Sammendrag

I rapporten beskrives hvordan arealbruksendringene ved etablering av bakkemonterte solkraftverk påvirker opptak og utslipp av klimagasser. Det redegjøres også for hvordan ulike grader av skygge påvirker produksjonen av gras i ulike regioner i Norge. I tillegg beskrives driftstekniske utfordringer ved samproduksjon av strøm og jordbruksvekster. Rapporten belyser også hvilke konsekvenser fire planlagte solkraftverk kan få på opptak og utslipp av klimagasser fra arealbrukssektoren.

Sammendrag

Rapporten inneholder ei sammenstilling av kunnskap om status for miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft i norsk jordbruksproduksjon og er svar på et oppdrag som NIBIO fikk fra Landbruks- og matdepartementet i november 2022. Bærekraft er operasjonalisert som jordbrukets evne til å vedvare. Det bestemmes igjen av om det drives på en måte som ikke kommer i konflikt med seg sjøl og sitt eget produksjonsgrunnlag og heller ikke med livsvilkår og ressurser for mennesker og hensyn til naturmiljøet utenfor sektoren. Det er også forutsatt at norsk jordbruk skal levere goder og tjenester i tråd med mål fastlagt i norsk landbrukspolitikk. Dette betyr ikke at konservering av status er et mål. Det kan tvert imot være slik at endringer nettopp er en avgjørende forutsetning for at jordbruket i Norge kan bestå og levere godt i all framtid. Dette skal analyseres i en etterfølgende del 2 av oppdraget. Hovedpunkt fra gjennomgangen av kunnskapskilder og ei sluttvurdering av status for bærekraft finnes i et sammendrag sist i rapporten.

Sammendrag

Appropriate weed control measures during the renewal phase of temporary grasslands are critical to ensure high yields during the whole grassland lifecycle. The aim of this study was to determine which integrated grassland renewal strategy can most effectively control annual weeds in the sowing year and delay perennial weed re-establishment. Four split-plot trials were established at three sites dominated by Rumex spp. along a south-north gradient in Norway. The annual and perennial weed abundance was recorded during the sowing year and two or three production years. Main plots tested seven renewal strategies: 1. Spring plowing, 2. Spring plowing+companion crop (CC), 3. Summer cut+plowing, 4. Summer glyphosate+plowing, 5. Summer glyphosate+harrowing, 6. Late spring glyphosate+plowing, 7. Fall glyphosate+spring plowing+CC. Strategies 1–4 were tested in all four trials, strategy 5 in three trials, strategy 6 in two trials and strategy 7 in one trial. Plowing was performed at 20–25 cm depth, rotary harrowing at 15 cm depth, and glyphosate was applied at 2160 g a.i. ha-1. CC was spring barley (Hordeum vulgare). Subplots tested selective herbicide spraying (yes/no) in the sowing year. Results showed that effects of renewal strategies were often site-specific and differed between the sowing year and production years. Spring renewal resulted in higher perennial weed abundance than summer renewal in two out of four trials (by 3 and 12 percentage points, over all production years), and glyphosate followed by harrowing drastically increased Rumex spp. in one out of three trials (by 18 percentage points over all production years). CCs only significantly reduced perennial weed abundance in one trial (by 8 percentage points over all production years). In comparison, the selective herbicides had a strong effect on annual and perennial weeds in the sowing year in all trials. Selective herbicides reduced the weed cover from 32% to 7% cover, and averaged over the production years and sites, the perennial weed biomass fraction was 6 percentage points lower where herbicides had been applied. We conclude that while the tested renewal strategies provided variable and site-specific perennial weed control, selective herbicides were effective at controlling Rumex spp. and other perennial dicot weeds in the first two production years.

Sammendrag

A process-based model was developed to predict dry matter yields and amounts of harvested nitrogen in conventionally cropped grassland fields, accounting for within-field variation by a node network design and utilizing remotely sensed information from a drone-borne system for increased accuracy. The model, named NORNE, was kept as simple as possible regarding required input variables, but with sufficient complexity to handle central processes and minimize prediction errors. The inputs comprised weather data, soil information, management data related to fertilization, and a visual estimate of clover proportion in the aboveground biomass. A sensitivity analysis was included to apportioning variation in dry matter yield outputs to variation in model parameter settings. Using default parameter values from the literature, the model was evaluated on data from a two-year study (2016–2017, 264 research plots in total each year) conducted at two locations in Norway (i.e. in South-East and in Central Norway) with contrasting climatic conditions and with internal variation in soil characteristics. The results showed that the model could estimate dry matter yields with a relatively high accuracy without any corrections based on remote sensing, compared with published results from comparable model studies. To further improve the results, the model was calibrated shortly before harvest, using predictions of above ground dry matter biomass obtained from a drone-borne remote sensing system. The only parameters which were hereby adjusted in the NORNE model were the starting values of nitrogen content in soil (first cut) and the plant available water capacity (second cut). The calibration based on the remotely sensed information improved the predictive performance of the model significantly. At first cut, the root mean square error (RMSE) of dry matter yield prediction was reduced by 20% to a mean value of 58 g m−2, corresponding to a relative value (rRMSE) of 0.12. For the second cut, the RMSE decreased by 13% to 66 g m−2 (rRMSE: 0.18). The model was also evaluated in terms of the predictions of amounts of nitrogen in the harvested crop. Here, the calibration reduced the RMSE of the first cut by 38%, obtaining a mean RMSE value of 2.1 g N m−2 (rRMSE: 0.28). For the second cut, the RMSE reduction for simulated harvested N was 16%, corresponding to a mean RMSE value of 2.3 g N m−2 (rRMSE: 0.33). The large improvements in model accuracy for simulated dry matter and nitrogen yields obtained through calibration by utilizing remotely sensed information, indicate the importance of considering spatial variability when applying models under Nordic conditions, both for yield predictions and for decision support for nitrogen application.

Til dokument

Sammendrag

Mulighetene for et mest mulig plantebasert kosthold basert på norske arealressurser er beskrevet gitt ulike alternativer for framtidig avlingsnivå og arealbruk i planteproduksjonen anslått ut fra agroklimatiske forhold. Rommet for kjøttproduksjon på arealer som ikke blir brukt til matvekster og økt konsum av fisk er også vurdert. Med dette som bakgrunn er det beregnet en potensiell sjølforsyningsgrad, dvs. hvor stor del av befolkningens næringsbehov som vil kunne dekkes av matvarer produsert med basis i norske ressurser. Det er også vurdert hvordan i dag ubrukte beiteressurser i utmark og på innmarksbeiter kan utnyttes. Med det som ble vurdert som maksimalavlinger av korn, olje- og belgvekster hvert år, kunne et 100 % plantebasert kosthold produsert på de høgeste anslagene for matvekstareal gi nok energi, protein og fett til Norges befolkning i 2050. Det ble da lagt til grunn at stordelen av det anbefalte inntaket av grønnsaker og frukt og bær ble dekt av lagringsgrønnsaker som gulrot, kålrot, hodekål og kepaløk, og av epler og konservert jordbær og bringebær. Videre, så forutsatte det at både bygg, havre, hvete, åkerbønner og oljevekster måtte kunne prosesseres til attraktive matvarer, og at proteinet og fettet i dem var av ernæringsmessig høg nok kvalitet. Svikt i forutsetningene om store avlinger og høgt matvekstareal ville sette ned sjølforsyningsgraden betydelig. Moderate og låge avlinger kunne ikke bidra til full sjølforsyning sjøl om et fiskeforbruk sju ganger større enn dagens kostholdsråd kom til erstatning for noen av planteproduktene. Dersom et plantebasert kostholdsalternativ ble realisert, ville det meste av dyrkajorda utenfor flatbygdene i Rogaland, på Østlandet og i Trøndelag ha gått ut av matproduksjon. I kostholdsalternativene med innslag av husdyrprodukter ble det brukt noe areal utenfor flatbygdene til å dyrke grovfôr til melkeproduksjon og tilhørende kjøttproduksjon, og litt av kornarealet ble brukt til å dyrke kraftfôr til denne produksjonen. Omtrent 14 % av energibehovet ble da dekt av animalske produkter. Så lenge protein- og oljevekster og stordelen av kornet ble spist direkte av mennesker og en forutsatte det høgeste avlingsalternativet, kunne dette kostholdet baseres på norske arealressurser aleine. En variant der svinekjøtt gikk inn kostholdet i tillegg til melk og storfekjøtt, og der animalske produkter dekte omtrent 30 % av energibehovet, var ikke mulig å realisere på norske arealressurser. Sjøl med det høgeste avlingsalternativet ble det for lite kornareal.

Sammendrag

Det norske landbasert matsystemet kan defineres som et system bestående av produksjon, foredling, transport og konsumpsjon av jordbruksprodukt. I denne rapporten presenteres resultatene av en SWOT-analyse med hensyn til norsk matsikkerhet av produksjonsdelen av matsystemet. Formålet med SWOT-analysen var å 1) avdekke de viktigste komponenter for å sikre bærekraft for norsk selvforsyning og hvilke trekk i matsystemet som kan svekke denne bærekraften, og 2) drøfte effekten av forventet politikkutvikling på disse komponentene, og klargjøre hvordan dette påvirkere selvforsyningen, dvs. evaluere selvforsyningens robusthet.

