Økologisk frukt og bær

Om lag fem prosent av arealet med frukt og bær drives økologisk. Størst dyrkingsomfang har eple, plomme og bringebær. Økende etterspørsel etter økologisk frukt og bær gir muligheter for dyrking av flere arter samt for økt volum. NIBIO forsker på dyrkingsmetoder, plantevern og økonomi i økologisk frukt- og bærdyrking.

Les mer
Økologisk-frukt-bær
Foto: Frøydis Lindén
KONTAKTPERSON

Produksjonsomfang

Epleproduksjon dominerer norsk økologisk fruktproduksjon. Eplene går både til friskkonsum og til prosessering. Den nest største produksjonen er plommer. Avlingene er generelt noe lavere enn i konvensjonell produksjon. Forskjellen er mindre i plomme- enn i epleproduksjonen. Derfor er det flere som vurderer å legge om til økologisk plommedyrking.

Produksjon av økologiske bær i Norge er liten, men økende. Bringebær utgjør størst andel av totalvolumet. Rips, solbær, svartsurbær, svarthyll, jordbær og blåbær produseres også økologisk. Avlingsnivået på økologiske bær er noe lavere enn for konvensjonelle bær, og produksjonen kjennetegnes ved at mange produsenter har små arealer. 

Økologisk plantevern

Plantevern er en stor utfordring i økologisk frukt- og bærdyrking. Sopp- og skadedyrangrep kan få spesielt store konsekvenser i disse produksjonene som har lang omløpstid. Derfor er forebyggende tiltak mot planteskadegjørere spesielt viktig. Det er viktig å tenke smittepress fra starten av ved å bruke jord og plantemateriale som er fri for smitte. Noen sorter er også mer resistente enn andre mot enkelte skadegjørere. Tunneldyrking er et tiltak som kan redusere sykdomsproblem i frukttrær og bærplanter. Bruk av nyttedyr, dyr som lever av skadedyr, er viktig i økologisk produksjon. Det kan gjøres ved å legge til rette for naturlige forekommende nyttedyr, og det er tillatt å sette ut enkelte nyttedyr i tunneler. Bruk av rovmidd er utbredt og har også blitt vanlig i konvensjonell dyrking.

Ved sterke angrep av skadedyr og sykdommer kan store deler av avlingen bli ødelagt. Derfor er det behov for effektive plantevernmidler godkjent i økologisk landbruk, men per i dag er det bare et begrenset antall preparater tilgjengelig i Norge. Noen preparater som brukes i økologisk dyrking i andre land, er ikke tillatt i Norge, og for enkelte har det så langt ikke blitt søkt om godkjenning fordi markedet er lite. Svovelpreparater kan brukes mot sopp og forebygger samtidig flere andre sykdommer. Mot skadedyr har hyppig sprøyting med såpe og olje hatt god effekt.

Tunneldyrking

Tunneldyrking kan med fordel brukes i økologisk dyrking av jordbær og bringebær. NIBIO jobber med å utvikle dyrkingssystemer for økologisk bærproduksjon i tunneler. Ved å dyrke jordbær og bringebær i plasttunneler unngår man direkte nedbør på både planter og bær. Gråskimmel i jordbær som kan føre til store avlingstap vil kunne kontrolleres dersom en unngår direkte nedbør. Tunneldyrking kan gi stor avling og god kvalitet, og kan dermed gi mer stabile leveranser enn dyrking uten tunnel.

Næringsforsyning

Pelletert hønsegjødsel og grønngjødsel har vært mest brukt som gjødsel i økologisk frukt- og bærproduksjon. I økologisk produksjon kan det være en utfordring å tildele plantenæringsstoffene til rett tid. Tunneldyrking innebærer bruk av dryppvatning og gir dermed mulighet for bruk av flytende gjødsel og mer styrt næringsforsyning. Bruk av organisk, flytende gjødsel byr imidlertid på utfordringer med algeoppblomstring som tetter til vanningsrør.

Bladgjødsling er en annen gjødslingsmetode som er vanlig i konvensjonell dyrking. Ved bladgjødsling i vekstsesongen tas næringsstoffene direkte opp gjennom bladene. I økologisk fruktdyrking kan en bruke rene mikronæringssalt dersom det er dokumentert behov.

Tjenester

Plantevernleksikonet

Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.

Mer informasjon Til tjenesten
Kalkyleverktøy for økologisk fruktdyrking

Vel ein av dei tilgjengelege kalkyletypane, og registrer grunnlagsdata. Resultatet vert så presentert.

