Ola Flaten

Forsker

(+47) 941 79 046
ola.flaten@nibio.no

Sted
Ås - Bygg O43

Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)

Sammendrag

Som drøvtyggar har sauen evne til å omdanna fiberrikt fôr, som ikkje er eteleg for menneske, til høgverdig protein, i kjøtt og biprodukt, med essensielle aminosyrer. I norsk sauehald er det meste av fôrgrunnlaget grovfôr, og beite står for om lag 60 % av fôrinntaket. Men det blir også brukt ein del kraftfôr og mjølkeerstatningar med humant etelege ingrediensar. I denne studien undersøkte vi kor mykje eteleg protein vi får ut i høve til mengd eteleg protein gitt i fôringa. Effektiviteten er rekna som høvetalet (HePeff) med mengd eteleg protein i kjøtt, blod og innmat i høve til mengd eteleg protein brukt i fôringa. Dersom det blir produsert meir eteleg enn det som blir brukt i fôringa, er effektiviteten HePeff større enn 1. Det blei også estimert i kor stor grad aminosyrer brukt i fôringa blir oppgradert til essensielle aminosyrer for menneske. Dette uttrykt som differansen mellom fordøyelege essensielle aminosyrer i kjøtt, blod og innmat og mengd av dei same aminosyrene brukt i fôringa. Datagrunnlaget var tal frå sauebruk som var med i Driftsgranskingane i jordbruket i åra 2018-2020. Mengd innkjøpt kraftfôr og mjølkeerstatning blei estimert ut frå rekneskapstal. Ingrediensar i innkjøpt fôr blei estimert ut frå opplysningar gitt av fôrprodusentar. I kalkylane såg ein på kva det hadde å seie om raps og rapsprodukt i kraftfôret vart rekna som humant eteleg. Dersom ein rekna at både kjøtt, blod og innmat er eteleg, og rapsprodukt ikkje er humant eteleg, blei det i gjennomsnitt produsert om lag like mykje humant eteleg protein som brukt i fôringa, HePeff = 1. Dersom ein ikkje rekna proteinet i raps som humant eteleg, blei det for alle fordøyelege essensielle aminosyrer produsert meir enn brukt i fôringa i regionane ‘Austlandet andre bygder’ og ‘Trøndelag andre bygder’, medan det for andre deler av landet var om lag same mengd protein i kjøtt og biprodukt som det vart brukt i fôringa. Proteineffektiviteten var høgare i regionar med gode utmarksbeite, og Fjell- og dalbygder i Trøndelag og på Austlandet hadde høgare HePeff enn Agder og Rogaland. Mengd kraftfôr per vinterfôra sau og tal gangslam (levande lam på hausten) per vinterfôra sau hadde sterk effekt på HePeff, og det er fullt mogleg å betre effektiviteten med relativt små justeringar av mengd og type ingrediensar i kraftfôr

Til dokument

Sammendrag

Housing and indoor feeding of sheep is required throughout the cold season, which can last more than half a year, in Nordic highlands and Alpine regions. This study aimed to examine and evaluate the housing costs, including labour requirements, according to type of sheep housing system and degree of mechanized feeding by investigating systems commonly used in Nordic and Alpine regions. Detailed cost data were obtained from 61 surveyed sheep farmers in Norway with sheep houses built between the years 2008 and 2015. Costs were calculated for a baseline scenario (2021-prices) as well as for five scenarios at low and high discount rates and opportunity cost of labour, and high energy prices. The median (interquartile range) flock size was 150 (100) winter-fed sheep. Houses with slatted floors were more expensive than deep-litter systems. Costs of bedding material and feed waste were however higher, and the net value of the manure were lower in houses with deeplitter systems. At the baseline assumptions, overall net housing costs per sheep was not statistically different among the main housing types studied. Multiple regression analyses showed that net housing costs per sheep were lower in larger flocks and for centrally located farms (control variables). Undertaking daily chores, such as feeding of roughages twice a day rather than once, resulted in significantly higher net housing costs. Mechanized feeding of roughages, and even more so for concentrates, were not economically justified since labour savings were not sufficient to pay for the additional capital costs. A round bale chopper lowered net housing costs, significantly at a high labour cost. None of the scenarios found slatted floors to be significantly more expensive than deep-litter systems. High costs of labour and capital favoured deep-litter systems, while slatted floor systems were more advantageous at rising prices of energy that resulted in increased values of organic manures and costs of feed wastes and bedding materials. The study was based on a decade old data from common Norwegian sheep house variants. Farmers that consider constructing a new sheep house today, still must compare these variants as their main alternatives. We encourage other researchers to include effects of housing systems and mechanized feeding on animal performance, health, and welfare. Moreover, future studies should preferably also be undertaken in other environmental or socio-economic settings to produce more general results.

Sammendrag

Rapporten inneholder ei sammenstilling av kunnskap om status for miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft i norsk jordbruksproduksjon og er svar på et oppdrag som NIBIO fikk fra Landbruks- og matdepartementet i november 2022. Bærekraft er operasjonalisert som jordbrukets evne til å vedvare. Det bestemmes igjen av om det drives på en måte som ikke kommer i konflikt med seg sjøl og sitt eget produksjonsgrunnlag og heller ikke med livsvilkår og ressurser for mennesker og hensyn til naturmiljøet utenfor sektoren. Det er også forutsatt at norsk jordbruk skal levere goder og tjenester i tråd med mål fastlagt i norsk landbrukspolitikk. Dette betyr ikke at konservering av status er et mål. Det kan tvert imot være slik at endringer nettopp er en avgjørende forutsetning for at jordbruket i Norge kan bestå og levere godt i all framtid. Dette skal analyseres i en etterfølgende del 2 av oppdraget. Hovedpunkt fra gjennomgangen av kunnskapskilder og ei sluttvurdering av status for bærekraft finnes i et sammendrag sist i rapporten.

Sammendrag

Det norske landbasert matsystemet kan defineres som et system bestående av produksjon, foredling, transport og konsumpsjon av jordbruksprodukt. I denne rapporten presenteres resultatene av en SWOT-analyse med hensyn til norsk matsikkerhet av produksjonsdelen av matsystemet. Formålet med SWOT-analysen var å 1) avdekke de viktigste komponenter for å sikre bærekraft for norsk selvforsyning og hvilke trekk i matsystemet som kan svekke denne bærekraften, og 2) drøfte effekten av forventet politikkutvikling på disse komponentene, og klargjøre hvordan dette påvirkere selvforsyningen, dvs. evaluere selvforsyningens robusthet.

Sammendrag

En spørreundersøkelse blant beitelagsledere antyder at freda rovvilt var skyld i ca. 40 % av sauetapene på utmarksbeite, dvs. 40 000 dyr hvert år på landsbasis. Færre enn 20 000 av de tapte sauene ble erstattet som rovviltdrept. Mye tyder på at nåløyet for erstatning er for trangt.

Sammendrag

Norwegian sheep production is based on the use of free outfield grazing resources in the mountains and forests in summer. Lamb prices are strongest at the beginning of the slaughter season in August and then begin to gradually decline, reaching a lower plateau in mid-October. Seasonal pricing provides incentives to get slaughter lambs to market early. The objective of this study was to examine how outfield summer pasture quality, time of collection from the outfields, and inclusion of annual forage crops in the diet of finishing lambs influence optimal farm plans and profitability in Norwegian forage-based sheep production systems at varying levels of farmland availability (varying from 15 to 25 ha with 20 ha as the basis). A linear programming model was developed for sheep production systems in the mountainous areas of Southern Norway. Input-output relationships incorporated into the model included data from field experiments with grasses for annual and perennial use, observed performance of lambs and ewes at pastures, a feed planning tool for the indoor season, and expert judgements. The model maximised total gross margin of farms with a housing capacity of 200 ewes. The results suggested that with more land available, drafting older and heavier lambs for slaughter was profitable. The lighter lambs at weaning were usually drafted much later and at the same or heavier carcass weights than the heavy lambs at weaning because of seasonal pricing. Higher quality outfield summer pastures increased lamb live weights at weaning. Annual profits improved considerably with rich summer pastures compared to poor summer pastures. Early collection was always less profitable than normal time of collection because greater prices for lambs sold could not offset losses from the additional feed costs incurred and a possibly smaller flock. Speeding up the growth rate of finishing lambs by offering annual forage crops in addition to grazed grass was usually more profitable than grass only. Only for rich summer pastures and normal time of collection at low land availability was use of annual forage crops unprofitable.

