Anna Birgitte Milford

Forsker

(+47) 990 49 836
anna.birgitte.milford@nibio.no

Sted
Bergen

Besøksadresse
Thormøhlensgate 55, 5006 Bergen

Sammendrag

Vi lever i et samfunn som har kommet langt i likestilling mellom kjønn. Likevel opplever mange daglig tilfeller av hersketeknikk og forskjellsbehandling, også innen forskermiljø. Men kvinner kan gjøre mye selv for å ta kontroll over disse forskjellene. Gjennom å sikte høyt og gi litt faen, stole på seg selv, sin kompetanse og magefølelsen. Og må du rope litt høyere for å bli hørt? Ja, så rop!

Sammendrag

Vi lever i en del av verden hvor vi i stor grad står fritt til å velge maten vi spiser. Faktum er at vi spiser veldig mye kjøtt. Nå har forskere i NIBIO undersøkt hvilke faktorer som påvirker matvalgene våre.

Sammendrag

Vi lever i en del av verden hvor vi i stor grad står fritt til å velge maten vi spiser. Faktum er at vi spiser veldig mye kjøtt. Nå har forskere i NIBIO undersøkt hvilke faktorer som påvirker matvalgene våre.

Til dokument

Sammendrag

Increasing global levels of meat consumption are a threat to the environment and to human health. To identify measures that may change consumption patterns towards more plant-based foods, it is necessary to improve our understanding of the causes behind the demand for meat. In this paper we use data from 137 different countries to identify and assess factors that influence meat consumption at the national level using a cross-country multivariate regression analysis. We specify either total meat or ruminant meat as the dependent variable and we consider a broad range of potential drivers of meat consumption. The combination of explanatory variables we use is new for this type of analysis. In addition, we estimate the relative importance of the different drivers. We find that income per capita followed by rate of urbanisation are the two most important drivers of total meat consumption per capita. Income per capita and natural endowment factors are major drivers of ruminant meat consumption per capita. Other drivers are Western culture, Muslim religion, female labour participation, economic and social globalisation and meat prices. The main identified drivers of meat demand are difficult to influence through direct policy intervention. Thus, acting indirectly on consumers’ preferences and consumption habits (for instance through information, education policy and increased availability of ready-made plant based products) could be of key importance for mitigating the rise of meat consumption per capita all over the world.

Sammendrag

Å bygge veksthus på tak i byer kan ha flere fordeler. Redusert avstand til forbrukere gir ferskere varer og mindre kostnader og forurensing forbundet med transport og lagring. Dette er spesielt viktig for byer som ligger langt fra der maten produseres. Veksthus i byer kan også gi den urbane befolkningen muligheten til å lære mer om hvordan mat dyrkes. Ved å bygge veksthus på tak istedenfor på bakken spares arealer som i stedet kan brukes til jordbruk, grøntområder eller andre typer boliger. Et veksthus på tak som er integrert med den øvrige bygningen, kan også utnytte varmen fra etasjene under, noe som vil være energibesparende.

Til dokument

Sammendrag

Despite the scientific evidence that more plants and less animal-based food is more sustainable, policy interventions to reduce meat consumption are scarce. However, campaigns for meat free days in school and office canteens have spread globally over the last years. In this paper, we look at the Norwegian Armed Forces’ attempt to introduce the Meatless Monday campaign in their camps, and we evaluate the implementation process as well as the effect of the campaign on soldiers. Qualitative interviews with military staff indicate that lack of conviction about benefits of meat reduction, and the fact that kitchen staff did not feel ownership to the project, partly explain why vegetarian measures were not fully implemented in all the camps. A multivariate regression analysis with survey data from soldiers indicate that those who have experienced meat free days in the military kitchen are more prone to claim that joining the military has given them a more positive view on vegetarian food. Furthermore, the survey gives evidence that stated willingness to eat more vegetarian food is higher among soldiers who believe in the environmental and health benefits of meat reduction.