Mer informasjon Til tjenesten

Publikasjoner

Til dokument

Forfattere

Arne Stensvand Nan-Yi Wang Vinh Hong Le Claudio Dias Da Silva Jr Belachew Asalf Tadesse Chloé Grieu William W. Turechek Natalia A. Peres

Sammendrag

Powdery mildew, caused by the ascomycete Podosphaera aphanis, is an important disease of strawberry. A slightly modified version of a method using steam thermotherapy to rid diseases and pests from strawberry transplants was tested against strawberry powdery mildew. Experiments took place in Norway and Florida, with potted strawberry plants heavily infected with the fungus. Aerated steam treatments of the plants were carried out as follows: a pre-treatment with steaming at 37 °C for 1 h was followed by 1 h at ambient temperature before plants were exposed to steaming at 40, 42, or 44 °C for 2 or 4 h in Norway and 44 °C for 4 h in Florida. Following steaming, plants from the different treatments and the untreated control were kept apart and protected from outside contamination of powdery mildew by growing them in closed containers with over-pressure. On steamed plants, hyphae of P. aphanis were dead and without any new spore formation after treatments, independent of temperature or exposure time; however, up to 99% of the area infected with powdery mildew prior to treatments contained actively sporulating lesions on non-steamed plants. None of the new leaves formed after steaming had powdery mildew, whereas more than half of the new leaves on non-treated plants were infected by P. aphanis. This investigation clearly indicates that steam thermotherapy can eradicate powdery mildew from strawberry transplants, and this can be achieved at lower temperatures and exposure times than previously reported for other pathogens.

Til dokument

Forfattere

Lucius Tamm Barbara Thuerig Stoilko Apostolov Hugh Blogg Esmeralda Borgo Paola Elisa Corneo Susanne Fittje Michelangelo de Palma Adam Donko Catherine Experton Évelyne Alcázar Marin Ángela Morell Pérez Ilaria Pertot Anton Rasmussen Håvard Steinshamn Airi Vetemaa Helga Willer Joëlle Herforth-Rahmé

Sammendrag

The reduction of copper-based plant-protection products with the final aim of phasing out has a high priority in European policy, as well as in organic agriculture. Our survey aims at providing an overview of the current use of these products in European organic agriculture and the need for alternatives to allow policymakers to develop strategies for a complete phasing out. Due to a lack of centralized databases on pesticide use, our survey combines expert knowledge on permitted and real copper use per crop and country, with statistics on organic area. In the 12 surveyed countries (Belgium, Bulgaria, Denmark, Estonia, France, Germany, Hungary, Italy, Norway, Spain, Switzerland, and the UK), we calculated that approximately 3258 t copper metal per year is consumed by organic agriculture, equaling to 53% of the permitted annual dosage. This amount is split between olives (1263 t y−1, 39%), grapevine (990 t y−1, 30%), and almonds (317 t y−1, 10%), followed by other crops with much smaller annual uses (<80 t y−1). In 56% of the allowed cases (countries × crops), farmers use less than half of the allowed amount, and in 27%, they use less than a quarter. At the time being, completely abandoning copper fungicides would lead to high yield losses in many crops. To successfully reduce or avoid copper use, all preventive strategies have to be fully implemented, breeding programs need to be intensified, and several affordable alternative products need to be brought to the market.

Til dokument

Forfattere

Anna Birgitte Milford Bjørn Arild Hatteland Lars Øystein Ursin

Sammendrag

The worldwide decline in bees and other pollinating insects is a threat to biodiversity and food security, and urgent action must be taken to stop and then reverse this decline. An established cause of the insect decline is the use of harmful pesticides in agriculture. This case study focuses on the use of pesticides in Norwegian apple production and considers who among farmers, consumers and public authorities is most responsible for protecting bees against harmful pesticides. The extent to which these three different groups consider themselves responsible and the degree to which they are trusted by each of the other groups are also studied. This empirical study involves both qualitative interviews with Norwegian apple farmers, consumers and public authorities and survey data from consumers and farmers. The results show that consumers consider public authorities and farmers equally responsible for protecting bees, while farmers are inclined to consider themselves more responsible. Farmers, consumers and public authorities do not consider consumers significantly responsible for protecting bees, and consumers have a high level of trust in both farmers and public authorities regarding this matter. This study also finds that a low level of consumer trust in farmers or public authorities increases consumers’ propensity to purchase organic food, suggesting that those who do not trust that enough action is adopted to protect the environment take on more individual responsibility. This paper adds to the existing literature concerning the allocation of responsibility for environmental outcomes, with empirical evidence focusing specifically on pesticides and bees.