Til dokument

Sammendrag

This article presents input data and procedures used to estimate costs of producing grass-clover silages under Norwegian farming conditions. Data of yield, botanical composition and forage quality of the grass crop were derived from a field experiment comparing a three-cut system, harvested at early crop maturity stages producing highly digestible forages, and a two-cut system returning higher herbage yields of medium digestibility. Secondary data on prices of specific inputs were also provided. The data presented here can be used by advisors and farmers as a decision support tool for assessing and comparing costs of different ways of producing silage. Cost estimates of home-grown forages are also needed in bioeconomic evaluations of grassland production and utilization by researchers. The data presented is related to the research article entitled: “Technical and economic performance of alternative feeds in dairy and pig production” [1].

Til dokument

Sammendrag

A major cost component in livestock production is feed, which suggests improved feed efficiency as a promising strategy to improve both competitiveness and environmental sustainability. This study has investigated the technical and economic efficiency of using two alternatives to the standard feeds in livestock production in Norway. Data was generated from two controlled feeding experiments involving dairy cows and finishing pigs. In the dairy cow experiment, grass silage optimal in protein content was compared to silage lower in protein content in rations to moderately yielding cows. In the pig experiment, imported soybean meal was compared to rapeseed meal in diets to finishing pigs. From Data Envelopment Analysis, we did not find significant within group as well as between group differences in technical efficiency of animals under different feeding strategies. Under the assumptions of the study, however, a feeding regime based on low protein silage was found to be cheaper (–9% to –10%) for moderately yielding dairy cows, suggesting that Norwegian milk production could be based on the low protein silage fed ad libitum. On the other hand, despite reducing feed costs, a feeding regime based on rapeseed meal was less profitable, although statistically insignificant, than soybean meal for finishing pig production. Therefore, the nutritional value must improve and/or the price of rapeseed meal drop before it becomes an economically acceptable replacement to soybean meal.

Sammendrag

The objective of this paper was to examine how cutting frequency, silage fermentation patterns and clover performance in grass-clover swards influence the use of inputs and profitability in an organic dairy system. A linear programming model was developed to compare a three-cut and a two-cut system for a model farm in Central Norway, either with restricted or extensive silage fermentation at low or high red clover (Trifolium pratense L.) proportion in the sward, giving 8 different silage types in all. Input-output relations incorporated into the model were derived from a meta-analysis of organic grassland field trials in Norway as well as a silage fermentation experiment, and with feed intakes and milk yields from simulations with the ‘TINE Optifôr’ feed ration planner in the Norfor feed evaluation system. The model maximized total gross margin of farms with 260,000 l milk quota and housing capacity for 45 cows, with separate model versions for each of the 8 silage types. Farmland availability varied from 30 to 70 ha with 40 ha as the basis. Our results suggested that farmland availability and marginal return of a competing barley crop profoundly influenced the profitability of the different silage types. A high clover proportion increased dry matter (DM) yields and was far more important for profitability than the score on the other factors considered at restricted land availabilities. Profits with the three-cut systems were always greater than those with the two-cut systems, the former being associated with greater silage intakes and improved dairy cow performances but lower DM forage yields. Three-cut systems were further favoured as land availability increased and also by a lower marginal return of barley. Although use of an acidifying silage additive improved feed intakes and milk production per cow, the practice reduced total milk production and depressed profit compared to untreated, extensively fermented silage at restrictive land availabilities. With more land available, and in particular at a low marginal return of barley, use of a silage additive was profitable.

Til dokument

Sammendrag

This study examines the relationships between profitability, nitrogen (N) surplus, greenhouse gas emissions (GHG), and energy intensity and factors influencing these relationships in dairy farming. In-depth data from 10 conventional and 8 organic dairy farms in Western Norway were analyzed. Organic farms had lower N surplus per hectare (local, onfarm) and per unit output (global, cradle-to-farm-gate), and lower estimated GHG emissions and energy intensity per unit output, whereas labor input and farm profits did not differ. Higher profitability tended to be associated with improved performance of the environmental indicators examined. Intensification through increased use of concentrates tended to improve profit and reduce N surplus, GHG emissions, and energy intensity per unit output within each farming system while N surplus per hectare could be negatively affected. To ensure a balanced representation of the environmental consequences of both organic and conventional farming systems,our results give support to extensive examination of both area and product-based environmental performance indicators.

Sammendrag

In this paper, we examine citizen and consumer attitudes towards, and preferences for, private and public goods from organic agriculture in Norway. The study is based on a survey among 939 Norwegians. The results show that in the role as citizens, the respondents hold a moderate belief in the superiority of organic farming concerning the production of public goods, but they give relatively low priority to prompting organic farming compared to other agricultural policy goals. In the role as consumers (choice experiment), the respondents were willing to pay for several attributes of organic food. Only 6% of the respondents buy organic food as often as they can. The most important reasons for buying organic food are health and environmental concerns, while animal welfare has little importance. Lack of perceived superiority regarding health benefits, taste, safety and environment are important reasons for not consuming (more) organic food among those who rarely or never buy organic food.

Sammendrag

Western livestock sectors have shifted towards fewer, larger farms, causing concerns about the appearance of the countryside, ecosystem services, and rural depopulation. This study empirically estimates factors likely to affect exit intentions in sheep farms. Data were collected from specialised sheep farms included in the Norwegian Farm Business Survey. Of the 59 responses, 44 operators believed the farm would be producing sheep in 10 years. A logistic regression model was used to determine the most decisive variables associated with an exit intention, where the interdependence of factors affecting profitability and, subsequently, exit intention were taken into account. This study found that farmers reporting the most positive views of the local farming community were less likely to plan an exit. Exit intentions were not significantly influenced by farming goals, location, off-farm income, or profitability. The primacy of non-economic, community-based factors as an engine to sustain farms, suggests that more attention need to be paid to social processes and relations in local communities. Farmer groups and policy-makers should consider how to encourage supportive local communities when designing policies to retain sheep farms.

Sammendrag

Hva er hovedgrunnen til at mange sauebønder velger å slutte? Og hvorfor velger andre å fortsette? Lønnsomheten viser seg å bety lite. Det avgjørende er fagmiljøet, mener forsker Ola Flaten i NIBIO.

Til dokument

Sammendrag

Del en: Storfe og andre drøvtyggere blir gjort til et klimaproblem til tross for at de har foredlet gras, skapt variasjon i landskapet og vært en viktig del av stoffkretsløpet i millioner av år. Driftssystem betyr mye for det totale utslippet av klimagasser fra melk- og kjøttproduksjon. Redusert utslipp av klimagasser fra storfe trenger en helhetlig tilnærming og forståelse for å unngå at utslipp flyttes til en annen sektor eller et annet land. Dagens offisielle statistikk over klimagassutslipp fra storfe gir ikke et dekkende bilde av samlede utslipp fra storfehold. Beregningsmodeller bør videreutvikles slik at de i større grad gjenspeiler ulike driftssystems netto utslipp av klimagasser. Del to: Storting og forbruker har mange målsettinger for norsk storfehold. Målsettinger som må sees i sammenheng med hverandre. Det er en utfordring at det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt i mange tilfeller innebærer en intensivering av melk- og storfekjøttproduksjon som utnytter mindre av norske fôrressurser. Skal bærekraften til norsk storfehold økes og legitimiteten opprettholdes, må vi bruke våre egne gras- og beiteressurser på en langt bedre måte enn i dag. Dette blir en av våre mange utfordringer i «Det grønne skiftet» - hvor vekst og utvikling skal skje innen naturens tålegrenser.

Sammendrag

The effects of cutting frequency, silage fermentation pattern and legume performance in grass-clover ley on use of inputs and profitability in an organic dairy system in Mid-Norway were examined. A whole-farm linear programming model was developed to compare a three-cut and a two-cut system, either with restricted silage fermentation through acidification or untreated at low or high red clover (Trifolium pratense L) proportion in the ley. Input-output relations incorporated into the model were derived from a meta-analysis of organic grassland field trials in Norway, silage fermentation experiments, and with feed intakes and milk yields from simulations with the NorFor feed evaluation system. The model maximised total gross margin of farms with 250,000 l milk quota, and housing capacity for 45 cows. Farmland availability was allowed to vary with 40 ha as the basis. High proportion of legumes in the leys was far more important for profitability than the score on the other variables considered. With little land available, the costs of preservatives were higher than their benefits. At higher land areas applying preservatives was more profitable. Cutting systems producing silages that result in an increased intake of silage per cow, generally three-cut systems, performed relatively better at higher land availabilities.

Sammendrag

The effects of cutting frequency, silage fermentation pattern and legume performance in grass-clover ley on use of inputs and profitability in an organic dairy system in Mid-Norway were examined. A whole-farm linear programming model was developed to compare a three-cut and a two-cut system, either with restricted silage fermentation through acidification or untreated at low or high red clover (Trifolium pratense L) proportion in the ley. Input-output relations incorporated into the model were derived from a meta-analysis of organic grassland field trials in Norway, silage fermentation experiments, and with feed intakes and milk yields from simulations with the NorFor feed evaluation system. The model maximised total gross margin of farms with 250,000 l milk quota, and housing capacity for 45 cows. Farmland availability was allowed to vary with 40 ha as the basis. High proportion of legumes in the leys was far more important for profitability than the score on the other variables considered. With little land available, the costs of preservatives were higher than their benefits. At higher land areas applying preservatives was more profitable. Cutting systems producing silages that result in an increased intake of silage per cow, generally three-cut systems, performed relatively better at higher land availabilities.

