Økologisk husdyrhold
De fleste husdyr kan utnytte fôr som ikke egner seg til menneskemat til produksjon av høyverdige matprodukter som kjøtt og melk. Samtidig kan de bidra til å resirkulere næringsstoffer. I økologisk husdyrhold er intensjonen at dyrene skal ete økologisk produsert fôr som i størst mulig grad kommer fra gården eller regionen. Det er også et mål at dyrene skal kunne utøve mest mulig naturlig atferd. NIBIO utvikler kunnskap om fôrutnyttelse, produksjon, produktkvalitet og dyrevelferd i økologisk husdyrhold.
KONTAKTPERSON
Fôring
Integrasjon av husdyrhold og planteproduksjon er viktig i økologisk landbruk. På gårder uten husdyr kjøper bonden husdyrgjødsel, dyrker grønngjødslingsvekster eller erstatter husdyrgjødsel med for eksempel gjødselprodukter fra biogassanlegg. Derimot er det ifølge økologiforskriften ikke mulig å holde økologiske husdyr uten tilhørende areal til fôrproduksjon og beiting. Økologiske husdyr skal ha fôr som er dyrket økologisk, det vil si uten bruk av syntetiske sprøytemidler og lettløselig mineralgjødsel.
Økologiske husdyr produserer kjøtt, melk, egg og en rekke andre produkter og biprodukter. Verpehøner, ammekyr, sau og melkekyr er husdyrslagene med størst andel økologiske dyr i Norge. Andelen økologiske svin og slaktekyllinger er forholdsvis lav. Slaktekyllinger som vokser veldig raskt, egner seg mindre godt i økologiske driftssystemer fordi det er vanskelig å finne passende fôr. Det er også et etisk problem når dyr vokser så raskt at det kan føre til helseproblemer. Det jobbes med å finne nye lokale fôrråvarer til konvensjonelle og økologiske enmaga dyr, og det er viktig å bruke raser som er tilpasset driftsopplegget.
Regelverket krever at en viss andel av fôret stammer fra egen virksomhet eller fra regionen. Når planteproduksjon og husdyrhold er godt integrert på en gård gjennom et tilpasset vekstskifte, vil en stor andel av fôret til dyrene være lokalprodusert. For enmaga dyr er det vanskeligere å finne lokalt produsert fôr enn for drøvtyggere, men også kraftfôr til drøvtyggere inneholder en stor andel råvarer som er importert fra utlandet. Det er fullt mulig å lage fôrrasjoner til drøvtyggere som utelukkende består av råvarer som ikke egner seg til menneskemat. Mange økologiske husdyrproduksjoner utvikler seg i en retning der en betydelig andel av fôret består av råvarer som kunne ha blitt brukt som mat eller som er produsert på areal som egner seg til produksjon av korn og grønnsaker. Intensiveringen av drøvtyggerproduksjoner har ført til økt kraftfôrandel med høyt proteininnhold som er i stor grad basert på import. Husdyrproduksjon i økologisk landbruk kan øke selvforsyningsgraden, men i et bærekraftperspektiv er det viktig å utvikle systemer som også ivaretar dyrevelferd, resirkulering av næringsstoffer, energieffektivitet, sosialt akseptable arbeidsforhold og at produktkvaliteten svarer til forbrukernes preferanser.
Produktkvalitet
Forbrukeren forventer at økologisk mat har høy kvalitet, er fri for rester av syntetiske stoffer og at det er god dyrevelferd i husdyrholdet. Regler for økologisk husdyrhold gjør at fôrrasjonene gjerne blir annerledes enn i konvensjonelt husdyrhold. Økologiske melkekyr får mindre kraftfôr og mer grovfôr enn konvensjonelle kyr. En gårdsstudie gjennomført av NIBIO viste at økologisk melk har ernæringsmessig bedre fettsyresammensetning enn konvensjonell melk.
Naturlig atferd og dyrevelferd
I økologisk husdyrhold er målet å legge til rette for at dyr kan utøve adferd som er naturlig for arten. Dette begrunnes med etiske vurderinger og at det er helsefremmende for dyret. Naturlig atferd inkluderer for eksempel fri bevegelse, atferd relatert til fôropptak, sosial kontakt, kroppspleie, hvile og søvn. Oppbinding er i utgangspunktet ikke tillatt, men for mindre storfebesetninger i eldre bygninger gjelder unntak. I husdyrrom gjelder større arealkrav per dyr i økologiske enn i konvensjonelle besetninger. Sau skal ha tett liggeunderlag. Fysiske inngrep som halekupering og tannklipping av gris er ikke tillatt. Alle dyr skal ha tilgang til utearealer også utenom beitesesongen.
Helse og sykdom
Forebyggende tiltak som fremme dyrehelse er viktig. Ved sykdom eller skade skal dyrene behandles omgående, men bruk av kjemisk-syntetiske medisiner og antibiotika skal begrenses til nødvendige tilfeller. Medisinering kan medføre utvidet tilbakeholdelsestid eller tilbaketrekking av økologisk godkjenning.
