Økologisk korn og andre frøvekster
Alle de fire kornartene havre, bygg, hvete og rug dyrkes økologisk i Norge, men det er de tre førstnevnte som har størst dyrkingsomfang. Det meste av det økologiske kornet går til økologisk kraftfôr. Hvete som oppnår matkvalitet, brukes til mat. Dyrkingsomfanget av frøvekster som erter, åkerbønner og oljevekster er svært lite, men etterspørres spesielt som proteinråvarer til husdyr. NIBIO forsker på dyrkingsmetoder for å oppnå gode avlinger med høy kvalitet av økologiske korn- og frøvekster.
Næringsforsyning
Korn har et moderat næringsbehov, men næringsopptaket skjer relativt tidlig i vekstsesongen. Da legges grunnlaget for avlingen. Korn i vekstskifte med eng og bruk av husdyrgjødsel er agronomisk gunstig, men tilgang på arealer utover det som trengs til grovfôrproduksjonen eller naturgitte forhold, er begrensende faktorer for korndyrking på økologiske husdyrgårder i Norge. Det meste av kornproduksjonen foregår derfor på gårder uten husdyr, også økologisk kornproduksjon.
Nitrogen er vanligvis det mest avlingsbegrensende plantenæringsstoffet i økologisk korndyrking. For å tilføre næring brukes da nitrogenfikserende vekster som kløver som undervekst i kornåkeren eller grønngjødsel i vekstskiftet. Utfordringen når en ikke bruker husdyrgjødsel, er å sikre tilstrekkelig plantetilgjengelig næring tidlig nok når næringskildene i hovedsak er jordas organiske materiale og planterester. For å forsyne plantene med nok nitrogen, kan det være nødvendig med annen næringstilførsel i tillegg. Samarbeid med husdyrprodusenter, om husdyrgjødsel og vekstskifte, kan være en mulighet for noen kornprodusenter.
Inntil videre tillates konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk planteproduksjon. Økt resirkulering av næringsstoffer fra storsamfunnet, som for eksempel kompostert matavfall, kan bedre næringsforsyningen. Slike gjødselprodukter kan brukes på økologiske arealer dersom råvarene er i henhold til regelverket og produktet ikke overskrider grenseverdiene for tungmetaller.
Foredling
Det er ingen norsk foredling for økologiske kornsorter, men både Graminor og NIBIO tester aktuelt nytt sortsmateriale også under økologiske dyrkingsbetingelser. Dette har blitt gjort siden 1990-tallet. Både i konvensjonell og økologisk korndyrking er plantenes motstandsdyktighet mot sykdommer en viktig sortsegenskap. I økologisk korndyrking ønsker en i tillegg planter som konkurer godt mot ugras.
Plantevern
Vekstskifte er grunnleggende i økologisk planteproduksjon, og spesielt viktig ved dyrking av korn og frøvekster. Gjennom vekstskifte kan en legge til rette for næringsforsyning og forebygge problemer med sykdommer, skadedyr og ugras. Derfor trengs det helhetlige strategier for gjødsling, jordarbeiding og plantevern.
Ugrasharving mot frøugras er ett av få direkte tiltak som praktiseres i økologisk korndyrking og kan brukes som et ledd i integrert plantevern. Metoden fungerer godt på smuldretørr jord i tørt vær. Ugrasharving i åker før og etter oppspiring av kornplantene demonstreres i to videoer.
Frøvekster
Erter og åkerbønner er aktuelle i økologiske driftsopplegg der klimaet tillater det. De fikserer nitrogen og egner seg godt i vekstskifte med korn. Frø fra oljevekster som rybs og raps dyrkes til produksjon av matolje og en proteinrik pressrest til fôr. Det som begrenser økologisk dyrking av oljevekster, er spillfrø som blir et ugrasproblem, angrep av rapsglansbille og tilstrekkelig næringsforsyning. Oljedodre er en oljevekst som har vist seg å være mindre utsatt for disse problemene og har gitt lovende resultater i økologiske dyrkingsforsøk.
Tjenester
Plantevernleksikonet
Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.
Mer informasjon Til tjenestenVIPS
Varsling innen planteskadegjørere
Mer informasjon Til tjenestenPublikasjoner
Til dokument
Forfattere
Randi Berland Frøseth Unni Abrahamsen Steffen Adler Ingvild Evju Chloé Grieu Bjørn Inge Rostad Wendy Marie WaalenSammendrag
Rapsfrø er etterspurt råvare til proteinfôr og olje til mat. Høstraps egner seg godt i vekstskifte med korn og åkervekster, men trenger lang veksttid. Eng som forgrøde gir størst mulighet for tidlig etablering. Med sine pålerøtter har rapsplantene god effekt på jordstrukturen, og er en god forgrøde til for eksempel hvete.
Til dokument
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det mangel på norske økologiske proteinråvarer med aminosyresammensetning som dekker behovet til enmaga dyr. I denne spillelisten gir gårdbruker Thorbjørn Lund praktiske tips om økologisk dyrking av høstraps.