Sammendrag

In Europe there is an on-going process on implementing regulations aimed at reducing pollution from agricultural production systems, i.e. the Water Framework Directive and the Framework Directive for Sustainable Use of Pesticides. At the same time, there is an increasing focus on food security possibly leading to continued intensification of agricultural production with increased use of external inputs, such as pesticides and fertilizers. Application of sustainable production systems can only be achieved if they balance conflicting environmental and economic effects. In Norway, cereal production is of large importance for food security and reduction of soil and phosphorus losses, as well as pesticide use and leaching/runoff in the cereal production are of special concern. Therefore, we need to determine the most sustainable and effective strategies to reduce loss of top soil, phosphorus and pesticides while maintaining cereal yields. A three-year research project, STRAPP, is addressing these concerns. A catchment area dominated by cereal production is our common research arena within STRAPP. Since 1992 a database (JOVA) with data for soil erosion, nutrient and pesticide leaching/runoff (i.e. concentrations in stream water), yield, and agricultural management practices (fertilization, use of pesticides, soil tillage and rotations) has been established for this catchment allowing us to compare a unique diversity in cropping strategies in a defined location. An important part of STRAPP focuses on developing ‘best plant protection strategies’ for cereal fields in the study area, based on field inventories (manual and sensor based) of weeds and common diseases, available forecast systems, and pesticide leaching risk maps. The results of field studies during the growing seasons of 2013 and 2014 will be presented, with a focus on possible integrated pest management (IPM) strategies for weeds and fungal diseases in cereal production. We will also present the project concept and methods for coupling optimized plant protection strategies to (i) modelling of phosphorus and pesticide leaching/runoff, as well as soil loss, and (ii) farm-economic impacts and adaptations. Further, methods for balancing the conflicting environmental and economic effects of the above practices, and the evaluation of instruments for increased adoption of desirable management practices will be outlined.

Til dokument

Sammendrag

Målsettingen med dette notatet er å gi en oversikt over sentrale utviklingstrekk og utfordringer for norsk og trøndersk melkeproduksjon. Melkeproduksjon er den viktigste driftsformen i det norske landbruket, både i form av verdiskaping og sysselsetting. Landbruket er i dag under sterkt økonomisk press, og det råder stor usikkerhet om hvordan melkeproduksjonen vil utvikle seg. Samtidig ønsker myndighetene at den norske melkeproduksjonen skal øke i takt med en voksende befolkning. Notatet gir en gjennomgang av utviklingen i både norsk og internasjonal melkeproduksjon, med utgangspunkt i eksisterende forskning på området. Notatets hoveddel er en analyse av lønnsomheten i melkeproduksjonen ved ulike driftsopplegg og bruksstørrelser, på grunnlag av data fra driftsgranskingene i landbruket. I analysen blir det videre sett på økologisk melkeproduksjon, produksjonsutvikling, variasjon mellom bruk og stordriftsfordeler. Teknologisk utvikling, investeringer i driftsbygninger og risiko i melkeproduksjonen blir også gjennomgått. I tilknytning til økonomianalysen presenteres resultatene av en beregning av endringer i arealbehov som følge av økt avdrått i melkeproduksjonen. De viktigste utfordringene er knyttet til svak lønnsomhet, nedgang i produksjonen av storfekjøtt som følge av økt avdrått, effekter av strukturutviklingen i melkeproduksjonen og økte krav til driftsledelse og risikohåndtering.

Til dokument

Sammendrag

Studier viser ofte store forskjeller i økonomisk resultat mellom gardsbruk med om lag like produksjonsvilkår. Hovedhensikten med dette arbeidet har vært å undersøke omfanget av og faktorer som bidrar til variasjon i økonomisk resultat mellom deltakerbruk i driftsgranskingene med sauehold, og hva gardbrukere sjøl kan gjøre for å forbedre drift og økonomi. Rapporten er en del av prosjektet «Best på sau – analyse av faktorer som påvirker lønnsomheten i saueholdet» finansiert av Utviklingsprogrammet for småfenæring m.m. i Fjellregionen. Dette programmet skal særlig sette fokus på småfenæringenes økonomi og utvikling, og det har etablert flere satsingsområder for å styrke småfenæringene. En positiv utvikling avhenger blant annet av en tilstrekkelig lønnsomhet i produksjonen. En gjennomgående målsetting i programmet er derfor å undersøke tiltak som kan bidra til bedre drift og styrket økonomi i saueholdet.

Sammendrag

Ved årsskiftet 2008-09 var 5,1 % av jordbruksarealet økologisk eller under omlegging. Med et offentlig mål om 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015 trengs det mange flere økobønder. Interessen for omlegging er lavere enn ønskelig, og veksten i økoareal bremses også av at mange økobønder slutter. Hvert år siden 2002 har ca 180 bønder meldt seg ut av kontrollordningen for økologisk produksjon, Debio, og trenden ser ikke ut til å avta. Så langt i 2009 har det vært 104 innmeldinger og 80 utmeldinger. Per 01.05.2009 var 2726 gårdsbruk tilknyttet Debio-ordningen. Bioforsk Økologisk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har nettopp avsluttet et forskningsprosjekt (2007-08) for å kartlegge og analysere årsakene til utmelding. I denne artikkelen oppsummerer vi de viktigste resultatene. Når vi vet hvorfor bønder går lei av ett eller flere forhold ved økologisk drift blir det lettere å planlegge tiltak som kan motivere til videre innsats, og tiltak som kan rekruttere nye økobønder.

Sammendrag

Siden 2002 har mellom 150 og 200 produsenter årlig meldt seg ut av Debio. Den viktigste årsaken til utmelding var for mye byråkrati med kontroll og sertifisering. For dem som driver økologisk er det viktigste problemet uforutsigbare politiske rammevilkår. Økonomiske forhold var viktige årsaker eller problemer for alle.

Sammendrag

Siden 2002 har mellom 150 og 200 produsenter årlig meldt seg ut av Debio. Den viktigste årsaken var for mye byråkrati med kontroll og sertifisering. De som fortsetter med økologisk drift nevner uforutsigbare politiske rammevilkår som viktig utfordring. Økonomiske forhold var viktige årsaker eller problemer for begge gruppene.

Sammendrag

Siden begrepet økologisk landbruk ble lovbeskyttet gjennom EØS-avtalen i 1994 har antall økologiske gårder i Norge økt fra 561 til 2838 (november 2009). Et problem med begreper er at de ikke alltid gjenspeiler forestillingene våre. Si ordet «økologisk gård», og vi ser for oss frodige kløverenger, frittgående hønseflokker, kuer som vasser i hvit snø i januar og gulrøtter som vokser i kompostgjødslet, feit jord der meitemarken yngler og solsikkene blomstrer i grøftekanten. Det er imidlertid ingen krav om at hele gården skal legges om, så i praksis har en god del av disse gårdene en ganske begrenset økologisk produksjon. Hvert år siden 2002 har 150-200 bønder meldt seg ut av Debio, og dermed bidratt til inntrykket av at økologisk landbruk ikke er liv laga - i hvert fall ikke for bønder. Noen av gårdene som meldte seg ut, kom imidlertid aldri så langt som til å legge om noe som helst. Andre testet kanskje ut økodrift på litt av jorda, og fant ut at omlegging ikke var noe for dem. Andre igjen er ærlige på at de la om for å få kloa i ekstra tilskudd. Over tid kan en slik strategi koste mer enn den smaker. «Øko»-bonden vender tilbake til konvensjonell drift en erfaring rikere, men har bidratt til å gi økologien et dårlig rykte. Tilskuddsryttere er ikke noe man ønsker å bli identifisert med, og for eksempel ensidig økologisk korndyrking i Trøndelag har fått et dårlig ord på seg i denne sammenhengen. Selv med liten innsats og elendige avlinger kan økonomien bli bedre ved økologisk drift, på grunn av det ekstra arealtilskuddet. At noen slutter med økodrift er altså ikke nødvendigvis negativt for økologisk landbruk.

