutt: juli 2023
Start: apr 2019
DSCN0914

Divisjon for bioteknologi og plantehelse

AC/DC-weeds: Applying and Combining Disturbance and Competition for an agro-ecological management of creeping perennial weeds


Målsetningen med prosjektet AC/DC-weeds er å utvikle metoder for bærekraftig kontroll av flerårig vandrende ugras (rotugras) som kveke, åkerdylle og åkertistel i landbruket. Målet er å redusere behovet for intensiv jordarbeiding som pløying og å finne alternativer til bruk av ugrasmiddelet glyfosat. Nye metoder for bærekraftig kontroll av rotugras krever at en kombinerer flere typer av både forebyggende og direkte bekjempingstiltak. Kunnskap fra prosjektet vil formidles til viktige målgrupper som rådgivere, bønder og andre relevante mottakere. Rostock Universitet (Tyskland) ved Prof. Dr. Bärbel Gerowitt er prosjektkoordinator. NMBU ved Prof. Dr. Lars Olav Brandsæter administrerer aktiviteten i Norge.

INAKTIV Sist oppdatert: 31.10.2022
Slutt: feb 2022
Start: mars 2019
Biorestfabrikk

Divisjon for miljø og naturressurser

Klimanøytral kompostering av biorest for resirkulering av ressurser i konvensjonelt og økologisk landbruk


Den overordnede visjonen med prosjektet er klimanøytral kompostering av biorest. Det er tidligere vist at biorest kan slippe ut klimagasser etter at den tas ut av biogassreaktoren. Slike utslipp vil gjøre biorest mindre attraktiv som gjødselvare og motarbeide intensjonen om reduserte klimagassutslipp fra for eksempel organiske avfallsressurser.

INAKTIV Sist oppdatert: 28.01.2025
Slutt: okt 2024
Start: jan 2023

Nyheter

Vis flere nyheter