Vedlegg

CV

Biografi

Utdanning/kompetanse: Doktorgrad (Dr scient) (1990) i molekylærgenetikk ved Norges Veterinærhøyskole.

Min forskning omhandler:

  • Miljøovervåking og miljørapportering av deponi og komposteringsanlegg på lukt sigevannhåndtering og komposteringsprosesser)
  • Miljømikrobiologi, aerobe og anaerobe prosesser i deponi, forurenset grunn, komposteringsprosesser, lukt og luktproblematikk og luktsanering
  • Klima- og miljøvennlig håndtering av organiske restfraksjoner
  • Anaerob nedbrytning biogassprosess og metanproduksjon av organiske fraksjoner (husdyrgjødsel, fiskeslam, slakteriavfall etc)
  • Kompostering av biorest fra biogassprosesser.
  • Overvåking og miljørapportering av deponi og komposteringsanlegg på lukt sigevannhåndtering og komposteringsprosesser.
  • Jordkjemiske analyser og bevaringsvurderinger av arkeologiske kulturminner- Decay studier av organisk materiale fra jordprøver over tid. Miljøovervåking og bevaringsstrategier “In situ” av kulturminner i Middelalderbyene Tønsberg, Bergen, Trondheim og Oslo
  • Profesjonel naturfotograf

 

Les mer
Til dokument

Sammendrag

Påført kompostjord i 2021 har gitt mer vekst av vegetasjon inn mot kantsonen i området hvor døde trær ble påvist i 2021. Trærne ble saget ned og kompostjord lagt inntil stubbene, men laget er for tynt. Ingen lukt av deponigass med sulfid ble registrert i 2023. Sensommeren 2023 ble det utført ekstra gassmålinger med godt utstyr og hjelp fra IFE. Målingene viser fortsatt utslipp av klimagassen metan. Flere områder er godt dekket med vegetasjon, men fortsatt ble det observert åpne områder med utslipp av gass. Tildekkingen tidligere i år ble ikke utført godt nok. Toppdekket ble pakket for mye ved utleggingen, noe som er ugunstig og hindrer god metanoksidasjon. Nye beregninger viser at kantsonen fortsatt slipper ut metangass etter at kommunen er blitt kontaktet for å legge på betydelig tykkere lag i dette mer utsatte området. Gress og urtevegetasjon samt busker og trær som har etablert seg ute på deponioverflaten er grønne og friske. God plantehelse indikerer et toppdekke som ikke gir utslipp av deponigass siden metan er giftig for planer i høye konsentrasjoner. Nye insektsarter for Spillhaug ble registrert i 2023. Nå er det registrert 40 ulike sommerfugler på avsluttet deponiflate. Spillhaug er et godt eksempel på det er mulig å gjennomføre en avslutningen med toppdekkets oppbygging og vegetasjonsutvikling for å redusere metanutslipp og å samtidig fremme biologiske mangfold. Med jevnlig overvåkning vil en kunne observere avvik i forhold til gassutslipp som relativt enkelt kan utbedres.

Til dokument

Sammendrag

Maarud fabrikker på Disenå ønsket å finne en god løsning på hvordan man kunne sirkulere ulike nærings avfall strømmer fra fabrikken. Komposteringsløsning ble valgt siden avfallet, som ikke er av animalsk opprinnelse, egner seg godt for kompostering og vil kunne bli til næringsrik kompost. Det biologiske avfallet som består av slam fra avløpsrenseanlegget, stivelse og ødelagt potet fra fabrikken er rent og en viktig ressurs å sirkulere. NIBIO har vært behjelpelig med å sikre en god og trygg prosess for kompostering av avfallet. Rapporten beskriver en risikovurdering av prosessen for å forhindre at mulig planteskadegjørere overlever kompostering og at en streng strategi for hygienisering er lagt til rette for drift av anlegget. Rapporten beskriver også oppbygningen av et komposteringsanlegg med fysisk inndeling i ren og ulike urene soner. God soneinndeling er en forutsetning for å sikre at ikke mulig smitte overføres til ferdig kompost. Rapporten beskriver en rekke laboratoriestudier hvor ulikt avfall er utprøvd i forskjellige blandingsforhold for å sikre temperatur over 55-70 °C over tilstrekkelig tid. Erfaringene fra laboratoriestudiene har deretter blitt utprøvd på store ranker som vendes slik at all masse eksponeres for høye temperaturer. Alle ranker overvåkes kontinuerlig med 4 trådløse temperaturfølere som sender data tilbake til kontrollrommet hvor informasjon kan logges på monitor og overføres til en database på PC. Operatørene følger daglig opp på prosessen slik at 100% av ranken holder seg over 55-70 °C både før og etter vendinger i 28 dager. Etter 2 års utprøving er det utviklet ulike resepter tilpasset sommer og vinter forhold. Slam mengden i resepten har blitt optimalisert slik at næringsinnholdet målt som Total N ligger på ca. 20 g/kg TS og Total P 6-7 g/kg TS. Over tid er det laget en empirisk modell for å vise hvor lang tid de ulike ranker skal ligge under aktiv fase, ettermodningsfase og til moden siktet kompost på ren grønn sone. Beregninger i modellen viser at prosessen trenger 33 uker fra avfallet blandes til komposten er ferdig modnet. Totalt ble det produsert 600 m3 kompost i prosjektet fra høsten 2020 til sommeren 2021 fordelt på 4 ulike batcher. Varedeklarasjoner for disse er laget og alle kompostbatcher har høy næringsverdi, kvalitets klasse 0 for innhold av tungmetaller og de inneholder ingen fremmedlegemer. Ingen cyster av PCN og patogene mikroorganismer er blitt påvist i noen av kompostrankene.

Sammendrag

Rapporten gir oversikt over analyser og kunnskap produsert, mottatt og vurdert i 2021. Data for luktregistreringer, sigevannsbehandling og grunnvann fra miljøbrønner i 2021 er vurdert sammen med tidligere data. Nye system for temperaturmålinger av rankene når de er blitt termofile (over 55 °C) i 4 uker er blitt automatisert og sikrer hygienisering av aktive rankene på fase 1 gjennom 2021, også med ekstra vending. Analyser av evt. patogene mikroorganismer ble ikke utført i 2021 på kompostbatcher etter fase 2, men i kun av ferdig kompost. En økning gjennom 2021 i registrering av antall dager med sterk lukt er observert. Registreringstall av lukt i nærmiljøet ble totalt 25 episoder i 2021, av dem 44 i sentrum av Skibotn. I 2020 var antallet 18 og 5 i sentrum. En økning i konsentrasjoner fra rensedam og sedimenteringsdam av sigevann analysert i 2021 ble observert på næringsstoffer og organisk materiale. Vannanalyser gjennom 2021 av infiltrert sigevann fra nærmeste miljøbrønn 3 viste fortsatt ingen økning i konsentrasjoner av både næringsstoffer og metaller. Det er ikke synlige forurensinger (rustbrune jernutfellinger) ved elvebredden av grunnvann som strømmer ut i Skibotnelva.

Til dokument

Sammendrag

Det ble lagt opp en testranke med 22 temperatursensorer for å måle og modellere temperaturutviklingen i kompostrankene hos Maarud. Hygieniserings tiden som krever temperaturer over 55°C i ranken er forventet å være 45-50 dager med 2 vendinger. Temperaturen er i perioder over flere dager høyere enn 55-60°C både i ytterkant og nærmere bunnen av ranka. Flere vendinger av ranka sikrer at materialet som er brutt ned i ulik grad blandes på nytt og ranken får oppsving i temperaturen. Forsøket viste også at for tidlig vending kan forstyrre temperaturutviklingen i ranken og at nok struktur og varm kompost i blandet avfallet gir god effekt på temperaturutvikling og hygienisering av avfallet fra fabrikken.

