Mange målkonflikter på veien til et bærekraftig jordbruk

NIBIO har de siste to årene arbeidet med et prosjekt om bærekraft i norsk jordbruk på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Første delrapport fra prosjektet ble publisert i september 2023, og nå er andre og siste delrapport ferdigstilt.

Basert på den første rapporten og videre analyser diskuteres forutsetninger, utfordringer og muligheter for styrket bærekraft i norsk jordbruk.

– I den andre rapporten har vi gått dypere inn i bærekraftbegrepet og sett på hvordan det blir brukt og forstått på ulike måter. Den norske oversettelsen av «sustainability» til «bærekraft» kan gjøre at mange ikke legger innen tidsdimensjonen i vurderingene sine. For meg handler bærekraft om evnen til å vedvare over tid, og den svenske oversettelsen «hållbarhet» uttrykker dette bedre, sier Anne Kjersti Bakken, som har ledet arbeidet med rapporten.

Målkonflikter kan ikke avveies med vitenskapelige metoder

Bakken viser til at begrepet «bærekraftig» brukes stadig oftere om produkter og tjenester for å gi grunnlag for å rangere alternativer. Ofte baseres vurderingene på enkeltstående øyeblikksbilder tolket gjennom faste indikatorer. En utfordring med denne tilnærmingen er at mange viktige faktorer ikke er så lett å måle nøyaktig.

– I rapporten argumenterer vi for at begrepet ikke kan brukes på den måten hvis målet er å utvikle en produksjon eller sektor med tilstrekkelig kvalitet og styrke til å vare over tid, og nå de fastsatte målene, sier Bakken.

Enten bærekraft vurderes gjennom indikatorer basert på tidligere og nåværende resultater, eller om det handler om "evne til å overleve" i møte med framtidige krav og utfordringer, må man balansere ulike og ofte motstridende hensyn og mål.

Stortinget har vedtatt målene for landbrukspolitikken. Det er imidlertid konflikter både mellom disse målene og mellom landbrukspolitiske mål og andre samfunnsmål, som distriktspolitikk, beredskap, klima og naturhensyn.

– Å balansere disse hensynene er politikernes ansvar, det er ikke noe som kan løses med vitenskapelige metoder. Kunnskapsinstitusjonenes rolle er å utvikle og diskutere kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming, og å analysere hvordan politikk skapes, hvem som deltar, og hvilke effekter politikken har, sier Bakken.

Bevare eller transformere?

Bakken forklarer hva hun og kollegene har vurdert som viktig for sektorens evne til å vedvare og levere på de målene som er og blir satt for den.  

– Det betyr ikke at konservering av nå-situasjonen er målet, eller at jordbruket ikke vil eller bør endres. Faktisk kan endringer være nødvendige for at norsk jordbruk skal kunne bestå og oppfylle målene på lang sikt. Samtidig er jordbruk en biologisk og stedbunden aktivitet, med begrensede muligheter for store endringer på grunn av naturgitte forhold. Hovedspørsmålet blir derfor hva vi bør ta vare på og utvikle videre, i stedet for kun å fokusere på "omstilling" og "transformasjon."

Flere NIBIO-forskere har bidratt med egne kapitler om ulike tema i rapporten. Dessuten er det gjennomført to seminarer og en intervjustudie med deltakere fra ulike forskningsmiljø. Norsk jordbruk har mange styrker, som god plante- og dyrehelse, en velorganisert næring og sektorforvaltning der kunnskapsdeling står sentralt, og høy tillit blant forbrukere. Samtidig står sektoren overfor flere utfordringer.

- Et eksempel er at mer nitrogen og fosfor tilføres norsk jordbruksjord enn det som er nødvendig for avlingene. Økningen av fjørfeproduksjonen og intensivering av mjølkeproduksjonen har bidratt til økt import av disse næringsstoffene gjennom fôrråvarer. Samtidig har jordbruksareal gått ut av drift, mens husdyrproduksjonen har holdt seg stabil. Skal man snu denne utviklingen må man ta hensyn til at det er gjort store investeringer i driftsapparat og tilpasse virkemiddelbruken slik at det ikke får store økonomiske og sosiale konsekvenser for bøndene det gjelder, sier Bakken.

Uten bønder, ingen bærekraft

Bakken uttrykker også bekymring for om melkeproduksjonen forvitrer som bærebjelke i norsk matproduksjon.

– Melkeproduksjonen genererer mest arbeid både til bonden og lokalsamfunnet, gir best utbytte av grasressursene, og dekker en stor del av befolkningens behov for energi og proteiner. Men effektivisering og sentralisering av produksjonen kan gjøre det vanskelig å nå landbrukspolitiske mål.

Det er ikke bare i melkeproduksjonen at det hvert år blir færre bruk. Denne trenden gjelder også for de fleste andre produksjoner. Bakken påpeker at det i noen områder knapt er et produsentmiljø igjen.

- Det er sårbart for de få bøndene som er igjen og ikke lenger har naboer å samarbeide med. Da svekkes også grunnlaget for veterinær, avløsere og andre servicefunksjoner. Disse verdiene ved å være flere produsenter er eksempel på noe som ikke fanges opp hvis vi reduserer bærekraft til å handle om kvantifiserbare størrelser som kan brukes til å deklarere et produkt, sier Bakken.

Kunnskapsgrunnlag for NOU om framtidens matsystemer

Bakken mener at de to NIBIO-rapportene bør bli et viktig kunnskapsgrunnlag for den kommende NOU-en om matsystemer. I behandlingen av vårens jordbruksoppgjør vedtok Stortinget at det skal settes i gang “en offentlig utredning som kan legge grunnlag for en stortingsmelding om fremtidens matsystemer, der folkehelse, klima, natur og landbruks- og matpolitikk blir satt i sammenheng.” Utvalget er ikke oppnevnt ennå.

– For å utvikle en bærekraftig norsk jordbrukssektor, må man ha omfattende kunnskap om nåsituasjonen. Dessuten må man ha forventninger om framtidige muligheter og begrensninger. Det gjelder hvilke naturressurser som kan være grunnlag for matproduksjon og hvordan de ulike produksjonene er utformet, fordelt og regulert i dag. Videre gjelder det hvordan verdikjeder, omsetning og marked fungerer, samt hvilke eksterne drivere som påvirker deres framtidige tilstand, avslutter Anne Kjersti Bakken.