Til dokument

Forfattere

Anne Linn Hykkerud Tomasz Leszek Woznicki Ewelina Wojciechowska Unni Myrheim Roos Anita Sønsteby

Sammendrag

Bærproduksjon i plasttunnel har blitt trukket frem som en løsning for økologisk bærdyrking. Et slikt produksjonssystem er relativt nytt i Norge, og det er behov for mer kunnskap for å optimalisere produksjonen. I perioden 2017-2019 har vi gjennom prosjektet “Økologisk tunnelbær og flytende næring”, finansiert av Kunnskapsutviklingsmidler for økologisk produksjon i NIBIO, hatt ulike forsøk ved forskningsstasjonene Holt og Apelsvoll for å øke kunnskapen om dyrkingstekniske utfordringer for økologisk bærproduksjon.

Til dokument

Forfattere

Anna Avetisyan M. Hokhanyan Kristina Herdt leidulf Lund Anne Linn Hykkerud Laura Jaakola Inger Martinussen

Sammendrag

Organic agriculture is acquiring increased attention in Armenia with numerous projects and initiatives prioritizing production of ecologically clean agricultural products. Application of organic fertilizers is one of the key factors supporting sustainable organic production of fruits and vegetables, which requires knowledge of fertilization regimes adapted to crop types for achieving optimum productivity. The present study evaluates the effect of the organic fertilizer “Bioklad” (Bioklad Ltd.) on growth and development of strawberry plantlets. Three concentrations of the organic fertilizer, 1:400, 1:200 and 1:100 dilutions of the concentrate were tested. Plantlets of the cultivar ‘Sonata’ were grown for nine weeks in pots under controlled conditions in a phytotron. Yield, biomass and total phenolic content were not significantly different between Bioklad application treatments. Nevertheless, the Bioklad at the intermediate dilution 1:200 was most optimal for strawberry growth. The analysis of chemical composition of leaves indicated that nitrogen content was higher in plants grown at the lowest dilution (1:100) of Bioklad. In addition, plantlets had the lowest phenolic content at this treatment. Based on the presented results of Bioklad’s effect on strawberry plantlets growth, cost/value insight of this organic fertilizer has been estimated.

Til dokument

Forfattere

Torbjørn Haukås Ingrid Romsaas

Sammendrag

I dette prosjektet i oppdrag frå Landbruksdirektorat er det gjort registreringar på økologiske eple- og plommefelt med tanke på å vurdere økonomi i økologisk fruktproduksjon. Det er føreteke avlingsregistreringar, kvalitetsvurdering av frukta, registrert pris til produsent samt kartlagt arbeidskostnader og traktorkostnader.....

Til dokument

Forfattere

Christer Magnusson Tore Krogstad Martin Pettersson May Bente Brurberg Stine Huseby Irene Rasmussen Birgit Schaller Venche Talgø Marte Persdatter Tangvik Liv Hatleli

Sammendrag

Formålet med forprosjektet VitalEPLEJORD var å studere potensielle årsaker til jordtrøtthet i epleproduksjonen, et fenomen som kan oppstå dersom det ikke praktiseres vekstskifte. Jordprøver fra 10 bruk (fem med økologisk og fem med konvensjonell drift) på Øst- og Vestlandet ble undersøkt med tanke på jordkvalitet, nematoder og Phytophthora. Innen hver av de tre kategoriene ble det gjort interessante funn. Både lite fruktbar jord og skadegjørere kan føre til dårlig etablering, svak tilvekst, avlingsreduksjon og at trær i verste fall dør. I de jordkjemiske analysene ble det vist høyere innhold av organisk materiale, totalt nitrogen og plantetilgjengelig fosfor i økologisk enn konvensjonell drift, samt mer stabilt innhold av plantetilgjengelig magnesium, mer stabil pH og mer stabil basemetningsgrad. Det ble identifisert en rekke nematodearter, inkludert flere planteparasittære. Økologisk drift så ut til å kunne øke bakteriekonsumerende nematoder, minske rotkonsumerende nematoder og øke altetere. Innen Phytophthora ble det funnet fire arter der alle er rapportert som alvorlige skadegjørere på treaktige vekster både i Norge og andre land. Phytophthora forekom ved begge driftsformer. Antallet jordprøver var totalt 50 (5 samleprøver/bruk, hver samleprøve kom fra separate rader). Testomfanget var for lite til å dra konklusjoner om årsak til jordtrøtthet, men det har gitt verdifull kunnskap til å bygge videre på.