Til dokument

Sammendrag

På oppdrag fra Riksantikvaren har NIKU i samarbeid med NIBIO gjennomført en arkeologisk og jordfaglig undersøkelse av tilstand og forhold for bevaring med etablering av miljøovervåkingsprogram på eiendommen Munkhaugveita 5 – 7, Trondheim, Sør-Trøndelag. Eiendommen ligger innenfor det automatisk fredete kulturminne «Middelalderbyen Trondheim», (Askeladden Id. 90288). På 1930-tallet ble det etablert en bensinstasjon på eiendommen med bygningsmasse og med store nedgravinger for drivstofftanker. Bensinstasjonen ble revet tidlig på 2000-tallet, men på 1990-tallet var noen av drivstofftankene allerede blitt fjernet. I 1992 og i 2002 ble det gjort punktvise arkeologiske undersøkelser med dokumentasjon av kulturlager fra profil i forbindelse med fjerning av nedgravde tanker for drivstoff. I 2008 ble det gjort en arkeologisk forundersøkelse med kartlegging av kulturlagsforhold med hjelp av grunnboring (2008/25). Arkeologiske registreringer i 2015 ble gjort i to av de nedgravinger som vært gjenstand for arkeologisk arbeid i 2002 (TA 2002/06). Kulturlag ble dokumentert fra profiler, og kulturlag med datering til middelalder ble registrert fra ca. 9 m.o.h. Sensorer for utstyr for måling av redoks, temperatur og fukt er installert i to kulturlagsprofiler i den vestre og østre del av eiendommen og tilkoplet datalogger i skap. Forhold for bevaring er med utgangspunkt i jordprøver vurdert til gode, og det er ikke registret noen forringelse av verdiene for bevaringsforhold mellom 2015 og 2008.

Til dokument

Sammendrag

NIBIO foretar årlig undersøkelser av toppdekket på Spillhaug avfallsdeponi i Aurskog Høland for å vurdere omfang av diffuse utslipp av deponigass og avbøtende tiltak. Utvikling av vegetasjonsdekket, spesielt i kantsoner, er en viktig del av vurderingen. Vegetasjon, busker og trær som har etablert seg ute på deponioverflaten er fortsatt grønne å friske og disse indikerer fortsatt et godt toppdekke som ikke gir utslipp av deponigass. Ingen lukt av deponigass med sulfid ble registrert i 2022, med unntak i et punktutslipp etter at rev/grevling har gravd hull i toppdekket. Ekstra med blåleire er lagt ved området hvor mulig lekkasje ble påvist i 2021. Her bør det legges på et tykt lag med kompost/jord for å redusere nye lekkasjer og hindre leiren å tørke ut og sprekke opp. Sensommeren 2022 ble det utført ekstra gassmålinger med godt utstyr og hjelp fra IFE. Disse målinger viser tydelig at tynne lag med kompost lagt på tidligere år ikke oksiderte metan like bra som tykke lag med vegetasjon. Påført kompostjord i 2021 har gitt mer vekst av vegetasjon inn mot kantsonen i område hvor døde trær ble påvist i 2021. Trærne er fjernet og kompostjord ble lagt inntil stubbene, men vår vurdering er at laget er for tynt. Beregninger viser at kantsonen fortsatt slipper ut metan gass og kommunen er blitt kontaktet for å legge på betydelig tykkere lag i dette mer utsatte området. Rik gress- og mer blomsterrik vegetasjon er etablert på deponioverflaten i både gammel og ny del. Frem til og med 2022 er det registrert 30 ulike sommerfugler i tillegg til tidligere registreringer av insektliv på deponioverflaten, noe som viser at toppdekket har et godt biologisk mangfold.

Sammendrag

Ulike komposterings forsøk med slam stivelse og potetavfall fra Maarud er gjennomført for å se på overlevelse av gul potetcystenematode (PCN) Globodera rostochiensis under kompostering. Forsøkene er utført både i laboratorieskala og i større ranker utendørs. Forsøk 1: Resultatene viste at gul PCN cyster kompostert i termos sammen med slam og potet avfall mister evnen til å infisere mandel potetplanter hvis de eksponeres over 5o °C i 3-5 døgn. Forsøk 2: Det ble ikke funnet levende larver og egg fra cyster i materialet ved mikroskopanalyse etter kompostering i stor ranke i 26 dager. Temperaturer ble målt fra 60 - 69°C ved 0.5 m, 1.0 m og 1.5 m dybde i ranken. Forsøk 3: Det ble ikke funnet levende fertile larver i materialet kompostert med temperaturer over 27 døgn >55°C, >60 °C (21 døgn) og 65°C (10 døgn). Cystene ble eksponering for rot ekstrakt fra potet for å starte klekking. Kontrollcystene viste ulikt antall klekte larver etter 6 uker. Alle analyser basert på ulike bland prøver fra 16 kompostbatcher produsert mellom 2020 og 2021 er analysert for PCN cyster og viste negative svar. Dette sikrer at komposten er trygg for videre bruk.

Sammendrag

Øksnevad vidaregåande skole har bedt NIBIO om en gjennomgang av forutsetninger og planer for håndtering av hestemøkk og annet organisk avfall på gården. Denne rapporten beskriver muligheter for behandling av hestemøkk som skapes på skolen, og skisserer driftsregime for et komposteringsanlegg.

Sammendrag

Fredete kulturlag på tomten i Søndre gate 7-11 (Petter Egges plass) i Trondheim er gravd frem av NIKU. Disse kulturlagene har blitt overvåket i 5 år fra 2015-2020. Dette er sluttrapport på overvåkingen. I kulturlagene er det tre profiler som er spesielt godt undersøkt med sensorer: Profil 6, 4 og 3 der Profil 6 ligger høyest. Forundersøkelsen viste at flere kulturlag hadde god bevaring i Profil 6 mens profil 3 &4 hadde dårlige bevarte kulturlag før overvåkingen startet. Jordtemperaturen i Profil 6 var 5-7 °C i gjennomsnitt gjennom året i bunn, 7- 10°C i øvre del. Fluktuasjoner i jordfuktighet ble påvist flere ganger i bunnen av profil 6, mens den ble påvist stabil på 35% i øvre del og omkring 42 % i dypere kulturlag i hele perioden 2015 – 2020. Jordtemperaturen i Profil 4 og 3 er relativt lav i overvåkingsperioden 2015 – 2018, på 4 -7 °C, men steg fra 8-10°C i 2019 og 2020 når nytt bygg var ferdigstilt. Jordtemperaturen steg også i øvre del av Profil 6 omkring 8 moh. fra 2019-2020. Jordfuktighet i Profil 4 og 3 mangler etter 2017 etter graveuhell med utstyr. Måling av redoksforholdene med de nye sensorene har gitt resultater i hele perioden fra 2015 til ut 2020, med unntak av kort stopp i loggingen. Overvåking i profil 6 viser svakt oksiderende forhold fra 8.10 moh. – i øvre og midtre del av profilen ned til 7.35 moh. i den høyre siden av profilen. Årsaken er at organiske kulturlag er omgitt av sandrike masser og påvirkes av nedbør. I snittverdier etter 5 år ligger redokspotensialet fra +280 til +440 mV som tilsier at oksygen er til stede i profilene selv om noen av de gamle redokssensorer i Profil 6 viste noe lavere verdier. Svakt oksiderende forhold ble også målt i Profil 4 og 3, men her har redokspotensialet sunket over tid og etter nytt bygg er satt opp fra +600 ned til +300 mV. Etter at huset på tomten er ferdigstilt ble det observert en gjennomsnittlig temperaturøkning fra 8-10°C de 2 siste årene av overvåkingen i profil 4 og 3. Disse profilene ligger nå under det nye bygget. Tross at det har vært enkelte avvik med uhell og skader på noen sensorer i disse driftsårene, mener NIBIO at overvåkningen viser at bevaringsforholdene ikke har forverret seg etter at nytt bygg er reist på tomten.

