Matthias Koesling
Forsker
(+47) 943 74 616
matthias.koesling@nibio.no
Sted
Tingvoll
Besøksadresse
Gunnars veg 6, 6630 Tingvoll
Biografi
- Livsløpsanalyse (Life Cycle Assessment - LCA)
- Melkeproduksjon
- Sauehold
- Fôrvekster og korn
- Makroalgedyrking
- inkludering av maskiner og bygninger
- innføring i LCA for studenter og elever
- FARMnor (Flow Analysis and Resource Management): vedlikehold og videreutvikling av LCA-modellen
- Klimagassutslipp ved bruk av GWP, GWP* og GTP; vanligvis for en 100-års horisont
- Kombinasjon av LCA og økonomisk analyse
- Økologisk produksjon
- Spørreundersøkelser; kvantitativ og kvalitativ
- Forsøksarbeid; korn og fôrvekster; sorter, gjødsling, urasregulering
- Dr. agr. (Doctor of Agricultural Sciences) ved fakultetet for økologisk landbruk, Universität Kassel (2017).
- Diplom-Agraringenieur (tilsvarer master of science) ved fakultetet for landbruk og ernæring, Christian Albrechts Universität Kiel (1993).
- Fagbrev som agronom, ved Landwirtschaftskammer Schleswig-Holstein (1986).
Medlem:
Medlem av EGTOP (Expert group for technical advice on organic production) for EU-kommisjonen under direktoratet for landbruk og distriktsutvikling.
Sammendrag
Som drøvtyggar har sauen evne til å omdanna fiberrikt fôr, som ikkje er eteleg for menneske, til høgverdig protein, i kjøtt og biprodukt, med essensielle aminosyrer. I norsk sauehald er det meste av fôrgrunnlaget grovfôr, og beite står for om lag 60 % av fôrinntaket. Men det blir også brukt ein del kraftfôr og mjølkeerstatningar med humant etelege ingrediensar. I denne studien undersøkte vi kor mykje eteleg protein vi får ut i høve til mengd eteleg protein gitt i fôringa. Effektiviteten er rekna som høvetalet (HePeff) med mengd eteleg protein i kjøtt, blod og innmat i høve til mengd eteleg protein brukt i fôringa. Dersom det blir produsert meir eteleg enn det som blir brukt i fôringa, er effektiviteten HePeff større enn 1. Det blei også estimert i kor stor grad aminosyrer brukt i fôringa blir oppgradert til essensielle aminosyrer for menneske. Dette uttrykt som differansen mellom fordøyelege essensielle aminosyrer i kjøtt, blod og innmat og mengd av dei same aminosyrene brukt i fôringa. Datagrunnlaget var tal frå sauebruk som var med i Driftsgranskingane i jordbruket i åra 2018-2020. Mengd innkjøpt kraftfôr og mjølkeerstatning blei estimert ut frå rekneskapstal. Ingrediensar i innkjøpt fôr blei estimert ut frå opplysningar gitt av fôrprodusentar. I kalkylane såg ein på kva det hadde å seie om raps og rapsprodukt i kraftfôret vart rekna som humant eteleg. Dersom ein rekna at både kjøtt, blod og innmat er eteleg, og rapsprodukt ikkje er humant eteleg, blei det i gjennomsnitt produsert om lag like mykje humant eteleg protein som brukt i fôringa, HePeff = 1. Dersom ein ikkje rekna proteinet i raps som humant eteleg, blei det for alle fordøyelege essensielle aminosyrer produsert meir enn brukt i fôringa i regionane ‘Austlandet andre bygder’ og ‘Trøndelag andre bygder’, medan det for andre deler av landet var om lag same mengd protein i kjøtt og biprodukt som det vart brukt i fôringa. Proteineffektiviteten var høgare i regionar med gode utmarksbeite, og Fjell- og dalbygder i Trøndelag og på Austlandet hadde høgare HePeff enn Agder og Rogaland. Mengd kraftfôr per vinterfôra sau og tal gangslam (levande lam på hausten) per vinterfôra sau hadde sterk effekt på HePeff, og det er fullt mogleg å betre effektiviteten med relativt små justeringar av mengd og type ingrediensar i kraftfôr
Forfattere
Richard Helliwell Tommy Ruud Davide Bochicchio Anne Grete Kongsted Matthias Koesling Stig Milan Thamsborg Marina Spinu Marina Stukelj Atle WibeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
Drøvtyggere kan nyttiggjøre planter som vokser på arealer der det ellers ikke er mulig å produsere mat. Kjøtt og melk kan så brukes til mat. Samtidig fører fordøyelsen til utslipp av metan og dermed til global oppvarming. Livsløpsanalyse kan bidra å beregne hvor stor utslipp er og hva som kan være strategier for å redusere ustlipp.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
RObust Animals in sustainable Mixed FREE range systems - ROAM-Free
To reach the European Green Deal ambition of “at least 25 % of the EU’s agricultural land under organic farming by 2030” it is essential to support consumer interest and trust in organic animal products. Free-range pig systems comply well with consumer expectations and support the organic principles of “natural living”.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Balancing production and environment (ProEnv)
The ProEnv project aims to address the challenge of finding a balance between agricultural production and environmental impact in Europe. It will compare the two different approaches, "land spare" and "land share" and to evaluate them in their ability to achieve this equilibrium.
Divisjon for skog og utmark
#Amazing grazing - bærekraftig kjøtt og ull fra sau som beiter i norsk utmark
Kjøtt og ull fra norske sauer kommer fra gårder med ulikt ressursgrunnlag, ulike driftsopplegg og ulik ressursbruk. I dette prosjektet skal vi undersøke sauebonden sitt driftsopplegg, forbrukeren sin innsikt, og rammevilkårene som både bonden og forbrukeren må forholde seg til. Hvordan kan produksjonen forbedres, og hvordan kan forbrukeren få mer kunnskap og nærhet til hva beitebruk bidrar med gjennom produktene?
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Kunnskapsutvikling for økologisk produksjon
Arbeidet med "Kunnskapsutvikling for økologisk produksjon" er et resultat av årlige tildelinger fra Landbruks- og matdepartementet (LMD). I det årlige tildelibgsbrevet beskrives styringssignaler og Stortingets budsjettvedtak for NIBIO for et år.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
ONETWO - En avling, to fôrrasjoner – lokalprodusert fôr fra bioraffinerte engvekster til melkekyr og slaktekylling
Engvekster er råstoffet ved grønn bioraffinering som gir en rekke interessant sluttprodukter. Forskningsprosjektet ONETWO har som mål å evaluere grønt proteinkonsentrat fra presset gras som proteinkilde i kyllingfôr og fiberrik pulp i fôret til melkekyr. Vi vil også bidra til teknologisk utvikling ved å teste nye avvanningsmetoder for råstoffer med høyt vanninnhold. Videre skal vi vurdere bærekraft og utvikle forretningsmodeller for bioraffinering av engvekster i Norge.