Sammendrag

Utmeldinger begrenser veksten i økologisk produksjon i Norge. Siden 2005 har det vært et offentlig mål å ha 15 % økologisk matproduksjon og forbruk innen 2015 i Norge (LMD, 2009). Antall bønder som legger om er imidlertid lavere enn ønskelig. Siden 2002 har det bare vært en netto økning på 562 primærprodusenter. Mellom 2002 og 2009 var det årlig ca 180 utmeldinger, og denne trenden ser ikke ut til å avta. I starten av 2009 var 2702 produsenter med i Debio-ordningen (Debio, 2009), og inkludert areal i karens var bare 5,1 % av jordbruksarealet økologisk. For å kartlegge årsakene til utmelding har Bioforsk Økologisk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning gjennomført et forskningsprosjekt i samarbeid med Danmarks tekniske universitet i årene 2007-08. I denne artikkelen omtaler vi de viktigste resultatene.

Sammendrag

From 2002 to 06, the annual dropout rate of certified organic farmers averaged 7.3%. A project was started in 2007 to explore farmer"s reasons for opting out of certified organic production. Important factors seem to be public regulations including standards for organic farming, agronomy, economy, and farm exit. While many organic farmers with relatively small holdings have opted out, farmers with more land and larger herds tend to convert to organic agriculture. The trend towards larger-scale farms in organic than in conventional agriculture, encouraged by the design of the organic farming payments, challenges the organic principles of diversity and fairness. Means should be considered to ensure that small organic enterprises are also economically viable.

Sammendrag

Med et offentlig mål om at 15 % av matproduksjonen og -forbruket skal være økologisk i 2015, må norsk økologisk landbruk vokse raskt og mye. Da er det problematisk at mange økobønder slutter. Fra 2004 til 2007 meldte 646 bønder seg ut av Debios kontrollordning for økologisk produksjon. Nettotilveksten i samme periode var bare 177 bruk, slik at det i 2007 var 2611 økogårder i Norge. Andel økologisk jordbruksareal økte fra 3,4 til 3,9 %, noe som er for sakte i forhold til målsetningen.

Sammendrag

Over 6 % av alle økobønder meldte seg ut av Debio årlig mellom 2004 og 2007. Mange av de utmeldte er fortsatt bønder. De fleste driver nå konvensjonelt, mens en av fem driver etter økologiske prinsipp, men uten Debio-godkjenning. Hver fjerde økobonde vurderer å melde seg ut av Debio-ordningen innen 5-10 år.

Sammendrag

En undersøkelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag har sett nærmere på hva som skal til for å lykkes med småskalaforedling av mjølk. Det kan være en spennende og trivelig hobby, men for at det skal gi arbeid og inntekt av betydning kreves pågangsmot, kunnskap og systematisk innsats.

Til dokument

Sammendrag

Quota regulations that prevent output expansion of farms and reallocation of output between farms can cause lower growth in output and productivity. The aim of this study was to explain the output growth rate of Norwegian dairy farms since 1976, and to decompose it into output, input, socioeconomic and technical change components. Instead of using the standard distance function approach for multi-output technologies, we use a growth rate formulation, which automatically removes the farm-specific effects. This formulation also helps to impose non-negativity constraints on marginal products of inputs (input elasticities), which are often violated for many observations, especially when flexible functional forms are used. The farm-level panel data cover three periods: before the quota scheme was introduced (1976-1982); the period with the most output-restricting quota scheme (1983-1996); and the period with a more flexible quota scheme (from 1997 onwards). Results show that the milk quota regulations had a significant constraining effect on output growth, in particular on milk output in the period 1983-1996. Furthermore, the output mix has shifted towards meat production for the average farm. What emerges from this study is that output growth and technical change are negatively influenced by policy aims where productive performance has not been the primary objective, and that there is scope for increased farm growth if the quota regime is liberalised.

Sammendrag

We present the number of farmers entering and opting out of organic farming in recent years; the farmers" reasons for opting out; and some of the farm characteristics. The work is a part of the research project "Reasons for opting out of certified organic production in Norway" (2007-08), funded by the Research Council of Norway and the Agricultural Agreement Fund.

Sammendrag

From 2002 to 2006, the annual dropout rate of certified organic farmers averaged 7.3 %. A project was started in 2007 to explore farmer"s reasons for opting out of certified organic production. Important factors were public regulations including standards for organic farming, agronomy, economy, and farm exit. While many organic farmers with relatively small holdings have opted out, farmers with more land and larger herds tend to convert to organic agriculture. The trend towards larger-scale farms in organic than in conventional agriculture, encouraged by the design of the organic farming payments, challenges the organic principles of diversity and fairness. Means should be considered to ensure that small organic enterprises are also economically viable.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er et sammendrag av resultater fra det strategiske forskningsprogrammet «Risikoeksponering og risikohandtering i matproduksjon – sammenligning av havbruk og jordbruk». Hovedmålene for programmet var å: 1 skaffe økt kunnskap om risiko og om strategier og verktøyer for å møte risiko 2 undersøke om havbruks- og jordbruksbedrifter kan ha gjensidig nytte av å sammenligne risikoeksponering og risikohandtering i de to næringene 3 utvikle teorier og metoder som kan brukes til å handtere risiko i matproduksjon. Målene er søkt nådd ved mange delstudier. Resultatene fra disse delstudiene er publisert og formidlet i artikler og foredrag. I denne rapporten oppsummeres resultatene. Gjennom denne rapporten ønsker vi å gi en forenklet framstilling og oversikt over bidrag fra programmet. Vi har valgt å ikke presentere de individuelle arbeider/artikler hver for seg, men belyse temaer som har vært tatt opp i programmet. Rapporten kan også være en veileder for de som ønsker å se nærmere på enkeltbidrag fra programmet. Kapittel 2–4 dekker hovedmål 1. Kapittel 5 dekker hovedmål 2, mens kapittel 6 dekker hovedmål 3.

Sammendrag

From 2002 to 2007, the number of organic farms in Norway has increased slightly, from 2303 to 2611. The area of organically certified and in conversion farmland has increased much more, from 32,499 to 49,563 ha. Hence, the average size of organic farms has increased considerably, from 19.7 to 25.5 ha agricultural area per farm. This is 20 % above the Norwegian average farm size. As parallel production is permitted, many farms have both organic and conventional production. The average organically managed agricultural area has increased from 11 to 15.4 ha per farm, and the number of milking cows on organic dairy farms from 15 to 20. Many small farms have opted out of certified organic agriculture, whereas farmers with more land are converting to organic. While most of the public financial support in Norwegian agriculture is differentiated in relation to farm size and region, support for organic agriculture is little differentiated. This encourages the conversion of larger operations. However, the diversity of the organic sector is reduced when smaller farms do not convert or opt out, and it should be considered how organic farming can be an interesting option for farmers independent of farm size.

Til dokument

Sammendrag

I Norge er det i enkelte utredninger sett på hvorfor bønder har sluttet med økologisk produksjon (for eksempel Thomlevold et al., 2007). Det er så langt ikke gjort noen vitenskapelige studier på området. Vi vet f.eks. ikke om de som har sluttet har vendt tilbake til konvensjonell drift, om de har avviklet gardsdrifta, eller om de fortsatt driver tilnærmet økologisk, men ønsker å stå utenfor Debio-ordningen. Mer kunnskap om emnet vil gjøre det lettere å utarbeide strategier, virkemidler og tiltak for å motivere flere bønder til å fortsette med økologisk drift. Hovedmålet i prosjektet er å undersøke årsaker til at noen bønder slutter med Debio-godkjent økologisk produksjon mens andre fortsetter. I dette notatet vil vi gjennomgå alle resultater fra spørreundersøkelsen om utfordringer ved økologisk gardsdrift. Skjemaet ble sendt både til gardbrukere som har sluttet med Debio-godkjent økologisk drift, og til et utvalg av de som fortsatt driver økologisk. Vi beskriver først datainnsamlingen, bruksutvalget, gruppeinndelinger og statistiske analysemetoder. Deretter presenteres resultater fra spørreundersøkelsen, i hovedsak spørsmål for spørsmål. Til slutt presenteres opplysninger om arealer og dyretall på brukene på grunnlag av produksjonstilskuddsdatabasen til SLF (Statens landbruksforvaltning).

