Økologisk fôr

Fôr til drøvtyggere, som for eksempel kyr og sau, kan dyrkes i hele landet. I økologisk grovfôrproduksjon dyrkes ulike grasarter oftest sammen med kløver. Det meste av norsk økologisk korn brukes som karbohydratråvare til kraftfôr til både drøvtyggere og enmaga dyr. Økologiske proteinrike vekster til kraftfôr dyrkes i lite omfang i Norge, og blir derfor i stor grad importert. NIBIO forsker på dyrkingsmetoder for å oppnå gode avlinger med høy kvalitet av fôrvekster.

Les mer
Økologisk-for
Foto: Steffen Adler
KONTAKTPERSON

Gras, engbelgvekster og urter

Økologisk eng og beite har ofte et betydelig innslag av engbelgvekster som for eksempel rødkløver og hvitkløver, fordi disse fikserer atmosfærisk nitrogen og gir et næringsrikt fôr. Det brukes ulike grasarter (timotei, engsvingel, engrapp osv.) i økologiske frøblandinger, men en unngår vanligvis de mest næringskrevende artene som for eksempel hundegras. På våren skjer mineralisering sakte når det er lave jordtemperaturer, og veksten kommer sent i gang. Det forklarer høyt energiinnhold, men lavt proteininnhold i økologisk grovfôr fra første slått.

Rødkløver gjør mer ut av seg i andre og tredje slått, som kan gi store avlinger. En utfordring er at tilslaget kan være veldig variabelt fordi kløver krever gode vekstforhold, og overvintringsevnen til rødkløver kan være en begrensning. Kløvertretthet er et fenomen som kan oppstå der det dyrkes mye kløver, og gjør at kløveren ikke vokser. Mekanismene bak kløvertretthet er fortsatt ikke avklart. NIBIO forsker på hvordan en kan optimere avling og kvalitet med ulike høsteregimer.

Økologisk eng inneholder oftest flere sådde arter enn konvensjonelle enger. Større artsmangfold er en strategi for å bedre tilpasningen til varierende miljøforhold og næringstilgang. Økologiske enger inneholder også flere usådde arter enn konvensjonelle. Dette øker det biologiske mangfoldet, men kan også redusere avlingen. Høymole, siv og hundekjeks er eksempler på arter som kan være en utfordring i økologisk grovfôrdyrking.

NIBIO utvikler strategier for kontroll av på flerårige ugras. Eng i vekstskifte med åkervekster bidrar med næringsstoffer, god jordstruktur og konkurrerer godt mot typiske åkerugras.

Beite og surfôr

Konservering av grovfôr skjer i dag i stor grad ved ensilering i rundballer eller plansilo og i mindre grad ved tørking til høy. Enkelte konserveringsmidler er ikke tillatt som driftsmiddel i økologisk produksjon.

Vårkalving i melkeproduksjonen er en strategi som gir god utnyttelse av næringsrikt beitegras når kyrne har størst behov for næring. Likevel har beiting og seterdrift gått ned, også i økologisk landbruk. NIBIO forsker på ulike beitestrategier for melkekyr.

Bioraffinering av grovfôr

Ved siden av produksjon av fôr til drøvtyggere kan engarealer også brukes til gris, som kan spise små mengder grovfôr, eller som beite til høner. NIBIO jobber med å utvikle metoder for å kunne utnytte det høye avlingspotensialet og den gode proteinkvaliteten i grovfôr til andre husdyr enn drøvtyggere. Dersom en lykkes med å utvikle effektive bioraffineringsmetoder for grovfôr, kan grovfôrprotein muligens redusere behovet for importert soyaprotein til svin og fjærfe. Dette er spesielt relevant i økologisk fôrproduksjon fordi det er et mål om økt bruk av lokalt fôr.

Les om økologisk korn og andre frøvekster

Andre fôrvekster

NIBIO jobber med dyrkingsstratgier for økologisk produksjon av korn og proteinvekster.

Tjenester

Grovfôrmodellen

Modellen skal undervegs i vekstsesongen gi støtte for val av høstetid i to- og treslåttsystem i eng som blir brukt til fôrproduksjon. Den er utvikla på grunnlag av data frå timoteidominert eng, men kan òg brukast på bestand dominert av fleirårig raigras.

Mer informasjon Til tjenesten
Plantevernleksikonet

Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.

