Økologisk landbruk

NIBIO bidrar med forskningsbasert kunnskap til utvikling av økologisk landbruk. NIBIOs kunnskapsutvikling er både disiplinretta innenfor fagfeltene agronomi, husdyrernæring og økonomi, og skjer på mer integrert nivå ved å studere produksjonssystemer og miljøeffekter. På NIBIOs temasider om økologisk landbruk finner du informasjon om grunnleggende prinsipper, driftsmåter og flaskehalser i ulike produksjoner.

WP_20160712_14_56_51_Økologisk-landbruk
Foto: Randi B. Frøseth
KONTAKTPERSON
Medarbeidere
Økologisk landbruk er:

"Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne jordsmonn, bærekraftige økosystemer og folks helse. Dette systemet bygger på økologiske prosesser, biologisk mangfold og kretsløp tilpasset lokale forhold, istedenfor å være avhengig av innsatsfaktorer med uheldig effekt. Økologisk landbruk kombinerer tradisjon, innovasjon og vitenskap til gagn for vårt felles miljø og fremmer rettferdighet og god livskvalitet for alle."

Vedtatt av IFOAM i 2005.

Kunnskapsbehov

Økologisk landbruk er ikke en ferdig driftsmetode. Den utvikles etter hvert som en får økt kunnskap. Forskning trengs for å utvikle driftsformen i stadig mer økologisk og bærekraftig retning. NIBIO-rapporten "Kunnskapsbehov i økologisk landbruk" om tidligere forsknings- og utviklingsarbeid i Norge viser at det er behov for kunnskap for å løse alt fra helt spesifikke flaskehalser i enkelte produksjoner til å utvikle bærekraftige verdikjeder, som for eksempel:

  • Hvordan i større grad basere husdyrproduksjonene på lokalt og regionalt naturgrunnlag?
  • Hvordan sikre god næringsforsyning i planteproduksjonene uten å bruke konvensjonell husdyrgjødsel?
  • Hvordan sikre godt samarbeid mellom produsenter og omsetningsledd?
  • Hvordan produsere stabilt og stort nok volum med vegetabilsk mat av høy kvalitet?
  • Hvordan sikre god plantehelse?

Dette innebærer at det er behov for tverrfaglige prosjekter som omfatter agronomi, miljø, energi, økonomi og sosiale aspekter.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Soil fertility building measures should be explored at the short and long-term for an adequate evaluation of their impact on sustaining yields and of its environmental consequences in crop rotations under organic farming. For such a purpose, process-based crop models are potential useful tools to complement and upscale field observations under a range of soil and climatic conditions. Organic rotations differ in soil fertility dynamics in comparison to conventional farming but very few modelling studies have explicitly considered this specific situation. Here, we evaluate the FASSET model to predict the effects of different fertility management options in organic crop rotations on dry matter (DM) and nitrogen (N) yield, and soil N dynamics, including N2O emissions. For that, we used data from seven short and long-term field experiments in different agro-climatic environments in Europe (Norway, Denmark, Poland, Switzerland, Italy and Spain) including climate, soil and management data. Soil fertility building measures covered fertilization type, green manures, cover crops, tillage, crop rotation composition and management (organic or conventional). Model performance was evaluated by comparing observed and simulated values of crop DM and N yield, soil mineral N and nitrous oxide (N2O) emissions using five complementary statistical indices. The model closely reproduced most observed DM and N yield trends and effects of soil fertility building measures in arable crops, particularly in cereals. Contrary, yields of grass-clover, especially N, were generally reproduced with low degree of accuracy. Model performance for simulating soil mineral N depended on site and the availability of soil and management information. Although high uncertainty was associated to the simulation of soil N dynamics, differences of cumulative N2O emissions between fertility building measures were reflected in model outputs. Aspects for modelling improvement include cover crop growth and decomposition, biological N fixation (BNF) or weed and pest soil-crop interactions. It is concluded that FASSET can be successfully used to investigate the impact of fertilization type, green manures, tillage and management (organic or conventional) on crop productivity and to a certain extent on soil N dynamics including soil N2O emissions at different soils and climates in organic farming in Europe.