Til dokument

Forfattere

Milica Fotiric Akšic J. Mutic Z. Tešic Mekjell Meland

Sammendrag

Apples are an important source of bioactive compounds, especially mineral nutrients. Minerals (both macro- and micro-elements) are responsible for the functioning of the human body, and involved in the metabolism and production of carbohydrates, lipids, proteins, vitamins and enzymes. The objective of this study was to determine and compare the content of some minerals (K, P, Ca, Mg and Fe) of two different apple cultivars (‘Red Aroma Orelind’ and ‘Discovery’), both in peel and pulp, grown in organic and integrated production systems in western Norway in 2015. Samples of fruits were prepared by microwave digestion using an Ethos 1 microwave system. All analyses were performed in triplicate on a Thermo Scientific iCAP 6500 Duo ICP. The results showed that potassium was found in the largest quantity in both apple cultivars and in both management systems and average concentration was 944.3 µg g-1 of fresh weight (FW). Calcium was in second place with average of 180.6 µg g-1 FW. Both apple cultivars had largest amounts of both K and P (in peel and flesh) from organic production compared to fruits coming from the integrated production system. The cultivar ‘Red Aroma Orelind’ had a significantly higher level of Fe in organic fruits compared to integrated. The present study showed that the highest values of K/Ca, (K+Mg)/Ca and Mg/Ca were obtained from the cultivar ‘Discovery’ under organic production (both in peel and flesh). Regarding significantly higher concentrations of P, K, Mg, Fe and balanced mineral ratios in organic apples, it can be concluded that those fruits have higher quality, and are at lower risk of bitter pit when stored.

Til dokument

Forfattere

Milica Fotiric Akšic Tomislav Tosti Milica Sredojevic Jasminka Milivojevic Mekjell Meland Maja Natic

Sammendrag

The objective of this study was to determine and compare the sugar profile, distribution in fruits and leaves and sink-source relationship in three strawberry (‘Favette’, ‘Alba’ and ‘Clery’) and three blueberry cultivars (‘Bluecrop’, ‘Duke’ and ‘Nui’) grown in organic (OP) and integrated production systems (IP). Sugar analysis was done using high-performance anion-exchange chromatography (HPAEC) with pulsed amperometric detection (PAD). The results showed that monosaccharide glucose and fructose and disaccharide sucrose were the most important sugars in strawberry, while monosaccharide glucose, fructose, and galactose were the most important in blueberry. Source-sink relationship was different in strawberry compared to blueberry, having a much higher quantity of sugars in its fruits in relation to leaves. According to principal component analysis (PCA), galactose, arabinose, and melibiose were the most important sugars in separating the fruits of strawberries from blueberries, while panose, ribose, stachyose, galactose, maltose, rhamnose, and raffinose were the most important sugar component in leaves recognition. Galactitol, melibiose, and gentiobiose were the key sugars that split out strawberry fruits and leaves, while galactose, maltotriose, raffinose, fructose, and glucose divided blueberry fruits and leaves in two groups. PCA was difficult to distinguish between OP and IP, because the stress-specific responses of the studied plants were highly variable due to the different sensitivity levels and defense strategies of each cultivar, which directly affected the sugar distribution. Due to its high content of sugars, especially fructose, the strawberry cultivar ‘Clery’ and the blueberry cultivars ‘Bluecrop’ and ‘Nui’ could be singled out in this study as being the most suitable cultivars for OP.

Til dokument

Forfattere

Anna Birgitte Milford Anne Prestvik Signe Kårstad

Sammendrag

Det meste av norsk økologisk frukt og grønt selges gjennom de store butikkjedene, men mange produsenter selger også gjennom såkalte alternative salgskanaler som andelslandbruk, Bondens Marked, spesialbutikker og restauranter. Denne rapporten er basert på en kvalitativ og kvantitativ undersøkelse av de to gruppene produsenter. Produsenter som bruker alternative salgskanaler, oppgir flere fordeler med dette. Kortere verdikjede og høyere betalingsvilje hos forbruker gir ofte høyere enhetspris for produsent, og lønnsomheten øker ved at det kan være lettere å få solgt varer som ikke tilfredsstiller standarder for størrelse, fasong og farge. Men alternative salgskanaler innebærer ofte mer arbeid og kostnader med markedsføring og transport for levering av varer, noe som kan redusere nettoinntekten...