Sammendrag

Det meste av norsk økologisk frukt og grønt selges gjennom de store butikkjedene, men mange produsenter selger også gjennom såkalte alternative salgskanaler som andelslandbruk, Bondens Marked, spesialbutikker og restauranter. Denne rapporten er basert på en kvalitativ og kvantitativ undersøkelse av de to gruppene produsenter. Produsenter som bruker alternative salgskanaler, oppgir flere fordeler med dette. Kortere verdikjede og høyere betalingsvilje hos forbruker gir ofte høyere enhetspris for produsent, og lønnsomheten øker ved at det kan være lettere å få solgt varer som ikke tilfredsstiller standarder for størrelse, fasong og farge. Men alternative salgskanaler innebærer ofte mer arbeid og kostnader med markedsføring og transport for levering av varer, noe som kan redusere nettoinntekten...

Til dokument

Sammendrag

In a short period of time there has been a rapid increase in the market for Norwegian branded plant protein processed products, among which some are imported, others produced in Norway. Other countries have a much more developed market from both a producer, technology, and product diversity point of view. Norwegian producers are using already available machinery for the production processes, and mainly imported ingredients such as soya or pea extracts. Norwegian produced potatoes and egg whites are also used. In order for plant protein products to succeed in Norway, we identify some key factors: One is increased knowledge, about both production processes and consumer needs and preferences. The industry also needs to be willing to think more disruptively in order to achieve innovations in this market segment. Furthermore, both the industry and policy makers can put a much stronger effort into educating consumers, in order for consumers to familiarize themselves with plant protein products and their benefits concerning health and the environment.

Sammendrag

Forbruket av økologisk mat har økt jevnt i Norge fra 2011 til 2016, mens det økologiske arealet har blitt redusert i samme periode. NIBIO som er en viktig leverandør for kunnskap om økologisk landbruk fikk i Statsbudsjettet for 2016 tildelt kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet som var øremerka til å "videreutvikle forskningsbasert kunnskap om økologisk landbruk". Arbeidet med å kartlegge status, flaskehalser og kunnskapsbehovet i de ulike produksjonene er basert på en gjennomgang av relevante prosjekter, rapporter og intervjuer med fagpersoner. De foreslåtte temaene for FoU-aktiviteter må anses som veiledende, og er ment som inspirasjon ved utvikling av nye prosjekter innen økologisk landbruk......

Sammendrag

Arbeidspakke 4 i prosjekt Plant Quality omfatter samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av åpning for import av epletrær og jordbærplanter. Fram til 2015 var det i Norge ikke tillatt å importere epletrær eller jordbærplanter fra utlandet, hovedsakelig av den grunn at man ønsket å beskytte næringen og naturmangfoldet for uønskede sykdommer og andre skadegjørere. Når det ble tillatt å åpne for import, var dette av økonomiske årsaker. Prosjektet er i hovedsak basert på kvalitative metoder, både intervjuer og dokumentgjennomgang. Det er gjennomført en rekke intervjuer av personer innen næring, verdikjede og rådgiving. I tillegg er det gjort en del økonomiske beregninger i form av dekningsbidragskalkyler for eple og jordbær basert på norskproduserte og importerte planter. Prosessen som førte til at Mattilsynet endret regelverket og derved gjorde det tillatt å importere epletrær og jordbærplanter, kom i gang etter påtrykk fra deler av næringen. I tilfellet med epler var hovedargumentet at det i Norge ikke lot seg gjøre å produsere det antallet toårige epletrær som næringen hadde behov for. Det ble sagt at import derfor var nødvendig for å dekke etterspørselen. Norske treprodusenter var ikke enig i denne fremstillingen og fremholdt at de som bestilte i god tid alltid ville få de trærne de ønsket. Men misnøye i næringen med enkelte leveringer av trær, som ble avdekket i dette prosjektet, tyder på en viss underdekning i markedet. Dette kan delvis forklares ved manglende evne og vilje til å ta risiko hos treprodusenter, og delvis ved ulike naturlige hindre for markedsadgang for eventuelle nye aktører..........