Sammendrag

Dette er en sluttrapport som oppsummerer 5 års miljøovervåking av kulturminner i jord for tomta Munkhaugveita 5-7 i Trondheim. Forundersøkelsen med jordkjemiske analyser viste at de fleste kulturlag hadde gode bevaringsforhold. Kulturlagene er overvåket med sensorer for jordtemperatur, fuktighet og redoksforhold i 5 år fra 2015-2020. Utstyret har fungert bra uten større avvik i måleperioden. Målinger og data viser at det fortsatt er reduserende forhold i de fleste kulturlagene etter 5 år. Den høyest plasserte sensoren i Hull 4 på 10.10 moh. viser lavere redokspotensialet fra +600 til +280 mV etter 5 års overvåking. Her var det noe tørrere og oksiderende forhold i starten. Temperaturen har steget fra 7-10°C i snitt i begge profiler. Sistnevnte er tydelig de tre siste årene etter at nytt hus er satt opp etter 2018. En ser også at svingningene i temperatur er lavere mellom sommer og vinter. Profil 1 Hull 1 viser reduserende forhold og fortsatt gode bevaringsforhold. Jordfuktigheten er blitt mere stabil i begge profiler gjennom overvåkingsperioden, med unntak av øvre lag i Hull 1 og bunn i Hull 4, som ser ut til å være påvirket av grunnvann. Lav jordtemperatur i begge profiler, godt under 10°C, tilsier en lav nedbrytingsrate av organisk materialet. NIBIOs nedbrytningsforsøk på jordprøver fra to av kulturlagene i Hull 4 (9.1 og 7.9 moh.) har vist stabile forhold og nedbrytingsraten er nesten ikke målbar ved 10°C, både uten og med nærvær av oksygen. Dette viser at organisk materiale blir bedre bevart over lengre tid hvis kulturlagene holdes ved lave temperaturer. Miljøovervåkningen gir grunnlag for å anta at nye bygg over områder med verneverdige kulturlag i Munkhaugveita 5-7 ikke har hatt en direkte negativ påvirkning på de kulturlag som er overvåket. Kun øvre del av profil 1 Hull 4 kan bli påvirket hvis temperaturen øker eller holder seg over 12°C.

Sammendrag

Rapporten gir oversikt over oppdaterte analyser og kunnskap produsert, mottatt og vurdert i 2020. Data for luktregistreringer, sigevannsbehandling og grunnvann fra miljøbrønner i 2020 er vurdert sammen med tidligere data. Nye temperaturmålinger av rankene når de er blitt termofile (over 55 °C) i 4 uker viser fortsatt god prosess og sikker hygienisering gjennom 2020, også med ekstra vending. Analyser av evt. patogene mikroorganismer et utført i 2020 på kompostbatcher etter fase 2 er utført. Ingen total økning gjennom 2020 i registrering av lukt, selv om perioder i september til november med stabilt kaldt vær førte til flere hyppige registreringer. Registreringstall av lukt i nærmiljøet ble totalt 18 episoder i 2020, av disse 5 i sentrum av Skibotn. Antall registreringer av svak lukt dominerer. En økning i konsentrasjoner fra ny rensedam av urenset deponisigevann analysert kvartalsvis i 2020 ble observert. Vannanalyser gjennom 2020 av renset og infiltrert sigevann fra den nærmeste miljøbrønn 3 viste fortsatt ingen økning i konsentrasjoner av både næringsstoffer og metaller. Rensegraden fra sedimenteringsdam til miljøbrønn 3 har bedret seg i 2020. Det er ikke synlige forurensinger (rustbrune jernutfellinger) ved elvebredden av grunnvann som strømmer ut i Skibotnelva.

Sammendrag

Det ble under befaring i aug. 2021 observert synlige åpne sprekker noen områder i toppdekket inntil skogen. Svak lukt av sulfid tyder på små lekkasjer, men det ble ikke påvist metangass i disse sprekker. Disse ble påført mer kompost som ble kjørt opp av ROAF. Vegetasjonen hadde etablert seg enda mer tydelig sammenlignet med 2019 og 2020, etter at det ble lagt på ekstra vekstlag av kompost på utsatte steder i kantsonen. To nye trær ble observert døde. Disse står fortsatt inne på deponiet og som tyder på at deponigass trykker på under overflaten. Disse skal ROAF sage ned og legge på ekstra med kompostjord. De få busker og trær som har etablert seg ute på deponioverflaten er fortsatt grønne å friske, men har vokst seg større i 2021. Fortsatt gjenspeiler disse et godt toppdekke og som ikke gir utslipp av deponigass. Allikevel bør disse observeres videre og sages ned hvis de dør etter å ha vokst seg for store. Det ble tatt en rekke bilder for å vise revegetering i kantsonen. Rik gress- og blomsterrik vegetasjon er fortsatt etablert på deponioverflaten i både gammel og ny del.

Sammendrag

I forbindelse med anleggsarbeider for anleggelse av nytt hovedgateløp i Bjørvika-byen, Oslo, er det igangsatt et miljøovervåkningsprogram for å dokumentere bevaringstilstand og bevaringsforhold i kulturlag i området. Flere miljøbrønner var i drift ved oppstart, men pga. ferdigstillelse av trikketrase og vei ble flere avviklet våren 2014. Videre overvåking instrumentert med multiparametersensorer for overvåkning av temperatur, pH, ledningsevne og redokspotensialet i grunnvannet fortsatte i miljøbrønn MB4, sammen med en ny miljøbrønn (MB8) etablert i 2013. Sistnevnte hadde i tillegg oksygensensor. Logger i MB8 ble ødelagt av fuktighet slik at vi mangler data i en periode etter mai 2015 til 2016. De første 3 års overvåking i MB3, MB4, MB5 & MB7 er fremstilt i eget kapittel. De resterende år 2014 og ut måleperioden beskriver overvåkings data fra brønn MB4 og MB8. Det er kun MB4 som har dataserier i alle år. En viktig observasjon er at grunnvannet ble målt under 1 moh. i de første årene i alle aktive brønner, men steg over 1 meter fra 2014 i både MB4 og MB8. En slik økning betyr bedre bevaring av kulturlag i øvre del av boreprofilene analysert i 2010. Temperaturen til grunnvannet har ligget i underkant av 10°C. Lav jordtemperatur sammen med negative redoksverdier og lave oksygenkonsentrasjoner gir en gunstig situasjon for bevaring av kulturminner i Bjørvika. Disse resultatene og egenskapene til grunnvannet som berører resterende kulturminner over, under, eller nær brønnen indikerer gode bevaringsforhold av organisk og uorganisk materiale in Situ for regionen under og etter bygging av ny veitrase.