Til dokument

Forfattere

Eivind Vangdal Angela Koort

Sammendrag

The major sources of nutrients to organic grown apple trees are fertilizers made from manure, compost, bone meal, etc. Depending on humidity and temperature in soil and air, the nutrients are dissolved or mineralized and made available to the trees during the growing season. In conventional apple growing, the trees are given mineral fertilizers in early spring to improve the nitrogen status in the trees during flowering for better fruit set. Is it possible in an organic production system to increase the plant available nitrogen in the flowering period by application of liquid N-fertilizers? The standard fertilizer in Norwegian organic fruit growing is dried and pelleted chicken manure with bone meal and vinasse (Marihøne plus; NPK 8-4-5). In these experiments, a liquid fertilizer (Pioner Hi-fruit; NPK 4-1-5) based on vegetable matter plus potassium-vinasse was compared to the standard fertilizer. The liquid fertilizer was applied to the soil as fertigation from 2 weeks before the estimated start of flowering. The dry product was applied 2 weeks prior to flowering. To incorporate the fertilizers into the soil, a mechanical hoer (Orizzonti, Italy) was run in all plots after the application of dry fertilizer. The nitrogen and mineral contents in soil, leaves and fruit were analyzed. The liquid fertilization applied on the soil in the spring gave higher N-contents in soil and trees compared to the dried manure product. However, the increase in N-content was not very strong in the leaf samples. Apples from trees given high doses of liquid fertilizers were greener with less cover colour and higher IAD-indexes. Still they were softer and had less starch than fruit from other treatments.

Til dokument

Forfattere

Torbjørn Haukås Ingrid Romsaas

Sammendrag

Det er stor etterspørsel etter norskprodusert økologisk frukt, men det er få produsentar som dyrkar økologiske eple og plommer i Noreg. Førebels har det vore usikkert med tanke på økonomien i produksjonen, og Føregangsfylket for fruktdyrking1 tok initiativ til eit prosjekt der ein skulle vurdere dei viktigaste faktorane for økonomi hos økologiske og konvensjonelle dyrkarar med moderne tettplanta frukthagar. Det vart valt ut 20 felt i dei viktigaste fruktregionane i Noreg, 10 eplefelt og 10 plommefelt. Halvparten av felta var økologiske og halvparten var konvensjonelle. Dyrkarane registrerte timebruken på felta både for arbeidstimar og traktortimar. Dei registrerte også avlingar på frukt som ikkje vart levert til fruktlager. Frukta frå felta vart merka spesielt slik at inntekter og prisar for ulike kvalitetar vart registrerte. I tillegg er det lagt til alle direkte tilskot for å rekne ut samla inntekt. Kostnader til arbeid og traktor vart trekte frå inntektene, og vi sat at med eit resultat per dekar som skal dekke variable kostnader, faste kostnader utanom traktor og arbeid og renter........

Til dokument

Forfattere

Gunnhild Jaastad

Sammendrag

Føregangsfylket for økologisk frukt og bær (FFFB) gav NIBIO ved Gunnhild Jaastad i oppdrag å vidareføre og ferdigstille arbeid som Jaastad hadde hatt ansvar for i perioden som tilsett i FFFB. Oppdraget var å 1) initiere FoU prosjekt knytt til utfordringar i økologisk frukt- og bærdyrking, 2) arbeide for betra plantevern i økologisk frukt- og bærdyrking, 3) informasjon og formidling om økologisk frukt og bær i media og fagforum og 4) strategisk arbeid i FFFB for å nå nasjonale mål. Det er i perioden etablert forumet ForskSmart som skal vere eit forum for å initiere og støtte prosjekt knytt til fruktproduksjon. Jaastad var ein av dei som var med i etableringa av forumet. Økologiske problemstillingar vert viktige arbeidsområde. Jaastad har i oppdragsperioden vore med i utforming og kome med innspel til fleire FoU prosjekt med tema som er viktige for økologisk produksjon. Det vert avklara om desse får finansiering i innan februar 2017. I oppdragsperioden er det arbeidd med innhenting av informasjon om ulike aktuelle plantevernmiddel for økologisk produksjon. Det er arrangert møte med aktuelle aktørar i godkjenningsprosessen, og i ettertid er det etablert i gruppe som skal arbeide med oppfylging. Jaastad har publisert nettartiklar, skrive pressemeldingar, lagt ut nyhende på FFFB si Facebookside og halde føredrag om økologisk frukt. Det er såleis formidla informasjon om økologisk frukt og bær i oppdragsperioden. 2017 er siste år for FFFB og det å leggje ein god strategi for å oppnå dei målsetjingar som er sett har vore viktig. Jaastad har bistått prosjektleiar Frøydis Lindén i dette arbeidet.