Publikasjoner
Sammendrag
Denne rapporten er et bidrag til kunnskapsgrunnlaget for å konkretisere hva bærekraftig matproduksjon betyr i norsk ammeku-produksjon. Utgangspunktet for arbeidet er en helhetlig tilnærming, der alle dimensjoner av bærekraft inkluderes ved bruk av SAFA rammeverket. Gjennom en prosess med bred medvirkning har vi sett på status for norsk ammeku-produksjon i dag. Deretter har vi gjennomført ti SMART bærekraftsanalyser på gårder med ammeku-produksjon, og diskutert resultatene av disse i to workshoper. I andre workshop gikk vi dypere inn i hvert tema i SAFA/SMART og diskuterte beste-praksis for ammeku-produksjon. I rapporten diskuterer vi SMART som mulig verktøy for vurdering og dokumentasjon av alle dimensjoner av bærekraft. Konklusjonene er at alle temaene i SMART/SAFA er relevante for norske forhold, at SMART er godt egnet til å skape bevissthet om bærekraft på egen gård, men at SMART med fordel bedre kan tilpasses norsk begrepsbruk og knyttes til eksisterende verktøy. Selv om resultatene fra SMART analysene fra de ti gårdene er gode, er det et for lite utvalg til å konkludere på bærekraft i en hel produksjonsform. I tillegg er bærekraft en prosess, og en bør være varsom med å konkludere med et nivå på hvor bærekraftig produksjonen er. Hovedkonklusjonen er at alltid å ha med helheten, er avgjørende for å kunne ta reelt bærekraftige beslutninger.
Til dokument
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Mjølkekyr i midt- og seinlaktasjon som går på beite eller har grunnrasjon basert på graskløversurfôr treng ikkje ekstra E-vitamintilskot. For sinkyr og kyr i tidleg laktasjon og for kyr som har ein grunnrasjon basert på høy, høyensilasje eller heilgrødsesurfôr er det naudsynt med ekstra E-vitamin
Til dokument
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Kløverinnslaget er viktig for avlingsmengd og proteininnhald i økologisk dyrka eng. Kløver har også høg fordøyelegheit. Kyr et gjerne kløver og har høgare fôropptak og mjølkeproduksjon når surfôret er kløverrikt. På grunn av høgt proteininnhald i kløver, kan proteinutnyttinga i mjølkeproduksjonen gå ned med aukande innslag av kløver i rasjonen.
Til dokument
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Avlingsnivået i økologisk dyrka eng er avhengig av ytre vekstfaktorar som jord og vêr, både om vinteren og i vekstsesongen. Vidare er botanisk samansetjing i enga, særleg innhald av kløver, gjødslingsnivå, alder på enga og tal slåttar viktig. Avlingskvaliteten er i stor grad påverka av dei same faktorane. Tidleg førsteslått, hyppig slått og høg andel kløver gir høg fôrverdi, høgt proteininnhald og høg proteinavling.
Til dokument
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Til datasett
Forfattere
Gillian Butler Sokratis Stergiadis Eleni Chatzidimitriou Enrica Franceschin Hannah R. Davis Carlo Leifert Håvard SteinshamnSammendrag
Dairy products are often considered challenging for health due to their saturated fatty acid content, yet they also provide beneficial nutrients, some unique to ruminants. The degree of fat saturation is influenced by cows’ diets; grazing pasture enhances unsaturated fatty acids in milk compared with conserved forages. These benefits can be partially mimicked by feeding oilseeds and here we consider the impact on milk composition in a 2 × 2 trial, feeding rapeseed to both conventional and organic cows, finding very differing lipid metabolism in the 4 experimental groups. For milk fat, benefits of organic rather than conventional management (+39% PUFA, +24% long chain omega-3 and +12% conjugated linoleic acid (CLA)) appear complementary to those from feeding rape (+43% MUFA, +10% PUFA, +40% CLA), combining to produce milk 16% lower SFA and higher in MUFA (43%), PUFA (55%) and CLA (59%). Organic and rape feeding provide less omega-3 PUFA than the conventional and control diets, yet contrary to expectations, together they almost doubled (+94%) the omega-3 concentration in milk, implying a 3.8 fold increase in net transfer from diet into milk. Organic and rape feeding also gave lower trace-elements and antioxidants in milk. Greater understanding of these phenomena might enhance the sustainability of dairying.