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultatene for et prosjekt som har sett på flaskehalser og muligheter for norskprodusert økologisk frukt, bær og grønnsaker gjennom hele verdikjeden fra produsent til forbruker. For å få mer kunnskap om dette er det brukt både kvalitative intervjuer og en mindre, web-basert spørreundersøkelse blant pakkerier og fruktlagre. Det har vært en økning i etterspørselen etter økologisk frukt og grønt i de senere år, og tall fra Landbruksdirektoratet viser at regnet i kroneverdi var omsetningen av økologiske grønnsaker i dagligvarehandelen to ganger større i 2014 enn i 2011, mens omsetningen av økologisk frukt, bær og nøtter var 3,4 ganger større i 2014 enn i 2011. Det største grossistselskapet, BAMA, melder om en volumøkning på økologisk frukt og grønt på 29 prosent fra 2013 til 2014. Informanter intervjuet i prosjektet, forventer en fortsatt økning i etterspørselen etter økologisk i tiden framover. For noen produkter er den økte etterspørselen fulgt av økt produksjon som gjør det mulig å tilby norsk økologisk produksjon nesten hele året, dette gjelder for eksempel gulrot. For andre produkter er det mangel på norsk produksjon. Dette gjelder det meste av frukt og bær, i tillegg til viktige basisgrønnsaker som potet og løk. Det er også et generelt problem for mange produkter at det ikke er tilgang på norskprodusert økologisk vare gjennom hele den norske sesongen, og lagringsgrønnsaker resten av året. Samtidig opplever enkelte produsenter at de kunne solgt mer, og grossister sier de kunne ha solgt mer hvis etterspørselen var der. Dette betyr at det ikke bare er økt produksjon som skal til for å øke omsetningen av norskprodusert økologisk frukt og grønt. Det er fortsatt rom for å gjøre mer for å øke salget. Det meste av produksjonen av norsk økologisk frukt og grønt blir omsatt gjennom de to store leveringskjedene, Gartnerhallen/BAMA/NorgesGruppen/REMA1000 og Nordgrønt/Coop. Verdikjedene for disse fungerer i hovedtrekk likt, og det er liten organisatorisk forskjell mellom konvensjonell og økologisk frukt og grønt, med unntak av prissetting, der økologisk ikke formelt er en del av GrøntProdusentenes Samarbeidsforum (GPS). I arbeidet med prosjektet har vi forsøkt å identifisere mulige flaskehalser og muligheter på de ulike nivåene i verdikjeden, og det følgende gir en gjennomgang av dette.

Sammendrag

Det er en økende interesse for opplevelser innen natur, kultur og lokalmat, og landbruksbasert reiseliv kan på mange områder imøtekomme denne typen etterspørsel. I dette prosjektet har vi kartlagt en del momenter innen landbruksbasert reiseliv og gårdsmat, både gjennom litteraturgjennomgang, kvalitativ studie og spørreundersøkelse blant HANENs medlemmer og en del bedrifter som deltok på bygdeturismekampanjen til Innovasjon Norge. En tilsvarende undersøkelse blant HANENs medlemmer gjort i 2008, er brukt som sammenligningsgrunnlag. Vi finner flere tegn til en økende profesjonalisering i bransjen: Det er flere av foretakene som drives som selskap istedenfor enkeltmannsforetak. Det enkelte gårdsbruk har et lavere antall ulike aktiviteter nå enn i 2008, og det er også flere aktører som har høyere omsetning i dag enn i 2008. Med hensyn til motivasjon for å starte opp, skårer ønsket om å utnytte gårdens egne ressurser høyest, mens ønsket om å skape arbeidsplasser i tilknytning til bruket også er en viktig grunn for mange. De fleste bruker deler av gården i tilbudet, og det vanligste er å benytte bygninger. Av dem som tilbyr overnatting, har 77 prosent tatt i bruk eksisterende bygninger. Det mest vanlige er å tilby hytte/leilighet med kjøkken og bad. Vi ser at det er langt flere som opplever at omfanget av jordbruksdriften har økt som følge av oppstart med gårdsmat/-turisme (29 prosent), enn det er som opplever at den er redusert (9 prosent) Dette antyder at oppstart med gårdsturisme ikke nødvendig vil gå på bekostning av ordinær jordbruksdrift, men at jordbruksdriften tvert i mot kan være viktig for en vellykket gårdsmat-/turismevirksomhet. Når det gjelder kundegrunnlaget er det regionale markedet viktigst. En del savner større etterspørsel, men det er også mange som er fornøyde med etterspørselen slik den er. De fleste mottar bestillinger på telefon og e-post, men drop-in er fortsatt vanlig. De fleste har også en egen side på internett og bruker Facebook. Det er relativt få som bruker de internasjonale, nettbaserte bookingtjenestene.......

