Erling Fløistad
Kommunikasjonsrådgiver
Biografi
Sammendrag
This contribution demonstrates an example of experimental automatic image analysis to detect spores prepared on microscope slides derived from trapping. The application is to monitor aerial spore counts of the entomopathogenic fungus Pandora neoaphidis which may serve as a biological control agent for aphids. Automatic detection of such spores can therefore play a role in plant protection. The present approach for such detection is a modification of traditional manual microscopy of prepared slides, where autonomous image recording precedes computerised image analysis. The purpose of the present image analysis is to support human visual inspection of imagery data – not to replace it. The workflow has three components: • Preparation of slides for microscopy. • Image recording. • Computerised image processing where the initial part is, as usual, segmentation depending on the actual data product. Then comes identification of blobs, calculation of principal axes of blobs, symmetry operations and projection on a three parameter egg shape space.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten omhandler arbeid som NIBIO har utført på oppdrag fra Mattilsynet vedrørende et overvåking og kartleggingsprogram for Phytophthora ramorum. Rapporten omtaler også resultat av Mattilsynets tilsynsprøver i planteskoler og prøver tatt ut av NIBIO i samarbeid med Mattilsynet i lerkplantasjer....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mjøldogg er den vanligste sjukdommen på jordbærplanter i plasttunneler og veksthus. Når Johan Vestbø lager nye jordbærplanter, dusjer han denne soppen bort med vann.
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This contribution demonstrates an example of experimental automatic image analysis to detect spores prepared on microscope slides derived from trapping. The application is to monitor aerial spore counts of the entomopathogenic fungus Pandora neoaphidis which may serve as a biological control agent for aphids. Automatic detection of such spores can therefore play a role in plant protection. The present approach for such detection is a modification of traditional manual microscopy of prepared slides, where autonomous image recording precedes computerised image analysis. The purpose of the present image analysis is to support human visual inspection of imagery data – not to replace it. The workflow has three components: • Preparation of slides for microscopy. • Image recording. • Computerised image processing where the initial part is, as usual, segmentation depending on the actual data product. Then comes identification of blobs, calculation of principal axes of blobs, symmetry operations and projection on a three parameter egg shape space.
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Erling FløistadSammendrag
Kornbransjen har gjennom flere år hatt store praktiske og økonomiske utfordringer knyttet til forekomst av Fusarium og mykotoksiner i korn. Fra 2011 har det vært pristrekk i havre ved høyt innhold av soppgiften deoksynivalenol (DON). Det er innført grenseverdier for innhold av DON i korn til mat og fôr. Imidlertid er det ikke alltid samsvar mellom innhold av DON og andre soppgifter i korn. Forskning ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og planteforedlingsselskapet Graminor, viser at enkelte havresorter som får lite DON, kan inneholde mye av toksinene HT2 og T2. Disse mykotoksinene er vesentlig mer giftige enn DON og produseres av en nylig identifisert soppart, Fusarium langsethiae.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne boka inneholder sammendrag av 118 av de 134 foredragene som blir holdt under konferansen pluss 30 av 39 vitenskapelige plakater som presenteres.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne boka inneholder sammendrag av 78 av de 105 foredragene som blir holdt under konferansen pluss 43 av 52 vitenskapelige plakater som presenteres.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ved Planteklinikken ved Bioforsk Plantehelse på Ås kan yrkes- og hobbydyrkere få identifisert skadegjørere som finnes på jord- og hagebruksvekster i Norge; insekter, midd, nematoder, sopp, bakterier og virus. I tillegg kan ugras og andre planter identifiseres.