Mer informasjon Til tjenesten

Publikasjoner

Til dokument

Forfattere

Steffen Adler Randi Berland Frøseth Anne de Boer

Sammendrag

I økologisk landbruk er det et mål at gårder med husdyr skal være mest mulig selvforsynt med fôr. Minimumskravet til egenprodusert fôr har over tid blitt høyere. Rapporten presenterer ni økologiske melkeproduksjonsbruk med produksjonsdata og gårdbrukernes tanker om og prioriteringer med hensyn til selvforsyning med fôr. Vi har beregnet ulike mål på gårdenes selvforsyningsgrad og diskuterer hvordan ulike strategier på gårdene virker inn på disse resultatene. De ni økologiske melkebrukene ble valgt ut for å representere ulike klimatiske forhold og tilnærminger til selvforsyning. Data ble samlet inn i 2018 gjennom intervjuer med gårdbrukerne. Resultatene viser at selvforsyning med fôr var et viktig mål for de økologiske melkeprodusentene, først og fremst styrt av egne verdier og mål for økologisk landbruk. Studien viser at ulike strategier kan brukes for å oppnå høy selvforsyningsgrad, avhengig av gårdens beliggenhet, arealgrunnlag, melkekvote og økonomiske situasjon. Bøndenes strategier for å øke eller beholde høy selvforsyningsgrad inneholdt ulike agronomiske tiltak: øke grovfôrkvaliteten gjennom forbedret gjødselhåndtering, drenering og oftere fornyelse av enga. Noen gårder kombinerte høy ytelse med egen produksjon av korn, proteinvekster og oljevekster, mens andre økte selvforsyningsgraden ved å redusere kraftfôrnivået. Alle gårdene i denne studien hadde en høy selvforsyningsgrad med fôr. I 2017 hadde alle over 70 % fôr fra gården eller regionen, medberegnet kraftfôr, som var kravet til regelverket som trådte i kraft i 2024. Selvforsyningsgraden til gårdene varierte mellom 61 % og 100 % på tørrstoffbasis når kun fôr produsert på gården ble inkludert, og mellom 78 % og 100 % når også norskprodusert fôr ble inkludert.

Til dokument

Forfattere

Fikru Kefyalew Alemayehu Habtamu Alem Gudbrand Lien

Sammendrag

The literature shows that organic farming has become the centre of policies aiming to achieve sustainable agriculture due to its environmental benefits, such as increased biodiversity, reduced greenhouse emissions, etc. However, there is a gap in the literature on the productivity effects of organic farming over and above the conventional method to understand whether widely converting conventional farms pays off. The current study estimated the productivity function using a semi-parametric smooth-coefficient (SPSC) approach based on unbalanced panel data set from Norwegian dairy and crop farms during 1991 to 2020. The results show that organic farming, compared to conventional farming, increase productivity for most of the dairy farms, while for crop farms the effect is mixed. This finding suggests that organic farming for many farms can yield a productivity higher than or equal to conventional farming. However, the results depend on the farm under consideration, and there exists a large degree of heterogeneity among the farms. Likewise, the technical change is heterogeneous, indicating that some farms underwent technical progress (regress) or a neutral change during the study period. Finally, the returns to scale (RTS) are at the mean about 0.89 and 1.05 for dairy and crop farms, respectively, implying that these farms operate at a decreasing (increasing) returns to scale and can improve their productivity by decreasing (increasing) the current scale of operation.