Til dokument

Sammendrag

Productive and stable forage yields are essential for the sustainability of ruminal livestock production. Grassland seed mixtures composed of species of diverse functional groups have previously been demonstrated to increase yield performance and stability compared to monocultures. In this study we conducted field trials with five grass and two legume species either grown in monocultures or a range of mixtures from two-species to seven-species mixtures sown in a simplex design. The species represented different functional groups regarding ability to fixate atmospheric nitrogen (N), rate of establishment and temporal persistence.The experiments were established with the same cultivars of species at five locations in Norway with climatically contrasting environments – from mild humid, mountainous continental to sub-arctic. The experimental plots were harvested for three years at four of the sites and two years at one of the sites, and they were fertilised according to normal practise in intensive silage grass production in the respective regions (regular N). At three of the sites, a treatment with low mineral N supply rate was also included.We found that crops sown as mixtures returned higher yields and contained less weeds than the average of monoculture crops, and these effects were consistent over all sites and study years. The grass-legume mixtures managed at low N supply rate performed equally well or better than monocultures or grass-only mixtures managed at regular N supply. We found no effects of the functional groups categorised as temporal persistence or rate of establishment on the yield performance, and there were no apparent benefits of increasing the number of species beyond the species P. pratense, F. pratensis and T. pratense over the three production years the experiments lasted.The results suggest that by using grass-clover mixtures, farmers can reduce N fertiliser rates, without compromising productivity of temporary grassland under northern conditions over the first three years of production.

Til dokument

Sammendrag

Legumes are important in sustainable agriculture and particularly so when they are intercropped with other species. In breeding programs, little attention is paid to their agronomic performance in species mixtures. In red clover, improved persistence is an important breeding goal. We identified traits associated with survival of red clover cultivated in pure stands (PS 3) or in mixtures with grasses (MS 3) and managed under a 3-cut system (two locations), as well as in pure stands in a 5-cut system (PS 5, one location). Survivors from replicate plots were collected and a new generation made from each plot. The new generations were characterized in a growth experiment with light or simulated shade, and in a freezing experiment. We show that the traits related to red clover persistence depend on both plant community composition and cutting frequency. MS 3 had more leaves with larger leaf blades and longer petioles during the vegetative stage, followed by earlier stem elongation, higher number of elongating stems, higher biomass (also when accounting for earlier stem elongation) and more leaves in the regrowth after cutting than PS 3. MS 3 also had better freezing tolerance. PS 5 was similar to MS 3 and different from PS 3 in the number of leaves, leaf blade size, petiole length and number of elongating stems. These results show that breeding and cultivar evaluation, which is currently almost exclusively considering performance in pure stands, may miss some variation which provides persistence of red clover in mixtures with grasses.

Til dokument

Sammendrag

Young children have unique nutritional requirements, and breastfeeding is the best option to support healthy growth and development. Concerns have been raised around the increasing use of milk-based infant formulas in replacement of breastfeeding, in regards to health, social, economic and environmental factors. However, literature on the environmental impact of infant formula feeding and breastfeeding is scarce. In this study we estimated the environmental impact of four months exclusive feeding with infant formula compared to four months exclusive breastfeeding in a Norwegian setting. We used life-cycle assessment (LCA) methodology, including the impact categories global warming potential, terrestrial acidification, marine and freshwater eutrophication, and land use. We found that the environmental impact of four months exclusive feeding with infant formula was 35–72% higher than that of four months exclusive breastfeeding, depending on the impact category. For infant formula, cow milk was the main contributor to total score for all impact categories. The environmental impact of breastfeeding was dependant on the composition of the lactating mother’s diet. In conclusion, we found that breastfeeding has a lower environmental impact than feeding with infant formula. A limitation of the study is the use of secondary LCA data for raw ingredients and processes.

Sammendrag

I rapporten listes og drøftes datakilder som viser hvor store grovfôravlinger som høstes i Norge. Målet med gjennomgangen var å se om det finnes tallgrunnlag som gir et sikkert og presist anslag for praksisavlingene i ulike regioner og driftsformer. Hovedkonklusjonen er at et slikt grunnlag ikke finnes. Modellberegninger, forsøksresultater, avlingsregistreringer ute på gårdsbruk, samt estimat ut fra dyras behov og opptak av grovfôr viser stor variasjon både innen og mellom metoder og måleserier. Variasjonen skyldes både ulike registrerings- og beregningsmetoder, ulike fysiske og biologiske forutsetninger for planteproduksjon og variasjon i dyrkingssteknikk og høsteregimer. Gjennomgangen har også vist at det er behov for et entydig begrepsapparat som presist klargjør hvor avling er målt i kjeden fra fôrdyrking til fôrutnytting. Det er et stort spenn med mange tapsposter fra modellberegna potensiell avling, via stående avling i enga og ferdig konservert avling til netto utnytta avling i drøvtyggeren. Til slutt i rapporten foreslås målemetoder og registreringsprogram for mulige utvidelser og forbedringer av norsk grovfôravlingsstatistikk. Dette vurderes også opp mot bruksområde for statistikken. Vesentlige utvidelser og større presisjon i målinger av ferdig konservert fôr på gårdsbruk er mulig, men vil bli svært kostbart og trolig aldri nøyaktig og spesifikk nok til alle tenkelige formål. Innen kort tid vil det sannsynligvis bli mulig å utnytte informasjon fra fjernmåling fra satellitter, droner eller bakkegående kjøretøy til å tallfeste stående avling med geografisk oppløsning på skiftenivå. Det ligger også et potensial i å utnytte og integrere de stadig større mengdene med gårdsspesifikke data for fôring, avdrått og innkjøpt kraftfôr slik at en får presise estimat for nettoavlinger av grovfôr på enkeltbruk.

Sammendrag

Prosjektet har utredet metodikk og bruk av indikatorer som kan dokumentere gjennomføring og effekt av tiltak som er aktuelle for jordbrukets klimaavtale, og som en enten ikke har etablert metodikk for eller som en ønsker å måle og framstille på alternative måter. Rapporten omhandler systemer og systemgrenser for å beregne utslipp, og effektiviseringstiltak som reduserte utslipp pr produsert enhet for plante- og husdyrproduksjon. Det er vurdert faktorer som påvirker effektivitet, indikatorer og muligheter for å kunne dokumentere endringer. Det gjelder arealeffektivitet, nitrogeneffektivitet, fôreffektivitet og forbedringer i svineproduksjonen. Rapporten omhandler spesielt koblinger mellom plante- og husdyrproduksjon og hvordan tiltak i en produksjon kan få effekt både for plante- og husdyrproduksjonen. Se utvidet sammendrag.

Sammendrag

This paper describes a tool that enables farmers to time harvests and target nitrogen (N) inputs in their forage production, according to the prevailing yield potential. Based on an existing grass growth model for forage yield estimation, a more detailed process-based model was developed, including a new nitrogen module. The model was tested using data from an experiment conducted in a grassland-rich region in central Norway and showed promising accuracy with estimated root mean square error (RMSE) of 50 and 130 g m-2 for dry matter yield in the trial. Three parameters were detected as highly sensitive to model output: initial value of organic N in the soil, fraction of humus in the initial organic N in the soil, and fraction of decomposed N mineralized. By varying these parameters within a range from 0.5 to 1.5 of their respective initial value, most of the within-field variation was captured. In a future step, remotely sensed information on model output will be included, and in-season model correction will be performed through re-calibration of the highly sensitive parameters.

Til dokument

Sammendrag

Grass clover crops were harvested with or without application of 4 L/t of a formic- and propionic acid-based silage additive and ensiled in one bunker silo and 6 round bales per treatment in each of three harvests. The study aimed to compare losses, grass silage quality and aerobic stability obtained either with round bales or precision chopped grass ensiled in bunker silos. Round bales were either sealed immediately or after delay until bunker silos were covered. Unpredicted rain showers during the three harvests gave crop DM as low as 194, 186 and 213 g/kg, respectively. Due to the lower pressure exerted on the crop by the baler than by packing vehicles in the bunkers, and the longer particle length in bales, densities in baled silage were much lower than in bunker silage, 531 vs 833 kg/m3 (P < 0.001), and 111 vs 164 kg DM/m3 (P < 0.001). Presumably due to early cell rupture and higher release of effluent caused by the applied acid, densities were higher in treated than in untreated silage, in bunkers 170 vs. 159 kg DM/m3 (P = 0.08), and in bales, 114 vs. 109 kg DM/m3 (P = 0.02). A much lower proportion of ensiled crop DM could be offered to livestock from bunkers than from round bales, 833 vs. 927 g/kg (P < 0.001). The amount of moulded, wasted silage DM was significantly higher in bunkers than in bales, 26 vs. 0.6 g/kg, (P < 0.001), and the sum of DM lost by crop respiration, effluent runoff, anaerobic fermentation, aerobic deterioration and gaseous losses was significantly higher from bunkers than bales, 141 vs. 72 g/kg (P < 0.002). Acid treatment caused only minor decreases in DM losses. It restricted acid fermentation and improved silage intake potential both in bunkers and bales (P < 0.001), and caused higher stability in bales (P < 0.009). High ethanol concentrations were found in acid treated bunker silage but not in treated bale silage. Also, a reduction in heat induced increases in fiber bound protein obtained by acid treatment in bales, but not in bunkers, suggested that the applied dosage was too low to restrict heating in bunkers, and favored yeast growth. The larger surface area susceptible to heating, and loss of ad ditive in effluent, make higher acid dosages, or a higher proportion of ingredients that inhibit yeast growth, necessary to low DM grass crops ensiled in bunkers.

Til dokument

Sammendrag

The large surface area of bunker silos imposes challenges with heating caused by plant respiration during initial ensiling. This study aimed to explore if application of a formic- and propionic acid-based additive would improve grass silage quality, reduce losses, and increase aerobic stability in bunker silos. At each of three harvests, every second tractor load was filled with either untreated or acid treated precision chopped crop, and ensiled in each of two identical bunker silos, 6 m × 27 m with three 3.5 m high walls, without roof. Each load in both bunker silos was compacted by two packing machines. Initially, an 8.3 t farm tractor worked for 10 min. followed by a 14.5 t wheel loader for 10 min. Silos were filled to approximately half of their capacity. Due to showers during all three harvests, crop dry matter (DM) concentrations were only 195, 186 and 213 g/kg, respectively. During unloading for feeding, silage DM density and DM concentrations were respectively 7% and 5% higher (P <  0.01) in acid treated (A) than in control (C) silage. This was presumably due to early cell rupture caused by the applied acid, and thereby higher effluent release from A than C silage. Additive treatment did not influence the amount of wasted silage. Invisible losses, that included crop respiration, effluent runoff, anaerobic fermentation, aerobic deterioration from the silo face, and gaseous losses were numerically higher in A than C silos on fresh weight basis, but slightly lower on DM basis. The proportion of harvested crop DM that was offered to animals was 837 and 829 g/kg for A and C silage, respectively (NS). Additive treatment reduced the proportion of non-protein N in total N, restricted silage fermentation to lactic and acetic acid, reduced NH3-N-values, and increased ethanol fermentation (P <  0.01). Silage DM intake index was higher for A than C silage (P <  0.001). Aerobic stability was not significantly influenced by additive treatment. The concentration of spores of Clostridium tyrobutyricum in spot silage samples from bunker silo faces was low or moderate, and did not differ according to additive treatment. Silo shoulder and side samples contained, however, significantly higher spore concentrations than mid and top samples.