Til dokument

Sammendrag

Food production contributes considerably to global greenhouse gas (GHG) emissions. Animal products – particularly meat from ruminants – generally have higher GHG emissions than plant products. Over the last few decades the global per capita consumption of animal products has increased. This has a negative impact on climate change, land and water availability, and human health. We are faced with the two-fold challenge of reducing GHG emissions while still producing enough food for our growing population. Part of the solution could be for consumers to change towards a more sustainable diet. In this paper we take Norway as a case study for estimating optimal taxes and subsidies on different food items which can change consumption patterns in order to reduce the GHG emissions derived from the average Norwegian diet. In the estimate we ensure that the average calorie intake with the new diet remains the same as with the current diet, and factor in other health considerations. Our findings suggest that limited but useful emission reduction targets can be set with only a few changes in diets. The methodology presented in this paper may be used to estimate optimal climate taxes and subsidies under different emission, quantities, taxes, subsidies, and health constraints.

Sammendrag

Det er langt større etterspurnad enn tilbod av norskproduserte eple. Ein metode for å auke produksjonen, er å skaffe kunnskap som kan gi betre grunnlag for økonomisk rådgjeving av epleprodusenter. Det er også viktig å betra dei verktøy som nyttast av fruktnæringa til mellom anna prognoser for levering av frukt. FruktKlient er eit dataverktøy nytta av fruktnæringa, og som har potensiale til å kunne nyttast i eit større forskingsprosjekt. Hovudformålet med forprosjektet var å sjå på høvet for å systematisere og ta i bruk eksisterande data som er samla inn gjennom verktøyet FruktKlient, og i kva grad denne informasjonen kan nyttast til å gjere statistiske og økonometriske analysar. Ei anna målsetjing var å analysere kvalitativ informasjon frå opne intervju med produsentar under gardsbesøk i samband med «DyrkSmart», som gjev meir detaljert innsikt i problemstillingar rundt det å vere fruktdyrkar. Gjennom kvalifiseringsprosjektet har vi funne ut at det er mogleg å kopla saman og ta i bruk data frå FruktKlient til statistiske og økonometriske analysar utan altfor store kostnader. Dei preliminære analysane viser også at det ikkje er så store feilkjelder i dette datasettet at dei ikkje kan gje interessante resultat. Vi finn at ulike faktorar, som plantealder, treavstand og sort, har den påverknaden ein kan forvente på avlingsresultat. Den preliminære analysen viser også at det er mange dyrkarar som ikkje har lagt inn data frå felta sine i FruktKlient. Dette tyder på at det er naudsynt å arbeide med dette verktøyet for å motivere fleire til å gjere dette. Den foreløpige analysen med dei kvalitative data gjev oss innsikt i korleis dei ulike dyrkarane ser på både dei økonomiske sidene og andre sider ved fruktdyrking. Alt tyder på at fleirtalet er relativt nøgde med den økonomiske situasjonen for tida, og det er ingen som er misfornøgde med prisar og marknad. I den grad ein ikkje lukkast, skuldast det i stor grad særskilde forhold for den enkelte dyrkar, som anten at enkelte felt ikkje gjer gode nok avlingsresultat, eller at dei ikkje har den tida dei skulle hatt til å drifte garden optimalt. I tillegg nemner ein del klima og vêr som eit problem. Sjølv om det er tydeleg at økonomiske forhold ikkje er det som motiverer folk til å starte opp med og fortsetje med fruktdyrking, så kjem det i fleire tilfelle fram at auka lønsemd kan få fleire til å satse meir og utvide produksjonen. Prosjektet vart gjennomført som planlagt i tråd med prosjektsøknaden. Funna frå forprosjektet tilseier at datasettet laga frå FruktKlient kan utviklast og nyttast i eit større forskingsprosjekt. Her vil det bli mogleg å gjere meir djuptgåande analyser med meir avanserte økonometriske metodar, der også andre faktorar vert trekte inn. Til dømes kan ein sjå nærare på kvalitet og pris, og ein kan også sjå på påverknaden frå andre variablar som ikkje er lagt inn i klienten til no, så som til dømes arbeidstid og bruk av ulike arbeidsmetodar, bruk av sprøytemidlar, samt jordkvalitet og vêr og klima. Meir djuptgåande analysar vil gjere det mogleg å seie med større sikkerheit kva som har påverknad på dyrkaranes økonomiske resultat, og dermed kunne gje indikasjonar på kva strategi det er tilrådelig å følgje for ulike dyrkarar. I eit større prosjekt vil det også bli mogleg å utvikla FruktKlient slik at dyrkarane kan sjå resultat frå ulike analyser relatert til felta sine, når dei er logga inn på brukarkontoen sin. Dette vil kunne auke interessa for FruktKlient og motivere fleire til å legge inn data, noko som igjen vil gje meir presise resultat frå analysane.