Til dokument

Sammendrag

Bondens marked er en markedsplass hvor produsenter fra et geografisk avgrenset område selger sine egne produkter, hovedsakelig matvarer, direkte til forbruker. Tilbyderne trenger ikke være gardsbruk, men det må være småskalavirksomheter som produserer eller bearbeider lokale råvarer. Disse får gjennom Bondens marked direkte kontakt med kundene, mens forbrukerne kan handle fersk, lokal mat eller andre spesialprodukter rett fra produsentene. Bondens marked ble lansert som et pilotprosjekt i Norge i august 2003 og bygger på erfaringer fra land med lange tradisjoner for konseptet Bondens marked. Allerede i første sesong fant man Bondens marked i ni byer og som raskt økte til 21 lokale markeder i 2006. Formålet med produsentundersøkelsen har vært todelt. Det første formålet var å evaluere markedene for å kunne avdekke forbedringspotensial for markedsstedene og for organisasjonen i sin helhet. Dette skal bidra til videre utvikling av Bondens marked til en robust og bærekraftig markedskanal og tilby etablerte og nye produsenter en attraktiv markedsmulighet. Det andre formålet var å undersøke ringvirkninger av å delta på Bondens marked. Vi ønsket å finne ut av hvorvidt en ny markedskanal som Bondens marked har bidratt til næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap blant deltakerne og i lokalmiljøet. […]

Sammendrag

In recent years the objectives of agricultural policy have shifted from a principal focus on production and income towards agriculture\"s provision of public goods summarized by the term ‘multifunctionality\". Agricultural sector models, which are important tools for policy advice, need to be adjusted in order to maintain their relevance and reliability in accordance with policy changes. This paper investigates the strengths and limitations of incorporating multifunctionality indicators in the agricultural sector model Common Agricultural Policy Regional Impact Analysis (CAPRI) by reviewing the existing literature and incorporating such indicators in the model. Multifunctionality indicators are developed and implemented for four selected aspects of multifunctionality: food security, landscape, environmental concerns and rural viability. By running different policy reform scenarios, it is shown that indicators closely related to the underlying economic variables of the sector model may provide useful to describe the effects of policy reforms on agriculture\"s multifunctionality. However, these indicators do not completely cover the selected aspects of multifunctionality. In order to yield a broader coverage, this paper proposes to strengthen interdisciplinary research by linking agricultural sector models with other model systems like farm-based economical-ecological models, regional economic models or landscape information systems.

Til dokument

Sammendrag

Alle næringer er utsatt for risiko. Det er vanlig å anta at de fleste personer, også bedriftsledere og aksjonærer, har risikoaversjon. De foretrekker en sikker inntekt framfor en usikker inntekt med samme forventning. På den andre siden er profitt en belønning for å ta risiko. Dersom en ikke er villig til å ta noe risiko, kan en heller ikke vente å oppnå høy profitt. Formålet med dette notatet er å sammenligne risikoeksponering og risikostyring i havbruk og jordbruk. Vi har sett på to hovedtemaer: 1. Hvilke typer risiko som ulike driftsgreiner innen akvakultur og jordbruk har til felles og hvilke som er spesielle for enkelte næringer og driftsgreiner, herunder «grovt» gradere samt kvantifisere størrelsen/betydningen til ulike typer risiko. 2. Hvilke virkemidler som ulike næringer og driftsgreiner benytter eller kan benytte for å styre risiko, og i hvilken grad det er institusjonelle eller andre forhold ved næringer og driftsgreiner som gjør at potensielt effektive virkemidler ikke blir benyttet. […]

Til dokument

Sammendrag

I automatiske melkingssystemer (AMS) er melkinga fullstendig automatisert. Systemene med enkeltbokser kan melke besetninger på opptil 50-70 kyr med inntil 3 melkinger per dag. Det er også utviklet flerbokssystemer, samt at det kan monteres flere enkeltbokser i samme besetning. Systemene baserer seg på at kyrne frivillig oppsøker roboten. Danske undersøkelser viser at produksjonen i høgtytende besetninger ofte ligger på rundt 560 000 kg levert melk per enkeltboks, men enkelte besetninger kommer opp i 650 000-700 000 kg levert melk per enkeltboks. Den første melkeroboten kom til Norge i år 2000. Per februar 2006 har over 160 brukere investert i AMS, noen få av dem sågar i to roboter. Det er i første rekke de største melkeproduksjonsområdene, med Jæren i spissen, hvor investeringene i melkeroboter er mest utbredt. Strukturutviklingen i norsk melkeproduksjon har de siste årene skutt fart. Flere samdriftsetableringer og friere omsetning av melkekvoter har bidratt til dette. Internasjonal forskning viser at både investeringskostnadene, driftskostnadene (sett bort fra kostnader til arbeidskraft) og vedlikeholdskostnadene er høyere ved bruk av AMS enn ved bruk av tradisjonelle melkingssystemer. Arbeidsforbruket ved melking går ned, men den sparte tida må være høgt verdsatt, for at en investering i AMS skal være mer lønnsom enn andre systemer for melking. Men også ikke-økonomiske forhold kan være viktige ved valg av melkingssystem. Ved bruk av AMS blir det mindre fysisk arbeid og mer overvåking og driftsledelsesbetonte oppgaver. Fleksibiliteten knyttet til når arbeidet må utføres øker. Enkelte undersøkelser konkluderer med at bondens livskvalitet bedres etter en investering i AMS. […]

Sammendrag

Målet med denne studien var å jamføre risikoen for økologiske, integrerte og convensjonelle dyrkingssystem. Forsøksdata frå eit dyrkingssystem (1991-1999) på Austlandet vart brukte saman med budsjettal frå gardsbruk. Empirisk fordeling av nettoinntekt for ulike dyrkingssystem vart estimert ved hjelp av ein simuleringsmodell. Resultata syner at det økologiske systemet hadde størst variasjon i nettoinntekt, men med gjeldane tilskotsordningar og meirprisar for økologiske varer vert dette det mest økonomiske alternativet.

Sammendrag

Conventional farmers converting to organics have contributed to most of the rapid expansion of organic farming in recent years. The new organic farmers may differ from their more established colleagues, which may have implications for the development of the organic farming sector and its distinctiveness vis-a-vis conventional production and marketing practices. The aim of this study was to explore Norwegian organic dairy farmers' personal and farm production characteristics, farming goals, conversion motives, and attitudes to organic farming, grouped by year of conversion (three groups). A postal survey was undertaken among organic dairy farmers (n=161). The results show that the newcomers (converted in 2000 or later) were less educated than the early entrants (the so-called 'old guard') who converted in 1995 or earlier. The frequency of activities like vegetable growing and poultry farming among the old guard was high. The late-entry organic herds were fed with more concentrates and had a higher milk production intensity, showed a higher incidence of veterinary treatments and less frequent use of alternative medicine than the herds of the two earlier converting groups. For all groups of farmers, the highest ranked farming goals were sustainable and environment-friendly farming and the production of high-quality food. Late entrants more often mentioned goals related to profit and leisure time. On average, the most frequently mentioned motives for conversion were food quality and professional challenges. The old guard was more strongly motivated by food quality and soil fertility/pollution issues than the others, whereas financial reasons (organic payments included) were relatively more important among the newcomers. All groups held very favorable views about the environmental qualities of organic farming methods, albeit with different strengths of beliefs. Even though trends towards more pragmatic and business-oriented farming were found, the majority of the newcomers were fairly committed.

Sammendrag

I Norge har det lenge vært et mål å øke andelen økologisk dyrket areal til 10% innen 2010, og nå har myndighetene også som mål at 15% av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Økologisk jordbruk har utviklet seg rakst siden først på 1990-tallet. Fra 1991 til 2005 har økologisk jordbruksareal økt fra 24 430 til 430 330 daa, og utgjør nå 3,5% av det samlede jordbruksarealet. Bare for å nå 10%-målet er det behov for at minst 4000 flere bønder legger om til økologisk landbruk, og enda flere må legge om for å nå 15%-målet. Siden 2002 har omlag 200 bønder sluttet med Debio-godkjent økologisk produksjon hvert år. Vi vet ikke om disse har vendt tilbake til konvensjonell drift, om de har avviklet gardsdrifta, eller om de fortsatt driver tilnærmet økologisk, men ønsker å stå utenfor Debio-ordningen. I andre europeiske land er det utført flere studier for å finne årsaker til at økobønder slutter, men i Norge er det så langt ikke gjort noen vitenskapelige undersøkelser av dette. Dette prosjektet vil undersøke hvorfor bøndene har sluttet med økologisk produksjon. Kunnskap om dette emnet er viktig for å kunne utarbeide landbrukspolitiske virkemidler og andre tiltak som kan sikre fortsatt vekst i økologisk matproduksjon i Norge. Vi vil finne kjennetegn ved brukene og brukerne, og analysere faktorer som påvirker beslutningen om å slutte med økologisk drift. Norske resultater og rammebetingelser vil bli sammenliknet med utenlandske. Vi vil også diskutere virkemidler og tiltak for å avgrense frafallet fra økologisk gardsdrift. Først vil vi sende ut et spørreskjema til alle brukerne som har sluttet med økologisk drift i 2003 eller senere. Spørreundersøkelsen vil behandles med statistiske analyser. Deretter vil vi gjennomføre personlige dybdeintervju med noen av de tidligere øko-bøndene samt med andre viktige meningsberettigede. Disse intervjuene vil gi ytterligere innsikt og utfylle spørreundersøkelsen. Den valgte kombinasjonen av metoder vil gjøre at vi får bedre forståelse av årsakene til at gardbrukere slutter med økologisk drift. Prosjektets kostnadsramme er i underkant av 1,6 mill. kroner totalt over to år. Det er et samarbeid mellom Bioforsk Økologisk, Tingvoll og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Vi vil ha et internasjonalt samarbeid med Danmarks tekniske universitet og BOKU, universitet for naturressurser og anvendt naturvitenskap i Wien, Østerrike.