Sammendrag
Det er økende interesse hos forbrukere for mjølk og mjølkeprodukt som er produsert uten bruk av kraftfôr med bare beite og konservert gras i fôrrasjonen. Rørosmeieriet AS, som foredler økologisk produsert mjølk, er interessert i å etablere egen produksjonslinje for mjølkeprodukt fra kyr produsert uten kraftfôr. For mjølkeprodusenten kan det å kutte ut kraftfôr i fôrrasjonen få store konsekvenser for mjølkeytelse og dermed økonomi. Formålet med dette arbeidet var å vurdere hva en kan forvente seg av mjølkeytelse og mjølkekvalitet ved å kutte ut kraftfôr i rasjonen. Helse og fruktbarhet hos dyra, næringsstofforsyning til gården og totaløkonomien vil sannsynligvis også påvirkes, og det var et mål å beregne hva mjølkeprodusenten må ha i merpris for mjølka for å opprettholde dekningsbidraget. Arbeidet er gjennomført som en litteraturstudie og som en egen analyse der vi brukte data fra fire økologiske mjølkeproduksjonsbruk i Rørosområdet, som leverer mjølk til Rørosmeieriet. For de fire bruka gjorde vi en scenarioanalyse der vi estimerte mjølkeproduksjon og fôrforbruk uten kraftfôr i beitetida, men med kraftfôr i innefôringstida, og helt uten kraftfôr i rasjonene. Data generert fra scenarioanalysen blei sammenlignet med dagens tilstand med hensyn på mjølkeytelse, næringsstoffbalanse og økonomi. Vi tok også ut mjølkeprøver fra tanken før beiteslipp og i beitetida for å analysere kvaliteten av mjølk..............
Sammendrag
This study examines the relationships between profitability, nitrogen (N) surplus, greenhouse gas emissions (GHG), and energy intensity and factors influencing these relationships in dairy farming. In-depth data from 10 conventional and 8 organic dairy farms in Western Norway were analyzed. Organic farms had lower N surplus per hectare (local, onfarm) and per unit output (global, cradle-to-farm-gate), and lower estimated GHG emissions and energy intensity per unit output, whereas labor input and farm profits did not differ. Higher profitability tended to be associated with improved performance of the environmental indicators examined. Intensification through increased use of concentrates tended to improve profit and reduce N surplus, GHG emissions, and energy intensity per unit output within each farming system while N surplus per hectare could be negatively affected. To ensure a balanced representation of the environmental consequences of both organic and conventional farming systems,our results give support to extensive examination of both area and product-based environmental performance indicators.
Til dokument
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
To improve environmental sustainability it is important that all sectors in a society contribute to improving the utilization of inputs as energy and nutrients. In Norway, dairy farming contributes with an important share to the added value from the agricultural sector, although there is little information available about utilization of energy and nitrogen (N). Many results on sustainability have been published on dairy farming. However, due to Norway’s Nordic climatic conditions, mountainous and rugged topography and an agricultural policy that can design its own prices and subsidies, results from other countries are hardly representative for Norwegian conditions. To bridge this gap, the objective of this study was to analyse if the utilisation of nitrogen and energy in dairy farming in Norway can be improved to strengthen its environmental sustainability. Data were collected from 2010 to 2012 on 10 conventional and 10 organic farms in a region in central Norway with dairy farming as the main enterprise. The farms varied in area, number of dairy cows and milk yield. For nitrogen, a farm gate balance was applied and supplemented with nitrogen fixation by clover and atmospheric N-deposition. The total farm area was broken down into three categories: dairy farm area utilized directly by the farm, off-farm area needed to produce imported roughages and concentrates, and free rangeland that only can be used for grazing.
Sammendrag
Reduced N-surpluses in dairy farming is a strategy to reduce the environmental pollution from this production. This study was designed to analyse the important variables influencing nitrogen (N) surplus per hectare and per unit of N in produce for dairy farms and dairy systems across 10 certified organic and 10 conventional commercial dairy farms in Møre og Romsdal County, Norway, between 2010 and 2012. The N-surplus per hectare was calculated as N-input (net N-purchase and inputs from biological N-fixation, atmospheric deposition and free rangeland) minus N in produce (sold milk and meat gain), and the N-surplus per unit of N-produce as net Ninput divided by N in produce. On average, the organic farms produced milk and meat with lower N-surplus per hectare (88 ± 25 kg N·ha−1) than did conventional farms (220 ± 56 kg N·ha−1). Also, the N-surplus per unit of N-produce was on average lower on organic than on conventional farms, 4.2 ± 1.2 kg N·kg N−1 and 6.3 ± 0.9 kg N·kg N−1, respectively. All farms included both fully-cultivated land and native grassland. Nsurplus was found to be higher on the fully cultivated land than on native grassland. N-fertilizers (43%) and concentrates (30%) accounted for most of the N input on conventional farms. On organic farms, biological Nfixation and concentrates contributed to 32% and 36% of the N-input (43 ± 18 N·kg N−1 and 48 ± 11 N·kg N−1), respectively. An increase in N-input per hectare increased the amount of N-produce in milk and meat per hectare, but, on average for all farms, only 11% of the N-input was utilised as N-output; however, the N-surplus per unit of N in produce (delivered milk and meat gain) was not correlated to total N-input. This surplus was calculated for the dairy system, which also included the N-surplus on the off-farm area. Only 16% and 18% of this surplus on conventional and organic farms, respectively, was attributed to surplus derived from off-farm production of purchased feed and animals. Since the dairy farm area of conventional and organic farms comprised 52% and 60% of the dairy system area, respectively, it is crucial to relate production not only to dairy farm area but also to the dairy system area. On conventional dairy farms, the N-surplus per unit of N in produce decreased with increasing milk yield per cow. Organic farms tended to have lower N-surpluses than conventional farms with no correlation between the milk yield and the N-surplus. For both dairy farm and dairy system area, N-surpluses increased with increasing use of fertilizer N per hectare, biological N-fixation, imported concentrates and roughages and decreased with higher production per area. This highlights the importance of good agronomy that well utilize available nitrogen.