Sammendrag

I denne rapporten har vi tatt for oss lønnsomheten i økologisk dyrkning innen ulike norske produksjoner. En generell vurdering for alle produksjonene er at det er en økende etterspørsel etter økologiske produkter i markedet. Dette er en viktig forutsetning for motivasjon og økonomisk resultat. Ulike ledd i verdikjeden for mat er tett knytt sammen og må vurderes i sammenheng. For å utvikle økologiske produksjoner, må det være interesse for dette lenger opp i verdikjeden og ikke minst blant forbrukerne. Innretning på tilskuddssystemet og tilskuddssatser sender også klare signaler om hvor mye økologiske produkter prioriteres av myndigheter.

Til dokument

Sammendrag

Markets for cash-crops in developing countries are typically characterized by a concentration of buyer power at different levels of the supply chain. For instance, small-scale coffee farmers sell their produce to a middleman, who in turn sells the coffee onward to an exporter, often a foreign multinational, with monopsony power in the hands of the purchasers at both levels. We analyze pricing behavior and welfare with different assumptions regarding market power. In particular, we show that a more powerful exporter is likely to benefit the producers and may even lead to higher welfare for the producer country as a whole.

Sammendrag

Oppland fylke er foregangsfylke for økologisk kornproduksjon og skal bidra til å øke den økologiske kornproduksjonen i Norge. Som en del av dette arbeidet har vi i dette prosjektet hatt som formål å avdekke hvorfor ikke en større andel av kornarealet er økologisk, og hva slags type informasjon som kan motivere kornprodusenter til å legge om. For å få en god forståelse for hvordan både konvensjonelle og økologiske bønder tenker og vurderer sin produksjon, gjennomførte vi til sammen 12 intervjuer på telefon med utvalgte kornprodusenter. Intervjuene ga både interessante funn og et godt grunnlag for utformingen av et spørreskjema. Formålet med en spørreundersøkelse var å nå et større antall kornprodusenter for å kartlegge i hvilken grad ulike kornprodusenter har forskjellige holdninger, utfordringer og muligheter i sin kornproduksjon. Spørreskjema ble sendt ut til 560 produsenter som driver enten hele eller deler av arealet økologisk, og til et utvalg på 1 000 konvensjonelle kornprodusenter. Av de utsendte spørreskjemaene ble det mottatt 291 svar fra konvensjonelle bønder, hvorav 19 tidligere hadde drevet økologisk kornproduksjon. Det kom inn 170 svar fra økologiske produsenter, hvorav 111 bare drev økologisk, mens 47 drev både med økologisk og konvensjonell kornproduksjon (parallellprodusenter). 12 av respondentene drev økologisk produksjon, men ikke av korn. Motivasjonen for å legge om til økologisk kornproduksjon kan være sammensatt. Mange av både økologiske og parallelle kornprodusenter ble motivert til å legge om til økologisk av lønnsomhetshensyn, men den mest vanlige motivasjonen er et ønske om å drive mer miljøvennlig og bærekraftig. Mange var imidlertid motivert av flere ting, og både økologiske og parallelle kornprodusenter opplever at økologisk som driftsform er mer interessant og utfordrende. Noen økologiske og parallelle bønder opplever en økt lønnsomhet sammenlignet med det å drive konvensjonelt. Dette har ofte en sammenheng med tilgang til husdyrgjødsel som sikrer næringstilgangen i kornproduksjonen. Det å få tilgang til nok husdyrgjødsel er en utfordring for mange kornprodusenter. Problemer med ugras er en annen utfordring. For mange parallellprodusenter er også regelverket for økologisk produksjon en utfordring. Svært mange konvensjonelle produsenter har aldri vurdert å drive økologisk kornproduksjon. For mange handler dette om oppfatningen om at økologisk produksjon er vanskelig å få til, særlig uten tilgang på husdyrgjødsel. For en del konvensjonelle kornprodusenter handler det også om holdninger til matproduksjon og ressursbruk. Mange har sett og erfart at økologisk produksjon gir lave avlinger og store ugrasproblemer. Det de fleste mener kan øke interessen for økologisk kornproduksjon, er tilgang til husdyrgjødsel eller annen gjødsel som sikrer næringstilgang, høyere pris på økologisk korn, stabile rammevilkår og bedre teknologi for ugraskontroll. Økt etterspørsel fra både forbrukere og møller kan også øke interessen for økologisk kornproduksjon. Likevel er det ikke sikkert at slike tiltak vil kunne motivere konvensjonelle produsenter til å legge om dersom de har fått et negativt inntrykk av økologisk produksjon. Det finnes noen konvensjonelle kornprodusenter som virker interessert i økologisk produksjon. Målrettet informasjon og rådgivning til disse produsentene kan øke deres interesse nok til at de vil prøve å legge om. Dette er særlig interessant for produsenter som har tilgang til husdyrgjødsel. Både økologiske og konvensjonelle produsenter er enige i at økologisk produksjon krever mer kunnskap om agronomi, noe som kan gjøre driftsmåten mer interessant for noen produsenter. Mange konvensjonelle produsenter er enige i at bruk av sprøytemidler er uheldig, og dette kan brukes til å øke interessen for økologisk jordbruk.