Sammendrag

This study investigated the potential of in-season airborne hyperspectral imaging for the calibration of robust forage yield and quality estimation models. An unmanned aerial vehicle (UAV) and a hyperspectral imager were used to capture canopy reflections of a grass-legume mixture in the range of 450 nm to 800 nm. Measurements were performed over two years at two locations in Southeast and Central Norway. All images were subject to radiometric and geometric corrections before being processed to ortho-images, carrying canopy reflectance information. The data (n = 707) was split in two, using half the data for model calibration and the remaining half for validation. Several powered partial least squares regression (PPLSR) models were fitted to the reflectance data to estimate fresh (FM) and dry matter (DM) yields, as well as crude protein (CP), dry matter digestibility (DMD), neutral detergent fibre (NDF), and indigestible neutral detergent fibre (iNDF) content. Prediction performance of these models was compared with the prediction performance of simple linear regression (SLR) models, which were based on selected vegetation indices and plant height. The highest prediction accuracies for general models, based on the pooled data, were achieved by means of PPLSR, with relative root-mean-square errors of validation of 14.2% (2550 kg FM ha−1), 15.2% (555 kg DM ha−1), 11.7% (1.32 g CP 100 g−1 DM), 2.4% (1.71 g DMD 100 g−1 DM), 4.8% (2.72 g NDF 100 g−1 DM), and 12.8% (1.32 g iNDF 100 g−1 DM) for the prediction of FM, DM, CP, DMD, NDF, and iNDF content, respectively. None of the tested SLR models achieved acceptable prediction accuracies.

Sammendrag

Denne rapporten er en del av kunnskapsgrunnlaget ved fastsetting av tilskudd ved avlingssvikt i eng. Registrerte engavlinger har vært stabile etter 2014, med unntak for tørkeåret 2018. Kommuneinndelingen er endret i deler av landet, og det er laget tilråding for avlingsklasser for de nye kommunene. Å bruke gjeldende soner for AK-tilskudd som grunnlag for normavlinger frarådes fordi variasjonen innen hver sone er for stor. Med AK-soner som enhet ville det for eksempel ikke ha blitt differensiert mellom normalavlinger i kystkommunene i Vestland, fjellbygdene i Innlandet og store deler av Agder. En vurdering av forsøk med økologisk grovfôrproduksjon på Apelsvoll og Kvithamar tilsier at avlingsnivået da blir ca. 75 prosent av konvensjonell avling. Normavlinger for innmarksbeite har vi lite grunnlag til å foreslå fordi kvaliteten og avlingsnivået på innmarksbeitene varierer mye innenfor relativt små geografiske områder. Til slutt er det gitt en orientering om at de nye egnethetskartene for gras i framtiden kan bli et verktøy for å bestemme normalavling i gras for jordsmonnskartlagte områder.

Til dokument

Sammendrag

Rations with low to negative dietary cation-anion difference (DCAD) given to dairy cows before calving reduce the risk of hypocalcaemia (milk fever). Different strategies for increasing forage DCAD were investigated in field trials in Central and Western Norway. Fertilisation with 70, 140 or 210 kg Cl per hectare as calcium chloride and low supply rates of K reduced DCAD in forage harvested at late developmental stages in spring growth of timothy and mead-ow fescue. The ideal negative DCAD was only attained on soils very low in plant available K. Timing (spring versus late spring) and source of Cl (CaCl2 versus MgCl2) were of no importance for the result. When pure stands of seven grasses were fertilised in spring either without chloride or with 140 kg chloride per hectare, the lowest values of DCAD after chloride fertilisation were found in perennial ryegrass and reed canary grass. By comparison, cocksfoot had equally high or higher Cl concentrations in its tissues, but accumulated more K, and seemed to be poorly suit-ed for low DCAD forage production. It was concluded that Cl fertilisation is a more efficient means of controlling DCAD than sward species composition.

Til dokument

Sammendrag

-Valg av engtype, antall slåtter per år og antall engår før fornying har mer å si for de totale fôrkostnadene enn valg av høsteutstyr og rundballepresseutstyr. -Fortørking for å øke tørrstoffinnholdet i graset før pressing har sterk effekt på kostnadene ved at det reduserer arbeidsbehov og traktorbruk. - Kostnadsreduksjon ved å kutte ut ensileringsmiddel er større enn gevinsten med sparte kraftfôrkostnader når slikt middel brukes. -Leie og leiekjøring av kombipresse gir høyere kostnader enn eie, men gir langt færre arbeidstimer. Fordelene med leie av kombipresse vil øke med høyere timepris på arbeidskrafta. -Husdyrgjødselhandtering har betydning for økonomien. Når det ligger til rette for det, er slangespredning billigst og med lavt arbeidsforbruk. Det kan være gunstig økonomisk å vurdere sameie av slangesprederutstyr og/eller vogner med nedlegger eller stripespreder som kan brukes med større «tidsvindu» -Kjøreavstand betyr mye både for dyrkings- og høstekostnadene. Kjøreavstand bestemmer hvilke husdyrgjødsellinjer som er kostnadsmessige optimal, og den positive effekten av fortørking på kostnad øker med kjøreavstanden

Til dokument

Sammendrag

The study aimed to explore whether an increase in bunker silage density obtained by turning to a heavier packing machine than a farm size tractor would reduce losses and improve grass silage quality and aerobic stability. At each of three harvests, two bunkers were packed with either a 14.5 t wheel loader (WL) or an 8.3 t tractor (T). For comparison with the bunker silages, silage was produced simultaneously in round bales with high and low chamber pressure and wrapped immediately or after delay, and in laboratory silos. Compaction with WL increased silage dry matter (DM) density by 9 % compared with T, from 204 to 222 kg DM/m3. On average for three harvests, DM recovered as silage, or lost, was almost identical for the two packing treatments, with 870 g/kg of harvested DM recovered as feed offered to animals, 55 g/kg as wasted silage, and 75 g/kg as invisible losses due to respiration, effluent, fermentation and aerobic deterioration. However, in the harvest with lowest crop DM content, 266 g/kg, invisible DM losses with WL exceeded losses with T by 46 g/kg, of which the main portion was assumed to be caused by more effluent squeezed out by the WL. In the harvest with highest crop DM, 332 g/kg, invisible DM losses with T exceeded losses with WL by 43 g/kg, of which the main portion was assumed to be caused by poorer compaction with T, and therefore higher respiration and aerobic deterioration losses. Wasted silage DM was lower in bales than in bunkers (P = 0.004). The proportion of offered silage DM from poorly compacted bales sealed after delay (867 g/kg) was similar to that of bunkers, whereas the proportion of offered silage DM from well compacted and immediately sealed bales (963 g/kg) was similar to that of laboratory silos. Significant increases in protein bound in the neutral detergent and acid detergent fiber fractions were found in bales sealed after delay where temperatures had rised to 47 °C at wrapping. Similar levels of fiber bound protein were found in bunker silage, suggesting that they were also heated during filling. Spot samples from bunker silo shoulders were more infected by yeasts, moulds and Clostridium tyrobutyricum than samples from mid in bunkers and from bales. No differences in losses, silage composition or aerobic stability were observed between bunker silo packing with WL or T on average over three harvests.

Til dokument

Sammendrag

Lystgassutslipp har blitt målt over to vekstsesonger i et feltforsøk i Trøndelag med gras gjødsla med stigende mengder nitrogen. Nedbør og temperatur varierte mye i de to åra. Lystgassutslippene var spesielt høye i perioder like etter vårgjødling og like etter gjødsling etter førsteslått dersom jordtemperaturen var over 10°C og jorda var godt fuktig. Avlingsmengden økte ikke i gjødslingsintervallet fra 24 til 32 kg N per daa og år, men lystgassutslippene økte betydelig i samme intervallet. I gjennomsnitt gikk 0,6% av tilført N tapt som lystgass i måleperioden, som ikke omfattet seinsommer, høst og vinter. I rapporten diskuteres om balansert gjødsling, seinere gjødsling og deltgjødsling kan være gode strategier for å minske risikoen for denitrifikasjon og store lystgassutslipp fra eng om våren. Resultatene gir ikke grunnlag for å si at den offisielle utslippsfaktoren for lystgass på 1% av tilført N, bør heves, men samtidig er ikke vinterperioden med, og risikofaktorer som kløverinnslag og bruk av husdyrgjødsel ble ikke dekt av forsøket.

Til dokument

Sammendrag

En har i denne studien undersøkt potensialet for å erstatte fossilt drivstoff med elektrisk energi fra batterier og/eller hydrogenbrenselceller i traktorarbeidet på norske gårder. Dette ble gjort med utgangspunkt i seksten små og store modellgårder på Østlandet, i Trøndelag og i Rogaland. Disse var korngårder med og uten husdyr, og melkeproduksjonsbruk. Det årlige dieselforbruket i alle traktordrevne arbeidsoperasjoner ble beregnet og videre tidfestet og fordelt gjennom året. For alle brukstyper var det høye topper med mye traktorarbeid knyttet til pløying og/eller spredning av husdyrgjødsel om våren og til innhøsting og pløying om høsten...