Sammendrag

Rapporten oppsummerer alle årene av overvåking av kulturlag under og ved siden av et nytt bygg i kvartalet Schultz gate, Munkhaugveita, Presidentveita, Munkegata gnr/bnr 400/21, 102,129 i Trondheim. Data for overvåkingene er hentet fra jordtemperatur, jordfuktighet og redoksforhold i kulturlagene fra umettet sone. Reduserende forhold målt til -280 mV ble vist i nord profilen, mens redoksforholdene i sør profilen lå mellom +150 til +180 mV som tilsier at det ikke er tydelige oksiderende forhold. I profilen sør under nytt bygg er jordfuktigheten noe lavere sammenlignet med profilen nord. Den økte gjennom overvåkingsperioden pga. tilførsel av regnvann fra tak, Temperaturen er forholdvis lik i begge jordprofiler. Temperaturen i kulturlagene i nord profilen påvirkes litt mer av middel ute temperatur enn jordtemperaturen i kulturlagene under nytt bygg. Dette viser at nytt bygg ikke har gitt dramatisk økning i jordtemperaturen. Maksimum temperatur i perioder ute (nord profilen) er målt til 16 °C sammenlignet med kun 11 °C under nytt hus (Sør profilen). Vi kan ikke ut fra dette overvåkningsprosjektet si at nytt bygg har forverret bevaring av kulturlagene siden vi ser en økning i jordfuktigheten ved 9,3 moh. profil Sør 2014 til 2017. Overvåkingen i disse årene indikerer at nytt bygg virker stabiliserende for de underliggende kulturlagene i profil Sør

Sammendrag

Rapporten gir oversikt over oppdaterte analyser og kunnskap produsert, mottatt og vurdert i 2019. Data for luktregistreringer, sigevannsbehandling og grunnvann fra miljøbrønner i 2019 er vurdert sammen med tidligere data. Nye temperaturmålinger av rankene når de er blitt termofile (over 55 °C) i 4 uker viser fortsatt god prosess og sikker hygienisering gjennom 2019, også med ekstra vending. Ingen analyser av patogene mikroorganismer et utført i 2019 siden ingen kompostbatcher etter fase 2 er utført. Ingen total økning gjennom 2019 i registrering av lukt, selv om perioder i september til november med stabilt kaldt vær førte til flere hyppige registreringer. Registreringstall av lukt i nærmiljøet ble totalt 19 episoder i 2019, av disse 17 i sentrum av Skibotn. Antall registreringer av sterk lukt økte til 7 dager og 12 dager med svak lukt. En økning i konsentrasjoner fra ny rensedam av urenset deponisigevann analysert kvartalsvis i 2019 ble observert. Hvor god rensingen av både deponi- og kompostsigevann var i 2019 er vanskelig å vurdere. Nye analyser i 2020 vil gi oss et bedre svar på det. Vannanalyser gjennom 2019 av renset og infiltrert sigevann fra den nærmeste miljøbrønn 3 viste fortsatt ingen økning i konsentrasjoner av både næringsstoffer og metaller, med unntak av kobber og bor. Det er ikke synlige forurensinger (rustbrune jernutfellinger) ved elvebredden av grunnvann som strømmer ut i elva.

Sammendrag

Rapporten oppsummerer hele perioden av overvåking av grunnvann og dens påvirkning av kulturlag under et nytt bygg Foyn eiendom i Storgata 30-32 i Tønsberg. Data for overvåkningen er hentet fra 2 miljøbrønner, MB5 og MB10, satt ned før ferdigstillelse av nytt bygg. Miljøbrønnene er satt ned i mettet sone med grunnvann og overvåking har foregått fra 2013 til 2017 for MB10 og 2014 og 2015 for MB5. Det kan se ut som om grunnvannet under nytt bygg fluktuerer mer på sidene en i midten. Ellers har NIBIO ikke observert store forandringer og svingninger i måleparameterne gjennom overvåkingen med unntak av at temperaturen i grunnvannet har steget 1 grad i MB5, men sunket 0,5 grader i MB10. Grunnvann temperaturene skiller seg ikke ut fra andre grunnvann temperaturer målt i nærliggende målepunkt som påvirkes av hus. Grunnvannet inneholder ikke oksygen som kan akselerer nedbryting av organisk materiale fra kulturlagene.

Til dokument

Sammendrag

Jordfabrikken AS er et nytt foretak etablert i Verdal, Trøndelag med mål om å lage torvfri hagejord basert på kompost. Jordfabrikken sitt anlegg huser 2 store 125 m3 komposteringsreaktorer. Reaktorene sørger for nedbryting av biologiske materialer i et lukket system som går automatisk kun med behov for daglig påfylling. Reaktorene kan lett styres for antall daglige omdreininger og mengde luft som er tilsatt med trykk for å sørge for optimal kompostering. I forbindelse med oppstart og drift av anlegget ble NIBIO engasjert til å gi faglige råd om hvordan reaktorene bør styres for å oppnå en tilstrekkelig komposttemperatur og for at sluttproduktet skulle bli stabilt. I begynnelsen av oppdraget lå gjennomsnittlig temperatur i reaktor 1 og 2 på 44 °C. Målet var å få høy nok temperatur, i området 55-70 °C, for optimal kompostering og for å imøtekomme hygieniseringskrav (14 dager >55° eller 48 timer >60 °C). Råstoffmiks brukt i reaktorene består av hageavfall, pappslam, og kornavrens….

Sammendrag

Det ble under befaring i juni 2020 observert ingen synlige åpne områder i toppdekket hvor evt. gass lekker ut. Ingen sulfid lukt som tegn på deponigass lekkasje ble påvist. Vegetasjonen hadde etablert seg enda mer tydedelig sammenlignet med høsten 2018 og sommeren 2019, etter at det ble lagt på ekstra vekstlag av kompost på utsatte steder i kantsonen. Det ble ikke påvist nye døde trær på deponiet i 2020, og de få busker og trær som har etablert seg ute på deponioverflaten er grønne å friske, som gjenspeiler et godt toppdekke og som ikke gir utslipp av deponigass. Gassmålinger ble ikke foretatt i kantsonen mot skogen ved befaring i 2020. I stedet ble det tatt en rekke bilder for å vise revegetering i kantsonen. Rik gress- og blomsterrik vegetasjon er fortsatt etablert på deponioverflaten i både gammel og ny del. Flere av de rødlistede sommerfuglen fløy i større antall i varmeperioden juni 2020. Sistnevnte observasjoner er godt å se. Nye områder som ikke lider av igjengroing gir gode forhold for flere insekter.

Sammendrag

Det ble under befaring i 2017 observert noen synlige åpne sår i toppdekket etter at ekstra leir rike masser er lagt på i kantensonen hvor vegetasjon hadde startet å etablere seg høsten 2016. Her ble det utført gassfluksmålinger og noe lave konsentrasjoner ble påvist. Rik gress- og blomsterrik vegetasjon er fortsatt etablert på deponioverflaten i både gammel og ny del. Det ble ikke observert buskvegetasjon på deponiet. Dersom slik vegetasjon likevel etablerer seg forventes det ikke at dette vil bli noe problem i forhold til gassutslipp.

Sammendrag

Det ble under befaring i aug. 2019 observert ingen synlige åpne områder i toppdekket hvor evt. gass lekker ut. Ingen sulfid lukt som tegn på deponigass lekkasje ble påvist. Høsten 2018 ble det lagt på ekstra vekstlag av kompost på utsatte steder i kantsonen. I 2019 er det observert etablering av vegetasjon. Det ble ikke påvist flere døde trær på deponiet i 2019, og de få busker og trær som har etablert seg ute på deponioverflaten er grønne å friske, som gjenspeiler et godt toppdekke og ikke utslipp av deponigass. Gassmålinger ble ikke foretatt i kantsonen mot skogen ved befaring i 2019. I stedet ble det tatt en rekke bilder for å vise revegetering i kantsonen. Rik gress- og blomsterrik vegetasjon er fortsatt etablert på eponioverflaten i både gammel og ny del. Dette vil tilføre mer frø utover høsten slik at revegeteringen blir enda bedre på områdene hvor kompost ble påført sent 2018.

