Matthias Koesling
Forsker
(+47) 943 74 616
matthias.koesling@nibio.no
Sted
Tingvoll
Besøksadresse
Gunnars veg 6, 6630 Tingvoll
Biografi
- Livsløpsanalyse (Life Cycle Assessment - LCA)
- Melkeproduksjon
- Sauehold
- Fôrvekster og korn
- Makroalgedyrking
- inkludering av maskiner og bygninger
- innføring i LCA for studenter og elever
- FARMnor (Flow Analysis and Resource Management): vedlikehold og videreutvikling av LCA-modellen
- Klimagassutslipp ved bruk av GWP, GWP* og GTP; vanligvis for en 100-års horisont
- Kombinasjon av LCA og økonomisk analyse
- Økologisk produksjon
- Spørreundersøkelser; kvantitativ og kvalitativ
- Forsøksarbeid; korn og fôrvekster; sorter, gjødsling, urasregulering
- Dr. agr. (Doctor of Agricultural Sciences) ved fakultetet for økologisk landbruk, Universität Kassel (2017).
- Diplom-Agraringenieur (tilsvarer master of science) ved fakultetet for landbruk og ernæring, Christian Albrechts Universität Kiel (1993).
- Fagbrev som agronom, ved Landwirtschaftskammer Schleswig-Holstein (1986).
Medlem:
Medlem av EGTOP (Expert group for technical advice on organic production) for EU-kommisjonen under direktoratet for landbruk og distriktsutvikling.
Sammendrag
Som samfunn har Norge forpliktet seg å redusere klimagassutslipp, blant annet i jordbruket. Det er derfor interessant å vite om økologisk eller konvensjonell driftsform har noe å si for klimagassutslipp i produksjon av kumelk. Forskning under norske forhold tyder på at økologisk produksjon av kumelk slipper ut mindre klimagasser per kilo (kg) melk enn konvensjonell produksjon. Mer kunnskap trengs for å fastslå dette da internasjonale studier viser motstridende effekter av driftsform med tanke på klimagassutslipp. Noe av årsaken til ulike funn i studier mellom Norge og andre land kan forklares med større forskjell i melkeytelse mellom økologiske og konvensjonelle kyr i andre land. Mye tyder på at god agronomisk praksis og godt husdyrhold i økologisk melkeproduksjon er viktig for å oppnå lave utslipp per kg energi korrigert melk.
Forfattere
Kristian Hansen Matthias Koesling Håvard Steinshamn Bjørn Gunnar Hansen Tommy Dalgaard Sissel HansenSammendrag
In this study, 200 Norwegian dairy farms were analyzed over three years to compare greenhouse gas emissions, nitrogen (N) intensity, gross margin, and land use occupation between organically and conventionally managed farms. Conventionally managed farm groups were constructed based on propensity matching, selecting the closest counterparts to organically managed farms (n=15). These groups, each containing 15 farms, were differentiated by an increasing number of matching variables. The first group was matched based on geographical location, milk quota, and milking cow units. In the second match, the proportion of milking cows in the total cattle herd was added, and in the third, the ratio of milk delivered to milk produced and concentrate usage per dairy cow were included. The analysis showed that the conventionally managed farms (n=185) had higher greenhouse gas emissions (1.42 vs 0.98 kg CO2 per 2.78 MJ of edible energy from milk and meat, calculated as GWP100-AR4) and higher N intensity (6.9 vs 5.0 kg N input per kg N output) compared to the organic farms (N=15). When comparing emissions per kg of energy-corrected milk (ECM) delivered, conventional farms also emitted more CO2 (1.07 vs 0.8 kg CO2 per kg ECM). Furthermore, conventionally managed farms showed lower gross margins both in terms of NOK per 2.78 MJ edible energy delivered (5.8 vs 6.5 NOK) and per milking cow unit (30 100 vs 34 400 NOK), and they used less land (2.9 vs 3.6 m² per 2.78 MJ edible energy delivered) compared to organic farms. No differences were observed among the three conventionally managed groups in terms of emissions, N intensity, land use occupation, and gross margin.
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
Husdyr kan beite og nyttiggjøre seg plantematerialet som vokser opp. Slike planter kan stort sett ikke brukes av mennesker som mat. Dermed kan beiting gjennom husdyr bidrat til å produsere mat på slike arealer. I foredraget skal det ses på om og når slik beiting er bra for klimaet og om melk og kjøtt fra slik produksjon kan være bra for helsa.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Balancing production and environment (ProEnv)
The ProEnv project aims to address the challenge of finding a balance between agricultural production and environmental impact in Europe. It will compare the two different approaches, "land spare" and "land share" and to evaluate them in their ability to achieve this equilibrium.
Divisjon for skog og utmark
#Amazing grazing - bærekraftig kjøtt og ull fra sau som beiter i norsk utmark
Kjøtt og ull fra norske sauer kommer fra gårder med ulikt ressursgrunnlag, ulike driftsopplegg og ulik ressursbruk. I dette prosjektet skal vi undersøke sauebonden sitt driftsopplegg, forbrukeren sin innsikt, og rammevilkårene som både bonden og forbrukeren må forholde seg til. Hvordan kan produksjonen forbedres, og hvordan kan forbrukeren få mer kunnskap og nærhet til hva beitebruk bidrar med gjennom produktene?
Divisjon for skog og utmark
#Amazing grazing - bærekraftig kjøtt og ull fra sau som beiter i norsk utmark
Kjøtt og ull fra norske sauer kommer fra gårder med ulikt ressursgrunnlag, ulike driftsopplegg og ulik ressursbruk. I dette prosjektet skal vi undersøke sauebonden sitt driftsopplegg, forbrukeren sin innsikt, og rammevilkårene som både bonden og forbrukeren må forholde seg til. Hvordan kan produksjonen forbedres, og hvordan kan forbrukeren få mer kunnskap og nærhet til hva beitebruk bidrar med gjennom produktene?
Divisjon for matproduksjon og samfunn
ONETWO - En avling, to fôrrasjoner – lokalprodusert fôr fra bioraffinerte engvekster til melkekyr og slaktekylling
Engvekster er råstoffet ved grønn bioraffinering som gir en rekke interessant sluttprodukter. Forskningsprosjektet ONETWO har som mål å evaluere grønt proteinkonsentrat fra presset gras som proteinkilde i kyllingfôr og fiberrik pulp i fôret til melkekyr. Vi vil også bidra til teknologisk utvikling ved å teste nye avvanningsmetoder for råstoffer med høyt vanninnhold. Videre skal vi vurdere bærekraft og utvikle forretningsmodeller for bioraffinering av engvekster i Norge.