Sammendrag

Perennial ryegrass (Lolium perenne L.) is not widely used in forage production in Norway; until recently only in regions with very mild winter climate. Due to its high digestibility and yield potential, and trends towards milder winters, the interest for using this species in silage production has increased. However, variable winter weather with frost and ice can damage perennial ryegrass extensively, and it is therefore regarded as a rather short-lived species under these conditions. In this paper, we report results from field experiments for first-year leys established in 2016 at three different locations from south to north in Norway. Different seed mixtures of grass and clover species were sown with and without the addition of perennial ryegrass. In 2017, plots were fertilised with either medium level of nitrogen (N) or low N-level (half of the medium level). Dry matter yields, botanical composition and feed quality (determined by NIRS) from each cut were recorded. Perennial ryegrass dominated in all mixtures and reduced weed invasion, regardless of location. Inclusion of ryegrass led to higher yield production compared to mixtures without ryegrass; it increased digestibility but the content of crude protein tended to be lower, probably due to a dilution effect caused by the higher yield production.

Til dokument

Sammendrag

•Blandingseng med rødkløver og gras høsta to ganger i sesongen gir lavere grovfôrkostnader sammenlignet med tre slåtter per år i blandingseng eller timoteibasert eng som høstes to eller tre ganger. •Blandingsenga slått to ganger per sesong gir også lavest total fôrkostnad (grovfôr + kraftfôr) selv om treslåttsystemene reduserte behovet for kraftfôr. • Sjøl om en kan bruke mindre og billigere kraftfôr ved tre slåtter, greier en ikke å dekke inn de høyere dyrkings- og høstekostnadene. • Femårig engomløp kommer generelt bedre ut økonomisk enn treårig, selv om avlingsnivået er litt lavere. Avlingsøkninga kompenserer ikke for de økte dyrkingskostnadene. • Blandingseng med kløver, som er moderat gjødsla og høsta to ganger per år, gir lavest kostnad, totalt for grovfôr + kraftfôr, og er mest arealeffektivt med dagens kraftfôrpris

Sammendrag

The objective of this paper was to examine how cutting frequency, silage fermentation patterns and clover performance in grass-clover swards influence the use of inputs and profitability in an organic dairy system. A linear programming model was developed to compare a three-cut and a two-cut system for a model farm in Central Norway, either with restricted or extensive silage fermentation at low or high red clover (Trifolium pratense L.) proportion in the sward, giving 8 different silage types in all. Input-output relations incorporated into the model were derived from a meta-analysis of organic grassland field trials in Norway as well as a silage fermentation experiment, and with feed intakes and milk yields from simulations with the ‘TINE Optifôr’ feed ration planner in the Norfor feed evaluation system. The model maximized total gross margin of farms with 260,000 l milk quota and housing capacity for 45 cows, with separate model versions for each of the 8 silage types. Farmland availability varied from 30 to 70 ha with 40 ha as the basis. Our results suggested that farmland availability and marginal return of a competing barley crop profoundly influenced the profitability of the different silage types. A high clover proportion increased dry matter (DM) yields and was far more important for profitability than the score on the other factors considered at restricted land availabilities. Profits with the three-cut systems were always greater than those with the two-cut systems, the former being associated with greater silage intakes and improved dairy cow performances but lower DM forage yields. Three-cut systems were further favoured as land availability increased and also by a lower marginal return of barley. Although use of an acidifying silage additive improved feed intakes and milk production per cow, the practice reduced total milk production and depressed profit compared to untreated, extensively fermented silage at restrictive land availabilities. With more land available, and in particular at a low marginal return of barley, use of a silage additive was profitable.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten tar for seg effekten av redusert kjøttforbruk i fire ulike scenarier i et 10-årsperspektiv fra 2017 til 2027 for forbruk, import og produksjon av kjøtt sammenlignet med uendret kjøttforbruk per innbygger (referansebanen). Vurderingene skulle avgrenses til de fire hovedkjøttslagene storfe, svin, lam/sau og kylling. Deretter har en undersøkt hva det ville ha å si for arealbehovet for norsk fôrproduksjon i 2027 dersom kjøttforbruket per innbygger gikk ned fra nivået i 2017 med a) 10 prosent for alle kjøttslag og med b) 45 prosent for alle kjøttslag med unntak for fjørfekjøtt. Deretter var målet å drøfte hvor i landet areal vil gå ut av fôrproduksjon og hvilken matproduksjon som eventuelt kunne skje på disse arealene. Videre har en sett på konsekvenser av redusert kjøttforbruk for arbeidsforbruk og brukstall i jordbruket i 2027. En har dessuten analysert mulige konsekvenser av redusert kjøttforbruk for omsetning, sysselsetting og antall foretak i kjøttindustrien i 2027.

Til dokument

Sammendrag

Kandidatsortene av engvekstartene tas opp på den offisielle norske sortslista ut fra prøvinger i reinbestand. De fleste dyrkes imidlertid i artsblandinger, og det kan være grunn til å se på om sortsrangeringen fra innledende prøvinger speiles når artene brukes i slike blandinger.

Til dokument

Sammendrag

Red clover (Trifolium pratense) grown in mixtures with grasses often constitutes a lower proportion of total yield in spring than in summer growth. A more even red clover proportion between the harvests would benefit forage quality and management at feeding. We investigated whether inclusion of early versus late‐maturing red clover varieties could reduce this disproportionality. In a two‐year field trial harvested three times per season, each of six red clover varieties was grown in two grass mixtures. Rate of phenological development did not differ during spring growth, but did so in regrowth after first and second cuts. Here, the earliest varieties constituted the highest proportion. At all harvests, the early varieties had lower crude protein concentrations and a higher content of neutral detergent fibre (NDF) and indigestible NDF than the late varieties. Clover proportion was higher in swards with a mixture of timothy and meadow fescue than in swards with perennial ryegrass during the first year and lower in the second year. It is concluded that developmental rate should be explored further as a key character for red clover competiveness in spring growth of rapidly elongating grasses.

Sammendrag

In a farm sceale study three baling strategies were examined in order to document harvesting losses as well as quality of the resulting silage. It was concluded that it is possible to avoid comprehensive harvesting losses and to achieve satisfactory fermented, late harvested Whole crop wheat silage bu use of traditional balers. Application of acid based additve had no significant impact on starch degradation in this Experiment, and the effect on fermentation pattern was inconsistent.

Sammendrag

A small scale ensiling Experiment was carried out in order to examine whether Processing of Whole Crop wheat may have negative implications during fermentation, e.g. elevated losses of starch by hydrolysis and whether Application of additive in order to restrict eh fermentation will moderate or intensify such an effect. It was concluded that kernel Processing prior to ensiling may facilitate starch degradation and have negative impacts on the nutritional value of late harvested Whole Crop wheat silage. Application of acid based additve had no significant impact on starch degradation in this Experiment.

Til dokument

Sammendrag

Lengre vekstsesong og høyere temperaturer om høsten gir spørsmål om de anbefalte høstetidspunktene for eng fortsatt er gyldige og om ettervekst etter hovedslåtter bør høstes eller kan få stå. Vi har undersøkt effekt av tidspunkt for høsting og antall slåtter på mengde og kvalitet av etterveksten, og konsekvenser for overvintring og avling neste år av å enten la etterveksten stå, eller høste den med jevne mellomrom utover høsten mot vekstavslutning. I forsøk i eng dominert av timotei (Phleum pratense L.) på Holt (Tromsø), Løken (Øystre Slidre), samt flere steder i Troms og Finnmark har vi undersøkt ettervekst etter tidlig og sein 2. slått. På Kvithamar (Stjørdal) og Fureneset (Fjaler) har vi målt gjenvekst etter to eller tre slåtter i timoteidominert eng, samt gjenvekst etter 3. slått i flerårig raigras (Lolium perenne L.). Etterveksten er generelt lav sjøl om høsttemperaturene er blitt høyere. Dette skyldes antakelig svært lav lysinnstråling i høstmånedene, noe som forsterkes dess lengre nord en kommer. Fôrkvaliteten er god. Det hadde ingen negative konsekvenser å la etterveksten stå. Høsting av ettervekst bidro til mindre timotei det påfølgende året, spesielt i nord. I raigras hadde høsting av ettervekst negativ effekt både på avling i 1. slått og total avling det påfølgende året.

Til dokument

Sammendrag

Flerårig raigras passer godt i eng som høstes ofte for å gi lettfordøyelig grovfôr. I store deler av landet er det stor risiko for at det går ut om vinteren. Likevel er det interesse for å finne smarte måter å utnytte dets potensial så lenge det henger med. Samdyrking med hundegras er foreslått og praktisert av en del grovfôrprodusenter. Dette konseptet er testa i ulike deler av landet i et samarbeid mellom NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving.

Sammendrag

Spredning av husdyrgjødsel er regulert med faste datoer for første og siste spredetidspunkt. Disse datoene er satt for store deler av landet, og det er ingen geografisk differensiering etter lengde på vekstsesongen. Farsund ligger i et område med milde vintre og lang vekstsesong, og kommunen ønsket derfor å utrede mulighetene og konsekvensene av å justere spredetidspunktet innen og mellom år ut fra værforholdene i faktisk vekstsesong. Utredningen er gjennomført med utgangspunkt i lokale forhold, samt tilgjengelige varslingstjenester og værdata, først og fremst med tanke på fare for tap av næringsstoffer til miljøet.....

