Jord i økologisk landbruk
Nederst på siden finner du våre publikasjoner med jord og jordhelse som tema.
KONTAKTPERSON
Publikasjoner
Sammendrag
Organisk materiale i jord er den primære næringskilden til alt jordliv. Høyt innhold av organisk materiale gir høy mikrobiell aktivitet som bidrar til god jordhelse. Dette kan ha hemmende effekt på plantesjukdommer som forårsakes av smitte via jord. Innhold av organisk materiale i jord og mikrobiell aktivitet påvirkes av dyrkingssystem, jordtype, lokalitet og klima.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Parasittmidler er viktige for å ivareta god dyrehelse, men økt resistens gjør at virkningen av midlene avtar. I tillegg er parasittmiddel-rester i dyremøkk skadelig både for insekter som lever av møkk, og for mange former for jordliv. Redusert bruk av parasittmidler og riktig håndtering av gjødsla kan bremse resistensutviklingen og bedre situasjonen for gjødselbiller og jordliv.
Sammendrag
Om gjødselprodukt basert på organisk avfall skal erstatte mineralgjødsel må mengde plantetilgjengelig nitrogen være oppgitt. Vi har kartlagt nitrogeneffekten til 25 slike produkt og evaluert hvordan vi best kan bestemme denne i nye ukjente produkt. Resultatene viste at for produkter som har vært gjennom en betydelig nedbrytningsprosess, som for eksempel biorest, er det plantetilgjengelige nitrogenet i all hovedsak lik produktets innhold av ammonium. Resten av nitrogenet er lite tilgjengelig i løpet av vekstsesongen. For faste avfallsprodukt derimot, som i varierende grad er nedbrutt, tørket eller kanskje tilsatt ferskt protein forteller innholdet av ammonium svært lite om nitrogenvirkningen. For slike produkt ligger utfordringen i å skille mellom raskt- og langsomt tilgjengelig nitrogen. Potteforsøk med planter er godt egnet som metode og inkubasjonsforsøk i klima-skap gir resultater som er svært godt korrelert med nitrogeneffekten i potteforsøk. Vi anbefaler at det jobbes videre med å klarlegge sammenhengen mellom nitrogenfrigjøring fra organiske avfallstyper under kontrollerte laboratorieforhold (inkubasjon) og i potteforsøk med et utvalg relevante vekster. Målet må være å etablere en standardisert analysemetode for nitrogenvirkning som kan brukes i produktinformasjon.
Sammendrag
Microbes are central drivers of soil processes and in-depth knowledge on how agricultural management practices effects the soil microbiome is essential in the development of sustainable food production systems. Our objective was therefore to explore the long-term effects of organic and conventional cropping systems on soil bacterial and fungal quantity, their community structures and their combined function. To do so, we sampled soil from a long-term experiment in Southeast Norway in 2014, 25 years after the experiment was established, and performed a range of microbial analyses on the samples. The experiment consists of six cropping systems with differences in crop rotations, soil tillage, and with nutrient application regimes covering inorganic fertilizers, cattle slurry (both separately and combined with inorganic fertilizers) and biogas residues from digested household biowaste. The quantity of soil microbes was assessed by extraction of microbial C and N and by analysis of soil DNA (bacterial 16S rRNA, and fungal rRNA internal transcribed spacer region). The structures of the microbial communities were determined and assessment of relatedness of bacterial and fungal communities was done by the unweighted pair group method. Estimates of richness and diversity were based on numbers of unique operational taxonomic units from DNA sequencing and the function of the microbial assembly was measured by means of enzyme assays. Our results showed that production systems including leys had higher microbial biomass and higher numbers of bacterial and fungal gene copies than did systems with cash crops only. A cropping system which appeared to be particularly unfavourable was a reference-system where stubble, roots and exudates were the single source of organic material. Production system significantly affected both bacterial and fungal community structures in the soil. Systems including leys and organic fertilization had higher enzyme activities than did systems with cash crops only. An inclusion of ley in the rotation did not, however, increase either microbial richness or microbial diversity. In fact, the otherwise suboptimal reference-system appeared to have a richness and diversity of both bacteria and fungi at levels similar to those of the other cropping systems, indicating that the microbial function is largely maintained under less favourable agricultural treatments because of the general resilience of soil microorganisms to various stresses. Neither disturbance through tillage nor the use of chemical fertilizer or chemical plant protection measures seemed as such to influence soil microbial communities. Thus, no differences between conventional and organic farming practices as such were found. We conclude that the choice of agricultural management determines the actual microbial community structure, but that biodiversity in general is almost unaffected by cropping system over many years. Adequate addition of organic material is essential to ensure a properly functioning microbial ensemble and, thus, to secure soil structure and fertility over time.