Sammendrag
There are differences in grass-clover proportions and chemical composition between herbage from primary growth (PG) and regrowth (RG) in grass-clover leys. Mixing silages made from PG and RG may provide a more optimal diet to dairy cows than when fed separately. We tested the hypotheses that increasing dietary proportions of grass-clover silage made from RG compared with PG would increase digestion rate of potentially degradable NDF (pdNDF), and increase ruminal accumulation of indigestible NDF (iNDF). Eight rumen cannulated Norwegian Red cows were used in two replicated 4 × 4 Latin squares with 21-day periods. Silages were prepared from PG and RG of an organically cultivated ley, where PG and RG silages were fed ad libitum in treatments with RG replacing PG in ratios of 0, 0.33, 0.67 and 1 on dry matter basis in addition to 8 kg concentrate. We evaluated the effect of the four diets with emphasis on rumen- and total tract fiber digestibility. Increasing RG proportions decreased silage intake by 7%. Omasal flow of pdNDF decreased, whereas iNDF flow increased with increasing RG proportions. Increasing RG proportions decreased rumen pool sizes of NDF and pdNDF, whereas pool sizes of iNDF and CP increased. Increasing RG proportions increased digestion rate of NDF, which resulted in greater total tract digestion of NDF. Pure PG diet had the highest calculated energy intake, but the improved rumen digestion of NDF by cows offered 0.33 and 0.67 of RG leveled out milk fat and protein yields among the three PG containing diets.
Til dokument
Forfattere
Håvard Steinshamn Steffen Adler Randi Berland Frøseth Tor Lunnan Torfinn Torp Anne Kjersti BakkenSammendrag
A meta-analysis based on experiments in organically cultivated grasslands in Norway was conducted to quantify the effects of management factors on herbage yield and feed quality. A dataset was collected that included 496 treatment means from experiments in five studies carried out at eight locations with the latitude range of 58.8 to 69.6 N between 1993 and 2010. We tested the effect of harvesting system (two vs. Three cuts annually), plant developmental stage at the first cut, growth period (temperature sum) and the herbage clover proportion. Plant maturity at the first cut and herbage clover proportion explained to a large extent herbage yield and quality of the first cut and annual yield. The timing of the first cut influenced also the yield and herbage quality of the second cut. The analysis confirmed the importance of legumes performance for herbage yield and quality from grasslands in organic production. Estimated annual herbage DM yield harvested at standardized plant development stage and at average clover proportion was 9%higher in the two—compared to the three-cut system. The crude protein concentration and in vitro dry matter digestibility was 17 and 3 % higher and the NDF concentration 7 % lower in the annual herbage from the three-cut than from the twocut system, respectively. The empirical equations developed in this study may be applied to explore different options for grassland management as basis for ration and production planning and in scenario analysis of economic performance of individual and model farms. The equations do also reveal in numeric terms the tradeoffs in management practice between high yields, yield digestibility, NDF and crude protein content in organic forage production relying on red clover N2 fixation as the engine in the system.
Til dokument
Forfattere
Dominika Średnicka-Tober Marcin Barański Chris Seal Roy Sanderson Charles Benbrook Håvard Steinshamn Joanna Gromadzka-Ostrowska Ewa Rembiałkowska Krystyna Skwarło-Sońta Mick Eyre Giulio Cozzi Mette Krogh Larsen Teresa Jordon Urs Niggli Tomasz Sakowski Philip C. Calder Graham C. Burdge Smaragda Sotiraki Alexandros Stefanakis Halil Yolcu Sokratis Stergiadis Eleni Chatzidimitriou Gillian Butler Gavin Stewart Carlo LeifertSammendrag
Demand for organic meat is partially driven by consumer perceptions that organic foods are more nutritious than non-organic foods. However, there have been no systematic reviews comparing specifically the nutrient content of organic and conventionally produced meat. In this study, we report results of a meta-analysis based on sixty-seven published studies comparing the composition of organic and non-organic meat products. For many nutritionally relevant compounds (e.g. minerals, antioxidants and most individual fatty acids (FA)), the evidence base was too weak for meaningful meta-analyses. However, significant differences in FA profiles were detected when data from all livestock species were pooled. Concentrations of SFA and MUFA were similar or slightly lower, respectively, in organic compared with conventional meat. Larger differences were detected for total PUFA and n-3 PUFA, which were an estimated 23 (95 % CI 11, 35) % and 47 (95 % CI 10, 84) % higher in organic meat, respectively. However, for these and many other composition parameters, for which meta-analyses found significant differences, heterogeneity was high, and this could be explained by differences between animal species/meat types. Evidence from controlled experimental studies indicates that the high grazing/forage-based diets prescribed under organic farming standards may be the main reason for differences in FA profiles. Further studies are required to enable meta-analyses for a wider range of parameters (e.g. antioxidant, vitamin and mineral concentrations) and to improve both precision and consistency of results for FA profiles for all species. Potential impacts of composition differences on human health are discussed.