Til dokument

Sammendrag

The aim of the study was to explore whether and how intensification would contribute to more environmentally friendly dairy production in Norway. Three typical farms were envisaged, representing intensive production strategies with regard to milk yield both per cow and per hectare in the three most important regions for dairy production in Norway. The scores on six impact categories for produced milk and meat were compared with corresponding scores obtained with a medium production intensity at a base case farm. Further, six scenario farms were derived from the base case. They were either intensified or made more extensive with regard to management practices that were likely to be varied and implemented under northern temperate conditions. The practices covered the proportion and composition of concentrates in animal diets and the production and feeding of forages with different energy concentration. Processes from cradle to farm gate were incorporated in the assessments, including on-farm activities, capital goods, machinery and production inputs. Compared to milk produced in a base case with an annual yield of 7250 kg energy corrected milk (ECM) per cow, milk from farms with yields of 9000 kg ECM or higher, scored better in terms of global warming potential (GWP). The milk from intensive farms scored more favourably also for terrestrial acidification (TA), fossil depletion (FD) and freshwater eutrophication (FE). However, this was not in all cases directly related to animal yield, but rather to lower burden from forage production. Production of high yields of energy-rich forage contributed substantially to the better scores on farms with higher-yielding animals. The ranking of farms according to score on agricultural land occupation (ALO) depended upon assumptions set for land use in the production of concentrate ingredients. When the Ecoinvent procedure of weighting according to the length of the cropping period was applied, milk and meat produced on diets with a high proportion of concentrates, scored better than milk and meat based on a diet dominated by forages. With regards to terrestrial ecotoxicity (TE), the score was mainly a function of the amount of concentrates fed per functional unit produced, and not of animal yield per se. Overall, the results indicated that an intensification of dairy production by means of higher yields per animal would contribute to more environment-friendly production. For GWP this was also the case when higher yields per head also resulted in higher milk yields and higher N inputs per area of land.

Sammendrag

Forbruket av økologisk mat har økt jevnt i Norge fra 2011 til 2016, mens det økologiske arealet har blitt redusert i samme periode. NIBIO som er en viktig leverandør for kunnskap om økologisk landbruk fikk i Statsbudsjettet for 2016 tildelt kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet som var øremerka til å "videreutvikle forskningsbasert kunnskap om økologisk landbruk". Arbeidet med å kartlegge status, flaskehalser og kunnskapsbehovet i de ulike produksjonene er basert på en gjennomgang av relevante prosjekter, rapporter og intervjuer med fagpersoner. De foreslåtte temaene for FoU-aktiviteter må anses som veiledende, og er ment som inspirasjon ved utvikling av nye prosjekter innen økologisk landbruk......

Sammendrag

Jordpakking er blitt et problem i moderne engdyrking pga av endra klima og stadig større og tyngre maskiner. I masteroppgaven, som er en del av forskningsprosjektet Agropro, har det blitt undersøkt om mekanisk jordløsning i etablert eng kan bidra til å øke avlingene ved å forbedre jordstrukturen. Det ble anlagt to forsøksfelt med jordløsning, et i Orkdal i Sør-Trøndelag og et i Nærbø på Jæren, der virkning på jordfysiske egenskaper og grasavling ble undersøkt.

Til dokument

Sammendrag

Stem elongation and flower bud emergence in response to photoperiod (16 and 20 h) and temperature (10, 14 and 18 °C) were characterized in three Norwegian (Lea, Nordi, Reipo) and one Swiss (Fregata) red clover variety. The Norwegian varieties were slower in generative development than Fregata, and were, unlike Fregata, responsive to an increase in photoperiod from 16 to 20 h. Lea was later than Reipo, while Nordi was intermediate. Across all varieties, the earliness of stem elongation in response to temperature was saturated at 14 °C, whereas earliness of flower bud emergence also responded to an increase from 14 to 18 °C. Photoperiod and temperature had additive effects on timing of development prior to stem elongation and complementary effects on timing of development prior to flower bud emergence. Developmental rates calculated on a thermal time basis varied between temperature treatments.

Sammendrag

Grassland and the associated ruminant livestock production is the backbone of Norwegian agriculture, as ruminant products contribute nearly 50% of the gross income of the agricultural sector. About 2/3 of the agricultural area is used for temporary and permanent grassland, and a large proportion (40%) of the arable land is used for producing cereals that are included in concentrate mixtures fed to ruminants. The huge variation in climatic conditions, caused by the wide range in both latitude and altitude as well as in the distance to the coast, determines the land use and choice of species and varieties used in grassland. However, the dominating ley grassland species used in in almost all parts of the country are timothy (Phleum pratense L.), meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) and red clover (Trifolium pratense L.). The use of perennial ryegrass (Lolium perenne L.) is increasing, particularly in the southwestern parts of the country. The grassland yields and forage feed quality have remained very much the same during the last decade, while the intensity in ruminant production, e.g. milk yield per cow, has increased considerably. Factors that have contributed to grassland yield stagnation are probably the increasing proportion of rented farmland by larger farm units, the increasing price ratio between livestock products and feed concentrates and the increasing cost of producing forage relative to the price of concentrates

Sammendrag

Grassland and the associated ruminant livestock production is the backbone of Norwegian agriculture, as ruminant products contribute nearly 50% of the gross income of the agricultural sector. About 2/3 of the agricultural area is used for temporary and permanent grassland, and a large proportion (40%) of the arable land is used for producing cereals that are included in concentrate mixtures fed to ruminants. The huge variation in climatic conditions, caused by the wide range in both latitude and altitude as well as in the distance to the coast, determines the land use and choice of species and varieties used in grassland. However, the dominating ley grassland species used in in almost all parts of the country are timothy (Phleum pratense L.), meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) and red clover (Trifolium pratense L.). The use of perennial ryegrass (Lolium perenne L.) is increasing, particularly in the southwestern parts of the country. The grassland yields and forage feed quality have remained very much the same during the last decade, while the intensity in ruminant production, e.g. milk yield per cow, has increased considerably. Factors that have contributed to grassland yield stagnation are probably the increasing proportion of rented farmland by larger farm units, the increasing price ratio between livestock products and feed concentrates and the increasing cost of producing forage relative to the price of concentrates

Sammendrag

The growing season is longer than earlier and especially autumn temperatures have increased during the last 30 years (Hanssen‐Bauer et al 2015). A longer growing season increases the potential for forage production as an earlier spring, and warmer autumn implies that farmers can take more cuts with larger yields than earlier. Nevertheless, a warmer autumn can promote considerable regrowth after the last cut, and farmers report that they are uncertain if this regrowth should be harvested. The cost of harvesting forage is high, and feed quality of late harvested forage may be sub‐optimal. Changing precipitation patterns where there may be more episodes of heavy rains during autumn, late harvesting of grass swards can increase the risk of soil compaction and damage plant cover. This was the background to a study where we examine how different harvest time in autumn affects overwintering and yields the following year. We have established randomized block field experiments with 3 replicates in established leys dominated by timothy (Phleum pratense L.) at two sites in Norway in 2015; Kvithamar 63o29’N, 10o53’E, and Holt 69o38’N, 18o57’E. In the Kvithamar field, the main harvests were made June 30 and August 10. Thereafter, in one treatment, plots were left unharvested till next spring, while in other treatments plots were cut 4, 6, 8 or 10 weeks after the second main harvest. At Holt, the first harvest was made July 7, and the second harvest either August 11 or August 27. The regrowth after these treatments were either left uncut or harvested 4, 6 or 8 weeks after the last main cut in August 10, or 6 weeks after the cut in August 28. Dry matter yields were measured from all cuts. The results were analysed using ANOVA with MiniTab. No significant differences in yields were found between the different cutting treatments at either site, even though temperatures were between 2.2‐ 2.5oC higher than normal (1961‐1990) in September and between 1.1‐1.6 warmer than normal in October. Global radiation decreases rapidly from September onwards, and is a limiting factor for the growth potential of timothy‐dominated leys. In spring, we will measure winter survival and growth rate and yields in all treatments. The results from these measurements will be presented at the conference.

Til dokument

Sammendrag

Effects of wilting rate and fermentation stimulators and inhibitors on protein characteristics of forages typ- ical for organic production were assessed using tradi- tional analytical methods and a gas production in vitro assay. The hypotheses were that the proportion of the crude protein (CP) fraction that was soluble would be lowest, and the protein feed value highest, under rapid wilting and restricted fermentation. The solubil- ity of the CP fraction varied according to treatments and between a first and a second cut, with moderate and high content of clover respectively. It was, how- ever, of minor importance for the protein value, both calculated as amino acids absorbed in the small intes- tine (AAT 20 ) and estimated as effective utilizable crude protein (uCP 04 ) by the in vitro assay. In ensiled her- bage, AAT 20 was highest in rapidly wilted and restrict- edly fermented silages made from a first cut dominated by highly digestible grasses. Silages from the second cut dominated by red clover were far lower in AAT 20 . The in vitro assay did not separate silages according to herbage composition or wilting rate, but ranked restrictedly fermented above extensively fer- mented with regard to protein supply. The assay might still have caught the characteristics that determine the true protein value in vivo.

Sammendrag

The effects of cutting frequency, silage fermentation pattern and legume performance in grass-clover ley on use of inputs and profitability in an organic dairy system in Mid-Norway were examined. A whole-farm linear programming model was developed to compare a three-cut and a two-cut system, either with restricted silage fermentation through acidification or untreated at low or high red clover (Trifolium pratense L) proportion in the ley. Input-output relations incorporated into the model were derived from a meta-analysis of organic grassland field trials in Norway, silage fermentation experiments, and with feed intakes and milk yields from simulations with the NorFor feed evaluation system. The model maximised total gross margin of farms with 250,000 l milk quota, and housing capacity for 45 cows. Farmland availability was allowed to vary with 40 ha as the basis. High proportion of legumes in the leys was far more important for profitability than the score on the other variables considered. With little land available, the costs of preservatives were higher than their benefits. At higher land areas applying preservatives was more profitable. Cutting systems producing silages that result in an increased intake of silage per cow, generally three-cut systems, performed relatively better at higher land availabilities.