Sammendrag

Økologisk areal til produksjon av grønnsaker, poteter, frukt og bær har i de senere år gått ned, og flere spørreundersøkelser viser at det er et fåtall av de konvensjonelle produsentene som vurderer å legge om til økologisk drift. I dette notatet presenteres resultatene fra et prosjekt som har hatt som målsetning å finne de viktigste årsakene til at ikke flere frukt-, bær- og grønnsaksprodusenter legger om til økologisk drift.

Sammendrag

NILF gjennomførte i 2011 et mindre oppdrag for Landbruks- og matdepartementet (LMD) der det ble foretatt en gjennomgang av norsk og internasjonal litteratur med hensyn til hvor forskningen står når det gjelder befolkningens betalingsvilje for landbrukets produksjon av kollektive goder. Den rapporten som da ble levert, har senere blitt gjennomgått på nytt og publiseres nå som et notat i NILFs egen serie. Landbruket produserer kollektive goder som er verdsatt blant mange utenfor landbruket. Studier av holdninger til landbruk viser at mange setter pris på at det finnes gårdsbruk og landskap preget av landbruksdrift. Det er gjort en del studier internasjonalt og noen studier nasjonalt omkring verdien av landbrukets multifunksjonalitet. Studiene er av ulikt omfang og har hatt ulike metodiske tilnærminger. En prøver som regel å estimere folks betalingsvilje. I landbrukssammenheng er dette som regel definert som hva man er villig til å betale for å opprettholde et landskap eller miljø – altså hindre endring i form av reetablering av skog eller omdisponering til annen bruk. Men det har også vært studier av verdien av å få tilgang til private veier og områder. I Norge har det blitt gjennomført noen empiriske studier av ulike landskapstyper i tilknytning til landbruksdrift på Romerike, i Nord-Herad i Vågå og langs Flåmsbanen i Flåm. I tillegg er det gjort holdningsstudier i forhold til landbruk og støttenivå. Det er også gjort modellbaserte beregninger av optimalt støttenivå til landbruket hvor man har inkorporert betalingsvilje for kulturlandskap fra studier gjort i Sverige. Det er videre gjort forsøk på å sammenligne betydningen av jordbruk i ulike regioner. Gjennomgangen av studiene viser at det ikke finnes én metode for verdsetting av kollektive goder. Metodene som brukes er tilpasset formålet med studien. Alle metodene har sine styrker og svakheter. Resultatene av studiene har sannsynligvis begrenset levetid. De er et uttrykk for verdsetting der og da. Dog tyder noen følgestudier på at resultater kan være relativt konsistente innenfor en ti-års periode. Man kan ikke uten videre bruke verdier funnet i ett område til å si noe om verdien av et gode i et annet. De kollektive godenes kvaliteter og hvem som berøres varierer mye fra sted til sted. Det trengs trolig ganske omfattende følgestudier for å kunne gi generelle resultater som kan forventes å være konsistente i tid og rom. Ettersom det er blitt en større vektlegging av landbrukets multifunksjonelle rolle som grunnlag for støtteordninger, særlig i Europa, er det tilsynelatende et stort og økende behov for studier av verdien av landbrukets eksterne effekter og produksjon av kollektive goder. Gjeldende norsk landbrukspolitikk vektlegger sterkt de kollektive godene i sin begrunnelse for en aktiv næringspolitikk overfor landbruket. Siden det er gjort relativt få studier på disse effektene i Norge, vil det trolig være behov for å styrke den forskningsbaserte kunnskapen på dette feltet.