Sammendrag
Under Norwegian conditions, diets based on primary growth (PG) silage typically increase milk yield compared to silage prepared from the regrowth (RG). Organic PG, dominated by immature grasses, is often high in energy and low in crude protein (CP), whereas the opposite is the case for organic RG harvests, dominated by clover. Here, we tested the hypotheses that increasing proportions of RG will reduce the total supply of metabolizable energy, but increase the CP intake, and that there is a dietary optimal mix of PG and RG to meet requirements for optimal milk production. Sixteen Norwegian Red cows were used in an experiment designed with four balanced 4 × 4 Latin squares with 21-day periods to evaluate the effect of incremental replacement of PG with RG on feed intake, nutrient digestion, and milk production. Silages were prepared from PG and RG of an organically managed grassland. Treatments comprised silages fed ad libitum with RG replacing PG in ratios of 0, 0.33, 0.67, and 1 on dry matter (DM) basis. Additionally, concentrate was offered with 8 kg for pluriparous and 7 kg for primiparous cows. The PG had higher content metabolizable energy (ME), potentially degradable neutral detergent fiber (NDF), and water-soluble carbohydrates, while RG contained more CP and indigestible NDF. The already mentioned characteristics led to higher intakes of DM, organic matter, NDF, and ME and lower intakes of CP and indigestible NDF with increasing proportions of PG in the diet. Milk yield tended to be higher when PG and RG were offered as a mixture than when fed alone. The milk fat concentration decreased linearly with increasing proportions of RG proportion, while protein concentration was unaffected by diet. This led to a similar production of energy-corrected milk among cows fed diets containing PG while cows fed pure RG diet produced 0.9 kg less daily. Silage energy concentration and energy intake influenced milk production more than CP supply.
Sammendrag
Miljøet som dyret lever i er sentralt i dyrevelferdsbegrepet. Hvis sauen ikke takler miljøet vi tilbyr den, vil dette over tid få store konsekvenser for produksjon og dyrehelse. Derfor er det god økonomi å tilby sauen et godt husdyrmiljø. Formålet med denne utredningen var å fokusere på liggeunderlag til sau. Vi skulle oppsummere eksisterende forskningsresultater og ut fra dette vurdere ulike praktiske løsninger som kan være aktuelle for en bedre tilpasning til de internasjonale krav til økologisk saueproduksjon. Økologiforordningen sier at halvparten av totalarealet skal være tett liggeunderlag, ikke spaltegulv. Norge har per i dag et unntak fra dette kravet. I fremtiden kan det hende at dette unntaket faller bort. Litteraturgjennomgangen viste at fullspaltegulv på hele arealet er vanlig i norske sauefjøs og disse er gjerne av strekkmetall, tre, plast eller komposittmaterialer. Sau med full ull og fri tilgang til grovfôr takler temperaturer ned mot -40 °C i innendørs oppstalling. Ved klipping blir det gjerne bare 3-5 mm ull igjen og varmetapet til kalde omgivelser blir stort. Det er i hovedsak perioden rett etter klipping at sauen kan ha behov for tett liggeunderlag som stjeler mindre varme fra kroppen enn spaltegulvet. Nyfødte lam og syke dyr trenger også tett liggeunderlag som hindrer trekk og store varmetap. Praktiske tilpasninger finnes. Tette gulv anbefales ikke. Men forsøk har vist at en kan legge inn smale liggepaller av tre langs veggene, oppå et fullspaltegulv og hengsle disse opp i perioder der det ikke er behov for dem. Om liggepallene ikke er bredere enn 50 cm, har minst 5 % helning og strøs med sagflis vil de fungere greit uten et altfor stort merarbeid for bonden. Andre løsninger kan være gummimatter som legges inn ved behov, oppå spaltegulvet og som gjenbrukes år etter år. Ulike saueraser fordeler seg ulikt i landskapet. Den samme forskjellen i individualdistanse er også funnet hos ulike raser innendørs og en kan tilrettelegge for maksimal liggetid ved å tilby rikelig med liggeplasser langs veggene i bingen. Hver sau trenger antagelig minst 0,9 meter lengde og 50 cm bred liggepall. I tillegg ser en at større og tyngre raser velger å ligge lengre fra hverandre enn mindre foredlede raser med en sterk naturlig flokkingsadferd. Hvor vidt spaltegulv av materialer med lav varmeledningsevne fortsatt kan anbefales som eneste gulv i sauefjøs er ikke avklart. Det er heller ikke enkelt å definere hvor lang tid etter klipping sauen eventuelt kan ha behov for et tett liggeunderlag, da det ikke finnes forsøk som viser ullvekst på norske raser i et arktisk klima.