Sammendrag

Toppdekket på Spillhaug avfallsdeponi kontrolleres årlig for mulig gassutslipp. Det ble under befaring i juni 2018 observert noen få synlige åpne sår i toppdekket uten vegetasjon etter at ekstra leir rike masser er lagt på i kantensonen. Kommunen er kontaktet og ROAF vil være behjelpelig med å få lagt på noe mer kompost på de flekkene. Det ble ikke påvist flere døde trær, sist påvist i 2017 er fjernet, men stamme og leire er fortsatt synlig og bør dekkes til. Gassmålingerer ble ikke foretatt i første omgang på grunn av hard tørr overflate grunnet den tørre sommeren. Rik gress- og blomsterrik vegetasjon er fortsatt etablert på deponioverflaten i både gammel og ny del. Det ble ikke observert buskvegetasjon på deponiet. Dersom slik vegetasjon likevel etablerer seg forventes det ikke at dette vil bli noe problem i forhold til gassutslipp. Så lenge trærne er i live tyder det på at gasskonsentrasjonen under er lav og buskene har oksygen til røttene sine. Etter andre befaring september 2018 ble det observert at kompost var lagt på i flere åpne soner. Det ble fortsatt observert åpne soner hvor gassmålinger ble utført. Ved to flukskammer ble det påvist lekkasjer av både CH4 og CO2. Ektra kompost ble spredt utover disse områdene for å dekke til og for å etablere metanoksiderende lag med ny vegetasjon på sikt. Det ble påvist flere sjeldne sommerfugler som fløy i den eldre delen med god gras- og blomstervegetasjon. Avsluttet deponi er tilholdsted og biotop for sjeldne sommerfugler som får færre og færre områder å leve på. Deponioverflaten slik den fremstår på Spillhag gir derfor et viktig bidrag i økt biologisk mangfold.

Sammendrag

Rapporten gir oversikt over oppdaterte analyser og kunnskap produsert, mottatt og vurdert i 2018. Luktregistreringer, sigevannsbehandling og grunnvann fra miljøbrønner er satt og vurdert sammen med tidligere data. Nye temperaturmålinger av rankene når de er blitt termofile (over 55 °C) i 4 uker viser fortsatt god prosess og sikker hygienisering gjennom 2018. Flere nye analyser av evt. patogene mikroorganismer er undersøkt på ulike kompostbatcher etter fase 2 er utført i2018. Alle ble funnet innenfor regelverket og krav fra Mattilsynet. Kompostanalyser viser fortsatt lavere innhold av tungmetaller i ferdig ettermodnet kompost i 2018 og nærmer seg klasse 1. Redusert lukt-registreringer til nærmiljøet, har fortsatt igjennom 2018 selv om mottak av nytt matavfall ble stoppet i oktober grunnet plastforsøpling som måtte håndteres. Registreringstall av lukt i nærmiljøet ble totalt 14 episoder i 2018, av disse 12 i sentrum av Skibotn. Antall registreringer av sterk lukt er redusert til 3 dager og 11 med svak lukt. En økning fra 2017 i grunnvannets konsentrasjoner av TOC, KOF, Tot- N, kobber og nikkel er observert i nærmeste miljøbrønn 3 nedstrøm for anlegget i 2018. Vannanalyse av ny dam med urenset sigevann viste betydelig lavere konsentrasjoner av både næringsstoffer og metaller, sammenlignet med tidligere analyser på urenset og renset sigevann. Dette ser lovende ut for god rensing av sigevann fra både deponi og kompostering inn i 2019. Grunnvann som går ut i elva viser ikke tegn til forurensning ved elvebredden.

Sammendrag

Kompost produseres gjennom omdanning av organisk nedbrytbart materiale under god tilgang på luft. Prosessen kompostering benyttes for å omdanne det organiske materialet i avfall til en mer stabil ressurs. Varmen som produseres i prosessen bidrar til å redusere innholdet av sykdomsfremkallende mikroorganismer. En vellykket komposteringsprosess gir mindre dårlig lukt som stammer fra forråtnelsesprosesser. Moden kompost av høy kvalitet kjennetegnes ved at den er stabil og derfor ikke gir påvisbar varmeutvikling ved videre lagring, at den lukter «jord», at den er passe fuktig og at den ikke inneholder skadelige forbindelser eller smitte. Kompost er først og fremst egnet brukt til jordforbedring, men har vanligvis også en viss gjødselvirkning.

Til dokument

Sammendrag

This concluding report contains all the monitoring data collected in the course of five years, from Jan. 2013 to Aug. 2017 from the protected archaeological deposits at Øvregaten 19, Bergen. The deposits had high contents of organic material and high water content before monitoring started. Data showed minimum temperatures close to 0-2°C under winter conditions and Maximum temperatures at 14°C during the first year of monitoring 2013. In 2014 the minimum temperature increased to 6-7°C and the maximum temperature increased to 17-18°C. Data recorded in 2015 showed minimum temperature 7-9°C and maximum temperature at 16-19°C. The average and median values calculated in the last two years 2016 & 2017 were increased to 22°C in the upper part of the pit and stable at 14°C in the deeper layers. This high temperature in the upper part of the pit, which is higher than mean ambient air temperature, may be due to the new house and the flagstones placed over and close to the pit where the monitoring equipment was installed.High soil moisture was found in all layers, and fluctuated with precipitation. This increased more frequently in 2014 and 2015 under periods with high precipitation. This high precipitation frequency and the infiltration of roof water has decreased the redox potential to more anoxic conditions, which is positive for the preservation of the archaeological remains.

Til dokument

Sammendrag

«Case Baŋkgohppi»inngår som ett av tre overvåkingsstudier av kulturlag i forskningsprosjektet «InSituFarms». Undersøkelsen fant sted i en mødding fra yngre steinalder i Baŋkgohppi i Unjárgga gielda, Finnmark. Målet for undersøkelsen var å kartlegge bevaringstilstand og bevaringsforhold ved hjelp av arkeologisk kulturlagsbeskrivelse etter Norsk Standard (NS9451:2009), prøvetaking og installere sonder som blant annet måler temperatur, jordfuktighet (dvs vanninnhold) og redox i møddingen. Redoxverdier er kjemiske parametre som indikerer om det er reduserende eller oksiderende forhold, dvs om det er stabilt eller ustabilt. En sjakt på 0,7 x3meter ble åpnet og undersøkt arkeologisk før måleutstyret ble innstallert. Det arkeologiske materialet besto av pattedyrs-,fugle- og fiskebein, skjell, redskaper av bein og stein samt avslag. Møddingen ble 14C-datert til århundrene rundt 2000 B.C. Det ble påvist utmerkede bevaringsforhold for uorganisk materiale (herunder bein og horn) i møddingen grunnet høy pH og lav ledningsevne. Miljøovervåking av kulturlagene viste stabil lav fuktighet og lav temperatur. Høstperiodene 2013 og 2014 viste begge at fuktigheten økte pga. hyppigere nedbør på høsten, før kuldeperioder og snø la seg over og virket stabiliserende og beskyttende gjennom hele vinteren. Selv med lengre perioder med sterk kulde i luften ble det ikke målt lavere en minus 5 grader i kulturlagene i øvre del av profilveggen. Redoks-potensialet viste mellom 300 og 800mV som tilsier at oksygen er til stede kontinuerlig. Bevaringsforholden for kulturlagene trues av klimaendringer.

Sammendrag

Fredete kulturlag på tomten i Søndre gate 7-11 (Petter Egges plass) i Trondheim er gravd frem av NIKU. Disse kulturlagene skal overvåkes i 5 år fra 2015-2020. Dette er første statusrapport på overvåkingen. Ett år etter installert overvåkingsutstyr viser at overvåkingen har fungert bra, uten avvik i oppstartsperioden frem til september 2016, med ett unntak hvor en sensor for jordfuktighet og temperatur ser ut til å ha gått i stykker i profil 3. Begge profiler med måleteknisk utstyr ble beskyttet med bentonittmembraner før hullene ble fylt igjen. Målinger viser at det er reduserende forhold i nedre del av venstre side av profil 6, mens øvre del har mer oksiderende forhold. I profil 3 og 4 er det tørrere og oksiderende forhold. Nedbrytingsforsøk på jordprøver fra profil 6 inkubert ved 10°C i laboratoriet viser en meget lav nedbrytingsrate lik o av organisk materiale.