Sammendrag

• Det har vært en betydelig økning i grensehandel siden midten på 1990-tallet. Fra 2008 til 2011 økte det totale grensehandelbeløpet med 29 % til 11,5 milliarder, mens antallet turer økte med 21 % til 7 millioner (SSB 2012). • Undersøkelser viser at nordmenn er det folk i Europa som grensehandler mest. 1 av 2 nordmenn er på grensehandel i løpet av et år, mot et gjennomsnitt på 1 av 10 EUborgere. • Det har også vært en økning i beslag hos tollvesenet i perioden 2008–2011, særlig for øl (67,5 %), vin (40 %) og brennevin (68 %). • Økt grensehandel får konsekvenser på flere områder. Beregningene i denne rapporten viser at:  grensehandelen i 2011 førte til 7700 færre norske arbeidsplasser  grensehandel og tax-free handel reduserte statens inntekter fra avgifter med 2,4 milliarder kroner  bilkjøring i forbindelse med grensehandel medførte utslipp av 93 000 tonn CO2, dvs. mer enn det all biltrafikk i Finnmark forårsaker. • Hverken kronekurs eller konjunkturendringer kan sies å ha hatt avgjørende betydning for denne utviklingen. • Fra 2004 til 2011 har forskjellen mellom norske og svenske priser på alle varegrupper økt fra 48,5 prosentpoeng til 60,5 prosentpoeng. • Kommunikasjonsårene mellom Norge og Sverige er bedret og reisetiden er kortet inn. Dette har ført til økt tilgjengelighet for kjøpesentrene i Sverige. • Siden 2004 har 169 000 kvm handelsareal blitt utbygget i Sverige. Det planlegges eller er igangsatt utbygging av ytterligere 79 500 kvm, og vedtatte reguleringsplaner finnes for 125 000 kvm.

Sammendrag

Denne rapporten er en oppsummering av et delprosjekt som ble gjennomført i forbindelse med samarbeidsprosjektet «Norsk økologisk frukt til forbrukar». Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med BAMA og butikkjeden Safari i Bergen. Formålet med delprosjektet var først og fremst å finne ut hva som hadde størst omsetning av norske økologiske epler i løsvekt og pakke. I tillegg skal prosjektet gi en oversikt over verdikjeden for norske økologiske epler.

Sammendrag

Dette notatet gir en oversikt over produksjonen av økologisk frukt og bær i Norge i 2010. Notatet er basert på en spørreundersøkelse som ble sendt alle Debio-godkjente frukt- og bærprodusenter høsten 2011, samt tallmateriale fra Debios register. I undersøkelsen ble det spurt om størrelse på avling, hvordan den ble solgt, om nyplantinger siste fem år, planlagte nyplantinger og parallellproduksjon. Svarprosenten er på 72 %, men 82 % av det Debio-godkjente arealet er dekket av undersøkelsen. Noen funn: • De fleste økologiske frukt- og bærprodusenter har under 5 daa med frukt- og bærareal. Det gjelder for 67 % av bærprodusentene og 50 % av fruktprodusentene. 18 % av bærprodusentene og 23 % av fruktprodusentene har mer enn 12 daa. • Epler er det viktigste produktet med 68,1 % av den totale avlingen økologisk frukt og bær i vekt, etterfulgt av plommer med 8,9 %. • Telemark har størst epleproduksjon, etterfulgt av Sogn og Fjordane, deretter Buskerud og så Hordaland. Hordaland er størst på plommer, etterfulgt av Sogn og Fjordane. • Buskerud og Sogn og Fjordane har størst produksjon av økologiske bær. • Det er stor variasjon i avling per dekar. Høye avlingstall for en del produsenter indikerer at det er et potensiale for økt produktivitet for andre produsenter. • For epleprodusenter har de med minst areal høyest avling per dekar. • For epler og plommer er det mest vanlige å selge avlingene til fruktlager eller industri, men for bringebær, jordbær og blåbær er direktesalg eller salg til butikk og grossist mer vanlig. Et mindretall av produsentene planlegger nyplanting de nærmeste fem årene. Dette antyder at nye produsenter må på banen for å få opp produksjonen av økologisk frukt og bær i Norge, eller det må komme nye incentiver for dagens produsenter.