Sammendrag

Norske bønder med melkeku leverer i snitt 300 liter melk per innbygger og år, noe som gir en selvforsyning med meieriprodukt. Av disse 300 l konsumeres rundt 90 liter som forskjellige typer ferskmelk, resten blir hovedsakelig til ost, yoghurt, rømme, fløte, is og smør. Med utgangs-punkt i 20 melkebruk i Møre og Romsdal, beregnet vi hvor mye energi som ble brukt for å produsere melk og kjøtt. Vi tok med all energi som brukes til å framstille innsatsfaktorer som kraftfôr, kunstgjødsel og diesel, samt maskiner, traktorer og fjøs. Blant de 20 brukene varierte energibehovet for å produsere 300 l melk mye og tilsvarte energi fra 35 til 75 l diesel. I gjennomsnitt ble energi som tilsvarte 55 l diesel per 300 liter levert melk brukt på konvensjonelt drevne garder, og 45 l diesel på økologisk drevne garder.

Sammendrag

Phosphorus (P) should be recycled from organic wastes as much as possible, and input is needed in stockless organic agriculture. Seven organic residues were assessed and compared them to mineral P fertilizer and rock phosphate as fertilizer for barley. P availability in the mixtures and residual P availability were also assessed by diffusive gradients in thin films (DGT). The best availability was found in digested liquid manure followed by wood ash, fish sludge, composted solid manure and composted food waste. Meat and bone meal, the commercially available product Ladybug plus and rock phosphate had low P availability at the same level as no P. Only wood ash had significant P available for the next crop. The pH level of the soil did not affect P availability for any of the P sources. DGT predicted P availability moderately well, as it measures P supply over a short period without any biological factors.

Sammendrag

Forbruket av økologisk mat har økt jevnt i Norge fra 2011 til 2016, mens det økologiske arealet har blitt redusert i samme periode. NIBIO som er en viktig leverandør for kunnskap om økologisk landbruk fikk i Statsbudsjettet for 2016 tildelt kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet som var øremerka til å "videreutvikle forskningsbasert kunnskap om økologisk landbruk". Arbeidet med å kartlegge status, flaskehalser og kunnskapsbehovet i de ulike produksjonene er basert på en gjennomgang av relevante prosjekter, rapporter og intervjuer med fagpersoner. De foreslåtte temaene for FoU-aktiviteter må anses som veiledende, og er ment som inspirasjon ved utvikling av nye prosjekter innen økologisk landbruk......

Til dokument

Sammendrag

Demand for organic meat is partially driven by consumer perceptions that organic foods are more nutritious than non-organic foods. However, there have been no systematic reviews comparing specifically the nutrient content of organic and conventionally produced meat. In this study, we report results of a meta-analysis based on sixty-seven published studies comparing the composition of organic and non-organic meat products. For many nutritionally relevant compounds (e.g. minerals, antioxidants and most individual fatty acids (FA)), the evidence base was too weak for meaningful meta-analyses. However, significant differences in FA profiles were detected when data from all livestock species were pooled. Concentrations of SFA and MUFA were similar or slightly lower, respectively, in organic compared with conventional meat. Larger differences were detected for total PUFA and n-3 PUFA, which were an estimated 23 (95 % CI 11, 35) % and 47 (95 % CI 10, 84) % higher in organic meat, respectively. However, for these and many other composition parameters, for which meta-analyses found significant differences, heterogeneity was high, and this could be explained by differences between animal species/meat types. Evidence from controlled experimental studies indicates that the high grazing/forage-based diets prescribed under organic farming standards may be the main reason for differences in FA profiles. Further studies are required to enable meta-analyses for a wider range of parameters (e.g. antioxidant, vitamin and mineral concentrations) and to improve both precision and consistency of results for FA profiles for all species. Potential impacts of composition differences on human health are discussed.