Sammendrag

The effects of cutting frequency, silage fermentation pattern and legume performance in grass-clover ley on use of inputs and profitability in an organic dairy system in Mid-Norway were examined. A whole-farm linear programming model was developed to compare a three-cut and a two-cut system, either with restricted silage fermentation through acidification or untreated at low or high red clover (Trifolium pratense L) proportion in the ley. Input-output relations incorporated into the model were derived from a meta-analysis of organic grassland field trials in Norway, silage fermentation experiments, and with feed intakes and milk yields from simulations with the NorFor feed evaluation system. The model maximised total gross margin of farms with 250,000 l milk quota, and housing capacity for 45 cows. Farmland availability was allowed to vary with 40 ha as the basis. High proportion of legumes in the leys was far more important for profitability than the score on the other variables considered. With little land available, the costs of preservatives were higher than their benefits. At higher land areas applying preservatives was more profitable. Cutting systems producing silages that result in an increased intake of silage per cow, generally three-cut systems, performed relatively better at higher land availabilities.

Sammendrag

A meta-analysis based on experiments in organically cultivated grasslands in Norway was conducted to quantify the effects of management factors on herbage yield and feed quality. A dataset was collected that included 496 treatment means from experiments in five studies carried out at eight locations with the latitude range of 58.8 to 69.6 N between 1993 and 2010. We tested the effect of harvesting system (two vs. Three cuts annually), plant developmental stage at the first cut, growth period (temperature sum) and the herbage clover proportion. Plant maturity at the first cut and herbage clover proportion explained to a large extent herbage yield and quality of the first cut and annual yield. The timing of the first cut influenced also the yield and herbage quality of the second cut. The analysis confirmed the importance of legumes performance for herbage yield and quality from grasslands in organic production. Estimated annual herbage DM yield harvested at standardized plant development stage and at average clover proportion was 9%higher in the two—compared to the three-cut system. The crude protein concentration and in vitro dry matter digestibility was 17 and 3 % higher and the NDF concentration 7 % lower in the annual herbage from the three-cut than from the twocut system, respectively. The empirical equations developed in this study may be applied to explore different options for grassland management as basis for ration and production planning and in scenario analysis of economic performance of individual and model farms. The equations do also reveal in numeric terms the tradeoffs in management practice between high yields, yield digestibility, NDF and crude protein content in organic forage production relying on red clover N2 fixation as the engine in the system.

Til dokument

Sammendrag

Rødkløver (Trifolium pratense) er en viktig plante i grovfôrproduksjonen i Norge. Det er nær sammenheng mellom fôrvekstenes fenologiske utviklingstrinn og deres fôrkvalitet. Både med tanke på praktisk dyrkingsveiledning og for utvikling av simuleringsmodeller for avling- og kvalitetsutvikling, er det viktig å kjenne driverne for utvikling og vekstenes kvalitative og kvantitative responser på disse. I denne masteroppgaven ble det undersøkt og forsøkt beskrevet hvordan rødkløverens fenologiske utvikling avhenger av temperatur og daglengde. Først ble det gjennomført et potteforsøk i fytotronkammer med ulike sorter og kombinasjoner av daglengde og temperatur. Dernest prøvde en, på grunnlag av ulike datasett av feltobservasjoner på rødkløverfenologi, å tilpasse en modell for fenologisk utvikling hos timotei og engsvingel (Bonesmo 2004) til rødkløver...

Sammendrag

The dataset comprises detailed mappings of two communities of interacting populations of white clover (Trifolium repens L.) and grass species under differing experimental treatments over 4-5 years. Information fromdigital photographs acquired two times per season has been processed into gridded data and documents the temporal and spatial dynamics of the species that followed from a wide range of spatial configurations that arose during the study period. The data contribute a unique basis for validation and further development of previously published models for the dynamics and population oscillations in grass-white clover swards. They will be well suited for estimating parameters in spatially explicit versions of these models, like neighborhood based models that incorporate both the dispersal and the local nature of plant-plant interactions.

Til dokument

Sammendrag

På oppdrag frå Statens Landbruksforvaltning har Bioforsk foreslått avlingar av grovfôr hausta frå fleirårig eng i eit vêrmessig normalår i fire grupper av kommunar i Norge. Dette skulle tene som grunnlag for å endre forskrifta som regulerer utrekning av erstatning for avlingssvikt. Dei foreslåtte normavlingane er baserte på modellsimulerte potensielle avlingar som stegvis har vorte justerte ned til forventa praksisavlingar. Simuleringane vart gjort på grunnlag av historiske klimadata frå Bioforsk-stasjonar, og alle norske kommunar vart så grupperte rundt og med utgangspunkt i resultat for desse stasjonane.

Sammendrag

The spring and the summer growth of an organic grass-clover sward were preserved as extensively and restrictedly fermented silages in laboratory silos.The aim was to develop and test the hypothesis that such crops contribute complementary energy and protein qualities that can be exploited in mixed rations. The summer growth, containing 76% red clover, contributed more, and more stable crude protein than the spring growth, which was dominated by grasses. Nevertheless, when preserved as silage, summer growth supplied less metabolizable protein and net energy lactation because of its lower digestibility. Lower feed value remains to be validated in feeding experiments, and the quality of regrowth silages may also be improved by more frequent or appropriate timing of harvests. Restricted fermentation obtained by application of formic acid improved energy and protein preservation.

Sammendrag

Bruk av rødkløver i grovfôrblandingene har mange fordeler: Redusert behov for gjødsling pga. nitrogenfiksering, gode avlinger og god smakelighet som gir høyt fôrinntak. Den største utfordringen med rødkløver er kort varighet, og bedre varighet er derfor det viktigste foredlingsmålet i de fleste foredlingsprogrammer.

Sammendrag

Råproteininnhaldet var høgare og proteinet var meir stabilt under konservering i raudkløverdominert gjenvekst enn i grasdominert vårvekst. Likevel vart proteinverdien lågare i gjenvekstsurfôret, spesielt dersom ein la til rette for sterk gjæring. Tilsetjing av maursyrehaldige ensileringsmiddel for å hemme nedbryting av lettomsetjelege karbohydrat vil vere eit godt tiltak for god proteinkonservering. både i vårvekst og gjenvekst.

Til dokument

Sammendrag

The fauna of surface-active spiders was studied in 12 cereal fields, with two types of subcrop, and in four young (17 months old) perennial leys (grass/clover). The fields were located in the southeastern (A), central (B) and western (C) parts of Norway. In total, 3945 spiders were caught from May to September 2004, using pitfall traps. Linyphidae was the most numerous family, with Erigone atra Blackwall 1833 representing 56% of all trapped individuals. The total numbers of spider species and individuals were significantly higher in leys than in barley at sites where both crops were present (sites A and B), with on average 11 species and 93 specimens in barley, and 20 species and 393 specimens in leys. Thus, young perennial leys appeared to provide a better habitat for spiders than did cereal fields, as has previously been documented for older perennial leys. The use of multi-species crops instead of a single crop species undersown in cereals, tended to result in higher spider species diversity, but it did not influence the total number of specimens. An ordination (DCA) showed a clustering of the spider fauna from the same site, but no clear separation between main crop types (ley vs. barley) was apparent. The main crops, subcrops, and the surrounding environs of the cropped field seem to affect the diversity and abundance of spiders.

Sammendrag

Implications Mulching of GM herbage can increase cereal yields compared to its removal. However, the same GM herbage removed for biogas production will provide biogas residue that can be used as spring fertilizer to cereals. This will improve N-recovery and reduce the risk for N pollution. Cooperation with existing biogas plants will be more efficient, as building small biogas plants are costly and challenging.

Til dokument

Sammendrag

The present report outlines the processes and lists the data invented in a Life Cycle Assessment (LCA) of milk and meat produced at three modeled Norwegian dairy farms. The modeled farms represents typical dairy farms of average size and production intensity located in the three most important milk and beef production counties of Norway, i.e. Rogaland, Nord-Trøndelag and Oppland. Information on management and yields was collected from available statistics, results from recent research as well as informal interviews of farmers and supervisors in farmers extension services. Descriptions and data on buildings, machinery and equipment, consumption of diesel and oil, fertilizer, lime, seeds, pesticides, fences, polyethylene and additives for silage production, detergents, medicines, sawdust, cow matrasses, forages, concentrates and mineral supplement are given. Transport distances of major inputs (i.e. fertilizers, lime, feed concentrates, sawdust, and health care service) to the farm are also included. All data presented are on an annual basis at farm

Til dokument

Sammendrag

Motivasjonen for prosjektet var å legge grunnlag for en kommersiell satsing på å bruke spillvarme i en bærekraftig dyrking og prosessering av andemat i Midt-Norge, for bruk i kommersielle fiske- og dyrefôr samt å initiere et Midt-norsk og blå-grønt samarbeid mellom industri og FoU. Sunndal Energi arbeider for å finne gode prosjekter som kan utnytte spillvarme kommersielt. Formålet var derfor å legge grunnlag for en kommersiell satsing på å bruke spillvarme i en bærekraftig dyrking og prosessering av andemat i Midt-Norge, for bruk i kommersielle fiske- og dyrefôr. Rapporten tar for seg faglige vurderinger av alternative dyrkingsmetoder, næringsinnhold i andemat, husdyrgjødsel og biorest som næringsmedium, og metoder for avvanning og tørking. I tillegg blir det foretatt en vurdering av lønnsomhet. Rapporten konkluderer med at en helårsproduksjon av andemat vil kreve investeringer i dyrkingsfasiliteter og energi til lys og klimaregulering, og at dette kan bli kostbart. Utfra næringssammensetning kan andemat brukes som relevant råvare dersom tilstrekkelig kvantum er tilgjengelig. For å dyrke andemat kan en kombinasjon av fiskeslam fra ferskvannsbaserte anlegg og blautgjødsel fra storfe være gunstig for andemat, siden dette vil øke innholdet av P, som ser til å kunne bli det begrensende næringsstoffet hvis kun husdyrgjødsel brukes som næringskilde. Fiskeslam fra saltvannsbasert oppdrett er for salt. Andemat krever mye avvanning. Mekanisk avvanning etterfulgt av et tørkesystem basert på mekanisk fluidisering under tørkeprosessen (paddeltørke), eventuelt et ringtørke- system vil trolig bli den mest effektive metoden. De økonomiske analysene viser at det er utfordrende å oppnå lønnsomhet i dyrking og prosessering av andemat til fôrformål.