Sammendrag
Om gjødselprodukt basert på organisk avfall skal erstatte mineralgjødsel må mengde plantetilgjengelig nitrogen være oppgitt. Vi har kartlagt nitrogeneffekten til 25 slike produkt og evaluert hvordan vi best kan bestemme denne i nye ukjente produkt. Resultatene viste at for produkter som har vært gjennom en betydelig nedbrytningsprosess, som for eksempel biorest, er det plantetilgjengelige nitrogenet i all hovedsak lik produktets innhold av ammonium. Resten av nitrogenet er lite tilgjengelig i løpet av vekstsesongen. For faste avfallsprodukt derimot, som i varierende grad er nedbrutt, tørket eller kanskje tilsatt ferskt protein forteller innholdet av ammonium svært lite om nitrogenvirkningen. For slike produkt ligger utfordringen i å skille mellom raskt- og langsomt tilgjengelig nitrogen. Potteforsøk med planter er godt egnet som metode og inkubasjonsforsøk i klima-skap gir resultater som er svært godt korrelert med nitrogeneffekten i potteforsøk. Vi anbefaler at det jobbes videre med å klarlegge sammenhengen mellom nitrogenfrigjøring fra organiske avfallstyper under kontrollerte laboratorieforhold (inkubasjon) og i potteforsøk med et utvalg relevante vekster. Målet må være å etablere en standardisert analysemetode for nitrogenvirkning som kan brukes i produktinformasjon.
Sammendrag
Som en del av prosjektet Våronn i fangvekster (2018−2022) finansiert av Klima- og miljøprogrammet i Landbruksdirektoratet har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant kornprodusenter der målet var å 1) innhente og formidle erfaringer med dyrking av fangvekster, 2) finne ut hva som motiverer til eller hindrer bruk av fangvekster i kornproduksjonen og 3) avdekke kunnskapsbehov. Undersøkelsen viser at fangvekster blir brukt i forbindelse med vårkorn, høstkorn og andre åkervekster. Fangvekster praktiseres i vel så stor grad i allsidige vekstskifter som ved bare korndyrking. Undersøkelsen viser god oppslutning om hensikten med fangvekster, uavhengig av om kornprodusentene dyrket fangvekster eller ikke. Mange vurderer å dyrke fangvekster. Mangel på kunnskap om dyrkingsstrategier, ugrasproblematikk, frykt for utfordringer ved tresking, merarbeid og dårligere lønnsomhet er årsaker som oppgis til at de ikke dyrker fangvekster. Det er behov for å utvikle bærekraftige dyrkingsstrategier for bruk av fangvekster i allsidige vekstskifter med redusert jordarbeiding.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Godt såkorn er en forutsetning for en vellykket kornproduksjon. Såkorn bør ha høy spireevne, være friskt, og ha minst mulig innblanding av annet frø. Rensing og kvalitetstesting er viktig for å oppnå dette, men grunnlaget legges ved å ha kontroll med dyrkingsforholdene, tresking, tørking og lagring.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Utvalgte sorter av bygg og havre ble dyrket i 2019 og 2020 i feltforsøk i Surnadal på Nordmøre. Et langsiktig mål for gardbrukeren er å dyrke økologisk matkorn som foredles lokalt. Feltverten, som har drevet konvensjonell korndyrking i mange år, har begynt omlegging til økologisk produksjon. I begge sesongene ble det lave avlinger både av bygg og havre. Dette skyldes dels utfordrende værforhold, men også at jorda har lavt moldinnhold, noe som er negativt for vann- og næringshusholdning. For å lykkes med økologisk korndyrking er det nødvendig å få inn vekstskifte med eng. Dette vil bidra til å løse utfordringene med næringstilførsel og ugras. Som en del av prosjektet ble det arrangert en studietur til Dyrk mølle på Tynset. Der er det etablert en hel produksjonskjede for bygg på en gard. En slik etablering krever mye kompetanse og kapital. På Mogstad er neste skritt å få på plass egen korntørke. Planen er at korntørke med tilsatsvarme skal bygges i 2021. Egen korntørke som gir rask tørking etter innhøsting, og seinere kontrollert og god lagring, er nødvendig for at kornet skal bli matkorn, enten ved egen foredling på garden eller foredling på annen mølle.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norsk regelverk gir anledning til å produsere såkorn i mindre skala. Bønder kan etablere egen såvareforretning for salg av frø. Det er også anledning til å etablere et lukket system for frøtransaksjoner dersom dette registreres som såvareforretning. En annen mulighet for å øke mangfoldet av kornsorter i norske åkrer er å øke antallet bevaringsverdige sorter på den norske sortslista. Med et større tilbud av sorter vil det være lettere å ivareta behovene til de som vil dyrke korn til nisjemarkeder som f.eks. økologisk håndverksbakst.
