Steffen Adler
Forsker
Forfattere
Steffen Adler Martha Ebbesvik Ingvild Evju Randi Berland Frøseth Kari Ljøkjel Anders Mahlum Melås Bjørn Inge Rostad Tommy Ruud Silja ValandSammendrag
Det er mangel på norskproduserte proteinråvarer med aminosyresammensetning som dekker behovet til enmaga dyr i økologisk husdyrhold. Kravet til minimum andel egenprodusert fôr økte fra 20 % til 30 % for svin og fjørfe med virkning fra 1.1.2023. Regelverket for økologisk landbruk definerer «egenprodusert fôr» som fôr dyrket i Norge eller nærliggende regioner i naboland, men det siste er ikke tema i denne rapporten. Målet med prosjektet Norskprodusert økologisk fôrprotein til svin (NØFF) var å fremskaffe og formidle kunnskap om norsk produksjon av økologisk fôr som vil bidra til å sikre proteinforsyningen i økologisk svinehold i henhold til nytt økologiregelverk. Tiltakene i prosjektet var å fremskaffe og formidle kunnskap om 1) dyrkningsteknikk på høstoljevekster, 2) protein fra kløvergraseng, 3) beregning av fôrrasjoner med høy andel norskproduserte råvarer, 4) lønnsomhet ved produksjon av økologisk proteinfôr til slaktesvin, og 5) utfordringer og mulighetsrom i verdikjeden ved tilpasning til nytt regelverk.
Sammendrag
Interest in dairy cow-calf contact (CCC) systems is growing, yet limited research had been focused on CCC in a pasture setting. Our study aimed to evaluate the performance of pastured dairy cows and calves with or without CCC through machine milk yield and composition, cow body condition score (BCS) and body weight (BW) decrease, and calf body weight gain (BWG). We also examined calf intake of concentrates, artificially reared calves’ milk intake, and the health of both cows and calves. Conducted on a commercial dairy freestall farm and summer farm in Norway from May to August 2021, the study included twenty cow-calf pairs: 17 Norwegian Red (NRF) and three NRF × Holstein crossbreeds. They were divided into two treatments: cow-calf contact (CC, n = 10) or early separation (ES, n = 10), each with two groups of five cow-calf pairs. CC pairs had full CCC on pasture until 6 weeks postpartum and part-time contact in weeks 7 and 8 (weaning). ES pairs were separated 1–3 h after birth, kept on separate pastures with no contact between ES cows and calves. ES calves’ received daily milk allowances of 12–14 L (weeks 0–6), reduced to 8 L (week 7) and further to 4 L (week 8). From week 9, all calves were denied access to any milk (ES) or cows (CC). During weeks 0–6, CC cows had a daily machine milk yield 23.7 kg lower/cow than ES cows. The difference was likely affected by nursing and other factors (parity and inhibited milk ejection), and persisted during weaning, with CC cows delivering 8.3 kg less/cow/day in weeks 10 and 11 postpartum. Fat and protein content in machine milk showed no significant difference, while lactose content was lower in milk from CC cows than ES cows (week 5 postpartum). CC cows had a lower BW decrease compared to ES cows (CC: 913 g/day, ES: 1415 g/day from pasture day one through week 9). ES calves had an average milk intake of 10.7 L/calf/day (weeks 0–6), and consumed more concentrates than CC calves. Calves’ daily BWG did not differ between treatments in weeks 0–6 (CC: 1340 and ES: 1250 g/day) and decreased for both treatments during weaning (CC: 1050 g/day, ES: 920 g/day in weeks 6–9). Inhibited milk ejection during machine milking was a challenge in CC cows, prompting oxytocin injections to prevent mastitis. Allowing calves full CCC or providing whole milk near ad libitum can result in similar BWG and health in calves. Further research should explore strategies to enhance milk ejection in pastured CCC cows.
Forfattere
Randi Berland Frøseth Unni Abrahamsen Steffen Adler Ingvild Evju Chloé Grieu Bjørn Inge Rostad Wendy Marie WaalenSammendrag
Rapsfrø er etterspurt råvare til proteinfôr og olje til mat. Høstraps egner seg godt i vekstskifte med korn og åkervekster, men trenger lang veksttid. Eng som forgrøde gir størst mulighet for tidlig etablering. Med sine pålerøtter har rapsplantene god effekt på jordstrukturen, og er en god forgrøde til for eksempel hvete.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Kunnskapsutvikling for økologisk produksjon
Arbeidet med "Kunnskapsutvikling for økologisk produksjon" er et resultat av årlige tildelinger fra Landbruks- og matdepartementet (LMD). I det årlige tildelibgsbrevet beskrives styringssignaler og Stortingets budsjettvedtak for NIBIO for et år.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
ONETWO - En avling, to fôrrasjoner – lokalprodusert fôr fra bioraffinerte engvekster til melkekyr og slaktekylling
Engvekster er råstoffet ved grønn bioraffinering som gir en rekke interessant sluttprodukter. Forskningsprosjektet ONETWO har som mål å evaluere grønt proteinkonsentrat fra presset gras som proteinkilde i kyllingfôr og fiberrik pulp i fôret til melkekyr. Vi vil også bidra til teknologisk utvikling ved å teste nye avvanningsmetoder for råstoffer med høyt vanninnhold. Videre skal vi vurdere bærekraft og utvikle forretningsmodeller for bioraffinering av engvekster i Norge.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Bærekraftige tiltak i jordbrukslandskapet for å sikre mangfold av pollinatorer og andre nyttedyr: Integrert plante- og pollinatorvern (IPPV)
Integrert plante- og pollinatorvern (IPPV) er et relativt nytt konsept som omfatter tiltak med mål om å forbedre bærekraften i norsk jordbruk. Gjennom målrettede IPPV tiltak legges det til rette for økt biologisk mangfold i jordbrukslandskapet, både for å begrense bruk av plantevernmidler og forbedre pollineringen. Både pollinering og naturlig skadedyrkontroll er viktige økosystemtjenester som jordbruket kan dra stor nytte av. I dette prosjektet studerer vi IPPV ved etablering av blomsterstriper som tiltak i kulturlandskap flere steder i landet.