Sammendrag

I forsøk med ulik grønngjødselhåndtering fant vi en betydelig positiv avlingseffekt på påfølgende byggavling av å la grønnmassen bli liggende etter hver slått sammenlignet med å fjerne den. Biorest fra anaerobt fermentert grønnmasse ga samme avlingsnivå og bedre nitrogenutnytting enn å la grønnmassen bli liggende på stubben for å råtne etter hver slått.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er en utredning av kompetansegrunnlaget for bedre agronomi for å møte landbrukets klimautfordringer. Utredningen er gjort på oppdrag for Norges forskningsråd av Bioforsk, UMB og Høyskolen i Hedmark. Utredningen omhandler hvilke agronomiske muligheter og utfordringer jordbruket står overfor for å nå målene om lavere utslipp av klimagasser. Den tar også opp agronomiske utfordringer knyttet til effekter av endret klima og jordbrukets tilpasningsmulighter og behov for tiltak. Den gir en oversikt over hvor det er behov for målrettet FoU-innsats, og kommer med forslag til hvordan man kan sikre et godt utdanningstilbud og forskerrekruttering innen land-bruksteknikk og andre viktige områder av agronomien der studenttilgangen nå er for lav. Se utvidet sammendrag.

Til dokument

Sammendrag

The relative effects of using light (2-3 Mg) versus heavier (5-7 Mg) tractors, shallow (15 cm) versus deeper (25 cm) ploughing and on-land versus in-furrow wheel placement during ploughing were investigated from 2003 to 2006 in organic rotations (wheat or barley, green manure, oats with peas) and conventionally fertilized barley. Trials were located on loam soil in south-eastern Norway and silty clay loam in central Norway. Ploughing was performed in spring, when the topsoil moisture content was at or below field capacity, using single furrow ploughs that allowed alternative wheel placement and resulted in complete coverage of the surface by wheels each year (ca. 3 times the normal coverage during ploughing). Low tyre inflation pressures (:<= 80 kPa) were used throughout. The use of a heavy tractor increased topsoil bulk density slightly in the loam soil, and, in combination with in-furrow wheeling, it reduced air-filled pore space and air permeability at 18-22 cm. On the silty clay loam, the use of a heavy tractor did not increase bulk density, but it reduced air-filled pore space throughout the topsoil. In-furrow wheeling reduced air-filled pore space in this soil also, compared to on-land wheeling. Penetration resistance was in this soil always greater at 15-25 cm depth after shallow than after deep ploughing, especially with in-furrow rather than on-land wheeling. Shallow ploughing led on both soils to marked increases in perennial weed biomass compared to deep ploughing. Earthworms were hardly affected by the treatments, but in the loam in 2006 a higher number of individuals were found where the light rather than the heavy tractor had been used. Few significant treatment effects were found on grain yield and quality. Deep ploughing with a light tractor gave the highest wheat yield and protein content in 2 years on the loam soil, and on the silty clay loam the yield of conventionally fertilized barley was higher after deep than after shallow ploughing. In summary, limited evidence was found to support the use of on-land rather than in-furrow wheeling when ploughing is performed at favourable soil moisture and with tractor weights < 5 Mg. There is, however, reason to be wary of using heavy tractors (> 5 Mg), even under such conditions. With regard to ploughing depth in organic rotations dominated by cereals, the need to combat perennial weeds by deep ploughing weighs probably more heavily than any possible beneficial effect of shallow ploughing on stimulating nutrient turnover. (C) 2008 Elsevier B.V. All rights reserved.

Til dokument

Sammendrag

I blandingseng av timotei, engsvingel og rødkløver på lokaliteter i Stjørdal, Øystre Slidre og Klepp har en fastliggende over fire år prøvd ut ulike to-, tre- og fireslåttsystem på to nitrogengjødslingsnivå. Førsteslått har blitt tatt fra sein stengelstrekking til full skyting hos timotei, og påfølgende slåtter har blitt fastsatt etter akkumulert varmesum eller tatt på fast dato. Avling, kvalitet, fenologisk utviklingstrinn og botanisk sammensetning har blitt registrert i alle slåtter, til dels også artsvis.

Til dokument

Sammendrag

I blandingseng av kvitkløver og engrapp på lokaliteter i Stjørdal og Øystre Slidre, samt av kvitkløver og flerårig raigras i Klepp, har en fastliggende over fire år prøvd ut ulike tre- og fireslåttsystem på to nitrogengjødslingsnivå. Tidligste førsteslått har blitt tatt ved stengelstrekking hos engrapp/raigras, og påfølgende slåtter har blitt fastsatt etter akkumulert varmesum eller tatt på fast dato. Avling, kvalitet, fenologisk utviklingstrinn og botanisk sammensetning har blitt registrert i alle slåtter.

Sammendrag

 Effekter av traktorvekt, pløyedybde og kjøremåte under pløying ble undersøkt på to jordarter i et økologisk vekstskifte. Forsøksbehandlingene hadde relativt liten effekt på avling (sv. skörd), men djup pløying var ofte best bl.a. fordi det reduserte mengden rotugras. Både pløying med hjulene i fåra og bruk av tyngre traktorer hadde uheldige (sv. olyckliga) virkninger på jordstrukturen. Dekkdimensjoner,hjulbelastning og dekktrykk bør kombineres på en slik måte at jordpakking unngåsi dypere jordlag.

Sammendrag

Effekter av traktorvekt, pløyedybde og kjøremåte under pløying ble undersøkt på to jordarter i et økologisk vekstskifte. Forsøksbehandlingene hadde relativt liten effekt på avling, men djup pløying var ofte best bl.a. fordi det reduserte mengden rotugras. Både pløying med hjulene i fåra og bruk av tyngre traktorer hadde uheldige virkninger på jordstrukturen. Dekkdimensjoner, hjulbelastning og dekktrykk bør kombineres på en slik måte at jordpakking unngås i dypere jordlag. En metode for å vurdere dette ble nylig lansert på internett i Danmark.

Sammendrag

Blandingsenger med timotei, engsvingel og raudkløver har vorte slått på ulikt utviklingstrinn i førsteslått og seinare etter ulik lang gjenvekst før andre- og tredjeslått over tre år. Seine førsteslåttar gav ikkje alltid timoteidominans. Sein andreslått eller berre to slåttar i sesongen såg ut til å vere like viktige føresetnader for ein høg timoteiandel. Det såg også ut til at førsteslåttar tatt ved stengelstrekking ikkje medfører meir stress for timoteien enn det slåttar tatt ved begynnande skyting gjer. Kvaliteten på gjenveksten målt som innhald av fôreiningar og ufordøyeleg NDF, var dårlegare for timoteien enn for engsvingelen ved alle andreslåttane og tredjeslåttane, og skilnadene vart stor i seine andreslåttar. Kvaliteten i tidlege førsteslåttar var omtrent lik for dei to artane.

Sammendrag

I eng på Stjørdal, i Valdres og på Ås vart tre mengder N-gjødsel gitt frå gjødselslag med og utan svovel. I to av felta fekk ein avlingsrespons på S-tilføring. S-innhaldet i avlinga, både der ho var dominert av gras og der ho inneheldt mykje kløver, vart høgare med enn utan S i gjødsla. Som følgje av det, vart N:S-forholdet også påverka av type gjødsel. I kor stor grad ein kan, og kor viktig det er å nå standard normer for N:S-forhold i fôr til drøvtyggarar i fenologisk yngre og meir nitrogenrikt plantemateriale, står att å sjå.

Sammendrag

Eng av raigras (Lolium perenne L.) og kvitkløver (Trifolium repens L.) er samanlikna med timotei (Phleum pratense L.)/engsvingel (Festuca pratensis L.)/raudkløver (Trifolium pratense L.) på Særheim, Jæren, og eng av engrapp (Poa pratensis L.) og kvitkløver er samanlikna med timotei/engsvingel/raudkløver på Løken i Valdres ved ulike haustesystem og ved to nivå av N-gjødsling (12 og 24 kg N/daa og sesong). På Særheim heldt dei sådde artane seg godt og det vart lite ugras i enga. Det var små forskjellar i avling mellom engtypane på Særheim, men raigrasenga gav litt meir enn timoteienga ved intensive haustesystem. Raigrasenga hadde høgare jamt over fôrverdi enn timoteienga og kom totalt sett best ut i intensive system med høg fôrkvalitet. På Løken gav timoteienga størst avling første engåret, medan engrappenga gav vel så mykje som timotei ved intensive haustesystem andre- og tredje engåret. Timoteienga på Løken vart sterkt tynna ut ved intensive haustesystem. Her vart enga etter ei tid dominert av raudkløver og løvetann, medan graset greidde seg bra i eit toslåttssystem. Engrapp etablerer seg seint og gav tynn eng med mykje ugras første året, men bestanden tetta seg bra til og det var lite ugras andre- og tredje året. Mjøldogg er eit problem i engrapp. Det var små forskjellar i kvalitet mellom engtypane. Forsøka stadfester at timotei toler hyppig hausting dårlegare enn raigras og engrapp. For å halde god bestand av timotei ser det ut til anten første- eller andreslåtten bør haustast ved stor avling og moderat energiverdi. Ved tidleg førsteslått utgjer førsteslåtten ein moderat del av årsavlinga, og ein bør da leggje større vekt på kvaliteten av andre- og tredjeslåtten.

