Håvard Steinshamn
Seniorforskar
(+47) 906 82 643
havard.steinshamn@nibio.no
Sted
Tingvoll
Besøksadresse
Gunnars veg 6, 6630 Tingvoll
Biografi
Forfattere
Martha Irene Grøseth Linda Karlsson Håvard Steinshamn Marianne Johansen Alemayehu Kidane Sagaye Egil PrestløkkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Berit Marie Blomstrand Stig Milan Thamsborg Håvard Steinshamn Heidi L Enemark Inga Marie Aasen Karl-Christian Mahnert Kristin Sørheim Francesca Sheperd Jos Houdijk Spiridoula AthanasiadouSammendrag
Plant secondary metabolites (PSMs) may improve gastrointestinal health by exerting immunomodulatory, anti-inflammatory and/or antiparasitic effects. Bark extracts from coniferous tree species have previously been shown to reduce the burden of a range of parasite species in the gastrointestinal tract, with condensed tannins as the potential active compounds. In the present study, the impact of an acetone extract of pine bark (Pinus sylvestris) on the resistance, performance and tolerance of genetically diverse mice (Mus musculus) was assessed. Mice able to clear an infection quickly (fast responders, BALB/c) or slowly (slow responders, C57BL/6) were infected orally with 200 infective third-stage larvae (L3) of the parasitic nematode Heligmosomoides bakeri or remained uninfected (dosed with water only). Each infection group of mice was gavaged for 3 consecutive days from day 19 post-infection with either bark extract or dimethyl sulphoxide (5%) as vehicle control. Oral administration of pine bark extract did not have an impact on any of the measured parasitological parameter. It did, however, have a positive impact on the performance of infected, slow-responder mice, through an increase in body weight (BW) and carcase weight and reduced feed intake by BW ratio. Importantly, bark extract administration had a negative impact on the fast responders, by reducing their ability to mediate the impact of parasitism through reducing their performance and tolerance. The results indicate that the impact of PSMs on parasitized hosts is affected by host's genetic susceptibility, with susceptible hosts benefiting more from bark extract administration compared to resistant ones.
Sammendrag
Som samfunn har Norge forpliktet seg å redusere klimagassutslipp, blant annet i jordbruket. Det er derfor interessant å vite om økologisk eller konvensjonell driftsform har noe å si for klimagassutslipp i produksjon av kumelk. Forskning under norske forhold tyder på at økologisk produksjon av kumelk slipper ut mindre klimagasser per kilo (kg) melk enn konvensjonell produksjon. Mer kunnskap trengs for å fastslå dette da internasjonale studier viser motstridende effekter av driftsform med tanke på klimagassutslipp. Noe av årsaken til ulike funn i studier mellom Norge og andre land kan forklares med større forskjell i melkeytelse mellom økologiske og konvensjonelle kyr i andre land. Mye tyder på at god agronomisk praksis og godt husdyrhold i økologisk melkeproduksjon er viktig for å oppnå lave utslipp per kg energi korrigert melk.
Divisjon for skog og utmark
#Amazing grazing - bærekraftig kjøtt og ull fra sau som beiter i norsk utmark
Kjøtt og ull fra norske sauer kommer fra gårder med ulikt ressursgrunnlag, ulike driftsopplegg og ulik ressursbruk. I dette prosjektet skal vi undersøke sauebonden sitt driftsopplegg, forbrukeren sin innsikt, og rammevilkårene som både bonden og forbrukeren må forholde seg til. Hvordan kan produksjonen forbedres, og hvordan kan forbrukeren få mer kunnskap og nærhet til hva beitebruk bidrar med gjennom produktene?
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Potential of biorefining fresh and preserved forages for year-round green protein supply in Norway
This YeRoP-project (Potential of biorefining fresh and preserved forages for
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Tidleg gjødsling og hausting for meir og betre grovfôr
Hovudmål er å evaluere effekten av tidlegare vårgjødsling og hausting av enga på gjødselutnytting, årsavling, fôrkvalitet og fôrkostnader i mjølkeproduksjon på storfe.
Divisjon for skog og utmark
#Amazing grazing - bærekraftig kjøtt og ull fra sau som beiter i norsk utmark
Kjøtt og ull fra norske sauer kommer fra gårder med ulikt ressursgrunnlag, ulike driftsopplegg og ulik ressursbruk. I dette prosjektet skal vi undersøke sauebonden sitt driftsopplegg, forbrukeren sin innsikt, og rammevilkårene som både bonden og forbrukeren må forholde seg til. Hvordan kan produksjonen forbedres, og hvordan kan forbrukeren få mer kunnskap og nærhet til hva beitebruk bidrar med gjennom produktene?
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Visions and the consequences - analysing visions for Norwegian agriculture and its consequences for food security
In the FOSIP project (Visions and the consequences - analysing visions for Norwegian agriculture and its consequences for food security) we will assess and evaluate the foundation, support, opportunities, and limitations for the goal of increased agri-food self-sufficiency in Norway and assess how far an increase will contribute to improved national food security.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Visions and the consequences - analysing visions for Norwegian agriculture and its consequences for food security
In the FOSIP project (Visions and the consequences - analysing visions for Norwegian agriculture and its consequences for food security) we will assess and evaluate the foundation, support, opportunities, and limitations for the goal of increased agri-food self-sufficiency in Norway and assess how far an increase will contribute to improved national food security.
.jpg?quality=60)
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Cultivating sustainable changes in livestock feed production and feeding practices (Feed&Feeding)
The project will evaluate various strategies for feed production and feeding practices to enhance the sustainability of Norway's food system and support national agricultural policy goals. These strategies include adjusting livestock diets, improving breeding and animal health, and introducing new protein sources for feed. The project will assess environmental impacts, such as land use changes, greenhouse gas emissions, soil carbon levels, nutrient balances, and biodiversity, as well as socioeconomic impacts, including food security, economic and social sustainability, and the viability of rural communities.