Sammendrag
I Norge brukes oftest glødetap av tørr, siktet jord som mål på innhold av organisk materiale i dyrka jord. I mineraljord med økende innhold av leire, må glødetapet korrigeres ned mer og mer for å finne det virkelige innholdet av organisk materiale i jorda. Både organisk materiale, mold og humus inneholder foruten karbon også flere andre grunnstoffer. Det er vanlig å beregne at organisk materiale i jord i snitt inneholder 50-58 % karbon. Generelt gir glødetapet best mål for innhold av organisk materiale i jordartsklassene mineralblandet moldjord og organisk jord og jordarter med lavt leirinnhold (< 9 %). Det er også der minst forskjell mellom glødetapet og moldinnhold (mer nøye innhold av organisk materiale). I slik jord er også karboninnholdet nærmest 50 % av både glødetapsverdien og verdien for beregnet moldinnhold. I mineraljord med økende innhold av leire, vil glødetapet derimot måtte korrigeres ned mer og mer for best mulig mål for moldinnholdet (det reelle innholdet av organisk materiale) og i etterkant beregning av karboninnholdet. I slik jord blir det større forskjell mellom glødetapsverdien og moldinnholdet i analysene vi bruker. Det blir også viktigere å beregne karboninnholdet mer nøyaktig, og ikke dividere glødetapsverdien, men moldinnholdet med 2. Dette fordi leirinnholdet påvirker glødetapsverdien mye og gir i slik jord et langt lavere reelt innhold av organisk materiale enn glødetapsverdien viser. I lettleire og mellomleire er derfor ofte det reelle karboninnholdet veldig lavt, under 20 % av glødetapstallverdien, og under 1 % karbon av tørrstoffet.
Til dokument
Forfattere
Jordi Doltra Patricia Gallejones Jørgen E. Olesen Sissel Hansen Randi Berland Frøseth Maike Krauss Jarosław Stalenga Krzysztof Jończyk Adela Martínez-Fernández Gaio Cesare PaciniSammendrag
Soil fertility building measures should be explored at the short and long-term for an adequate evaluation of their impact on sustaining yields and of its environmental consequences in crop rotations under organic farming. For such a purpose, process-based crop models are potential useful tools to complement and upscale field observations under a range of soil and climatic conditions. Organic rotations differ in soil fertility dynamics in comparison to conventional farming but very few modelling studies have explicitly considered this specific situation. Here, we evaluate the FASSET model to predict the effects of different fertility management options in organic crop rotations on dry matter (DM) and nitrogen (N) yield, and soil N dynamics, including N2O emissions. For that, we used data from seven short and long-term field experiments in different agro-climatic environments in Europe (Norway, Denmark, Poland, Switzerland, Italy and Spain) including climate, soil and management data. Soil fertility building measures covered fertilization type, green manures, cover crops, tillage, crop rotation composition and management (organic or conventional). Model performance was evaluated by comparing observed and simulated values of crop DM and N yield, soil mineral N and nitrous oxide (N2O) emissions using five complementary statistical indices. The model closely reproduced most observed DM and N yield trends and effects of soil fertility building measures in arable crops, particularly in cereals. Contrary, yields of grass-clover, especially N, were generally reproduced with low degree of accuracy. Model performance for simulating soil mineral N depended on site and the availability of soil and management information. Although high uncertainty was associated to the simulation of soil N dynamics, differences of cumulative N2O emissions between fertility building measures were reflected in model outputs. Aspects for modelling improvement include cover crop growth and decomposition, biological N fixation (BNF) or weed and pest soil-crop interactions. It is concluded that FASSET can be successfully used to investigate the impact of fertilization type, green manures, tillage and management (organic or conventional) on crop productivity and to a certain extent on soil N dynamics including soil N2O emissions at different soils and climates in organic farming in Europe.