Sammendrag
Self-sufficiency with feed (SSF) is a basic principle in organic animal production. The current regulations do not impose strict requirements for SSF at farm level, but further restrictions are expected in future. The aim of the present work was to quantify SSF on a range of organic dairy farms in Norway and study farmers’ strategies to produce milk with a high degree of SSF. Nine farms were selected for interview and data collection. On farm level, the proportion of SSF varied between 66 and 99 %. SSF increased to 88-100 % when expressed on national level. Land area is among the limiting factors for famers to reach higher SSF while maintaining the milk production level. A lower proportion of concentrates in the diet seems to have as strong impact on SSF as using own cereals and protein crops as feed, but milk production per total feed production area was highest for the latter. The farmers’ goals and actions are important driving forces to develop more SSF in dairy production systems.
Til dokument
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Kjell Mangerud Lars Andersson Trond Børresen Guro Brodal Bo MelanderSammendrag
There is a need both in organic farming and on farms using integrated pest management for non-chemical measures that control the perennial weed flora. The effect of mechanical weeding and fertilisation on perennial weeds, fungal diseases and soil structure were evaluated in two different experiments in spring cereals. Experiment I included six strategies. The first strategy was (1) without specific measures against perennial weeds. The other strategies encompassed one or two seasonal control measures; (2) rhizome/root cutting with minimal soil disturbance in autumn, (3) hoeing with 24 cm row spacing, (4) combined hoeing and disc harrowing in autumn, (5) ‘KvikUp’ harrowing in spring, and (6) ‘KvikUp’ harrowing in spring and autumn. Experiment II included factor (i) inter-row hoeing and (ii) fertilisation level. This experiment included the comparison between normal row spacing (12 cm) with weed harrowing versus double row spacing (=24 cm) in combination with inter-row hoeing and 4 fertilisation levels (50–200 kg N ha−1). In experiment I the strategies consisting of no or one direct weed control measure (1, 2, 3 and 5) clearly did not control the perennial weeds. The two seasonal control measures (4 and 6) gave a satisfactory weed control and highest crop yield. The combination of best weed control and no measured harmful effects on soil structure or increase of fungal diseases may explain the highest yields for these strategies. In Experiment II, hoeing and 24 cm spacing gave less perennial biomass compared to 12 cm spacing. Grain yields increased linearly with increasing nitrogen input. The study shows that both inter-row hoeing and weed harrows, are important elements in integrated pest management practice and organic farming. In addition, our results indicate that efficient mechanical weeding is possible without harmful effects in crop rotation consisting of various spring cereals as regards soil structure and plant health.
Sammendrag
To achieve a complete organic value chain, we need organic seed from cultivars adapted to organic growing. A separate breeding for organic growing is difficult to achieve in small markets. Many breeding goals are equal for organic and conventional cereals, and cultivars failing to qualify as a commercial variety for conventional growing may possibly perform well in organic growing, with different regimes of fertilisation and plant protection. A field trial was conducted over 2 years to compare 25 cultivars of spring wheat, ranging from one land race and some old varieties released between 1940 and 1967, to modern market varieties and breeding lines. Grain yield, agronomic characteristics and grain and flour quality, including mineral content, were recorded. The performance of the 20 most interesting cultivars in artisan bread baking was measured, as were sensory attributes in sourdough bread from six cultivars. Modern varieties and breeding lines gave higher yields and had larger kernels, better grain filling, higher falling numbers and higher SDS-sedimentation volumes compared with old cultivars. The old cultivars, on average, had higher concentrations of minerals, although the growing site had a strong effect on mineral concentrations. Bread from modern cultivars performed best in a baking test. Several sensory attributes such as juiciness, chew resistance, firmness, acid taste and vinegar odour varied significantly between the six tested cultivars. Land races and old varieties have an important cultural value, and many consumers are willing to pay a premium price for such products. This will be required since yield levels are often considerably lower, especially with humid weather conditions at harvest.