Sammendrag
Tomato chlorotic dwarf viroid ble nylig påvist i et tomatgartneri i Rogaland. Påvisning av viroid som skadegjører i tomat representerer noe nytt for plantehelsesituasjonen i Norge. Til tross for at dette viroidet ikke står på karante¬nelister, har det blitt rapportert om store skader ved angrep i veksthus i andre europeiske land. De siste 10 årene har det blitt klart at mange viroid opptrer latent i prydplanter, og at mange av de samme viroidene kan forårsake sterke symptomer og skade i tomat. De to viktigste spredningsveiene inn til tomatveksthusene er kontaktsmitte fra prydplanter som ikke viser symptomer, og frøsmitte.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I august 2010 vart buksbomvisnesjuke (Cylindrocladium buxicola) funnen på buksbom (Buxus sempervirens) i Oslo. Dette var første funnet i Noreg, men utover hausten vart symptom observerte også i Rogaland, Bergen og på importert buksbom i fleire hagesenter på Austlandet. Infiserte planter er difor truleg spreidde over store område og utgjer dermed eit sterkt smittepress på tidlegare etablert buksbom.
Forfattere
Iben M. Thomsen Venche Talgø Erling Fløistad Kari Ørstad Trude L. Slørstad Arne StensvandSammendrag
En alvorlig svampesygdom hærger buksbom i store dele af Europa. Sygdommen er også konstateret i Danmark og kan give store problemer i pyntegrønt bevoksninger af buksbom, samt få betydning for afsætning af klippegrønt.
Sammendrag
Soppen Cylindrocladium buxicola vart i august 2010 stadfesta på buksbom (Buxus sempervirens) i ein privathage i Oslo, og seinare på hausten i Rogaland. C. buxicola vart også funnen på importerte planter i fleire hagesenter i Akershus. Det er difor all grunn til å tru at infiserte planter er spreidde over store område og kan koma til å smitta ned tidlegare etablert buksbom. Infeksjon fører til sterkt bladfall og visning.
Sammendrag
Buksbom visnesjuke (Cylindrocladium buxicola) vart i august 2010 funnen på sjuk buksbom (Buxus sempervirens) i Oslo, i Rogaland og på importerte planter i fleire hagesenter i Akershus. Soppen er eit problem på denne vertplanta i mange Europeiske land.
Forfattere
Venche Talgø Erling Fløistad Kari Ørstad Trude L. Slørstad Arne Stensvand PublikasjonsforfatterSammendrag
En alvorlig svampesygdom hærger buksbom i store dele af Europa. Sygdommen er også konstateret i Danmark og kan få vidtgående konsekvenser på kirkegårde og i parkanlæg.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Annet – Buksbomvisnesjuke (Cylindrocladium buxicola)
Venche Talgø, Erling Fløistad, Kari Ørstad, ...
Sammendrag
I august 2010 vart det stadfesta store skadar av soppen Cylindrocladium buxicola på buksbom (Buxus sempervirens) i ein privathage i Oslo, og i september vart han funnen i Rogaland. I kjølvatnet av dette fann vi C. buxicola på importerte planter i fleire hagesenter i Akershus. Infiserte planter er difor truleg spreidde over store område og utgjer dermed eit sterkt smittepress på tidlegare etablert buksbom. Denne skadegjeraren er eit omfattande problem på buksbom i mange europeiske land, og er nok eit døme på korleis handel med planter spreier skadeorganismar.
Sammendrag
Heksekost på eple er en karanteneskadegjører. Høsten 2010 er det påvist heksekost i eple fra 11 frukthager, 10 i Sogn og 1 i Telemark. Sannsynligvis står det infiserte trær på mange flere steder. I Sogn er det funnet heksekost både i Leikanger/Hermansverk, Slinde, Ylvisåker og Lærdal. I frukthagene med påvist smitte var det tydelig redusert fruktstørrelse på flere sorter, særlig var dette framtredende i sorten Discovery.
Sammendrag
Soppen Cylindrocladium buxicola vart i august 2010 stadfesta på buksbom (Buxus sempervirens) i ein privathage i Oslo, og seinare på hausten i Rogaland. C. buxicola vart også funnen på importerte planter i fleire hagesenter i Akershus. Det er difor all grunn til å tru at infiserte planter er spreidde over store område og kan koma til å smitta ned tidlegare etablert buksbom. Infeksjon fører til sterkt bladfall og visning.