Til dokument

Sammendrag

Embodied energy in barns is found to contribute to about 10–30% of total energy use on dairy farms. Nevertheless, research on sustainability of dairy farming has largely excluded consideration of embodied energy. The main objectives of this study were to apply an established model from the residential and commercial building sector and estimate the amount of embodied energy in the building envelopes on 20 dairy farms in Norway. Construction techniques varied across the buildings and our results showed that the variables which contributed most significantly to levels of embodied energy were the area per cow-place, use of concrete in walls and insulation in concrete walls. Our findings are in contrast to the assumption that buildings are similar and would show no significant differences. We conclude that the methodology is sufficiently flexible to accommodate different building design and use of materials, and allows for an efficient means of estimating embodied energy reducing the work compared to a mass material calculation. Choosing a design that requires less material or materials with a low amount of embodied energy, can significantly reduce the amount of embodied energy in buildings.

Til dokument

Sammendrag

The calculation of the embedded energy (EE) of twenty barns shows that there is a considerable variation of EE per cow, where the lowest values were one fourth of the highest. Use of timber instead of concrete in walls had most effect to reduce the amount of EE. Cold barns can contribute to reduce the amount of EE, while the amount of EE is higher in free-stall than in tie-stall barns.While for an existing building the amount of EE is nearly fixed, calculating the anticipated amount for a new building can contribute to reduce this value considerably. This progress can help to reduce energy use in organic agriculture and thus contribute to a more sustainable production. Incorporating EE in planning new buildings should be of special importance for organic farming, since regulations demand for more area per animal than in conventional farming. In addition to building new, renovation and extension as well as recycling of building materials should be considered. Planning a new building should also include other topics as operational energy, as well as working conditions, animal welfare and economic considerations.

Sammendrag

This ESEE 2011 conference paper examines attitudes to private and public goods and bads from agriculture in Norway with a particular focus on organic agriculture. The issue is based on a survey among 939 Norwegians. The results show that the respondents strongly value public attributes of agriculture like a vivid countryside and cultural landscapes. Almost 60 percent of the sample emphasise that the government should aim to increase the production and sale of organic food. Respondents’ behaviour as consumers were investigated by collecting and analysing data that indicate which conditions respondents find most important when they buy milk, eggs, carrots and ketchup. Important conditions were taste, fresh, produced in Norway and no use of pesticides or fertilizers. The most important reasons for buying organic food were avoidance of pesticides, health and environmental concerns.

Til dokument

Sammendrag

Reduksjon i tap av næringsstoffer til miljøet er et viktig mål for økologisk landbruk. Et mål om kretsløp tilpasset lokale forhold med minst mulig import av gjødsel og fôr gjør det sannsynlig at overskuddet av næringsstoffer er mindre i et økologisk driftssystem sammenlignet med et konvensjonelt. Økologisk landbruk er en definert produksjonsmetode som det er fastsatt detaljerte krav til.

Til dokument

Sammendrag

Norsk senter for økologisk landbruk, Tingvoll vurderer å bygge et biogassanlegg til behandling av husdyrgjødsel fra økologisk melkeproduksjon. Bioforsk Økologisk er engasjert i prosessen for å bidra med kompetanse på blant annet gjødsling. Rapporten beskriver kort en del anlegg som ble besøkt på en studietur som skulle øke kompetansen om slik avfallshåndtering og energiproduksjon blant deltakerne.