Sammendrag

In order to improve the basis for utilising nitrogen (N) fixed by white clover (Trifolium repens L.) in northern agriculture, we studied how defoliation stress affected the N contents of major plant organs in late autumn, N losses during the winter and N accumulation in the following spring. Plants were established from stolon cuttings and transplanted to pots that were dug into the field at Apelsvoll Research Centre (60 degrees 42'N, 10 degrees 51' E) and at Holt Research Centre (69 degrees 40' N, 18 degrees 56' E) in spring 2001 and 2002. During the first growing season, the plants were totally stripped of leaves down to the stolon basis, cut at 4 cm height or left undisturbed. The plants were sampled destructively in late autumn, early spring the second year and after 6 weeks of new spring growth. The plant material was sorted into leaves, stolons and roots. Defoliation regime did not influence the total amount of leaf N harvested during and at the end of the first growing season. However, for intensively defoliated plants, the repeated leaf removal and subsequent regrowth occurred at the expense of stolon and root development and resulted in a 61-85% reduction in the total plant N present in late autumn and a 21-59% reduction in total accumulation of plant N (plant N present in autumn + previously harvested leaf N). During the winter, the net N loss from leaf tissue (N not recovered in living nor dead leaves in the spring) ranged from 57% to 74% of the N present in living leaves in the autumn, while N stored in stolons and roots was much better conserved. However, the winter loss of stolon N from severely defoliated plants (19%) was significantly larger than from leniently defoliated (12%) and non-defoliated plants (6%). Moreover, the fraction of stolon N determined as dead in the spring was 63% for severely defoliated as compared to 14% for non-defoliated plants. Accumulation in absolute terms of new leaf N during the spring was highly correlated to total plant N in early spring (R-2 = 0.86), but the growth rates relative to plant N present in early spring were not and, consequently, were similar for all treatments. The amount of inorganic N in the soil after snowmelt and the N uptake in plant root simulator probes (PRS (TM)) during the spring were small, suggesting that microbial immobilisation, leaching and gas emissions may have been important pathways for N lost from plant tissue.

Sammendrag

Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant bønder som viser at forsøksopplegget i programmet "Økologiske dyrkingssytemer for større og mer stabile kornavlinger" er relevant med hensyn til den pløyedybde, traktorstørrelse og det dekktrykk som brukes i praktisk økologisk korndyrking i Norge i dag. Det er samsvar mellom enkelte av de foreløpige forsøksresultatene og de tendensene en kan se fra svarene fra spørreundersøkelsen. Undersøkelsen viser at det er store variasjoner i avlingene ute hos praktikerne. Bøndene er opptatt av jordarbeiding og pakkeskader, og derfor vil resultatene en til slutt kommer fram til i forsøkene være til nytte for praktisk drift, også dersom det viser seg at utslaget for en eller flere av faktorene er lite.

Sammendrag

Temporal changes in the scores of selected soil fertility indices were studied over six years in three different cases of organic crop rotation located in southern, eastern and central Norway. The cropping history and the initial scores of fertility indices prior to conversion to organic cropping differed between the sites. Crop yields, regarded as an overall, integrating fertility indicator, were in all rotations highly variable with few consistent temporal trends following the first year after conversion. On the site in eastern Norway, where conversion followed several years of all-arable crop rotations, earthworm number and biomass and soil physical properties improved, whereas the system was apparently degrading with regard to P and K trade balances and contents in soil. On the other two sites, the picture was less clear. On the southern site, which had a relatively fertile soil before conversion, the contents of soil organic matter and K decreased during the six-year period, but the scores of other fertility indices showed no trends. On the site in central Norway, there were positive trends for earthworm-related indices such as worm biomass and tubular biopores, and negative trends for soil porosity. The results, especially those from the eastern site, illustrate the general difficulty in drawing conclusions about overall fertility or sustainability when partial indicators show divergent trends. Consequently, the study gave no unambiguous support to the initial working hypothesis that organic farming increases inherent overall soil fertility, but rather showed that the effect varied among indicators and depended on status of the cases at conversion. It is concluded that indicators are probably better used as tools to learn about and improve system components than as absolute measures of sustainability.

Til dokument

Sammendrag

Ulike sortar av fôrmais vart i åra 2002-2004 dyrka i forsøk på Jæren og ved Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag. I to av åra vart plastdekke frå våren av lagt inn som forsøksfaktor. På grunnlag av oppnådd avlingsmengde og kvalitet, vêrdata for forsøksåra og for tiårsperioden 1995-2004 på desse lokalitetane og for Tjølling i Vestfold og Ås i Akershus, vart potensialet og risikoen for avlingssvikt ved fôrmaisdyrking drøfta. Konklusjonen vart at fôrmaisproduksjon i Trøndelag og på Jæren er eit risikoforetak, også dersom ein legg inn bruk av plastdekke frå våren av. Truleg var åra 1997 og 2002 dei to einaste i tiårsperioden 1995-2004 at ein kunne ha oppnådd store avlingar med god nok kvalitet. Tjølling i Vestfold var den sikraste lokaliteten av dei fire ein såg på, men også her var mange av somrane i tiårsperioden truleg for dårlege for det aktuelle sortsmaterialet, også med bruk av plast.

Til dokument

Sammendrag

Årsvekst og vekstavslutting hos timotei samt minimum og maksimum N-opptak om høsten er beregna for fem år ved Holt i Troms, Kvithamar ved Trondheimsfjorden, Storsteigen i Østerdalen, Tomb i Østfold, og Øksnevad på Jæren. Ut fra disse beregningene og forutsatt et krav om planteopptak av 4-5 kg N daa-1etter spredning, har vi foreslått frist for spredning av husdyrgjødsel på eng uten nedmolding. Et norgeskart over vekstavlutning hos gras er laget på grunnlag av MODIS satellittdata og indeksen Normalized Difference Vegetation Index (NDVI). På hvert av de fem stedene er det beregnet NDVI-kurver for de fem åra. NDVI-kurvene er sammenholdt med grasvekstberegningen, og vi har fastsatt terskler i NDVI for vekstavslutning. Disse terskelverdiene har deretter blitt brukt i arbeidet med å lage kartet for vekstavsluting.

Sammendrag

Som ein del av det strategiske forskingsprogrammet "Økologiske dyrkingssystemer for større og mer stabile kornavinger", er det etablert fastliggande omløpsforsøk med ulike jordarbeidingsstratgiar. I denne publikasjonen vert forsøkopplegg, utstyr og registreringar presenterte. Jordarbeidingsledda traktortyngde (3 og 6 t), pløyedjup (15 og 25 cm) og pløyemåte (i fora og på land) vert testa i ein split-split-plot plan på Planteforsk Apelsvoll og Planteforsk Kvithamar. Alle ledda vert prøvde i eit 3 årig vekstskifte med grøngjødsling, bygg eller kveite, havre med erter. Effektar på jord, avling, ugras og meitemark vert registrerte.

Sammendrag

The three organic cropping systems Landvik (in Grimstad), Voll (at Ås) and Kvithamar (in Stjørdal) were established in 1993 on previously conventionally farmed soils of marine origin. The six-year crop rotation at Landvik was designed for an organic stockless farm producing cash crops. These crops were fertilized with composted organic household waste from the nearby community (maximum 100 kg N ha-1) and composted waste from the system itself. The rotation at Voll was designed for an arable farm withbeef production from suckling cows (0.9 animal units ha-1), and the rotation at Kvithamar was designed for a dairy cattle farm (1.0 animal unit ha-1). During the first six years of organic farming, the soil reserves of K were slightly depleted. The nutrient balance was –250 kg K ha-1 at Voll and –420 kg K ha-1 at Landvik, and the content of easily soluble K in the plough layer decreased at these sites. At Kvithamar, however, where the K balance for six years was –380 kg ha-1, no changes in soil content of K were recorded. For P, the six-year balance was positive at Landvik, where altogether 120 kg P ha-1 was supplied from composted household waste. The P balance was negative (-40 kg ha-1) at Voll and Kvithamar, and at Voll the content of easily soluble P in the plough layer was lower in 1999 than in 1993. In the study period, the yields were variable both within and between the systems. We have not identified any trends or variations in yields that might have been directly caused by changesin soil nutrient status or other soil quality components. At Voll and Kvithamar, however, the number of earthworm and the soil macroporosity increased from 1993 to 1999, with a concurrent slight increase in the yields of leys (Voll) and grain crops and swedes (Kvithamar). In the system at Landvik the yields of potatos and carrots were higher the first two than the last four years. At this site the soil structure was good, and the porosity and earthworm activity high, during the whole study period.

Sammendrag

Publikasjonen inneheld samandragsartiklar frå avsluttingsseminaret for det stratgiske instituttprogrammet "Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel". Følgjande emne er presentert:1) Gjødslingsvekster som nitrogenkilde ved dyrking av grønnsaker, 2) Oppsummering av erfaringene med bruk av underkulturer og med bruk av planteavklipp som dekkemateriale ved grønnsakdyrking på Kise 1998-2002, 3) Helhetlige metoder for kontroll av ugras og skadedyr i radkulturer ved hjelp av underkultur og plantavklipp, 4) Forgrøder og organiske gjødselslag som næringskilde til korn, 5) Ettervirkning av frøeng i økologiske omløp, 6) Fosfor- og kaliumeffektivitet i bygg og vårhvete: Forskjeller mellom eldre og nyere sorter, 7) Avlingar og jordeigenskapar gjennom seks års økologisk drift i dyrkingssystema på Planteforsk Landvik, Østre Voll, NLH og Planteforsk Kvithamar, 8) Forsøk med  økologisk plantedyrking uten husdyr i Danmark, 9) Kvalitetsdyrking av økologisk vårhvete etter kløverrik eng i Sverige, 10) Finske forsøk med næringsforsyning i økologiske dyringssystem med lite eller ingen tilførsel av husdyrgjødsel.

Cultivated landscape

Divisjon for matproduksjon og samfunn

Visions and the consequences - analysing visions for Norwegian agriculture and its consequences for food security


In the FOSIP project (Visions and the consequences - analysing visions for Norwegian agriculture and its consequences for food security) we will assess and evaluate the foundation, support, opportunities, and limitations for the goal of increased agri-food self-sufficiency in Norway and assess how far an increase will contribute to improved national food security.

Aktiv Sist oppdatert: 24.03.2023
Slutt: sep 2027
Start: jan 2023