Sammendrag

This report contains all the monitoring data collected in the course of three years, from 2013 to May 2016. The deposits had high contents of organic material and high water content before monitoring started. Data showed minimum temperatures close to 0-2°C under winter conditions and maximum temperatures at 14°C during the period from May to September in 2013. In 2014 the minimum temperature increased to 6-7°C and the maximum temperature increased to 17-18°C. Data recorded in 2015 showed minimum temperature 7-9°C and maximum temperature at 16-19°C. The average and median values calculated in 2013 were about 11°C, 13°C in 2014 and 14°C in 2015. High soil moisture was found in all layers, and fluctuated with precipitation. This increased more frequently in 2014 and 2015 under periods with high precipitation. This high precipitation frequency the last two years and infiltration of roof water has decreased the redox potential to more anoxic conditions, which is positive for the preservation of the archaeological remains. The previous status report II, written in 2015, informs that the redox sensor was malfunction because of the great curve drop in 2014 for sensors in layer 2 and 3. In 2015, the redox sensors all show more stable conditions of -400, -311 to -11 mV in layers 2, 3 and 4.

Sammendrag

Forundersøkelsen med jordkjemisk analyse viste at de fleste kulturlag hadde gode bevaringsforhold på tomten i Munkehaugsveita i Trondheim. Kulturlagene overvåkes i 5 år fra 2015-2020. Ett år etter installert overvåkingsutstyr, viser at overvåkingen har fungert bra uten avvik i oppstartsperioden frem til sept. 2016. Begge profiler med måleteknisk utstyr ble beskyttet med bentonittmembraner før hullene ble fylt igjen. Måleutstyret installert viser at det er reduserende forhold i de fleste kulturlagene med unntak av den høyest plasserte sensoren i Hull 4 hvor det er noe tørrere og oksiderende forhold. Nedbrytingsforsøk på jordprøver fra to av kulturlagene i Hull 4 (9.1 og 7.9 moh) viser begge stabile forhold og nedbrytingsraten er nesten ikke målbar ved 10 °C under oksygenfrie forhold. Dette viser at det er mulig å bevare organisk materiale over tid hvis kulturlagene holdes frie for oksygen og nåværende lave temperaturer målt første år fortsetter.

Sammendrag

Denne rapporten oppsummerer de 3 første årene fra overvåking av kulturlag under og ved siden av et nytt bygg i kvartalet Schultz gate, Munkhaugveita, Presidentveita, Munkegata i Trondheim. Data for overvåkingene er basert på jordtemperatur, jordfuktighet og redoksforhold i kulturlagene fra umettet sone fra perioden januar 2013 og ut april 2015. NIBIO har ikke observert store forandringer og svingninger i ulike måleparameter i denne periode av overvåkingen. En svak økning i fuktighet er målt i det midterste overvåkingslaget under nytt bygg. Kulturlagene ser derfor ut til å ha stabile forhold som er gunstig for kunne bevare dem i jorda både på utsiden og under nytt bygg. I prosjektets tredje driftsår 2015 har det oppstått noen avvik ved innhenting av data etter i april/ mai. Dette skyldes blant annet måleteknisk utstyr som logger og MET Controller har blitt ødelagt, trolig på grunn av fuktskader.

Sammendrag

Fjernvarmenettet som graves ned i Tønsberg sentrum kommer flere steder i direkte kontakt med kulturlag. Kunnskapen om hvordan nedgravingen av rørene påvirker temperatur og fuktighetsforholdene i kulturlagene nærmest rørene er lite kjent. Påvirkningen kan komme fra vannrørene som graves ned, masser som tilføres under (leire) og over (pukk) rørene. Alle disse faktorene kan endre temperatur- og fuktighetsforholdene i masser over kulturlagene. For å vurdere om temperatur- og fuktighetsforholdene endrer seg i underliggende kulturlag i Tønsberg, ble temperatur- og fuktighetssensorer installert i økende dybde under fjernvarmerørene og i egen referansegrøft 2,5 m ved siden av. I denne sluttrapporten presenteres resultatene fra hele overvåkingsperioden 2011 til 2015. Data viser ingen store forskjeller fra år til år eller mellom årstidene sommer og vinter. Forskjellene i jordtemperatur gjennom 5 år er 3-4 grader både sommer og vinter. Overvåkingen gir grunn til å anta at fjernvarmerørene ikke har påvirket miljøet rundt kulturlagene i Storgaten ved at fuktigheten er redusert, eller med betydelig høyere temperatur er blitt påvist. Overvåkingen viser også at det er vanskelig å sammenligne en grøft under fortau nær bebyggelse med en referansegrøft i gateplan som høyst sannsynlig mottar veiavrenning eller mulig lekkasjer fra vann og avløp.

Sammendrag

Rapporten viser resultater av 2 års miljøovervåking av grunnvann og dets kjemiske forhold i miljøbrønn VMB01 Skostredet. Denne overvåking skal være underlag for vurdering av bevaringsforhold i kulturlag fra nye miljøbrønner etablert i Skostredet og Vågsallmenningen i Bergen, bestilt av NIKU og Riksantikvaren avd. Bergen. Uheldigvis er miljøovervåkingsutstyret i Vågsbunnen (VMB02) ødelagt av overflatevann og frostskader og data fra denne brønn er ikke med i denne rapport. Videre overvåking vil skje i Skostredets miljøbrønn. I følge NIKU er det planer om å etablere ny brønn i dette området. I brønnen fra Skostredet (VMB01) ble det påvist nå at pH har steget opp til et mere stabilt nøytralt område og lav ledningsevne som er gunstig for bevaring av uorganisk materiale som bein og metall. Overvåking i denne periode viser stabile reduserende forhold med redoksforhold på-440mV, som er bra for bevaring av organisk materiale i nærliggende kulturlag som grunnvannet påvirker. Temperaturen målt i grunnvannet viser stabil lav temperatur både sommer og vinter på ca. 11 grader med maks temperatur målt 1 grad høyere.

Sammendrag

Rapporten oppsummerer den andre perioden av overvåking av kulturlag under et nytt bygg Foyn eiendom i Storgata 30-32 i Tønsberg. Data for overvåkingene er hentet fra 2 miljøbrønner, MB5 og MB10, satt ned før ferdigstillelse av nytt bygg. Miljøbrønnene er satt ned i mettet sone med grunnvann og overvåking skal skje videre til 2017. Kulturlagene ligger ved stabile forhold. NIBIO har ikke observert store forandringer og svingninger i måleparameterne andre periode av overvåkingen med unntak av at temperaturen i grunnvannet har steget 4-5 grader, noe som kan være en påvirkning fra kjøpesenteret.

Sammendrag

I forbindelse med anleggsarbeider for anleggelse av nytt hovedgateløp i Bjørvika-byen, Oslo, er det igangsatt et miljøovervåkningsprogram for å dokumentere bevaringstilstand og bevaringsforhold i kulturlag i området. Videre overvåking instrumentert med multiparametersensorer for overvåkning av temperatur, pH, ledningsevne og redokspotensiale i grunnvannet fortsetter i miljøbrønn MB4. Ekstra miljøbrønn (MB8) etablert i 2013 med ekstra oksygensensor sluttet å virke i løpet av 2015. Logger ble ødelagt av fuktighet slik at vi mangler data etter mai 2015. Det er planlagt å sette ut ny logger i denne brønnen. De første 3 års overvåking er fremstilt i rapporten og viser mere stabilt grunnvann i starten av måleperioden enn i siste del 2014 og 2015, hvor hyppigere fluktuasjoner pga nedbørsvingninger inntraff. Lave redoksverdier og oksygenkonsentrasjoner lavere en måleteknisk grense i områdets grunnvann er registrert. Disse resultatene og egenskapene til grunnvannet som berører resterende kulturminner over, under eller nær brønnen indikerer gode bevaringsforhold av organisk og uorganisk materiale in situ for regionen under og etter bygging av ny veitrase.