Til dokument

Sammendrag

In the iPOPY project (innovative Public Organic food Procurement for Youth), one of the tasks was to map the challenges linked to the supply chains of organic food, and to which extent the participating countries have developed any form of certification of out-of-home food serving. For primary production and processing, regulations have been developed on the EU level. Norway, as a member of the EEA, is obliged to follow these EU regulations. However, the EU regulations on organic agriculture do not comprise catering, restaurants and other out-of-home food service. Hence, various countries have developed different systems to certify e.g. restaurants wanting to market their organic menus. This report describes the systems in Denmark, Finland, Italy, Norway and Germany. Germany has been used as a reference, since this country is especially familiar to the first author of the report, Dr. Carola Strassner, due to former work and analyses. The report is based on information acquired from certification bodies and experts in each country by questionnaires communicated via e-mail, and subsequent telephone interviews.

Sammendrag

Omlagt areal i 2008 (inkludert areal i karens) varierte fra 0 % til 24 % mellom de ulike kommunene i Nordland fylke. Derfor ble det undersøkt hvilke faktorer som ligger bak og som kan bidra til å forklare disse ulikhetene. Det ble valgt ut kommuner med lite (< 2.5 %) eller mye (> 10 %) omlagt økologisk areal og gjennomført telefonintervju med to til tre informanter fra hver kommune. De viktigste sammenhenger synes å være mellom omlagt areal og kommunal innsats; og øko-miljø i kommunen (smitteeffekt/naboeffekt); og holdning/interesse for økologisk landbruk blant bønder, lokale organisasjoner og myndigheter; og tilgang til ledig areal i kommunen.

Sammendrag

Dyrkingssystemforsøket på Apelsvoll ble anlagt i 1989 og har vært i drift siden. I dette forsøket sammenlignes den totale effekten av ulike vekstskifter (produksjonsretninger) og ulik dyrkingspraksis med hensyn til blant annet avlingsnivå og mengden nitrogen (N) som forsvinner ut av systemene via overflateavrenning og via grøftevann (her kalt N-utvasking).

Sammendrag

I Norge er det i enkelte utredninger sett på hvorfor bønder har sluttet med økologisk produksjon (for eksempel Thomlevold et al., 2007). Det er så langt ikke gjort noen vitenskapelige studier på området. Vi vet f.eks. ikke om de som har sluttet har vendt tilbake til konvensjonell drift, om de har avviklet gardsdrifta, eller om de fortsatt driver tilnærmet økologisk, men ønsker å stå utenfor Debio-ordningen. Mer kunnskap om emnet vil gjøre det lettere å utarbeide strategier, virkemidler og tiltak for å motivere flere bønder til å fortsette med økologisk drift. Hovedmålet i prosjektet er å undersøke årsaker til at noen bønder slutter med Debio-godkjent økologisk produksjon mens andre fortsetter. I dette notatet vil vi gjennomgå alle resultater fra spørreundersøkelsen om utfordringer ved økologisk gardsdrift. Skjemaet ble sendt både til gardbrukere som har sluttet med Debio-godkjent økologisk drift, og til et utvalg av de som fortsatt driver økologisk. Vi beskriver først datainnsamlingen, bruksutvalget, gruppeinndelinger og statistiske analysemetoder. Deretter presenteres resultater fra spørreundersøkelsen, i hovedsak spørsmål for spørsmål. Til slutt presenteres opplysninger om arealer og dyretall på brukene på grunnlag av produksjonstilskuddsdatabasen til SLF (Statens landbruksforvaltning).

Til dokument

Sammendrag

Nesten en femdel av verdens befolkning er konstant underernærte. De viktigste begrensningene for matsikkerhet skyldes sosiale, politiske og økonomiske forhold. Økologisk landbruk kan øke matsikkerheten i utviklingsland gjennom større og mer stabile avlinger, reduserte kostnader og økte inntekter på grunn av økt jordfruktbarhet og større biologisk mangfold.

Til dokument

Sammendrag

I konvensjonelt landbruk brukes kjemisk-syntetiske sprøytemidler mot ugras, sopp og insekter og for å regulere veksten. I økologisk drift er forebyggende tiltak viktig og kjemisk-syntetiske sprøytemidler brukes ikke.