Sammendrag
Phytoestrogens have structures similar to endogenous steroids and may induce or inhibit the response of hormone receptors. The objectives of the present study were to compare the effects of long-term vs. short-term grassland management in organic and conventional dairy production systems, compare organic and conventional production systems and assess seasonal variation on phytoestrogen concentrations in bulk-tank milk. The concentrations of phytoestrogens were analyzed in bulk-tank milk sampled three times in two subsequent years from 28 dairy farms: Fourteen organic (ORG) dairy farms with either short-term or long-term grassland management were paired with 14 conventional (CON)farms with respect to grassland management. Grassland management varied in terms of time since establishment. Short-term grassland management (SG) was defined as establishment or reseeding every fourth year or more often, and long-term grassland management (LG) was defined as less frequent establishment or reseeding. The proportion of red clover (Trifolium pretense L.) in the herbage was positively correlated with milk concentrations of the mammalian isoflavone equol. Therefore, organically produced bulk-tank milk contained more equol than conventionally produced milk, and milk from ORG-SG farms had more equol than milk from ORG-LG farms. Milk produced during the indoor-feeding periods had more equol than milk produced during the outdoor feeding period, because pastures contained less red clover than fields intended for silage production. Organically produced milk had also higher concentrations of the mammalian lignan enterolactone, but in contrast to equol, concentrations increased in the outdoor-feeding periods compared to the indoor-feeding periods. There were no indications of ertility problems on ORG-SG farms who had the highest red clover proportions in the herbage. This study shows that Production system, grassland management, and season affect milk concentrations of phytoestrogens. However, compared to soy products, milk concentrations of phytoestrogens are low and future studies are required to investigate if the intake of phytoestrogens from dairy products has physiological effects in humans.
Til dokument
Forfattere
Steffen Adler Stig Purup Jens Hansen-Møller Erling Thuen Anne-Maj Gustavsson Håvard SteinshamnSammendrag
Phyto-oestrogens are a group of secondary plant metabolites that may bind to oestrogen receptors and exert oestrogenic or anti-oestrogenic effects in humans and can protect against cancer diseases. When ingested by dairy cows, phyto-oestrogens can be metabolised and transferred to the milk. The objective of this study was to assess the effects of grazing a recently established pasture containing red clover (Trifolium pratense L.) and an older pasture containing a variety of sown and unsown plant species on milk concentrations of phyto-oestrogens. Sixteen Norwegian Red dairy cows [mean (standard deviation); body weight 599 (45.1) kg, stage of lactation 73 (15.0) d in milk, milk yield 29.9 (2.90) kg/d at the start of the experiment] were divided into two groups and grazed either a short-term pasture (SP) or a long-term pasture (LP). The SP was representative of organically managed leys in Norway, which are frequently, approximately every third year, renewed by soil tillage and seeding, whereas LP was representative of organically managed grasslands that are less frequently renewed. The SP contained meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) (mean 34%), timothy (Phleum pratense L.) (mean 19%), red clover (mean 28%), shepherd׳s-purse (Capsella bursa-pastoris (L.) Medik.) (mean 6%), pineappleweed (Matricaria matricarioides Porter ex Britton) (mean 5%) and scentless mayweed (Tripleurospermum perforatum (Mérat) Laínz) (mean 4%), and LP contained mainly white clover (Trifolium repens L.) (mean 21%), smooth meadowgrass (Poa pratensis L.) (mean 19%), timothy (mean 17%), meadow fescue (mean 15%), perennial ryegrass (Lolium perenne L.) (mean 6%), tufted hairgrass (Deschampsia cespitosa (L.) P. Beauv.) (mean 5%), northern dock (Rumex longifolius DC.) (mean 4%), common couch (Elytrigia repens (L.) Desv. Ex Nevski) (mean 4%), red clover (mean 3%) and dandelion (Taraxacum spp.) (mean 3%). In addition to a daily pasture allowance of 20 kg dry matter per cow, supplements of 3.0 kg barley (Hordeum vulgare L.) concentrate were fed. Herbage, concentrates and milk was sampled during the last week of three experimental periods and analysed for phyto-oestrogens using LC-MS/MS technology. Herbage from SP had 19 times higher concentration of isoflavones than herbage from LP, whereas only small differences were found for lignans. Milk produced on SP had 14 times higher concentrations of the mammalian isoflavonoid equol, and the concentrations of equol were higher than found in most other studies. This study confirms that grazing pastures containing red clover increases concentrations of isoflavones and especially equol in bovine milk compared to grazing pastures with other botanical composition. The higher milk concentrations of the lignan metabolite enterodiol in milk from SP compared to LP could not be related to differences in intake of the analysed lignans and may therefore be related to unidentified lignans.