Til dokument

Forfattere

Anna Birgitte Milford Oddveig Storstad Signe Kårstad Ivar Pettersen Anne Prestvik

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultatene for et prosjekt som har sett på flaskehalser og muligheter for norskprodusert økologisk frukt, bær og grønnsaker gjennom hele verdikjeden fra produsent til forbruker. For å få mer kunnskap om dette er det brukt både kvalitative intervjuer og en mindre, web-basert spørreundersøkelse blant pakkerier og fruktlagre. Det har vært en økning i etterspørselen etter økologisk frukt og grønt i de senere år, og tall fra Landbruksdirektoratet viser at regnet i kroneverdi var omsetningen av økologiske grønnsaker i dagligvarehandelen to ganger større i 2014 enn i 2011, mens omsetningen av økologisk frukt, bær og nøtter var 3,4 ganger større i 2014 enn i 2011. Det største grossistselskapet, BAMA, melder om en volumøkning på økologisk frukt og grønt på 29 prosent fra 2013 til 2014. Informanter intervjuet i prosjektet, forventer en fortsatt økning i etterspørselen etter økologisk i tiden framover. For noen produkter er den økte etterspørselen fulgt av økt produksjon som gjør det mulig å tilby norsk økologisk produksjon nesten hele året, dette gjelder for eksempel gulrot. For andre produkter er det mangel på norsk produksjon. Dette gjelder det meste av frukt og bær, i tillegg til viktige basisgrønnsaker som potet og løk. Det er også et generelt problem for mange produkter at det ikke er tilgang på norskprodusert økologisk vare gjennom hele den norske sesongen, og lagringsgrønnsaker resten av året. Samtidig opplever enkelte produsenter at de kunne solgt mer, og grossister sier de kunne ha solgt mer hvis etterspørselen var der. Dette betyr at det ikke bare er økt produksjon som skal til for å øke omsetningen av norskprodusert økologisk frukt og grønt. Det er fortsatt rom for å gjøre mer for å øke salget. Det meste av produksjonen av norsk økologisk frukt og grønt blir omsatt gjennom de to store leveringskjedene, Gartnerhallen/BAMA/NorgesGruppen/REMA1000 og Nordgrønt/Coop. Verdikjedene for disse fungerer i hovedtrekk likt, og det er liten organisatorisk forskjell mellom konvensjonell og økologisk frukt og grønt, med unntak av prissetting, der økologisk ikke formelt er en del av GrøntProdusentenes Samarbeidsforum (GPS). I arbeidet med prosjektet har vi forsøkt å identifisere mulige flaskehalser og muligheter på de ulike nivåene i verdikjeden, og det følgende gir en gjennomgang av dette.

Til dokument

Forfattere

Eivind Vangdal Iren Knutsen Kristin Kvamm-Lichtenfeld

Sammendrag

Njøs næringsutvikling har leia prosjektet «Kvalitetskompost til bruk i frukt og bærhagar». Som del av dette prosjektet har Bioforsk Ullensavang utført forsøk med kompost i den økologiske frukthagen på Ernes i Ullensvang. I 2011 vart det lagt ut forsøk med tilførsel av ulike mengder kompost langs trerekkjene, og effekten av nedmolding etter spreiing vart undersøkt. I eit nytt forsøk vart det i 2012 fresa ned ulike mengder kompost før planting av eit nytt eplefelt. I begge forsøka vart det teke ut prøver for vanlege kjemisk analyse av viktige næringsstoff i jord og blad. Avling og fruktkvalitet vart registrert når det var avling i forsøksfelta. Tilvekst vart målt som skotlengde og stammeomkrins. Målingane av tilvekst i 2013 og målingar av mineralisert nitrogen i feltet hausten 2013 er ikkje klart når arbeidet med denne rapporten er avslutta (18. februar 2014). Det vart teke ut prøve av jorda av dei ulike rutene for vurdering av den biologiske aktiviteten i jorda. Desse analysene vart gjort av Vital analyse. Lindum Bioplan har delteke i diskusjonane om opplegget, og levert komposten som vart nytta. Det var ulike kompostar som vart brukt i dei to forsøka. Komposten som vart nytta i 2011 var lite omdanna, medan komposten som vart nytta vart rekna som særleg godt kompostert masse. Resultat: Tilførsel i etablert felt: • Komposten tilførde næring til feltet. Der det var tilført kompost, var det meir tilgjengeleg nitrogen for plantene. Dette førde til auka vekst. • Det var klarare utslag der komposten var molda ned. • Andre og tredje året hadde auka vekst ført til reduksjon i tilgjengeleg mineralemne i jorda. Dette såg ein og i bladanalysane. • Der det var tilført kompost fekk ein større avling og fruktkvaliteten var som ein ville forventa med meir plantetilgjengeleg nitrogen: grønare eple med mindre oppløyst turrstoff m.m. Nedmolding av kompost før planting • Komposten tilførde næringsstoff, men nitrogenverknaden var negativ i etableringsåret (omdanningsprosessar i jorda som brukte nitrogen?) • Feltet bør fylgjast eitt år til Det er ikkje signifikante skilnader mellom dei ulike ledda med omsyn til dei faktorane Vital analyse målte. Det ville vore ynskjeleg å gjera registreringar i feltet også i komande sesong, særleg i feltet der det var tilført kompost før planting. Her har ein berre registreringar i ein sesong.