Til dokument

Sammendrag

This paper presents archaeological observations and results of palaeoecological and geochemical analyses of archaeological deposits from two rural sites in northernmost Norway. These are combined with climate data and the first period of continuous monitoring of soil temperature, moisture and redox potential in sections. This data constitutes the basic research material for evaluations of conservation state and preservation conditions. The data has been collected in collaboration between the partners of a cross disciplinary project. This is an important Norwegian research initiative on monitoring of rural archaeological deposits and the results have consequences for heritage management of a large number of sites from all periods. Palaeoecological analyses and redox measurements have revealed ongoing decay that might not otherwise have been detected. Decay studies indicate that both site types may be at risk with the predicted climate change. Some mitigating acts are suggested.

Til dokument

Sammendrag

Medieval Trondheim is located on the eastern part of Nidarneset, a small peninsula formed by the river plain at the mouth of the River Nid on the southern shore of Trondheimsfjord. The topographic conditions for medieval Trondheim differ from those of the other Norwegian medieval towns (notably Bergen, Oslo, and Tønsberg), and the protected, historic part of Trondheim contains anthropogenic sediments which lie entirely within an unsaturated environment. A large proportion of these sediments contain wood and other types of organic material. The thickness of the anthropogenic sediments varies greatly from more than 4 m to less than 0.5 m, and they overlie well-drained alluvial sands and gravels. The Directorate for Cultural Heritage (Riksantikvaren) and the Norwegian Institute for Cultural Heritage Research (NIKU) have different roles in the management of cultural heritage sites. However, they cooperate in developing sustainable management and a scientific approach to research, as well as finding practical solutions aimed at securing stable preservation conditions for anthropogenic sediments that are vulnerable and sensitive to environmental changes, both chemical and mechanical. In this paper we present results from environmental investigations conducted in 2007 and 2012 at a location in the central part of medieval Trondheim where an in situ preservation project has been established on the site of new construction work. The project is cross-interdisciplinary, combining archaeological retrieval methods with the sampling and analysis of soil chemical parameters and the monitoring of present basic parameters such as temperature, moisture and redox potential. The monitoring has been ongoing since the beginning of 2013 and will continue until 2017.

Til dokument

Sammendrag

In recent years, attempts have been made to transfer systems of monitoring archaeological deposits outside the medieval towns. This paper presents the results of the past two years' investigations and monitoring at the Royal manor site of Avaldsnes, Karmøy municipality, Rogaland county, Norway. Methods of measuring directly in soil are discussed and tested, as most sites with preserved archaeological deposits outside and even to a large extent within the medieval towns are in the unsaturated zone and thus require different tools and methods for measuring relevant parameters than sites with accessible groundwater. The state of preservation at Avaldsnes as observed during the excavation campaigns in 2011 and 2012 is presented and conditions for future in situ site preservation and site management are discussed

Sammendrag

Rapporten beskriver nye målinger av gassfluks fra avsluttet Spillhaug avfallsdeponi i kantsone mot skog hvor det ble påvist utslipp av deponigass lekkasjer fra spekker i 2013. Det ble ikke påvist gassfluks av metan i området fra flukskammer. Sprekkdannelser i leire og ekstra målinger rundt trær ga ingen påviste gasslekkasjer med unntak av ett dødt tre med vekslende 4-14 % metan i kantsonen.

Til dokument

Sammendrag

The selective serotonin reuptake inhibitors citalopram, sertraline, paroxetine, fluvoxamine and fluoxetine have been investigated in 10 l anaerobic lab-scale digesters with continuous stirring and mesophilic conditions at 37 °C to investigate whether they would be reduced or accumulated in sewage sludge depending on whether the bacteria present were able to use the SSRIs as a carbon source or not. The total SSRI concentration had a significant reduction in concentration during the anaerobic treatment process from theoretically 0.58 mg/l to 0.21 mg/l after 17 days. However, large differences in the reduction of the different compounds were found. Paroxetine and citalopram were found to be almost completely reduced at day 24 with reductions of 85% (citalopram) and 98% (paroxetine). Reductions of 32% (fluoxetine), 53% (fluvoxamine) and 38% (sertraline) indicate that these three compounds have a higher potential for accumulation. None metabolites of these compounds were found in the samples.

Sammendrag

Kan man øke nitrogenutnyttelsen av grønnmassen ved husdyrløse økologiske gardsbruk ved å fermentere den i en biogassprosess før den lagres og benyttes som gjødsel? Det konkluderes her med at det foreløpig er en del utfordringer knyttet til selve biogassprosessen, både på grunn av at anleggene forventes å måtte være små, at vi har et kaldt klima og man ikke kan ha nytte av husdyrgjødslas stabiliserende effekt på biogassprosessen.

Sammendrag

Det er utført teoretisk og analytisk feltundersøkelse på mulige kjemiske forhold som kan skje i forsedimenteringsanlegget på Norske Skog Follum. Data fra feltundersøkelsen utført i 2008 under stabile forhold ble sammenlignet med målinger utført i 2006 hvor gassdannelse i bassenget var tydelig. Undersøkelsen har gitt et sannsynlig svar på hva som forårsaker gassbobler i sedimenteringsbassenget til Norske skog på Follum

Sammendrag

Kulturlagene undersøkt i Kong Oscars gt 25 har ulik grad av bevaringsforhold. Redoksforhold i kulturlag prøver merket 688-2,3,4 og 9 indikerer reduserende forhold med bra bevaringsforhold. Lagene 688-5 og 8 er ikke helt entydige i redoksforhold og er betegnet som middels bra i bevaringsforhold. Prøvene fra kulturlag 688-1, 6, 7 og 10 ble vurdert som dårlig i bevaringsforhold pga lave sulfid verdier og høyere jern(III) verdier sammenlignet med jern(II). Prøveserien MB25 prøvene 02-04 viste bra bevaringsforhold, mens dårlig for prøven 01 hente fra 6,4-4,5 moh. Resultatene indikerer at det er og har vært anoksiske miljøforhold som ansees å være bra for bevaring av kulturlagene. I flere av prøvene var redoksforholdene ikke entydig sulfatreduserende. Dette betyr at oksygen kan ha påvirket prøvene ved lang og ugunstig lagring, slik at jern(II) er blitt oksidert til jern(III)

Sammendrag

I et stort datamateriale er det påvist at kulturlag i Nedre Langgate 43 i Tønsberg er bra bevart fra ca 1 meter dybde fra overflaten og ned til 4 meter. Dårlige bevaringsforhold er spesielt avdekket i den sørøstlige og nord-vestlige delen av tomten. Kulturlagene i 1,5 m dybde eller lavere ligger godt beskyttet mot nedbrytning, og sterkt reduserende miljøforhold tyder på at oksygen ikke når disse lagene. De beste bevaringsforhold ble funnet i kulturlag under den tidligere kjelleren. Undersøkelsen har vist at jordkjemisk data fra flere borehull vil kunne gi overveiende forståelse over ei tomts innhold av organisk materiale og redokssensitive parametre som påvirker beskyttelse av kulturlag. Geofysisk kartlegging viste nye fordeler ved at målinger utføres uten fysisk inngrep i grunnen og uten å påvirke kulturlagene. Metoden ga opplysninger om tette lag med høyt vanninnhold i kulturlag øst og nord-øst for den tidligere kjelleren og et større område med tørrere, porøse masser i den sør-østlige delen av tomten. Kartleggingen bekrefter resultatene fra jordkjemisk analyse og modellering.