Til dokument
Forfattere
Kari Marie Njåstad Steffen Adler Jens Hansen-Møller Erling Thuen Anne-Maj Gustavsson Håvard SteinshamnSammendrag
Dietary phytoestrogens are metabolized or converted in the gastrointestinal tract of ruminants, only limited knowledge exists on the extent and location of this conversion in vivo. The objective of this study was to quantify the gastro-intestinal metabolism of phytoestrogens in lactating dairy cows fed silages with different botanical composition. Four lactating rumen cannulated Norwegian Red cattle were assigned to a 4 × 4 Latin square with 1 cow per treatment period of 3 wk. The 4 treatment silages were prepared from grasslands with different botanical compositions: organically managed short-term timothy (Phleum pratense L.) and red clover (Trifolium pratense L.) ley (2 yr old: ORG-SG); organically managed long-term grassland with a high proportion of unsown species (6 yr old; ORG-LG); conventionally managed perennial ryegrass (Lolium perenne L.) ley (CON-PR); and conventionally managed timothy ley (CON-TI). The herbages were cut, wilted, and preserved with additive in round bales, fed as a mix of the first and third cut at 90% of ad libitum intake, and contributed to 70% of the total dry matter intake. Milk, feed, omasal digesta, urine, and feces were collected at the end of each period and analyzed for the concentrations of phytoestrogens by using a liquid chromatography–tandem mass spectrometry technique. Concentration of total isoflavones was highest in ORG-SG and lowest in CON-TI silage, whereas the content of total lignans was highest in the grass silages. The isoflavones were extensively metabolized in the rumen on all diets, and the recovery of formononetin and daidzein in omasum, mainly as equol, averaged 0.11 mg/mg. The apparent intestinal metabolism was less severe as, on average, 0.29 mg/mg of the omasal flow was recovered in feces. The plant lignans were also strongly degraded in the rumen. However, the flow of lignans to omasum and excretion in feces were, on average, 7.2- and 5.2-fold higher, respectively, than the intake of the plant lignans matairesinol and secoisolariciresinol, known as precursors of mammalian lignans. Thus, excretion to milk could not be directly related to intake, implying that plant lignans other than matairesinol and secoisolariciresinol in forage are precursors for enterolactone production in the rumen and for its content in milk. Equol followed mainly the flow of large particles out of the rumen, whereas the mammalian lignans were distributed between phases proportional to dry matter flow. The main metabolism of phytoestrogens occurred in the rumen and the main route of excretion was through feces and urine, with only a small part being excreted in milk. The concentration of phytoestrogens in milk can be manipulated through intake but the intermediate transfer capacity to milk appears to be limited by saturation
Til dokument
Forfattere
Turid Strøm Martha EbbesvikSammendrag
Rapporten omhandler den økologiske mjølkeproduksjonen på Tingvoll gard. Tingvoll gard ligger i Tingvoll kommune på Nordmøre og eies av Norsk senter for økologisk landbruk. Hele gården ble godkjent for økologisk drift i 1994. Siden 1996 har garden blitt drevet av et forpakterpar. Rapporten bygger hovedsakelig på data fra kukontrollen for perioden 1991-2013 og intervju med gardbrukerne. Mjølkekubesetningen består av rasen Norsk rødt fe (NRF). I 1991 var mjølkekvoten i overkant av 75 000 l. I 2006 gikk garden inn i samdrift med en annen gard og mjølkekvoten økte kraftig, og var nær 154 000 l i 2013. Arealet som drives av forpakterne ved Tingvoll gard var i 2013 280 daa fulldyrket areal og 80 daa innmarksbeite. Ved inngåelse av samdrift økte mjølkekvoten forholdsvis mer enn arealet. Dette er årsaken til at garden ikke har fylt mjølkekvoten fra og med 2006. Besetningsstørrelsen har økt fra 12,4 årskyr i 1991 til 20 årskyr i 2013. Besetningen flyttet inn i nytt fjøs i mars 2011. Dominerende kalvingstidspunkt har endret seg gradvis fra vår- og tidlig sommerkalving i perioden 1992-2006 til kalvinger fordelt over hele året fra 2010. Mens seks ulike fôrmidler ble brukt i 1996, har dette blitt redusert til tre fôrmidler; surfôr, beite og kraftfôr i 2013. I tillegg har beiteandelen blitt kraftig redusert. Fram til innflytting i nytt fjøs beitet kyrne både dag og natt. Etter innflytting i nytt fjøs beiter kyrne om dagen og fôres inne med rundballesurfôr om natta. Beregninger viser at grovfôropptaket i løpet av hele registreringsperioden i gjennomsnitt har vært 10,4 FEm per ku og dag.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Nettsider – Egg og kyllingkjøtt på økologisk vis
Matthias Koesling, Lise Grøva, Grete Lene Serikstad
Sammendrag
Det er ikke mulig å se forskjell på økologiske og konvensjonelle egg. Likevel er det stor forskjell på hvordan hønene som har lagt eggene har hatt det. Økologisk fjørfe holdes ikke i bur og har tilgang på uteareal. De kan flakse med vingene, sandbade og vagle seg på sittepinner. "Frittgående høner" går som regel bare fritt inne, og dyretettheten er høyere enn i økologisk drift.