Sammendrag
Julestjerne er en av de viktigste potteplantene i verden. Julestjerne er den potteplanten det lages flest av i Norge, rundt 6 millioner planter hvert år. Førstehåndsverdien for julestjerne produsert i Norge er rundt 75 mill kroner og utsalgsprisen 4-5 ganger høyere.
Sammendrag
I august 2010 vart det stadfesta store skadar av soppen Cylindrocladium buxicola på buksbom (Buxus sempervi¬rens) i ein privathage i Oslo, og i september vart han funnen i Rogaland. I kjølvatnet av dette fann vi C. buxicola på importerte planter i fleire hagesenter i Akershus. Infiserte planter er difor truleg spreidde over store område og utgjer dermed eit sterkt smittepress på tidlegare etablert buksbom. Denne skadegjeraren er eit omfattande problem på buksbom i mange europeiske land, og er nok eit døme på korleis handel med planter spreier skadeorganismar.
Sammendrag
Pseudosoppen P. ramorum er mest kjent i Norge for å forårsake ramorum- greinvisnig hos rododendron og andre prydbusker. Høsten 2009 ble patogenet for første gang også påvist på blåbær i Norge. Blåbærbuskene vokste under infisert rododendron
Forfattere
Dag-Ragnar Blystad Karen Rae Bone May Bente Brurberg Erling Fløistad Roar Moe Arild Sletten D. L. Davies Carl Jonas Jorge Spetz Sonja KlemsdalSammendrag
We have beendoing research on two phytoplasma diseases relevant for Norwegian plantproduction. Theoccurrence of Apple proliferation phytoplasma in NorwayOurinstitute was made aware of suspicious symptoms in 1996. A few trees of apple‘Summerred’ in Gvarv, Telmark County, had symptoms looking like appleproliferation. This case initiated a survey. The first samples were analyzed inEngland. Later we have done the PCR-diagnosis in our own lab.During asurvey carried out from 1996 to 1998, Apple proliferation was found in 14orchards: 1 experimental orchard inTelemark County, 4 orchards in Vestfold County, 4 orchards in Hordaland Countyand 5 orchards in the County of Sogn og Fjordane.Appleproliferation has later also been found at other locations. From this we canconclude that this quarantine disease is found in almost all importantfruit-producing districts. It is important to follow the situation to stopfurther spread of this disease. All infected trees have been eradicated.Theamount and distribution of Poinsettia branch-inducing phytoplasma in poinsettiaFree-branchingpoinsettias (Euphorbia pulcherrima) were first introduced during the sixties throughthe Norwegian cultivar ‘Annette Hegg’. The identity of the “branching agent”,was proven to be a phytoplasma, termed Poinsettia branch-inducing phytoplasma(PoiBI) (Lee et al. Int. Journal of Syst. Bacteriology 48,1153-1169.1998).Without phytoplasma, poinsettias grow tall, and produce very few branches.We havestudied the relative amount and distribution of PoiBI in poinsettia and howthis relates to branching in different cultivars grown under different lightlevels and temperatures using a quantitative PCR assay (TaqMan). Results fromthis work were presented.
Sammendrag
Julestjerne er den potteplanten det lages flest av i Norge, rundt 6 mill planter hvert år. Førstehåndsverdien for julestjerne produsert i Norge er rundt 75 mill kr og utsalgsprisen 4-5 ganger høyere. Julestjerne er også en av de viktigste potteplantene i verden. I USA omsettes årlig ca 60 mill og i Europa ca 100 mill planter. I Kina blir julestjerne mer og mer verdsatt. Den blir brukt til pynting på offentlige steder og ved feiring av nasjonaldagen. Julestjerne vil fortsatt dominere blomstermarket i både Norge og verden forøvrig. Bioforsk Plantehelse har forsket på virus og andre sjukdommer i julestjerne siden 1990-tallet. Vi har brukt nye metoder for genetisk transformering og ny kunnskap om planters resistens mot virus. Nå har vi en genmodifisert julestjerne som er resistent mot et vanlig virus, poinsettiamosaikkvirus. Resultatene fra dette arbeidet er ikke bare et spennende plantemateriale. Vel så viktig er etableringen av en metode for genetiske transformering av julestjerne. Det åpner muligheter for å lage planter som både er mer kompakte og mer resistente mot viktige skadegjørere. Slike planter kan dyrkes fram med redusert bruke av kjemikalier - noe som er svært viktige for en mer miljøvennlig dyrking.