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Reidun Pommeresche Anne-Kristin LøesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Martha Ebbesvik Liv Solemdal Anne-Kristin Løes Grete Lene Serikstad Turid StrømSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsty McKinnon Grete Lene SerikstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
Norsk senter for økologisk landbruk, Tingvoll vurderer å bygge et biogassanlegg til behandling av husdyrgjødsel fra økologisk melkeproduksjon. Bioforsk Økologisk er engasjert i prosessen for å bidra med kompetanse på blant annet gjødsling. Rapporten beskriver kort en del anlegg som ble besøkt på en studietur som skulle øke kompetansen om slik avfallshåndtering og energiproduksjon blant deltakerne.
Forfattere
Hugh Riley Anne Kjersti Bakken Lars Olav Brandsæter Ragnar Eltun Sissel Hansen Kjell Mangerud Reidun PommerescheSammendrag
Effekter av traktorvekt, pløyedybde og kjøremåte under pløying ble undersøkt på to jordarter i et økologisk vekstskifte. Forsøksbehandlingene hadde relativt liten effekt på avling (sv. skörd), men djup pløying var ofte best bl.a. fordi det reduserte mengden rotugras. Både pløying med hjulene i fåra og bruk av tyngre traktorer hadde uheldige (sv. olyckliga) virkninger på jordstrukturen. Dekkdimensjoner,hjulbelastning og dekktrykk bør kombineres på en slik måte at jordpakking unngåsi dypere jordlag.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Reidun Pommeresche Sissel Hansen Anne-Kristin Løes Tore SveistrupSammendrag
Her er et tilbud ingen bonde vil takke nei til: En medhjelper som jobber gratis på et drivstoff av jord og planterester, som bearbeider jorda grundig, og som bedrer næringstilgangen og planteveksten " nemlig meitemark. Meitemark eter organisk materiale som planterester, husdyrgjødsel og jord. Ekskrementene inneholder mer næringsstoffer enn jorda rundt, og er viktige byggesteiner for å få en god grynstruktur i matjordlaget. Meitemark tar med seg organisk materiale fra overflaten og nedover i jorda. Mange tonn med jord passerer gjennom meitemarkene per år, når de eter og graver ganger i jorda. Meitemarkgangene er ettertraktede levesteder for røtter og annet jordliv. I gangene er det god tilgang på næring og lett for røttene å vokse. Meitemark lever i et tett samspill med planterøtter, sopp og mikroorganismer. Regnet i antall er det omlag 200 meitemark/ m2 eller 200 000 meitemark/ daa i matjordlaget i norsk åkerjord. Omregnet til biomasse utgjør dette 50-100 g/m2 eller 50-100 kg meitemark/ daa. Det kan imideltid bli langt flere meitemark i de fleste jordtyper. Småskriftet beskriver hva slags betydning de ulike artene av meitemark har som jordforbedrere. I småskriftet kan du lese om artenes biologi og økologi, samt hvilke funksjoner ulike arter har i jorda. Videre finner du råd og tips om hvilke tiltak som skal til for å ta vare på eller øke mengden meitemark.
Prosjekter
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Cropdrive
Cropdrive aims to identify a selection of cover crops suitable for use in root vegetable and potato production with beneficial impacts on both soil and plant health, and greenhouse gas exchange.
Divisjon for miljø og naturressurser
Klimanøytral kompostering av biorest for resirkulering av ressurser i konvensjonelt og økologisk landbruk
Den overordnede visjonen med prosjektet er klimanøytral kompostering av biorest. Det er tidligere vist at biorest kan slippe ut klimagasser etter at den tas ut av biogassreaktoren. Slike utslipp vil gjøre biorest mindre attraktiv som gjødselvare og motarbeide intensjonen om reduserte klimagassutslipp fra for eksempel organiske avfallsressurser.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
LeFaSus - Uncovering Legume Soil Fatigue for Sustainable Expansion of European Grain Legume Cultivation
Målet med dette prosjektet er å identifisere de viktigste årsakene og indikatorene for belgveksttretthet i en rekke europeiske miljøer.