Til dokument

Sammendrag

This study was conducted to explore organic and conventional dairy farmers' perceptions of risk and risk management, and to examine relationships between farm and farmer characteristics, risk perceptions, and strategies. The data originate from a survey of conventional (n=363) and organic (n=162) dairy farmers in Norway. Organic farmers had the least risk averse perceptions. Institutional and production risks were perceived as primary sources of risk, with farm support payments at the top. Compared to their conventional colleagues, organic farmers gave more weight to institutional factors related to their production systems. Conventional farmers were more concerned about costs of purchased inputs and animal welfare policy. Organic and conventional farmers' management responses were more similar than their risk perceptions. Financial measures such as liquidity and costs of production, disease prevention, and insurance were perceived as important ways to handle risk. Even though perceptions were highly farmer-specific, a number of socio-economic variables were found to be related to risk and risk management. The primary role of institutional risks implies that policy makers should be cautious about changing policy capriciously and they should consider the scope for strategic policy initiatives that give farmers some greater confidence about the longer term. Further, researchers should pay more attention to institutional risks. (c) 2004 Elsevier B.V. All rights reserved.

Sammendrag

About eighteen percent of the conventional dairy and cash crop farmers in Norway are considering to, and four percent are planning to convert to organic farming during the next five years. These two farmer groups can be considered as the potential for conversion to organic farming in Norway. In a questionnaire survey, this group rated attitudes on organic and conventional farming more similar to organic farmers than other conventional farmers did. For farmers considering or planning to convert, additional organic farming payments, organic farming laws and regulations and price premiums for organic products were more important sources of risk than for other conventional farmers. Most of these mentioned factors are influenced by agricultural policies, which thus represent an important factor for farmers? decision regarding the conversion to organic farming.

Sammendrag

About eighteen percent of the conventional dairy and cash crop farmers in Norway are considering to, and four percent are planning to convert to organic farming during the next five years. These two farmer groups can be considered as the potential for conversion to organic farming in Norway. In a questionnaire survey, this group rated attitudes on organic and conventional farming more similar to organic farmers than other conventional farmers did. For farmers considering or planning to convert ...

Sammendrag

Animal health and health handling were studied in organic dairy farms separated into three groups according to time of conversion. The study showed differences in both health and health handling between the groups and especially so for the earliest converters.

Sammendrag

Animal health and health handling were studied in organic dairy farms separated into three groups according to time of conversion. The study showed differences in both health and health handling between the groups and especially so for the earliest converters.

Til dokument

Sammendrag

Bakgrunnen for denne undersøkelsen er at svinebønder opplever et stadig press om å omstille seg og drive bedre og mer "effektivt", illustrert ved prisfallet på smågris og svinekjott i 2004. Markedskrefter og landbrukspolitiske rammevilkår får ikke den enkelte produsent gjort mye med, men andre forhold av betydning for det økonomiske utbyttet kan lettere påvirkes.

Sammendrag

About 18% of the conventional dairy and cash crop farmers in Norway are considering to, and 4% are planning to convert to organic farming during the next five years. ...

Sammendrag

About 22 % of the conventional dairy and cash crop farmers in Norway were considering or were planninAbout 22 % of the conventional dairy and cash crop farmers in Norway were considering or were planning to convert to organic farming during the next four years. For these farmers, here called potential converters, higher soil fertility, professional challenges, profitability, and organic farming payments were important motives for considering to convert.

Sammendrag

About 22 % of the conventional dairy and cash crop farmers in Norway were considering or were planning to convert to organic farming during the next four years. For these farmers, here called potential converters, higher soil fertility, professional challenges, profitability, and organic farming payments were important motives for considering to convert.

Sammendrag

About 22 % of the conventional dairy and cash crop farmers in Norway were considering or were planning to convert to organic farming during the next four years. For these farmers, here called potential converters, higher soil fertility, professional challenges, profitability, and organic farming payments were important motives for considering to convert.

Til dokument

Sammendrag

Ofte får gardbrukere erfare at produksjon og inntekt ikke blir som en hadde tenkt seg på forhånd. En gardbruker har aldri full kontroll over de tallrike faktorene som påvirker drifta, og usikre framtidige konsekvenser innebærer risiko. Mange tenker mest på de ugunstige situasjonene en kan bli utsatt for, og som blant anna skyldes avlingssvikt, naturkatastrofer, prisfall og uheldige politikkendringer. I verste fall kan slike forhold rasere inntekter og formuesverdier til gardbrukere. Få driftsøkonomiske studier innen økologisk jordbruk har tatt hensyn til risiko. Dette gjelder nasjonalt så vel som internasjonalt. Hovedmålet med prosjektet har vært å øke kunnskapen om risiko og risikohandtering innenfor økologisk jordbruksproduksjon i Norge. Med utgangspunkt i hovedmålet ble følgende delmål opprinnelig formulert for prosjektet: 1. Belyse omfang av risiko, spesielt avlings-, avdråtts-, dyrehelse-, pris- og inntektsrisiko knyttet til økologisk gardsdrift. 2. Belyse hvilke strategier økologiske produsenter nytter for å handtere risiko. 3. Utvikle gardsmodeller for å analysere økonomisk optimal tilpassing ved usikkerhet i økologisk jordbruk. […]

Sammendrag

This study was conducted to explore organic and conventional dairy farmers? perceptions of risk and risk management, and to examine relationships between farm and farmer characteristics, risk perceptions, and strategies.

Sammendrag

This study was conducted to explore organic and conventional dairy farmers? perceptions of risk and risk management, and to examine relationships between farm and farmer characteristics, risk perceptions, and strategies.

Sammendrag

About eighteen percent of the conventional dairy and cash crop farmers in Norway are considering to, and four percent are planning to convert to organic farming during the next five years. These two farmer groups can be considered as the potential for conversion to organic farming in Norway. In a questionnaire survey, this group rated attitudes on organic and conventional farming more similar to organic farmers than other conventional farmers did. For farmers considering or planning to convert, additional organic farming payments, organic farming laws and regulations and price premiums for organic products were more important sources of risk than for other conventional farmers. Most of these mentioned factors are influenced by agricultural policies, which thus represent an important factor for farmers? decision regarding the conversion to organic farming.

Sammendrag

About eighteen percent of the conventional dairy and cash crop farmers in Norway are considering to, and four percent are planning to convert to organic farming during the next five years. These two farmer groups can be considered as the potential for conversion to organic farming in Norway. In a questionnaire survey, this group rated attitudes on organic and conventional farming more similar to organic farmers than other conven¬tional farmers did. For farmers considering or planning to convert, additional organic farming payments, organic farming laws and regulations and price premiums for organic products were more important sources of risk than for other conven¬tional farmers. Most of these mentioned factors are influenced by agricultural policies, which thus represent an important factor for farmers` decision regarding the conversion to organic farming.

Til dokument

Sammendrag

The level of support to Norwegian agriculture is partly justified with reference to agriculture’s multifunctionality. The concept of multifunctionality involves the provision of so-called “public goods» by agriculture, in addition to the production of food and fibre. Examples of these public goods include cultural landscape, biodiversity, ecological functions, cultural heritage, the viability of rural areas, and food security. The overall aim of the research project “Operationalization of multifunctionality using the CAPRI modeling system» is to study the effects of policy instruments on agriculture’s multifunctionality by defining quantitative indicators for selected elements of agriculture’s multifunctionality that can be implemented in the agricultural sector model CAPRI. This working paper takes a first step towards the appropriate regionalization when multifunctionality is concerned. The current regionalization of the CAPRI model is at the county level. This approach fails when multifunctionality is concerned, because many issues of multifunctionaliy (e.g., cultural landscape aspects) are independent of administrative borders at that level. As the aim of the overall project is to study the effects of policy instruments on agriculture’s multifunctionality, it is important to design regions within the CAPRI model that to a greater extent exhibit similar characteristics with respect to aspects of agriculture’s multifunctionality. Accordingly, it is reasonable to assume that policy changes will have quite similar effects on the multifunctionality indicators within each of these CAPRI regions. This task has been addressed by performing a cluster analysis by which Norwegian municipalities have been grouped with respect to their performance on variables that are expected to describe different aspects of the multifunctionality of agriculture. This information will then later on be used to regionalize the CAPRI model accordingly. […]

Til dokument

Sammendrag

This study was conducted to explore organic and conventional dairy farmers perceptions of risk and risk management, and to examine relationships between farm and farmer characteristics, risk perceptions, and strategies. The data originate from a survey of conventional (n = 363) and organic (n = 162) dairy farmers in Norway. Organic farmers had the least risk averse perceptions. Institutional and production risks were perceived as primary sources of risk, with farm support payments at the top. Compared to their conventional colleagues, organic farmers gave more weight to institutional factors related to their production systems. Conventional farmers were more concerned about costs of purchased inputs and animal welfare policy. Organic and conventional farmers management responses were more similar than their risk perceptions. Financial measures such as liquidity and costs of production, disease prevention, and insurance were perceived as important ways to handle risk. Even though perceptions were highly farmer-specific, a number of socio-economic variables were found to be related to risk and risk management. The primary role of institutional risks implies that policy makers should be cautious about changing policy capriciously and they should consider the scope for strategic policy initiatives that give farmers some greater confidence about the longer term. Further, researchers should pay more attention to institutional risks.