Forfattere
Dag-Ragnar Blystad jihong liu clarke Sissel Haugslien Merete Wiken Dees Erling Fløistad Shaochen Xing Carl Jonas Jorge SpetzSammendrag
Virus og fytoplasma i julestjerne har vært et forskningsfelt ved Bioforsk Plantehelse siden 1990-tallet. Vi har kombinert dette med ny kunnskap om gen-transformering. I 2009, etter flere års FoU-arbeid, er vi kommet så langt at vi har dyrket virusresistent julestjerne i et mindre forsøk i et gartneri. Nå er det naturlig å summere opp resultater vi har oppnådd og muligheter som åpner seg.
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Da julestjernesorten Annette Hegg kom fra Thormod Hegg gartneri i Lier i 1967, var den en nyhet som åpnet veien for at julestjerne skulle komme til å bli den mest brukte juleblomsten, ikke bare i Norge, men i hele verden.
Sammendrag
Bioforsk-konferansen 2009 arrangeres på Rica Park Hotell Sandefjord 4. og 5. februar 2009. Denne boka inneholder sammendrag av 113 av totalt 125 foredrag som blir holdt under konferansen, pluss 12 av 18 vitenskaplige plakater som presenteres. Inndelingen av boka følger programmet for konferansen, foredragene presenteres i den rekkefølgen de blir avholdt, innenfor sesjonene: Vann, Klima og Mat. Bioforsk-konferansen er et helt nytt møte, og avløser de tidligere Plantemøtene i Bioforsk. Hele Bioforsk deltar i konferansen. Du vil derfor finne enda mer variert innhold i denne boka enn det har vært i bøkene til Plantemøtene.
Sammendrag
Peruskjellfrø tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en greinet pålerot, og kan bli 20-80 cm høy. Stengelen er opprett, greinet, av og til med tre greiner fra samme bladfeste, og korthåret i toppen. Bladene er motsatte og rundtagget. De nederste er kortstilket, eggformet og tilspisset, de øvre er omtrent sittende, avlange og lansettformet. Planten har mange små prestekrageliknende korger. Frukten er en nøtt med fnokk, her representert som frynsete eller helt oppflisete skjell, og som i tørrvær brer seg ut som en fallskjerm, slik at fruktene fyker av gårde med vinden. Forekommer i åpen åker, på avfallsplasser og veikanter. Liker best leirjord, synes å tilpasse seg mange typer jordarter og fuktighetsforhold. Er varmekjær og ømfintlig for frost. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, og spesielt i byer, hage og gartnerier. Mindre brysom i Skandinavia. Stammer opprinnelig fra Peru i Sør-Amerika, og ble introdusert til botanisk hage i Madrid i 1790-årene. Kom til Norge i 1830. Kan bekjempes som andre sommerettårige ugrasarter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Vi skaffer oss i gjennomsnitt mer enn én julestjerne hver. Til sammen kjøper vi hvert år ca 6 millioner julestjerner for å pynte til jul. Helt fram til 1980 ble det solgt flere julegleder enn julestjerner i Norge. I dag selges det 28 julestjerner for hver gang noen kjøper en juleglede. Hva det er som har gitt julestjerna denne populariteten? Potteplanten julestjernes historie er en fortelling om en plante og en bakterie som sammen gir oss den juleblomsten vi kjenner i dag. Men det er også en fortelling om fremsynte personer, bevisst markedsføring og jakten på "Annette Heggs hemmelighet".