Sammendrag
Dyrking av korn til krossensilering kan gjere det mogleg å verte meir sjølvforsynt med kraftfôr for husdyrprodusentar som har god tilgang på areal. Haustetida er nokre veker før korn til fullmodning. Metoden er derfor også aktuell i meir marginale område for korndyrking. Krossensilasje kan også produserast i korndistrikta for å spreie onnearbeidet, betre utnyttinga av utstyr, få tid til å etablere ein ny vekst om hausten eller vere ein metode for å berge ei kornavling etter sein våronn eller ein åker med ujamn modning. Ved krossing vert dei fuktige kornkjernane knust mellom to valsar for så å verte ensilert. Fram til tresking er sjølve dyrkingsteknikken for korn til krossensilering i prinsippet som for korn til fullmodning. Her tek vi føre oss aktuelle artar, haustetidspunkt, metode for krossensilering og fôring med krossensilasje.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
25 sorter og foredlingslinjer av vårhvete ble sammenliknet i feltforsøk på to lokaliteter i Nord-Trøndelag i 2017 og 2018, med økologiske dyrkingsbetingelser. Utvalget inneholdt sorter som er i bruk i økologisk dyrking til håndverksbaking i Trøndelag (Dala landhvete, Fram II), enkelte andre eldre norske sorter (Norrøna, Møystad, Runar), to svenske sorter med litt annen glutenkvalitet enn moderne norsk hvete (Polkka, Sport), og Mirakel og Seniorita som var vanlige handelssorter i Norge i 2017 og 2018. I tillegg undersøkte vi 16 foredlingslinjer fra Graminor. Tre av disse var valgt ut fordi de har vist gode resultater under økologiske dyrkingsbetingelser på Østlandet. Fire nye og lite prøvde linjer ble tatt med fordi de hadde svakt gluten. «Sterkt gluten», dvs. evne til å tåle hard mekanisk behandling i industriell bakst, er en sortsegenskap som ofte blir kritisert fordi den settes i sammenheng med et økende problem med mage-tarm sykdommer. Ni ble valgt fordi de hadde vist en god evne til å dekke jorda og dermed konkurrere godt mot ugras, i et forsøk på Ås i 2016. Ugraskonkurranse er en svært viktig egenskap ved økologisk dyrking. I løpet av vekstsesongen ble forsøksrutene observert jevnlig, for egenskaper som voksemåte (opprett eller dekkende), tidlighet, strålengde, legde og konkurranseevne mot ugras. Etter avlingsregistrering ble kornets kvalitet undersøkt (vanninnhold ved tresking, falltall, SDS, hektolitervekt, tusenkornvekt, proteininnhold). 20 av sortene/linjene ble valgt ut til prøvebaking, og korn fra begge forsøkssteder i 2017 ble sendt til Caroline Lindö (Sverige) hvor det ble bakt surdeigsbrød som ble bedømt. 6 brød fra et av forsøksstedene ble så sendt til en sensorisk undersøkelse hos Nofima på Ås. For de 20 sortene som ble prøvebakt undersøkte vi også innholdet av makro- og mikromineraler i kornet. 2017 var et godt år for korndyrking i Trøndelag, mens 2018 var mer krevende. Begge forsøksfelt ga brukbare resultater i begge år. Runar var den tidligste sorten vi undersøkte, og ga i gjennomsnitt 333 kg korn per daa i 2017 (15% vann). Mirakel og nummersortene GN06557 og GN16503 ga de høyeste avlingene i 2017, men Norrøna hang også godt med. Gjennomsnittsavlingene for disse var 355, 370, 358 og 352 kg/daa. Møystad med 342 kg/daa ga også bedre avlinger enn Dala landhvete og Fram, som i snitt ga 235 og 263 kg/daa i 2017. Kornkvaliteten mindre god i de eldre sortene. Gjennomgående hadde disse mindre, og dårligere fylte korn, lavere falltall og lavere SDS-verdi enn moderne sorter og linjer. Innholdet av sink, jern og fosfor var imidlertid høyere i eldre sorter, men voksestedet hadde også en klar effekt på mineralinnhold. Testbakingen i Sverige viste at brød bakt av sortene Runar, Seniorita, Mirakel og en del nummersorter fikk best vurdering. Brød av Runar, Fram II, Seniorita, Mirakel, Polkka og Sport fra ett voksested ble sendt til Nofima, som påviste statistisk sikre forskjeller mellom hvetesortene for flere sensoriske egenskaper som saftighet, hardhet, sursmak og eddiklukt.
Til dokument
Forfattere
Ievina Sturite Arta Kronberga Vija Strazdina Aina Kokare Mauritz Åssveen Anne Kari Bergjord Olsen Vita Sterna Evita StraumiteSammendrag
Multilocation testing remains the main tool for understanding varietal responses to the environment. Here, Latvian and Norwegian hull-less and hulled barley varieties were tested in field experiments in Latvia and Norway in order to assess the varieties adaptability across environments (sites). Two Latvian (cv Irbe and cv Kornelija) and one Norwegian hull-less barley variety (cv Pihl) were tested along with one Latvian (cv Rubiola) and one Norwegian hulled barley variety (cv Tyra) under conventional and organic management systems. The grain yield, together with physical and chemical grain parameters were compared, and variety yield and protein stability detemined. Overall, grain yield of hull-less barley varieties was significantly lower than for hulled barley varieties regardless of climatic conditions and management system. However, in the organic farming systems this difference between barley types was less pronounced. The hull-less barley varieties cv Pihl and cv Irbe, along with both hulled varieties, had good yield stability across environments and were well adapted to both cropping systems. Hull-less barley varieties tended to contain more protein and β -glucans than hulled barley varieties. Despite being bred for local conditions in Norway and Latvia, our study shows that all the varieties used may be successfully transferred across countries.
Forfattere
Annbjørg KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Mauritz Åssveen Ragnar EltunSammendrag
Rapporten gir råd om konvensjonell og økologisk dyrking av maltbygg under norske vekstforhold med hensyn på sortsvalg, vekstskifte, jordarbeiding, kalking, gjødsling, såing, ugras- og sykdomsbekjempelse, vanning, vekstregulering, tresking, tørking og lagring. I tillegg er det kapitler om oppformering av såkorn for gamle sorter som ikke står på sortslisten, samt om kvalitetskriterier for maltkorn og analyseparametere for malt.