Til dokument

Forfattere

Anna Birgitte Milford

Sammendrag

Dette notatet gir en oversikt over produksjonen av økologisk frukt og bær i Norge i 2010. Notatet er basert på en spørreundersøkelse som ble sendt alle Debio-godkjente frukt- og bærprodusenter høsten 2011, samt tallmateriale fra Debios register. I undersøkelsen ble det spurt om størrelse på avling, hvordan den ble solgt, om nyplantinger siste fem år, planlagte nyplantinger og parallellproduksjon. Svarprosenten er på 72 %, men 82 % av det Debio-godkjente arealet er dekket av undersøkelsen. Noen funn: • De fleste økologiske frukt- og bærprodusenter har under 5 daa med frukt- og bærareal. Det gjelder for 67 % av bærprodusentene og 50 % av fruktprodusentene. 18 % av bærprodusentene og 23 % av fruktprodusentene har mer enn 12 daa. • Epler er det viktigste produktet med 68,1 % av den totale avlingen økologisk frukt og bær i vekt, etterfulgt av plommer med 8,9 %. • Telemark har størst epleproduksjon, etterfulgt av Sogn og Fjordane, deretter Buskerud og så Hordaland. Hordaland er størst på plommer, etterfulgt av Sogn og Fjordane. • Buskerud og Sogn og Fjordane har størst produksjon av økologiske bær. • Det er stor variasjon i avling per dekar. Høye avlingstall for en del produsenter indikerer at det er et potensiale for økt produktivitet for andre produsenter. • For epleprodusenter har de med minst areal høyest avling per dekar. • For epler og plommer er det mest vanlige å selge avlingene til fruktlager eller industri, men for bringebær, jordbær og blåbær er direktesalg eller salg til butikk og grossist mer vanlig. Et mindretall av produsentene planlegger nyplanting de nærmeste fem årene. Dette antyder at nye produsenter må på banen for å få opp produksjonen av økologisk frukt og bær i Norge, eller det må komme nye incentiver for dagens produsenter.

Til dokument

Forfattere

Arnfinn Nes Aksel Døving

Sammendrag

Kampen mot ugras og skadegjerarar er som oftast den største utfordringa i økologisk bærdyrking. Førebyggjande tiltak som bruk av friskt plantemateriale, korte omløp og å fjerna smittekjelder rundt feltet er særleg viktig. Det kan i tillegg vera rett å gjera mindre endringar i dyrkingsopplegget for å redusera faren for åtak av viktige skadegjerar. Svakare gjødsling og større planteavstandar gjev opnare plantingar og reduserer faren for soppsjukdomar. Dekking og dyrking i tunnel kan ha både positiv og negativ verknad på ugras og skadegjerarar.

Til dokument

Forfattere

Arnfinn Nes Torbjørn Takle

Sammendrag

Kampen mot ugras og skadegjerarar er ofte den største utfordringa i økologisk bærdyrking. Bringebær brukar to-tre år før det er full avling og omløpa er ofte meir enn ti år. Det gjer førebyggjande tiltak svært viktig. Godt drenert jord fri for smitte, bruk av friske planter og fjerning av smittekjelder rundt feltet vil hindra tidleg nedsmitting av plantene. Balansert og høveleg næringsforsyning og god plantekultur verkar også førebyggjande. Det vil likevel koma skadegjerarar som reduserer bær- og plantekvaliteten. Dei mest viktige bør vi kjenna og vita korleis skaden kan reduserast mest mogeleg.