Sammendrag
Plantemøtet Østlandet 2007 arrangeres på Quality Hotell & Resort ved Sarpsborg 7. og 8. februar 2007. Denne boka inneholder sammendrag av 81 av totalt 94 foredrag som blir holdt under møtet. Boka er delt inn i 11 kapitler: Fellessesjon, Mat og matkvalitet, Bioenergi, Klimaeffekter, Økologisk landbruk, Plantehelse og plantevern, Tunneldrift i bær og grønnsaker, Korn, Potet, Grønnsaker og urter og Bær. Noe stoff om plantehelse og plantevern, samt økologisk landbruk finnes også i de andre kapitlene.
Sammendrag
Hvordan og hvorfor bruke VIPS
Forfattere
Svein Bovim Kari Margrethe Munthe Erling Fløistad Bjørn-Tor Svoldal Leif Sundheim Tor Munthe Jan Netland Trond Hofsvang Helge Sjursen Heidi Heggen Bonsak Hammeraas Guro BrodalSammendrag
Kortfattet oppslagsbok for bønder, skoleelever og andre, gjennomillustrert med korte tekster på alle de viktigste ugras, plantesjukdommer, skadedyr og næringsmangelprolemer i korn, potet, oljevekster og fôrvekster
Sammendrag
I restaurerings- og formidlingsprosjekt ”Korsmos ugrashage”, er det laget web-sider med tilgang til et utvalg av ”Korsmos ugrasplansjer”, med utfyllende tekster og bilder. ”Korsmos ugrashage” er også en besøkshage/plantesamling med ugrasarter ved Bioforsk Plantehelse på Ås.
Forfattere
jihong liu clarke Sonja Klemsdal Erling Fløistad A.K. Hvoslef-Eide Sissel Haugslien Roe Moe Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Poinsettia, Euphorbia pulcherrima Willd & Klotsch, is an ornamental flower which grows in many countries. Two viruses i.e. poinsettia mosaic virus (PnMV) and poinsettia cryptic virus (PnCV) can cause diseases on modern poinsettia cultivars. To produce virus-resistant poinsettia plants, genetic transformation has been considerated. Since there is no established method available for the transformation of poinsettia, we have chosen an electrophoresis-based transformation method to generate poinsettia transformants. The main advantage of this method is that we can avoid the time-consuming tissue culture and regeneration procedure. To develop a reliable transformation method, the green fluorescent protein (GFP) gene has been used as a reporter gene. Here, we report our preliminary results.
Forfattere
jihong liu clarke Sonja Klemsdal Erling Fløistad A.K. Hvoslef-Eide Sissel Haugslien R Moe Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Poinsettia (Euphorbia pulcherrima) is a major ornamental pot plant in many countries. Two viruses, poinsettia mosaic virus (PnMV) and poinsettia cryptic virus, often infect modern poinsettia cultivars. To produce virus-resistant poinsettia plants, genetic engineering has been considered. Since there is no established method available for the transformation of poinsettia, we have chosen an electrophoresisbased transformation method to generate poinsettia transformants. The main advantage of this method is that we can avoid the time-consuming tissue culture and regeneration procedure. To develop a reliable transformation method, the green fluorescent protein (GFP) gene has been used as a reporter gene. Here we report our preliminary results.
Sammendrag
The role of light in control of cyathia abscission and bract discolouration in poinsettia (Euphorbia pulcherrima) is unclear. The aim of this work was to study the involvement of photosynthetic photon flux (PPF) and extended photoperiod from 10 to 13, 16 or 24 hours with supplemental lighting at the end of the culture period on development of bract discoloration at marketing stage of the plants, and the postharvest performance of cyathia abscission in interior climate of two poinsettia cultivars, `Lilo" and `Millenium". The plants were grown at different photoperiods with supplemental PPF of 73 and 146 µmol m-2 s-1 at plant level. The extended supplemental light treatments were given for one, two or three weeks at the final cultivation period before marketing stage. Extended photoperiod from 10 up to 24 h had no influence on discolouration of the bracts as black and greenish areas of the bract in `Millenium". In contrast, `Lilo" developed serious bract discoloration at photoperiods longer than 13 h. The most serious symptom appeared at 24 h and three weeks of exposure time. Extended photoperiods with supplemental lighting enhanced cyathia abscission at the end of the culture time and during the postharvest test in interior climate. `Millenium" had a better ability to retain cyathia than `Lilo". It is concluded that poinsettia plants should be grown in a photoperiod not longer than 13 h in order to maintain a low rate of cyathia abscission at the end of the production period and during the first 2-3 weeks in interior climate.