Forfattere

Rose Bergslid Hilde Halland Sebastian Eiter

Sammendrag

Formålet med dette arbeidet har vært å analysere styrker og utfordringer for en bærekraftig utvikling i grovfôrbaserte husdyrproduksjoner (melk, sau, ammeku) i Møre og Romsdal. Arbeidet bygger på FAO sitt rammeverk for bærekraftig landbruk (SAFA), og baserer seg på arbeidsmøter med inviterte bønder og fagpersoner fra de tre produksjonene. Møre og Romsdal er et «grasfylke», og 97 % av jordbruksarealet brukes til grovfôr og beite. Husdyrproduksjonene melk, sau og ammeku står for 86 % av verdiskapingen fra jordbruket i fylket. Hvordan disse tre produksjonene drives og utvikler seg videre har derfor stor betydning for de ulike dimensjonene miljømessig-, sosial- og økonomisk bærekraft. Deltakerne i arbeidsmøtene trakk fram flere miljømessige styrker. Et omfattende og strengt kvalitetssystem (KSL) bidrar til høy grad av miljømessig bærekraft. Det er av stor verdi å drive produksjoner som baserer seg på lokale, fornybare fôrressurser og som bidrar til beredskap, kulturlandskap, kunnskap, tradisjoner og liv i mange bygder. Store miljømessige utfordringer ble diskutert, utfordringer som i stor grad skylles strukturelle endringer. Færre og større bruk, sentralisering av produksjonen innad i fylket, store jordbruksarealer ute av drift og gjengroing av kulturlandskap. God agronomi utfordres ved høy andel leiejord, lange avstander mellom skifter, usikre leiekontrakter og kostbar drenering. Beiting utfordres når mange dyr samles på færre gårder. Den negative vurderingen drøvtyggerne får som «klimaverstinger» skaper stor frustrasjon. Økonomisk bærekraft er en stor utfordring i alle tre næringene. Investeringsbehov og kostnader står ikke i forhold til inntjening. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom å drive større og tjene mer. Det er en fare for at det blir overinvestert, og gjeldsgraden vokser – spesielt i melkeproduksjonen. Bøndene ønsker å ta del i den i den teknologiske utviklinga, men de naturgitte forutsetningene setter noen klare grenser for driftsstørrelse. Mange fremhevet at gårdslivet gir god livskvalitet for bondefamiliene: en sunn livsstil med nærhet til naturen, å være sin egen sjef og å kunne styre egen arbeidshverdag er positivt for den sosiale bærekraften. Nye måter å kommunisere på gjennom telefon og sosiale medier oppleves som et viktig bidrag mot ensomhet. På den andre siden truer stor arbeidsmengde, ofte alene, kombinert med mye ansvar og lite ferie og fritid – noe som er tøft både fysisk og psykisk. Deltakerne uttrykte stor bekymring for rekrutteringa. Det er krevende for neste generasjon å ta over både arbeidsmessig og økonomisk. Sårbarheten i alle tre produksjonene øker som følge av større driftsomfang, klimaendringer, høy gjeldsgrad og færre kolleger. Mange bønder opplever arealkonflikter i utmarka som en stadig større utfordring for beitenæringa. For å styrke bærekraften i de beitebaserte husdyrproduksjonene i Møre og Romsdal er hovedbudskapet fra arbeidsgruppene at: ▪ næringa må utvikles i tråd med gårdens ressursgrunnlag ▪ muligheten for ferie, sykefravær og barselpermisjon må forbedres ▪ inntjeninga må økes i forhold til andre yrkesgrupper i samfunnet

Forfattere

Steffen Adler Randi Berland Frøseth

Sammendrag

Self-sufficiency with feed (SSF) is a basic principle in organic animal production. The current regulations do not impose strict requirements for SSF at farm level, but further restrictions are expected in future. The aim of the present work was to quantify SSF on a range of organic dairy farms in Norway and study farmers’ strategies to produce milk with a high degree of SSF. Nine farms were selected for interview and data collection. On farm level, the proportion of SSF varied between 66 and 99 %. SSF increased to 88-100 % when expressed on national level. Land area is among the limiting factors for famers to reach higher SSF while maintaining the milk production level. A lower proportion of concentrates in the diet seems to have as strong impact on SSF as using own cereals and protein crops as feed, but milk production per total feed production area was highest for the latter. The farmers’ goals and actions are important driving forces to develop more SSF in dairy production systems.

Til dokument

Forfattere

Gunnlaug Røthe

Sammendrag

I økologisk drift vil ofte næringsforsyningen være en utfordring. Dette gjelder spesielt på sauebruk som disponerer lite husdyrgjødsel i forhold til areal. Det er som regel lite tilgjengelig konvensjonell husdyrgjødsel å få tak i fra nabobruk. Dermed kan alternativet være å kjøpe gjødsel godkjent for økologisk drift. Det finnes i dag flere typer å velge mellom. Resultatet basert på to vekstsesonger viser at alternative gjødseltyper kan gi positiv effekt på avlingsmengde i eng i gjødslingsåret og ved ettervirkning påfølgende år og også til dels positiv virkning på avlingskvalitet. Lønnsomheten vil avhenge av bl.a næringstilstanden i jorda, gjødselpris, fraktpris, mulighet for å kjøpe økologisk grovfôr og pris på produkt. Det er ønskelig med en alternativ gjødseltype framstilt lokalt eller regionalt. Transport av granulert fjørfegjødsel fra Sør-Norge og Danmark er lite forenlig med økologiske prinsipper.