Til dokument

Forfattere

Nina Trandem Rune Vereide Marianne Bøthun

Sammendrag

Sorten Glen Ample dominerer nå norsk bringebærdyrking, også den økologiske. Denne sorten har mange gode egenskaper under norske forhold, men er dessverre spesielt utsatt for store angrep av bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) som svekker plantene og går utover bærkvaliteten. Heldigvis fi nnes det økologiske tiltak mot denne skadegjøreren.

Til dokument

Forfattere

Grete Lene Serikstad

Sammendrag

Kobber er tillatt som plantevernmiddel i økologisk landbruk i EU-forordningen, men er ikke tillatt i økologisk landbruk i Norge. I forbindelse med implementering av ny forordning skal norske myndigheter utarbeide ny forskrift om økologisk produksjon. Myndigheten må avgjøre om de ønsker å videreføre dette unntaket. Utredningen gir et faglig grunnlag for Regelverksutvalget for økologisk produksjon (RVU) til å gi innspill om bruk av kobber til Mattilsynets høring. Arbeidet med utredningen er et oppdrag fra Mattilsynet.

Til dokument

Forfattere

Aksel Døving Arnfinn Nes Ola Hopperstad Simen Myhrene

Sammendrag

Ved dyrking av jordbær og bringebær i plasttunnelar unngår ein direkte nedbør på planter og bær. På den måten kan ein lettare takle soppsjukdommar i økologisk dyrking. Tunneldyrking gir samtidig stabile leveransar og kan gi større avling og betre kvalitet. På den andre sida er plasttunnelar meir kostnads- og arbeidskrevjande. Dyrking av bær i plasttunnel er blitt ein utbredt dyrkingsmåte i enkelte land. I Norge har vi ein liten produksjon av bær i tunnel.

Til dokument

Forfattere

Aksel Døving

Sammendrag

Bærvekstane konkurrerar dårleg med ugraset. Ulike former for dekke på jorda under plantene kan hindre ugraset, dette er særleg aktuelt i økologisk dyrking. Jorddekke gir reinare bær i jordbær, og reduserar risikoen for smitte av lærråte på bæra. Ulike typar jorddekke har ulik verknad på planteveksten. Plastfolie stimulerar planteveksten, medan flis eller bark kan vere hemmande. Plastdekte drillar er den dominerande dyrkingsmåten for jordbær i verden. Dekking er ein kostnad ved etablering, men sparer kostnader til luking seinare i omløpet.

Til dokument

Forfattere

Aksel Døving Arnfinn Nes Simen Myhrene

Sammendrag

Haustberande bringebær gir blomster og bær på årsskota, bæra vil derfor modne etter at vanleg bringebærsesong er over. Slike sortar kan då dyrkast for å forlenge sesongen, men dei er såpass seine at dei bør dyrkast i tunnel her i landet. I økologisk dyrking er det ein stor fordel at alle skot kan fjernast, som hos denne typen bringebær. På den måten får ein fjerna mykje sjukdomssmitte og forenkle skjerearbeidet.

Til dokument

Forfattere

Aksel Døving Jan Karstein Henriksen

Sammendrag

Ulike typer duk til dekking har økt i omfang i hagebruket. Duken gir klimaforbedring og det er særlig tidligere bær eller grønnsaker det er fokusert på. I økologisk dyrking er det en fordel at dekking kan hindre innflyging av insekter. Dekking har også andre fordeler som raskere etablering etter planting og vern mot vinterskade. Ulempene er kostnaden, merarbeid og at ugraset også trives bedre under duken.

Til dokument

Forfattere

Aksel Døving Arne Stensvand

Sammendrag

Gråskimmel (Botrytis cinerea) gir ofte store avlingstap i jordbær. Smitten må ein rekne med finst i alle jordbærfelt, og det er derfor uråd å unngå smitte heilt. Regntak eller plasttunnelar er sikraste tiltaket mot gråskimmel i økologisk jordbærdyrking. Det vernar plantene mot regn og doggfall, og tørrare planter gir mindre problem med gråskimmel.

Til dokument

Forfattere

Aksel Døving Solveig Haukeland

Sammendrag

Rotsnutebiller kan gi store skadar i jordbær. Larvane lever i jorda og gneg på røter og rotstokk. Billene kan ikkje fl yge, skaden viser seg derfor som fl ekkar i feltet. Svake angrep gir redusert plantevekst med små blad, små bær og lita avling. I enkelte tilfelle kan skaden vere total. Beste mottiltak er korte omløp, vekstskifte og god jordarbeiding. Nyttenematodar kan ha ein viss effekt.

Vis flere publikasjoner

Prosjekter

Nyheter