Sammendrag
This paper presents peer-reviewed studies comparing the content of deoxynivalenol (DON), HT-2+T-2 toxins, zearalenone (ZEA), nivalenol (NIV), ochratoxin A (OTA) and fumonisins in cereal grains, and patulin (PAT) in apple and apple-based products, produced in organically and conventionally grown crops in temperate regions. Some of the studies are based on data from controlled field trials, however, most are farm surveys and some are food basket surveys. Almost half of the studies focused on DON in cereals. The majority of these studies found no significant difference in DON content in grain from the two farming systems, but several studies showed lower DON content in organically than in conventionally produced cereals. A number of the investigations reported low DON levels in grain, far below the EU limits for food. Many authors suggested that weather conditions, years, locations, tillage practice and crop rotation are more important for the development of DON than the type of farming. Organically produced oats contained mainly lower levels of HT-2+T-2 toxins than conventionally produced oats. Most studies on ZEA reported no differences between farming systems, or lower concentrations in organically produced grain. For the other mycotoxins in cereals, mainly low levels and no differences between the two farming systems were reported. Some studies showed higher PAT contamination in organically than in conventionally produced apple and apple products. The difference may be due to more efficient disease control in conventional orchards. It cannot be concluded that any of the two farming systems increases the risk of mycotoxin contamination. Despite no use of fungicides, an organic system appears generally able to maintain mycotoxin contamination at low levels. More systematic comparisons from scientifically controlled field trials and surveys are needed to clarify if there are differences in the risk of mycotoxin contamination between organically and conventionally produced crops.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Randi Berland Frøseth Anne Kjersti Bakken Marina Azzaroli Bleken Hugh Riley Reidun Pommeresche Kristian Thorup-Kristensen Sissel HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En vil kunne få økte kornavlinger dersom grønnmassen blir liggende på jorda etter slått, med størst effekt der jorda har minst næring. Hvor stor del av grønnmassen som kan bli liggende uten fare for utvasking, avhenger av jordart og klima. I sandjord kan næringen i tilført grønnmasse raskest kunne bli tilgjengelig for kornet, samtidig er faren for utvasking størst i sandjord. For å opprettholde jordfruktbarheten uten fare for utvasking kan grønnmassen behandles ved kompostering eller biogassfermentering og tilbakeføres som næring til korn året etterpå.
Til dokument
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Anne Kjersti Bakken Kjell Mangerud Hugh Riley Ragnar Eltun Haldor FykseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gjennom prosjektet "Plantevernhåndbok for økologisk landbruk" er det skrevet fire bøker med felles tittel "Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk" Bind 1 " Bakgrunn, biologi og tiltak Bind 2 " Grønnsaker og potet Bind 3 " Korn Bind 4 " Frukt og bær Bind 1 er ganske grunnleggende i sin oppbygging, mens bind 2-4 er mer praktisk retta mot de konkrete plantevernspørsmål dyrkere av en bestemt kultur vil møte i hverdagen. Forfattere for de ulike kapittel av dette bindet har vært: Ugras: Kjell Mangerud og Lars Olav Brandsæter. Sjukdommer: Guro Brodal, Birgitte Henriksen og Leif Sundheim. Skadedyr: Arild Andersen, Ricardo Holgado (nematoder), Christer Magnusson (nematoder), Bonsak Hammeraas (nematoder), Ingeborg Klingen (skadedyr i oljevekster og kjernebelgvekster), Sverre Kobro (skadedyr i kjernebelgvekster) og Richard Meadow. Svein Magne Birkenes har hatt det overordnede ansvaret for alt det datatekniske arbeidet med boka. Tegner Hermod Karlsen har vært med å illustrere alle de fire bindene i denne bokserien, og vi skylder ham en stor takk. Uten hans enestående kombinasjon av biologisk kunnskap/forståelse og tegneferdigheter hadde ikke denne bokserien vært den samme. Trond Hofsvang, Leif Sundheim og Helge Sjursen har kvalitetssikret organismelista som ligger bakerst i boka. Vi vil også takke alle som har hatt deler eller hele manus til gjennomlesing og kommet med gode innspill til forbedringer. Det gjelder spesielt Haldor Fykse og Morten Günther som begge har brukt mye tid på dette arbeidet, men også Jan Netland og Hugh Riley. Erling Fløistad og Kari Munthe har vært svært sentrale personer i ferdigstillelsen av boka. For å si det rett ut, uten Kari ville det ikke blitt bok... Vi håper at denne boka vil være til nytte, både som et praktisk oppslagsverk i hverdagen og som kilde til mer grunnleggende kunnskap om de ulike skadeorganismenes biologi. Forhåpentligvis vil boka også gi nyttig informasjon til dyrkere som ikke driver økologisk, men som ønsker å bruke minst mulig av kjemiske plantevernmidler. Noen figurer, samt tilhørende tekst innen emnet ugrasbiologi, fra Bind 1 i denne bokserien er også benyttet i dette bindet. Dette har vi gjort fordi denne kunnskapen er helt sentral for å løse plantevernproblemene i økologisk korndyrking og for at en ikke hele tiden må lese begge bøker samtidig. Noen vil kanskje reagere på at vi har hentet bilder av redskaper i hovedsak fra to produsenter. Dette skyldes at disse har lagt ut gode bilder på internett. En forskjell fra tidligere bind er at vi i dette bindet har benyttet de 3 ulike hovedgruppene av skadegjørere (ugras, sjukdommer og skadedyr) som hovedkapitler. Dette har vi gjort fordi korn, oljevekster og kjernebelgvekster har så mye til felles, spesielt med hensyn til ugraskontroll, at dette viste seg å være mest hensiktsmessig.