Til dokument

Sammendrag

Dette notatet drøfter behovet for forretningsmessige investeringer i jordbruket i Afrika sør for Sahara, og noen forutsetninger for at slike investeringer kan gi utviklingseffekt. Notatet presenterer noe av bakgrunnen for å forstå Norfunds strategi på jordbruksområdet. […]

Project image

Divisjon for kart og statistikk

Bønder og byen: Økt verdiskaping og bærekraft gjennom optimalisert ressursbruk i byer og bynære områder (URBANFARMS)


Hvordan kan gårdbrukere i byer og bynære strøk øke verdiskapingen fra sin produksjon på en bærekraftig måte ved å utnytte nettopp nærheten til byen? Prosjektet skal avdekke 1) hvor arealressurser ikke brukes optimalt, 2) finne frem til forretningsmodeller som utnytter byens marked og kjøpekraft i nærheten, 3) skaffe kunnskap for å redusere hindringer og flaskehalser langs verdiskapingskjeden fra produsent til forbruker og 4) gi råd om hvordan integrere gårdsdriften bedre i byens kretsløp av næringsstoffer og organisk materiale gjennom gjenvinning av organisk avfall og produksjon av nye varer.

Active Updated: 26.04.2019
End: mars 2023
Start: apr 2019
Project image

Divisjon for kart og statistikk

Farmers and the city: enhancing added value and sustainability through optimized use of urban and peri-urban farm resources (URBANFARMS)


The project aims at elaborating effective strategies for professional farmers in cities and peri-urban areas to make use of the vicinity of the city to increase added value from their production in an economically, socially and environmentally sustainable way. The project shall identify land resources that are not in optimal use, and demonstrate business models that increase the use of local nutrients and of the nearby city's market and purchasing power.

Active Updated: 26.04.2019
End: mars 2023
Start: apr 2019
Project image
Innovative løsninger for økt lønnsomhet i grøntnæringa - TEKNOBÆR


De to største utfordringene norsk grøntnæring står ovenfor, er høye arbeidskostnader og stabilt høye avlinger av god kvalitet. Det skjer en rask teknologisk utvikling i og rundt landbruket. Bruk av avansert teknologi, inkludert robotisering til for eksempel behovsprøvd gjødsling, vanning og plantevern og ved innhøsting er ikke lengre framtiden, det er på full fart inn i internasjonalt landbruk. Hagebruksnæringen har arbeidsintensive produksjoner som har sterkt behov for å finne innovative løsninger på de høye arbeidskostnadene. Mer ekstremvær og utfordringer med resistens hos plantepatogene sopper og skadedyr mot kjemiske plantevernmidler gjør at norsk grøntproduksjon i framtida vil foregå med vær-vern, ved dyrking under et dekke av plast. I land som England, Frankrike, Nederland og Spania foregår i dag mer enn 90% av bærproduksjonen i plasttunneler. Bruk av plasttunneler gir bedre plantevekst, høyere avlinger og mindre problemer med viktige skadegjørere. Avlingen per arealenhet kan økes med 50 til 100%. Men det er mange utfordringer som må løses: næringsforsyningen må bli mer presis, plantevernstrategiene må tilpasses, kvaliteten på plantematerialet må forbedres, etc. I plasttunneler kan planter dyrkes i bakken eller på opphøyde renner, i jord eller i substrat. Plantene kan ‘designes’ til produksjonssystemet og overvintres på kjølelager, slik at produksjonen kan programmeres og sesongen utvides. En slik semi-kontrollert produksjon vil gi flere muligheter til å effektivisere arbeidsoperasjoner og gjøre produksjonen mer miljøvennlig. Satsingen vil gi økt kunnskap/kompetanse i NIBIO og bidra til å gjøre instituttet nasjonalt ledende innen forskning på tekniske løsninger i landbruket.

Active Updated: 21.11.2017
End: des 2020
Start: jan 2017