Sammendrag
I årene 1934-38 ble det laget 90 plansjer etter professor Emil Korsmos anvisninger. Etter mye dataarbeid, kan vi nå glede leserne med at de fleste ugrasplansjene etter Korsmo (1863-1953) nå blir tilgjengelig på digital form.
Sammendrag
Korsmos ugrasplansjer" har nå fått egne internettsider. Der finner du utvalgte plansjer, utfyllende tekter og flere bilder av hver art. På sidene finner du også oversikt over undervisningshagen med ulike ugressarter på Ås. Denne er oppdatert som besøkshage for publikum.
Forfattere
Sonja Klemsdal Karen Rae Bone May Bente Brurberg Erling Fløistad Roar Moe Dag-Ragnar BlystadSammendrag
The relative distribution of PoiBI in different tissues and in different parts ofthe plants was quantified using the comparative Ct method and a new developed TaqMan real-time PCR assay. Five samples were analysed from each of six different nodes equally distributed along the height of the plant. Also samples from the top of the plant, from the stem base and the primary and secondary roots were studied. The quantitative real-time PCR test proved to be a very sensitive test. Highest level of phytoplasma was found in the bark samples while the stem core samples contained little or no detectable phytoplasma. The lack of accumulation of phytoplasma in sink tissues indicates restricted phloem translocation of PoiBI. There were large plant-to-plant variations in PoiBI content and further studies including more plants will be needed in order to reveal the general distribution of PoiBI and its possible correlation to branching in poinsettia.
Sammendrag
Fri forgreining i julestjerne forårsakes av et fytoplasma, en bakterielignende organisme beskrevet som "Poinsettia branch inducing phytoplasma". I forskningsprogrammet: "Fundamental studies on postharvest physiology end plant health" har vi studert den relative mengden av slikt fytoplasma på ulike punkter inne i julestjerneplanter. Så langt kan vi måle variasjoner i fytoplasmamengde innen den enkelte plante, og mellom sortene "Lilo" og "Millenium", samt mellom ulike temperaturer og lysnivåer.
Sammendrag
En kort introduksjon til plantevirus og spesielt poinsettiamosaikkvirus i julestjerne
Sammendrag
Rhizophus stolonifer er ein svak parasitt som årleg fører til betydelege utfall i julestjerne. Soppen gjer størst skade i stressa eller skadde planter under fuktige og varme forhold. God hygiene og klimastyring er viktige tiltak for å redusere angrepet.
Sammendrag
Artikkelen gir en oversikt, med bilder, over kjente årsaker til bladdeformasjoner i julestjerne. Det er utført en rekke forsøk for å finne forklaringer på spontane bladdeformasjoner som opptrer fra tid til annen i julestjernekulturen. Så langt er det klart ar virus ikke er årsak til de vanligste skadene.
Sammendrag
Artikkelen gir en oversikt over historien til vekstformen på moderne julestjernesorter. Forgreiningen til de julestjernesortene vi dyrker som potteplanter kommer fra samspillet mellom plantene og et fytoplasma, en veggløs bakterietype
Sammendrag
Det er observert naturlig spredning av poinsettiamosaikkvirus i norske veksthus. Det er ikke tidligere publisert noen naturlig spredningsveg for dette viruset. Vi har forsøkt å vise overføring med jord ved å vanne virusfrie julestjerner med virusløsninger. Vi fant smitte i 3 av 164 planter men avskriver vann og jord som årsak til observert spredning.
Sammendrag
Forsøk med økende daglengde med vekstlys i avslutningen av kulturen i julestjerne har vist: Sorten "Lilo" utvikler seg ikke raskere selv om lysmengden øker, sorten får også lys-skader og dårligere holdbarhet. Sorten "Millenium" får ingen synlige skader og utvikler seg raskere ved økte daglengder. Begge sortene får redusert holdbarhet ved daglengder over 12 t.