Til dokument

Sammendrag

This study presents empirical insight into organic and conventional cash crop farmers' perceptions of risk and risk management strategies, and identifies socio-economic variables linked to these perceptions. The data originate from a questionnaire survey of farmers in Norway. The results indicate that organic farmers perceived themselves to be less risk aversethan conventional farmers. For both groups, crop prices and yield variability were the two top rated sources of risk, followed by institutional risks. The two groups evaluated risk management strategies quite similarly; favoured strategies weregood liquidity and to prevent and reduce crop diseases and pests. The farmers' evaluation of sources of risk and choice of risk strategies depended onvarious socio-economic variables. The importance of institutional risks implies that policy makers should be cautious about changing policy capriciously and they should consider strategic policy initiatives that give farmers more long-term reliability.

Sammendrag

This study presents empirical insight into organic and conventional cash crop farmers" perceptions of risk and risk management strategies, and identifies socio-economic variables linked to these perceptions. The data originate from a questionnaire survey of farmers in Norway. The results indicate that organic farmers perceived themselves to be less risk averse than conventional farmers. For both groups, crop prices and yield variability were the two top rated sources of risk, followed by institutional risks. The two groups evaluated risk management strategies quite similarly; favoured strategies were good liquidity and to prevent and reduce crop diseases and pests. The farmers" evaluation of sources of risk and choice of risk strategies depended on various socio-economic variables. The importance of institutional risks implies that policy makers should be cautious about changing policy capriciously and they should consider strategic policy initiatives that give farmers more long-term reliability.

Sammendrag

The objective of this study was to provide empirical insight into dairy farmers goals, relative risk attitude, sources of risk and risk management responses. The study also examines whether organic dairy farming, leads to important risk sources not experienced in conventional farming and, if so, howthose extra risks are managed. The data originate from a questionnaire survey of conventional (n=373) and organic (n = 162) dairy farmers in Norway. The results show that organic farmers have somewhat different goals than conventional farmers,and that the average organic farmer is less risk averse. Institutional risk was perceived as the most important source ofrisk, independently of conventional or organic production system. Keeping cash on hand wasthe most important strategy to manage risk for all dairy farmers.

Sammendrag

As more data have been amassed and interest in working with the ensuing data sets have grown, methods for organizing and examining the data have evolved. The need to work with these larger amounts of data has led to the development of ‘data mining’ methods and software. Data mining has a somewhat skewed reputation, and has often been characterised as ‘data dredging’ or ‘fishing expeditions’ . However, most of us must admit that such ‘expeditions’ or what one also could call hypothesis-generating approaches where we look for both likely and less likely associations, has occurred within our own research. In principal, generating promising associations is what data mining is all about. In this paper we have applied one of many commercial software available (Enterprise Miner, SAS) on a small dataset merged from a questionnaire data set and the national dairy cattle health and production records. We investigated for patterns separating organic dairy farmers from the conventional ones. The main framework of the data mining approach, some of the core modelling methods and the data mining results are briefly described and assessed.

Sammendrag

Norwegian dairy farmers are facing changes in the economic environment. Prices of products and concentrates are falling, while area and headage payments are increasing. The availability of grasslands has become more abundant. Impact of changes in economic conditions on production systems and profitability are examined. Linear programming models of dairy farms, with grain and beef as alternative enterprises, are designed to analyse the adjustments. Optimal production systems are largely determined by a combination of economic factors associated with the various inputs, outputs and support schemes together with availability of farm resources. The typical Norwegian dairy farm has a small quota compared to other farm resources. Producing a fixed milk quota with moderate yielding cows is then most profitable (1999-conditions). Early cut silage offered ad libitum is most profitable. Changes in the milk price have no effects on production as long as the quota is effective. If all of the land is utilised and grassland is the only possible land use, increased area payments have no production effects. If some grassland is not in use, area payments increase land utilisation as cows are fed less concentrate. If grain is also grown, increased grassland area payments result in more land allocated to grass. Forage and milk production become less intensive. By increasing headage payments, milk yield falls, as it is optimal to have more cows to produce the fixed quota output. This contributes to keep more grassland in production and in a more intensive forage production. Lower concentrate prices lead to increased use of concentrates and higher milk yields.

Sammendrag

FRAM (Forstått, Realistisk, Akseptert, Målbart) er SND's bdriftsutviklingsprogram for små og mellomstore bedrifter, fra 1993. FRAM-A(gro) ble utviklet, og er et ledelses- og strategiutviklingsprogram rettet mot gården som bedrift og bonden som bedriftsleder. Dette er en evaluering av programmet slik det er gjennomført i 8 pilotprosjekter inntill utgangen av 2002.

Sammendrag

The objective of this study was to provide empirical insight into dairy farmers’ goals, relative risk attitude, sources of risk and risk management responses. The study also examines whether organic dairy farming, leads to important risk sources not experienced in conventional farming and, if so, how those extra risks is managed. The data originate from a questionnaire survey of conventional (n=370) and organic (n = 160) dairy farmers in Norway. The results show that organic farmers have somewhat different goals than conventional farmers, and that the average organic farmer is less risk averse. Institutional risk was perceived as the most important source of risk, independently of conventional or organic production system, while organic farmers indicated greater concern about forage yield risk. Keeping cash on hand was the most important strategy to manage risk for all dairy farmers. Diversification and different kinds of flexibility was regarded as a more important risk management strategies among organic than conventional farmers.

Sammendrag

The Norwegian Ministry of Agriculture (1999) has announced its goal of converting 10% of the total agricultural area to organic farming methods by the year 2009. Considerations of profitability and risk will be especially important, when the conversion of a farm is planned. Studies of risk and risk management in organic farming have been lacking in Norway. Only very few such studies have been carried out internationally, thus showing that there is a definite need for more risk and risk management research in organic farming. The project aims to increase knowledge about risks and risk management in organic farming systems. It is a co-operation between NILF, NORSK, and NVH. Both biological and economic aspects of risk will be taken into consideration. We wish to test and apply acknowledged statistical and risk analysis theories and methods on issues related to organic farming. The project will deal with the extent of risk in organic farming, strategies used by organic farmers to handle risk and whole-farm models to analyse optimal economic solutions under uncertainty in organic farming. The project will cover farms that are still in conversion and completely converted farms. Results from the project will directly benefit farmers and farm advisers. Politicians and public administrators will receive access to significant information for the design of future policies.

Sammendrag

Landbrukspolitiske rammevilkår er i endring. Produktprisene synker, mens mengdeuavhengige tilskott øker sin andel av produksjonsinntektene. Formålet med dette notatet er å undersøke virkninger av endringer i priser og tilskott på faktorinnsats, produksjon og økonomisk resultat hos norske mjølkeproduksjonsbruk med en gitt mjølkekvote. LPmodeller, med korn og slakteokser som alternative produksjoner, utvikles til formålet. Ved basisforutsetningene (1999-priser) fylles mjølkekvoten av kyr med moderat til låg avdrått (6 000 til 6 600 kg mjølk per ku). Mjølkekyrne får surfôr etter appetitt. Tre slåtter er mer lønnsomt enn to slåtter. Gjødsling i eng er moderat (15 til 20 kg N per daa). Lite lønnsomme eller færre alternative produksjoner gjør lågtytende produksjonssystem mer lønnsomme. Knapphet på faste ressurser gjør høgtytende produksjonssystem og sterkere enggjødsling mer lønnsomt. Endra mjølkepris påvirker ikke tilpasningen. Hvis det bare kan dyrkes grovfôr, påvirker ikke økt arealtilskott til grovfôrvekster tilpasningen. Om korn også kan dyrkes og arealtilskott til grovfôrvekster øker, blir grovfôr relativt billigere og dyrkes over et større areal. Tilførselen av kraftfôr til kyrne blir mindre, grovfôropptaket øker og avdråtten synker. Mer støtte til mjølkekyr gir flere kyr og lågere avdrått, og enggjødsling kan bli sterkere. Reduserte produkt- og kraftfôrpriser kombinert med justeringer og utflating av tilskottsordninger gir flere kyr og lågere avdrått. Surfôr blir i større grad rasjonert ut, og kraftfôrforbruket blir til dels høgt. Arealbruken ekstensiveres. Innslaget av permanent beite kan bli betydelig, mens korn faller ut. Tre slåtter er mest lønnsomt, men to slåtter kommer bedre ut. Fortjenesten reduseres, men kan kompenseres med produksjonsnøytral støtte, som inntektsfradrag. […]