Til dokument
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Lars Olav Brandsæter Ragnar Eltun Sissel Hansen Kjell Mangerud Reidun Pommeresche Hugh RileySammendrag
The relative effects of using light (2-3 Mg) versus heavier (5-7 Mg) tractors, shallow (15 cm) versus deeper (25 cm) ploughing and on-land versus in-furrow wheel placement during ploughing were investigated from 2003 to 2006 in organic rotations (wheat or barley, green manure, oats with peas) and conventionally fertilized barley. Trials were located on loam soil in south-eastern Norway and silty clay loam in central Norway. Ploughing was performed in spring, when the topsoil moisture content was at or below field capacity, using single furrow ploughs that allowed alternative wheel placement and resulted in complete coverage of the surface by wheels each year (ca. 3 times the normal coverage during ploughing). Low tyre inflation pressures (:<= 80 kPa) were used throughout. The use of a heavy tractor increased topsoil bulk density slightly in the loam soil, and, in combination with in-furrow wheeling, it reduced air-filled pore space and air permeability at 18-22 cm. On the silty clay loam, the use of a heavy tractor did not increase bulk density, but it reduced air-filled pore space throughout the topsoil. In-furrow wheeling reduced air-filled pore space in this soil also, compared to on-land wheeling. Penetration resistance was in this soil always greater at 15-25 cm depth after shallow than after deep ploughing, especially with in-furrow rather than on-land wheeling. Shallow ploughing led on both soils to marked increases in perennial weed biomass compared to deep ploughing. Earthworms were hardly affected by the treatments, but in the loam in 2006 a higher number of individuals were found where the light rather than the heavy tractor had been used. Few significant treatment effects were found on grain yield and quality. Deep ploughing with a light tractor gave the highest wheat yield and protein content in 2 years on the loam soil, and on the silty clay loam the yield of conventionally fertilized barley was higher after deep than after shallow ploughing. In summary, limited evidence was found to support the use of on-land rather than in-furrow wheeling when ploughing is performed at favourable soil moisture and with tractor weights < 5 Mg. There is, however, reason to be wary of using heavy tractors (> 5 Mg), even under such conditions. With regard to ploughing depth in organic rotations dominated by cereals, the need to combat perennial weeds by deep ploughing weighs probably more heavily than any possible beneficial effect of shallow ploughing on stimulating nutrient turnover. (C) 2008 Elsevier B.V. All rights reserved.
Til dokument
Forfattere
Mikkel BakkegardSammendrag
Denne boka er den 15. i rekken av Jord- og plantekultur. Til tross for økt bruk av nye informasjonskanaler, velger vi også i år å formidle de nyeste forsøksresultatene i bokform. Denne publikasjonen inneholder forsøksresultater innen korn-, grasfrø-, potet- og økologisk dyrking fra årets og de siste års forsøk. Jord- og plantekultur er den 2. publikasjonen i volum 2 i Bioforsks serie FOKUS.
Til dokument
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Omlegging til økologisk drift bør planlegges nøye. Personlige ressurser og interesser, gårdens naturgitte, tekniske og økonomiske ressurser og samfunnets rammebetingelser for økologisk landbruk må tas med i vurderingen. Forsøksringene tilbyr hjelp til omleggingsplanlegging.
Til dokument
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Mekaniseringsbehovet i økologisk korndyrking uten husdyr avviker lite fra konvensjonell korndyrking. I tillegg til de tradisjonelle redskapene må en ha tilgang til ugrasharv og utstyr for å pusse grønngjødslingsareal og kantvegetasjon. Redusert jordarbeiding uten kjemisk plantevern har vist seg vanskelig. Derfor er plogen fortsatt et av de viktigste redskapene for økobonden.
Til dokument
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Kontroll av sykdommer og ugras er to viktige utfordringer ved produksjon av økologisk såkorn. Friskt utgangsmateriale (uten stripesyke og sotsykdommer) er spesielt viktig. Fokus på valg av vekstfølge, god ugraskamp og jordarbeiding, samt god rengjøring av maskiner er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende kvalitet.