Til dokument

Sammendrag

I perioden 2002-2006 var det i Nordland fylke flere som meldte seg ut av Debio-ordningen som økologiske bruk enn som meldte seg inn. Trenden en den samme for Troms og Finnmark. Samtidig er Nord-Norge langt fra målet som Regjeringen har satt for økologisk landbruk.

Til dokument

Sammendrag

Høsten 2006 ble det satt i gang en spørreundersøkelse for å kartlegge flaskehalser i økologisk landbruk i Nord-Norge, samt synliggjøre årsakene til at ikke flere legger om. Spørreundersøkelsen gikk ut til både Debio-godkjente gårdsbruk, tidligere Debio-godkjente gårdsbruk, samt konvensjonelle gårdsbruk i de tre nordligste fylkene. Der økologiske bønder framhever flaskehalser forbundet med eksterne forhold (ytre rammebetingelser og sosiale forhold/rådgivning), framhever konvensjonelle bønder flaskehalser knyttet til drift på det enkelte bruk.

Til dokument

Sammendrag

I mai 2007 arrangerte FAO et tre dagers seminar om økologisk landbruk og matvaresikkerhet. Rapporten er en presentasjon av framlagte resultater og diskusjoner som fant sted under denne konferansen. Temaet blei belyst gjennom framlegging av forskningsresultat, ulike praktiske eksempler og studier. Omlegging til økologisk produksjon truer ikke verdens matvaresikkerhet. I områder som er sårbare for sult og feilernæring vil en tvert imot kunne oppnå bedre matvaresikkerhet ved å ta i bruk økologiske metoder. Økologisk produksjon er et virkemiddel for å redusere klimaendringen og for å gjøre landbruket bedre tilpasset et mer variert klima. Metodene har også fordeler med hensynt til vannkvalitet, vannhusholdning, jordkvalitet, biodiversitet og økologisk stabilitet. Økologisk landbruk kan bidra til å sikre sysselsetning på landsbygda og gi økte inntekter, bedre mattilgang og bedre ernæring til bønder. Videre vekst og utvikling av økologisk landbruk avhenger i stor grad av politiske valg og virkemidler. Det fordrer også en sterk og langsiktig satsing på forskning, utvikling og formidling av kunnskap. Sterk sentralisering og avhengighet av fossilt brennstoff truer matvaresikkerheten i den økonomisk rike delen av verden.

Til dokument

Sammendrag

Her er et tilbud ingen bonde vil takke nei til: En medhjelper som jobber gratis på et drivstoff av jord og planterester, som bearbeider jorda grundig, og som bedrer næringstilgangen og planteveksten " nemlig meitemark. Meitemark eter organisk materiale som planterester, husdyrgjødsel og jord. Ekskrementene inneholder mer næringsstoffer enn jorda rundt, og er viktige byggesteiner for å få en god grynstruktur i matjordlaget. Meitemark tar med seg organisk materiale fra overflaten og nedover i jorda. Mange tonn med jord passerer gjennom meitemarkene per år, når de eter og graver ganger i jorda. Meitemarkgangene er ettertraktede levesteder for røtter og annet jordliv. I gangene er det god tilgang på næring og lett for røttene å vokse. Meitemark lever i et tett samspill med planterøtter, sopp og mikroorganismer. Regnet i antall er det omlag 200 meitemark/ m2 eller 200 000 meitemark/ daa i matjordlaget i norsk åkerjord. Omregnet til biomasse utgjør dette 50-100 g/m2 eller 50-100 kg meitemark/ daa. Det kan imideltid bli langt flere meitemark i de fleste jordtyper. Småskriftet beskriver hva slags betydning de ulike artene av meitemark har som jordforbedrere. I småskriftet kan du lese om artenes biologi og økologi, samt hvilke funksjoner ulike arter har i jorda. Videre finner du råd og tips om hvilke tiltak som skal til for å ta vare på eller øke mengden meitemark.