Forfattere

Espen Govasmark Arvid Steen Anne Kjersti Bakken Turid Strøm Sissel Hansen

Sammendrag

Innholdet av en rekke mikromineraler i jord, grovfôrvekster og husdyr ble kartlagt på 28 økologiske gårdsbruk i Norge. Kløverinnholdet i grovfôret var viktig for mineralinnholdet, og det var gjennomgående forskjeller i innhold mellom første- og andreslått. Ut fra mineralbehovet hos sau og storfe viste plante- og blodprøver at flere av besetningene hadde for liten tilførsel av selen og E-vitamin, mens tilførsel av kobolt og kopper var tilfredsstillende.

Til dokument

Forfattere

Espen Haugland

Sammendrag

I mange situasjoner er det ønskelig å fornye grasmarka uten å pløye. Store deler av den norske grasmarka er for grunnlendt, full av stein eller for bratt til at den kan pløyes. Ved pløying øker også faren for utvasking av næringsstoffer og tap av jord. Innen økologisk landbruk er kløver helt nødvendig som nitrogenfikserer. Direktesåing er et alternativ når rødkløveren går ut av enga etter 2-3 år. I enkelte år kan til dels være store overvintringsskader på grasmark i noen distrikter. Med direktesåing kan skadene repareres på en forholdsvis enkel måte. Det er ikke tvil om at fullstendig fornying med pløying er en kostbar prosess. Direktesåing gir mulighet for å redusere kostnadene ved fornying av enga.

Forfattere

Anne Kjersti Bakken Astrid Johansen

Sammendrag

An organic crop rotation system simulating a dairy farm with 1.0 cow per ha has been run for six years with undersown barley, three year leys, swede and oats. The fodder supply at the farm has been evaluated with the presumptions that 70 % of the energy requirement of the cows should be covered by roughages and that the yearly milk production was 5000 kg per cow. The requirement for roughages was covered by the farm itself in five out of six years, whereas the yields of barley and oats were all years too low to cover the proportion of energy to be supplied from other sources. Due to a low nitrogen content, the protein deficit of the fodder produced in the system was higher than the energy deficit, and considerable amounts of fodder rich in proteins would have to be imported unless the stocking rate and/or the milk production per cow is lowered.

Forfattere

Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken

Sammendrag

Fôrforsyninga til eit simulert mjølkeproduksjonsbruk frå eit seksårig vekstskifte under omlegging til økologisk drift er evaluert. Vekstskiftet som bestod av bygg i attlegg av eng, treårig eng, kålrot og havre, vart tilført husdyrgjødsel i mengder tilsvarande 0,1 ku per dekar. Energi- (FEm) og proteinforsyning (AAT og PBV) vart evaluert på bakgrunn av gjeldande regelverk frå DEBIO med krav om at minimum 70% av energiforsyninga skal være basert på grovfôr. I fem av seks år vart det produsert nok gras/kløver og kålrot i vekstskiftet til å dekke grovfôrbehovet, gitt eit ytingsnivå à 5000 kg mjølk per ku per år. Avlingane av korn var alle år for små til å dekke det resterande energibehovet, men noko høgare avlingar mot slutten av perioden reduserte energiunderskottet frå 10-15% til 5% siste året. Eit lågt proteininnhald, både i grovfôr og korn gjorde at proteinunderskottet var større enn energiunderskottet. For å auke bærekrafta til det økologiske mjølkeproduksjonsbruket må ein redusere dyretalet (kyr per dekar) og/eller ytingsnivået. Endringar i vekstskiftet og i disponeringa av husdyrgjødsla kunne truleg også hatt positiv innverknad på sjølvforsyningsgraden av energi og protein på mjølkeproduksjonsbruket.

Vis flere publikasjoner

Prosjekter

Project image
FORUT-Nutrient supply and productivity in organic forage and milk production - improved forage production based on local resources


Organic milk production has become more intensive, which has led to increased focus on forage quality. The primary growth (PG) is harvested at an earlier stage of development with the consequence that more than half of the total yearly yield is from the regrowth (RG). The RG contains high proportion of clover. Thus, the RG forage has likely high crude protein content, while the PG forage has high energy value but low protein content.

INAKTIV Sist oppdatert: 30.05.2022
Slutt: sep 2015
Start: jan 2011

Nyheter