Sammendrag

Oljeholdig bioslam fra fra vannrenseanlegg tilknyttet prosessanlegget til AS Norske Shell (fra Ormen Lange) er analysert og vurdert for mulig anvendelse med eller uten kompostering. Bioslammet inneholder ikke problematisk høye konsentrasjoner av tungmetaller og ligger i kvalitetsklasse 0 etter gjødselvareforskriften. Det vil derfor være et mulig substrat for kompostering. Innholdet av 16 polyaromatiske-hydrokarbone (PAH) var også lav. Total antall hydrokarboner (THC), og benzen, toluen og xylen forbindelser (BTX) var noe høyere og bør nok reduseres før slammet kan anvendes. Ledningsevnen til slammet var også høy og vil gi spirehemming hvis slammet blandes direkte med jord-sand blandinger. Aerob kompostering eller fortynning av dette slammet ved enkel prosess vil redusere de organiske forbindelser.

Sammendrag

Rapporten beskriver hvordan avslutningsdekke konstrueres og hvilke masser som kan inngå i avslutningsdekket på Buktamoen deponi. Senja Avfall har i dag til rådighet ulike masser som kan inngå i et toppdekke når deponiet avsluttes. Et riktig toppdekke med metanoksydasjonsjikt vil etter alt å dømme kunne oksidere mesteparten av all metan som produseres i fyllinga i dag. Når deponiet avsluttes bør et toppdekke såes til med grunt voksende vekster for å sikre og opprettholde en god jordstruktur. Dette vil skjerme mot rask uttørking og oppsprekking, samt motvirke forsumping i nedbørsperioder. Etter avslutning og tildekking bør det overvåkes på sikt om det lekker ut metangass fra toppdekket.

Sammendrag

In the Nordic countries several composting plants for source separated organic household waste (SSOW) have experiences problems with establishment of high-rate respiration processes. The problems with start-up of the high-rate composting phase can be related to sensitivity of the thermophilic microflora to low pH in the composting material. Low pH is caused by high content of organic acids produced by fermenting microorganisms in the waste. In our studies we investigated the effect of different ratio of SSOW mixed with bulking agent in the development of short organic acid content and the shift from a fermentative to aerobic bacteria population during composting.

Sammendrag

The concentrations of carbon monoxide (CO) and other gases were measured in the emissions from solid waste degradation under aerobic and anaerobic conditions during laboratory and field investigations. The emissions were measured as room temperature headspace gas concentrations in reactors of 1, 30, and 150 L, as well as sucked gas concentrations from windrow composting piles and a biocell, under field conditions. The aerobic composting laboratory experiments consisted of treatments with and without lime. The CO concentrations measured during anaerobic conditions varied from 0 to 3000 ppm, the average being 23 ppm, increasing to 133 ppm when methane (CH4) concentrations were low. The mean/maximum CO concentrations during the aerobic degradation in the 2-L reactor were 101/194 ppm without lime, 486/2022 ppm with lime, and 275/980 ppm in the 150-L reactors. The presence of CO during the aerobic composting followed a rapid decline in O2 concentrations Significantly higher CO concentrations were obtained when the aerobic degradation was amended with lime, probably because of a more extreme depletion of oxygen. The mean/maximum CO concentrations under field conditions during aerobic composting were 95/1000 ppm. The CO concentrations from the anaerobic biocell varied from 20 to 160 ppm. The hydrogen sulfide concentrations reached almost 1200 ppm during the anaerobic degradation and 67 ppm during the composting experiments. There is a positive correlation between the CO and hydrogen sulfide concentrations measured during the anaerobic degradation experiments.

Sammendrag

In the Nordic countries several composting plants for source separated organic household waste (SSOW) experience problems with slow degradation of organic matter and stagnation of temperature around 45-50ºC in early phases of the composting process. The process problems have been connected to high content of organic acids and domination of fermenting organisms in the waste. To break the domination of fermenting organisms, measures must be taken to develop an aerob, thermophilic bacteria population. We have studied how lime addition and adjustment of the SSOW:bulking agent (BA)-ratio influence the development of thermophilic conditions and high-rate respiration in SSOW-based composting.

Sammendrag

På oppdrag for Vestby kommune har Jordforsk undersøkt forholdene rundt det nedlagte deponiet på Åmodt i Vestby. Deponiet var i drift fra 1957-1978, og det ble deponert husholdningsavfall, industriavfall og slam. Deponiet er godt overdekket med leirholdige jordmasser. Det er god avskjæring av overvann, og liten innstrømning av grunnvann. Sigevann fra deponiet slippes ut i Åmodtbekken sammen med vann fra nedbørfeltet oppstrøms deponiet. Det er ikke påvist noen forverring av vannkvaliteten i Åmodtbekken nedenfor utslippet fra deponiet. Innholdet av næringsstoffer og metaller i utslippet er vurdert som moderat, slik at det ikke vil gi noen vesentlig forverring av vannkvaliteten i bekken. Det er påvist et noe høyt innhold av halogenerte organiske forbindelser (AOX) i utslippet. Det er ikke påvist utslipp av gass fra deponioverflaten, og det er etter Jordforsk sin vurdering ingen konflikt mellom deponiet og dagens arealbruk. Jordforsk anbefaler at det tas nye prøver for å undersøke innholdet av AOX nærmere, at det ryddes opp i noe "småskrot" omkring deponiområdet, og at en treforsøtning mellom deponiet og bekken suppleres med en varig sikring.

Sammendrag

Several biocells varying from 100 m3 to about 8000 tons have been established at waste treatment locations in Norway since 1998. We studied biocells by characterizing the waste material by degradation, gas and leachate emission and post-treatment potential, by taking several samples distributed in space and time. Field sample analyses were water content, leachate temperature, redox conditions, oxygen content, electrical conductivity and pH, and gas temperature, O2, CH4 and CO2 concentrations. Waste samples were drilled up by a 10-inch auger down to 6 m depth. The collected samples were analyzed and used for composting experiments. The temperature in the biocelles varied between 10 to 14 ºC in the period from august to December. The waste was characterised as completely or slightly completely degraded after 4 years of biocell storage/treatment, based on "Rotte-test" and respirometer analyses. Microbial analyses showed that the material was free from salmonella, but contained some thermotolerant colibacteria in the most degraded part. Samples from the slightly degraded waste were also free from thermotolerant colibacteria. None of the waste samples showed any inhibition against the germination of plants. The temperature in the most degraded material did not increase significantly during composting. This material can thus not be treated aerobically after removal from the biocell, ie. for reducing pathogens. The factors leachate strenght measured as electrical conductivity, BOD and C/N-ratio best explained the methane content of the biogas in each sampling point. A total production of 593 t landfill gas has been measured from the large biocell. The annual mean methane concentration increased from 28 to 56%, with an overall mean of 48%. This gives a 21% degradation of organic carbon in four years, based on certain assumptions on the incoming waste. The estimated degradation of organic matter is between 50% and 75% in four years.

Sammendrag

Hydrogen sulphide (H2S) is known to be a major odourant in landfills. We have studied H2S production from landfill residual waste with and without added sulphur as waste from plasterboards. We also studied the influence of water content in the waste. The lab experiments were conducted in 30-l plastic containers with controlled water level. We also studied the effectiveness of different reactive layers to remove H2S. The organic waste produced H2S in the order of 40 ppm over a period of 80 days. When plasterboard was added, the H2S production with a high water level increased to 800 ppm after a lag period of about 40 days, and to about 100 ppm after 50 days with low water content. The CH4 concentration in the initial experiment increased to 55% to 70% after 80 days. The CH4 concentration in the second experiment increased to nearly 70% in the container with high water content, slowly declining to nearly 60% between 20 and 60 days. In the container with low water content the CH4 concentration increased to 60% and stayed nearly constant. In the container with high water level a decline in the CH4 concentration was observed coinciding with a presence of CO. The results from the experiments with reactive layers were not available before submitting the proceeding.