Til dokument
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Frisk såvare og et allsidig vekstskifte er de to viktigste tiltakene for å redusere skade av soppsykdommer og skadedyr ved økologisk korndyrking. God pløying vil ha stor betydning for kontroll av sykdommer når vekstskiftet ikke er optimalt.
Til dokument
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
På bruk med lite eller ingen husdyr er vektskifte enda viktigare for næringsstofforsyning, jordstruktur og plantevern enn på bruk med husdyr. Vekstskifte er å skifte vekstslag på same jordteig, og i streng forstand er det er å skifte vekstslag på ein slik måte at vekstane følgjer kvarandre etter ein fastlagd plan, og slik at same vekst kjem att med visse års mellomrom. Det er naudsynt å ha med belgvekstar i vekstskifte med mykje korn. Det er òg viktig å ta omsyn til jord og klima ved val av vekstskifte. Undervegs vil endringar i vekstskifteplanen ofte vere naudsynt.
Til dokument
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Frø av belgvekster er viktige proteinkilder i kraftfôrproduksjonen. De viktigste belgvekstene til kraftfôr er soya, lupiner, åkerbønner og erter. Klimaet i Norge begrenser hvilke arter som kan dyrkes. Erter er dyrkingssikre på Østlandet og i Trøndelag. Soya er for sen for våre forhold.
Til dokument
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Økonomien i økologisk korndyrking er med dagens betingelser god selv om avlingene kan gå ned med 40-50 % sammenlignet med konvensjonell dyrking. Nøkkelen til suksess er god jordkultur og et gjennomtenkt vekstskifte som kombinerer god ugraskamp, god næringsbalanse og vekster som gir godt økonomisk utbytte.
Til dokument
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Artsvalg har generelt større betydning for endelig resultat ved økologisk korndyrking enn valg av sort. Lokalt klima avgjør hvilke arter som er aktuelle. Sammen med avsetningsmulighet og –pris, bestemmer næringstilgang, jordart, ugras- og sykdomspress hva en bør dyrke på det enkelte skifte. Vekster med godt utvikla rotsystem, med lavt næringskrav eller som tar opp næring i store deler av vekstsesongen passer godt ved økologiske dyrking.
Til dokument
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
For å kunne selge korn som økologisk og motta tilskudd til økologisk drift må en delta i Debios kontrollordning. Regelverket åpner for at en kan legge om bare deler av gården til økologisk drift. Økologisk og konvensjonell drift på samme gård kalles parallellproduksjon. Ved mangel på økologisk husdyrgjødsel kan en tilføre inntil 8 kg total-nitrogen per dekar og år av ikke-økologisk, organisk gjødsel.
Til dokument
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Ugrasarter som lever lenger enn to år kalles flerårige ugras eller rotugras. Flerårige ugrasarter deles inn i stedbundne ugrasarter, som vi stort sett finner i eng, og vandrende ugrasarter. De mest brysomme i økologisk korndyrking er vandrende ugrasarter, fordi disse sprer seg vegetativt med jordstengler (kveke), formeringsrøtter (åkerdylle og åkertistel), stengelknoller (åkersvinerot) eller på andre måter. I tillegg formerer de seg ved frø eller sporer.
Til dokument
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Ugrasharving er det viktigste direkte tiltaket mot frøugras. Effekten av ugrasharving er størst når ugraset er på et tidlig utviklingsstadium, det vil si fram til frøbladstadiet. Ugrasharving utføres derfor vanligvis rett før kornet spirer (blindharving). Kornplanter som har gode vekstforhold konkurrerer godt mot frøugraset.
Til dokument
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Med underkultur menes vekster som dyrkes sammen med kornplantene for å samle næringsstoffer, motvirke jordtap og stimulere livet i jorda. Hvis formålet først og fremst er å holde på overskudd av næring fra ett år til det neste, brukes ofte begrepet fangvekst. Underkultur av gras er godt egnet som fangvekst. I økologisk korndyrking er næringsforsyning en begrensende faktor for avlingene. Det er derfor ønskelig at underkulturen inneholder arter som kan samle nitrogen fra lufta. Til dét er lavtvoksende kløverarter mest aktuelle.
Til dokument
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Helårs grønngjødsling brukes for å gi næring til etterfølgende vekster og for å bedre jordstrukturen. Grønngjødslingsåret bør også brukes til å tyne flerårig ugras. For å oppnå best resultat brukes en blanding av arter. Blandingen bør binde og frigjøre nitrogen til rett tid, tåle flere slåtter, og etablere seg raskt.
Til dokument
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Ved dårlig vekst i kornplantene og lav avling er det som oftest nitrogen som er mangelvare. Dette kan skyldes lite plantetilgjengelig nitrogen i jorda og/eller dårlige vekstforhold for røtter og jordliv. Gjødsling med husdyrgjødsel vil oftest gi økt kornavling, spesielt på gårder uten tidligere husdyrhold.