Sammendrag
Forsøk med vekstregulering i julestjerne gikk ut på å kartlegge om sterk temperaturdropp, ulike doseringer av cycocel sprøyting og modifisering av lyskvaliteten under dyrkingen har innflytelse på strekningsvekst, blomsterutvikling og holdbarhet hos "Lilo" og nye sorter som er blitt introdusert på markedet.
Sammendrag
Beskrivelse av symptomene på julestjernemosaikkvirus i julestjerne. Resultater av forsøk på å rense flere julestjernesorter for viruset. Effekter av rensing, og observert reinfeksjon av virusfrie julestjerner.
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Heftet fremstiller et vellykket brukerstyrt forsknings- og utviklingsprosjekt sett fra ulike synsvinkler. Etter prosjekteierens egen stemme, er neste innlegg rettet mot prosessen med å skape og drive et slikt prosjekt igjennom. Fire av innleggene presenterer resultater som er oppnådd i prosjektperioden. Disse resultatene har satt dyrkeren i stand til å produsere førsteklasses jordbær på friske planter gjennom hele den norske vinteren. De fire siste innleggene er debattinnlegg til en avsluttende paneldebatt rundt temaet: "Norske jordbær hele året, utfordringer og muligheter". Innhold: " Kort historikk om jordbær i veksthus i Hobøl. " Et brukerstyrt prosjekt blir til. " Produksjon av jordbær i den mørke årstid, blomstring og fruktsetting, resultat og muligheter. " Nyttesopp og klimastyring for å unngå råtesopper i veksthusjordbær. " Nyttedyr mot skadedyr; resultater og muligheter " Pollinering, resultat og hindringer/muligheter " Utvikling av jordbærsorter for lokal- og eksportmarkedet. " Bedre økonomi, mindre byråkrati; Ja takk, begge deler. " Norske jordbær hele året, utfordringer og muligheter - jordbærkvalitet og holdbarhet. " Produksjon av delikatessebær i Norge.
Sammendrag
To nye vertplanterarter for poinsettiamosaikkvirus er beskrevet, Euphorbia cornastra og Euphorbia bubalina
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Risikohåndtering ved import av planter og frø: bedre metoder for å hindre introduksjon og spredning av fremmede sykdomsorganismer
Hvert år dukker det opp nye fremmede sykdommer og skadedyr i Norske hager og landbruk. Slike nye skadegjørere kan true både vår matsikkerhet og naturen. Hvor godt fungerer egentlig dagens kontrolll av planteskadegjørere som blindpasasjerer ved import av planter og frø? Går det an å lage kontrollsystemer som fungerer bedre?
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Risk management of imported plants and seeds: possibilities for improved pest detection to prevent the introduction and spread of new pests
Plant pathogens and invertebrates harmful to plants continue to threatenfood security and natural habitats. In Norway, the responsibility of performingplant health inspections on imported plants has gradually shifted to importersof plants who are currently responsible for internal pest control and mustbe registered with the Norwegian Food Safety Authority.
SINOGRAIN II
Scientists from NIBIO and CAAS are working together using innovative technologies in order to improve productivity, food safety and sustainability in Chinese agriculture.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
SOLUTIONS: Nye løsninger for nedvisning av potetris, bekjempelse av ugras og utløpere i jordbær og ugraskontroll i eplehager
Håndtering av ugress og andre plantevernutfordringer er viktig for å unngå avlingstap i landbruket. Tilbudet av norske rå-, mat- og fôrvarer påvirkes av at bonden lykkes med sin innsats i åker og frukthager. Et nylig forbud mot plantevernmiddelet dikvat og den usikre framtida til glyfosat – begge viktige innsatsfaktorer i norsk jord- og hagebruk – fordrer nye løsninger. Gode alternativ til ordinære plantevernmidler er dessuten velkomne som verktøy i integrert plantevern (IPV). Norske dyrkere er siden 2015 pålagt å følge IPV. Hensikten med IPV er blant annet redusert risiko ved bruk av plantevernmidler på helse og miljø.