Til dokument

Sammendrag

Bruk og utforming av jordbrukslandskapet påvirker det biologiske mangfoldet. Driftsformen har betydning for planter, dyr og fugler, både direkte og indirekte. Bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler og lettløselig nitrogengjødsel, kombinert med monokulturer reduserer biologisk mangfold. Økologisk landbruksdrift er positivt for det biologiske mangfoldet.

Til dokument

Sammendrag

Energibruk bør inngå i vurdering av landbrukets miljøprofil. Minst mulig bruk av fossile energikilder er et mål i økologisk landbruk. Undersøkelser viser lavere energiforbruk i økologisk drift sammenlignet med konvensjonelt landbruk. Kunstgjødselframstilling står for en stor del av energiforbruket i konvensjonelt landbruk.

Til dokument

Sammendrag

Bruk av økologisk mat begrunnes ofte med argumenter om bedre helse og miljø. I økologisk matproduksjon bidrar lavere energiforbruk, oppbygging av organisk materiale i jord og ingen bruk av kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler til at utslippene av klimagassene karbondioksid og lystgass reduseres.

Til dokument

Sammendrag

Her finner du svar på vanlige spørsmål som kundene stiller om økologiske produkter. Hva er økologisk landbruk? Hvorfor merpris? Er økologisk mat sunnere og mer miljøvennlig? Kan vi stole på kontrollen av slike produkter?

Til dokument

Sammendrag

Økologiske epler dyrkes uten bruk av lettløselig kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Slike epler har et høyt innhold av vitaminer og antioksidanter. Epler med Ømerke er ikke vokset. Mange mener at de smaker ekstra godt!

Sammendrag

Plantemøtet Østlandet 2007 arrangeres på Quality Hotell & Resort ved Sarpsborg 7. og 8. februar 2007. Denne boka inneholder sammendrag av 81 av totalt 94 foredrag som blir holdt under møtet. Boka er delt inn i 11 kapitler: Fellessesjon, Mat og matkvalitet, Bioenergi, Klimaeffekter, Økologisk landbruk, Plantehelse og plantevern, Tunneldrift i bær og grønnsaker, Korn, Potet, Grønnsaker og urter og Bær. Noe stoff om plantehelse og plantevern, samt økologisk landbruk finnes også i de andre kapitlene.

Sammendrag

Temporal changes in the scores of selected soil fertility indices were studied over six years in three different cases of organic crop rotation located in southern, eastern and central Norway. The cropping history and the initial scores of fertility indices prior to conversion to organic cropping differed between the sites. Crop yields, regarded as an overall, integrating fertility indicator, were in all rotations highly variable with few consistent temporal trends following the first year after conversion. On the site in eastern Norway, where conversion followed several years of all-arable crop rotations, earthworm number and biomass and soil physical properties improved, whereas the system was apparently degrading with regard to P and K trade balances and contents in soil. On the other two sites, the picture was less clear. On the southern site, which had a relatively fertile soil before conversion, the contents of soil organic matter and K decreased during the six-year period, but the scores of other fertility indices showed no trends. On the site in central Norway, there were positive trends for earthworm-related indices such as worm biomass and tubular biopores, and negative trends for soil porosity. The results, especially those from the eastern site, illustrate the general difficulty in drawing conclusions about overall fertility or sustainability when partial indicators show divergent trends. Consequently, the study gave no unambiguous support to the initial working hypothesis that organic farming increases inherent overall soil fertility, but rather showed that the effect varied among indicators and depended on status of the cases at conversion. It is concluded that indicators are probably better used as tools to learn about and improve system components than as absolute measures of sustainability.

Til dokument

Sammendrag

Organic Eprints er en internasjonal database hvor forskning innen økologisk landbruk og økologiske matvaresystemer gjøres synlig og søkbart. Søk etter artikler, prosjekter, program og forskningsinstitutt. Legg inn egne publikasjoner og forskningsprosjekt. Finn forsknings-kontakter, pågående forskning og forskningsresultat. Nettsida er: www.orgprints.org.