Til dokument
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Ved plantedyrking uten bruk av mineralgjødsel er plantene helt avhengige av de biologiske og kjemiske prosessene som skjer i jorda for å få tilgang på lettløselige næringsstoffer. For å oppnå vellykket kornproduksjon på gårder uten husdyr er derfor en god jordkultur og et godt sammensatt vekstskifte ekstra viktig. Dyrking av vekster som binder nitrogen fra lufta er avgjørende. For bl.a. frigjøring og effektiv utnyttelse av plantenæringsstoffer må man ta hensyn til jordstrukturen og den biologiske aktiviteten.
Til dokument
Redaktører
Randi Berland FrøsethSammendrag
Jorda er tilholdssted for planter, dyr og mikroorganismer. Dyr og mikroorganismer bryter ned planterester og frigjør næringsstoffer til nytte for plantene. De sørger også for bedre vekstvilkår for plantene gjennom forbedring av jordstrukturen. Viktige faktorer for høy biologisk aktivitet er god luftveksling, passelig fuktighet og varme, tilgang på nedbrytbart organisk materiale og ikke for sur jord.
Til dokument
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Flere arter kan brukes som underkultur i korn til krossing. Kvitkløver og italiensk raigras ble sådd som underkultur i 2005 i korn til krossing i forsøksfelt i Nordreisa og Tromsø. Resultatene viser at det ikke ser ut til at underkulturen virker negativt på kornavlingen. Kvitkløver har gitt best dekning. Underkulturen har ikke hatt nevneverdig effekt på fôrverdien av kornet.
Til dokument
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
De siste årene har det vært en økende interesse for korndyrking i Finnmark. I løpet av fem år (2001-2005) er det gjennomført en kartlegging av praktisk korndyrking i Finnmark. Dyrkingsforhold og fôrkvalitet av krossa bygg er registrert. Kartleggingen har vist at det går an å dyrke korn for krossensilering i Sør-Varanger og Alta og oppnå tilfredsstillende avling og fôrkvalitet. I gjennomsnitt for 5 år er avlingen 236 FEm krossa korn/ daa. Gjennom disse fem årene er kompetansen innen både konvensjonell og økologisk korndyrking hevet både blant gårdbrukere og veiledere. Dette øker sikkerheten for at korndyrkingen på den enkelt gård blir vellykket og bidrar til å kvalitetssikre veiledingen innen korndyrking. Kunnskapen som er framkommet kommer også andre potensielle korndyrkere til nytte. Kartlegging av praktisk korndyrking i Finnmark er gjennomført i samarbeid mellom Bioforsk Nord Holt og Vest- og Øst-Finnmark forsøksringer. Tiltaket er finansiert av midler fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark og egeninnsats fra Bioforsk Nord Holt.
Sammendrag
Det er skrevet en rapport om dyrking og bruk av proteinråvarer i økologisk landbruk. Proteinvekster som erter, lupin, åkerbønne og rybs/raps er aktuelle fôrmidler både til drøvtyggere, fjørfe og gris. Proteinbehovet til disse dyreslagene kan dekkes med norsk produksjon forutsatt tilgang på både belgvekster og oljevekster. Av belgvekstene er det mulig å få til størst produksjon av erter, mens åkerbønne og lupin kan dyrkes i områdene med lengst vekstsesong. For å få i gang en økologisk oljevekstproduksjon må det utvikles dyrkingsteknikker som bedrer vinterherdigheten hos høstoljevekstene. Likeså må en finne løsninger på spillfrøproblemene og næringskrav ved produksjon av vår- og høstoljevekster. For begge vekstgrupper er det utfordringer knyttet til sjukdommer og skadedyr.
Til dokument
Forfattere
Karen Refsgaard Thor Johannes Rogneby Kjell Staven Martha Ebbesvik Berit Rogstad Heidi KnutsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Prosjekter
Byggro - Improving barley yields in organic stockless farming systems through innovations in green manure management
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Økologisk såkorn
Det er mangel på økologisk såkorn, både i mengde og utvalg av sorter som tilbys. Prosjektet Økologisk såkorn har som mål å bidra til bedre kvalitet og større mangfold i økologisk såkornproduksjon.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Mer økologisk korndyrking gjennom bedre jord-og plantehelse
Etterspørsel etter norskprodusert økologisk korn til mat og fôr øker. Utfordringene for økologisk kornproduksjon er først og fremst knyttet til agronomi. Soppsjukdommer som angriper kornplantene kan føre til betydelig reduksjon i avling og kvalitet. I økologisk korndyrking fins ikke mottiltak når plantene først er angrepet. Forebyggende tiltak er derfor avgjørende. Dette krever kunnskap om hvordan de ulike soppsjukdommene smitter og hvordan dyrkingstiltak kan bidra til å redusere smittepress.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Kornsorter for økologisk landbruk
Prosjektet skal bidra til å framskaffe foredlingsmål og utvalgskriterier for kornsorter for økologisk dyrking, og formidle hvilke markedssorter av vårkorn som er best egnet for økologisk dyrking.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Norsk økologisk bokhveteproduksjon: Fra mulighet til marked via produsentsamarbeid
Bokhvete (