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er utarbeidet for å belyse utviklingen i bruttomarginer i kjøttsektoren. Utgangspunktet for undersøkelsen var en rapport fra høsten 2000 som viste at prisene til bonde og engrosprisene på hele slakt falt betydelig i 1999 og 2000, uten en tilsvarende nedgang i forbrukerprisene, målt ved et utvalg representantvarer fra konsumprisindeksen. Dette fikk betydelig politisk interesse, og Landbruksdepartementet tok initiativ til en undersøkelse for raskt å få belyst hvordan utviklingen i marginer hadde vært i kjøttindustrien og i handelen. Ambisjonene for undersøkelsen har vært å kartlegge utviklingen i bruttomarginene på de forskjellig ledd i verdikjeden, ikke å forklare hvorfor marginene har utviklet seg slik de har. Som bakgrunn er det tatt med et kapittel om utviklingstrekk i kjøttbransjen og dagligvarehandelen, om kostnadsstruktur, økonomisk resultat og utvikling i viktige kostnadskomponenter. Undersøkelsen er gjort på et begrenset utvalg kjøttvarer. Vareutvalget er i hovedsak gjort blant representantvarer i konsumprisindeksen. Opplegget for undersøkelsen har vært å ta utgangspunkt i identifiserte produkter i detaljhandelen og følge disse bakover gjennom de forskjellig ledd i verdikjeden tilbake til primærprodusenten (bonden). Den typiske verdikjeden for kjøttprodukter er vist i figuren under. […]

Sammendrag

Formålet med denne artikkelen har vært å undersøke kortsiktig tilpasning i mjølkeproduksjonen (grovfôrproduksjon inkludert slåttetidspunkt, fôring, avdrått og økonomisk resultat), samt hvordan tilpasningen påvirkes av endringer i priser på produkter og innsatsfaktorer, støttesystemet og mjølkekvoten. Teoretiske prinsipper for optimal tilpasning er utledet og effekter av endringer i modellparametre beskrevet. Videre er de teoretiske prinsippene illustrert med produktfunksjonsberegninger, hvor mjølkeavdrått var en funksjon av fôrstyrke og slåttetidspunkt (grovfôrkvalitet). Studien viser at i en situasjon uten kvote, fås maksimal fortjeneste ved et avdråttsnivå hvor mjølkeprisen er lik grensekostnaden, forutsatt høgere mjølkepris enn relevant gjennomsnittskostnad AC. I beregningene er det forutsatt tilførsel av surfôr etter appetitt, og økende mengder kraftfôr har negativ effekt på surfôropptaket. Lågere mjølkepris gir redusert fortjeneste og lågere optimalt avdråttsnivå, dvs. mindre tilførsel av kraftfôr som øker opptaket av surfôr. Lågere kraftfôrpris gir økt tilførsel av kraftfôr, redusert surfôropptak, høgere avdrått og økt fortjeneste. Lågere surfôrpris gir mindre tilførsel av kraftfôr, økt surfôropptak, lågere avdrått og økt fortjeneste. Dyrestøtte kan påvirke produksjonsbeslutninger ved at produksjonen blir lønnsom (også i forhold til andre produksjoner på garden), men optimal produksjonstilpasning per ku påvirkes ikke. Direkte støtte påvirker ikke produksjonstilpasningen, bortsett fra tilfeller hvor det stilles krav om drift (produksjon og/eller faktorinnsats) for å motta støtte. Ved kvotetilpasning minimeres relevant AC per kg mjølk. Endringer i mjølkeprisen påvirker ikke faktorinnsats og avdrått, men fortjeneste og mjølkekvotens skyggepris. Tildeles surfôr etter appetitt er kvalitative effekter av endringer i surfôr- og kraftfôrpriser som i en situasjon uten kvote. Lågere alternativverdi på faste ressurser og/eller økt dyrestøtte reduserer AC, avdrått/ku senkes (mindre tilførsel av kraftfôr og økt opptak av surfôr) og kutallet øker. Reduseres kvoten, når også andre skranker binder, er redusert avdrått/ku mest lønnsomt. Ved ytterligere kvotekutt, slik at bare mjølkekvoten binder, er færre kyr mest lønnsomt. […]

Sammendrag

Bakgrunnen for undersøkelsen er den todelte målsettinga i rovdyrpolitikken. Det skal både sikres levedyktige bestander av de store rovdyra (bjørn, gaupe, jerv og ulv) og holdes ved lag et aktivt jordbruk med muligheter til å utnytte beiteressurser i utmarka med sau og rein. For å sikre at målsettingene oppfylles er det nødvendig å nytte mer effektive tiltak og mer presise virkemidler. Formålet med rapporten har vært å vurdere foretaksøkonomiske konsekvenser og optimale tilpasninger ved skadeforebyggende tiltak i saueholdet som kan redusere konfliktnivået om forvaltningspraksis for de fire tidligere nevnte rovviltartene samt kongeørn. Følgende tiltak ble undersøkt: Innkorta beiteperiode i utmarka (vår og/eller høst), utvida tilsyn på utmarksbeite, gjeting, flytting av sau til mindre rovdyrbelasta beiteområder og overgang til andre husdyrproduksjoner. For å vurdere tiltak som korter inn beiteperioden i utmarka ble det utviklet to gardsmodeller med ensidig sauehold ved bruk av lineær programmering (LP). Gardsmodell I lå i driftsgranskingsområdet Østlandet, andre bygder (dvs. i hovedsak skogs-, dal-, og fjellbygdene) og kunne maksimalt ha 75 vinterfôra søyer (v.f.s.). Gardsmodell II lå i Trøndelag, andre bygder eller Nord-Norge og kunne maksimalt ha 105 v.f.s. Datamaterialet for modellene ble hentet fra driftsgranskingene i 1995-96 samt en rekke andre kilder. [...]

Sammendrag

Med matvareberedskap i et i-lands perspektiv på et nasjonalt plan kan en forstå at hele landets befolkning har tilgang til nok og sunn mat i krise- eller krigssituasjoner nasjonalt eller internasjonalt. Mål om matvareberedskap har i hele etterkrigstida vært et sentralt element i norsk landbrukspolitikk. Tidligere var en opptatt av matvareberedskap i forhold til krig og handelskonflikter (avsperring). De senere åra er trusselbildet utvidet med krisetyper som økologiske katastrofer av ulike slag og verdens matvareforsyning på lang sikt. Forhåpentligvis vil en ikke få noen kriser som truer nasjonal matvareberedskap i Norge, men det er en viss, men ukjent, sannsynlighet for at et eller flere av krisescenariene kan inntreffe. Det kan nyttes flere strategier for å sikre nasjonal matvareberedskap i tilfelle en krise: 1. omlegginger i husholdningenes kosthold 2. lagring av produkter og innsatsfaktorer 3. sikring av leveranser fra andre land 4. opprettholde en løpende produksjon [...]

Amazing_logo_uten_ramme

Divisjon for skog og utmark

#Amazing grazing - bærekraftig kjøtt og ull fra sau som beiter i norsk utmark


Kjøtt og ull fra norske sauer kommer fra gårder med ulikt ressursgrunnlag, ulike driftsopplegg og ulik ressursbruk. I dette prosjektet skal vi undersøke sauebonden sitt driftsopplegg, forbrukeren sin innsikt, og rammevilkårene som både bonden og forbrukeren må forholde seg til. Hvordan kan produksjonen forbedres, og hvordan kan forbrukeren få mer kunnskap og nærhet til hva beitebruk bidrar med gjennom produktene?

Aktiv Sist oppdatert: 02.12.2023
Slutt: apr 2025
Start: mai 2021
Cultivated landscape

Divisjon for matproduksjon og samfunn

Visions and the consequences - analysing visions for Norwegian agriculture and its consequences for food security


In the FOSIP project (Visions and the consequences - analysing visions for Norwegian agriculture and its consequences for food security) we will assess and evaluate the foundation, support, opportunities, and limitations for the goal of increased agri-food self-sufficiency in Norway and assess how far an increase will contribute to improved national food security.

Aktiv Sist oppdatert: 24.03.2023
Slutt: sep 2027
Start: jan 2023