Til dokument
Forfattere
Dominika Srednicka-Tober Marcin Baranski Joanna Gromadzka-Ostrowska Krystyna Skwarlo-Sonta Ewa Rembialkowska Jana Hajslova Vera Schulzova Ismail Cakmak Levent Ozturk Tomasz Krolikowski Katarzyna Wisniewska Ewelina Hallmann Elzbieta Baca Mick Eyre Håvard Steinshamn Teresa Jordon Carlo LeifertSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bulk tank milk from 28 dairy farms was sampled every second month for 2 yr to assess the effects of grassland management, production system and season on milk fatty acid (FA) composition, concentrations of fat-soluble vitamins, Se, and milk sensory quality. Grassland management varied in terms of time since establishment. Short-term grassland management (SG) was defined as establishment or reseeding every fourth year or more often, and long-term grassland management (LG) was defined as less frequent establishment or reseeding. Fourteen organic (ORG) dairy farms with either short-term or long-term grassland management were paired with 14 conventional (CON) farms with respect to grassland management. Within ORG farms, SG farms differed from LG farms in herbage botanical composition, but not in concentrate FA concentrations, dry matter intake, or milk yield. Within CON farms, herbage composition, concentrate FA concentrations, dry matter intake, and milk yield showed no or insignificant variations. The ORG farms differed from CON farms in herbage botanical composition, concentrate FA concentrations, concentrate intake, and milk yield. Compared with ORG-LG farms, ORG-SG farms produced milk fat with higher proportions of C10:0 and C12:0 associated with higher herbage proportions of legumes (Fabaceae) and lower proportions of other dicotyledon families. Compared with milk from CON farms, milk fat from ORG farms had higher proportions of most saturated FA and all n-3 FA, but lower proportions of C18:0 and C18:1 cis-9 associated with higher forage proportion and differences in concentrations of FA in concentrates. Compared with the outdoor-feeding periods, the indoor feeding periods yielded milk fat with higher proportions of most short-chain and medium-chain FA and lower proportions of most C18-FA associated with grazing and higher forage proportions. Milk concentrations of α-tocopherol and β-carotene were lower during the grazing periods. Inclusion of fishmeal in organic concentrates may explain higher Se concentrations in organically produced milk. Milk sensory quality was not affected in this study. In conclusion, grassland management had minor effects on milk composition, and differences between ORG farms and CON farms may be explained by differences in concentrate intake and concentrate FA concentrations. Milk produced on ORG farms versus CON farms and milk produced during the outdoor versus indoor feeding periods had potential health benefits due to FA composition. In contrast, the higher milk-fat proportions of saturated FA in milk from ORG farms may be perceived as negative for human health.
Til dokument
Forfattere
Steffen Adler Søren K. Jensen Erling Thuen Anne-Maj Gustavsson Odd Magne Harstad Håvard SteinshamnSammendrag
Ruminal biohydrogenation and transfer of fatty acids (FA) to milk were determined for 4 silages with different botanical compositions using 4 multiparous Norwegian Red dairy cows [(mean ± SD) 118±40.9d in milk, 22.5±2.72kg of milk/d, 631±3.3kg of body weight, 3.3±0.40 points on body condition score at the start of the experiment] fitted with rumen cannulas. Treatments consisted of 4 experimental silages: a mix of the first and third cut of organically managed short-term grassland with timothy (Phleum pratense L.) and red clover (Trifolium pratense L.; 2 yr old; ORG-SG); organically managed long-term grassland with a high proportion of unsown species (6 yr old; ORG-LG); conventionally managed ley with perennial ryegrass (Lolium perenne L.; CON-PR); and conventionally managed ley with timothy (CON-TI). The herbages were cut, wilted, and preserved with additive in round bales and fed at 0.90 of ad libitum intake. A barley (Hordeum vulgare L.) concentrate constituted 300g/kg of dry matter of the total feed offered. A Latin square design (4×4) with 3-wk periods and the last week in each period used for sampling was implemented. Omasal flows of FA were measured using Yb acetate, Cr-EDTA, and the indigestible neutral detergent fiber fraction as indigestible markers. The composition of FA was analyzed in feed, omasal digesta, and milk. Compared with ORG-LG, ORG-SG had a higher herbage proportion of red clover (0.36 vs. 0.01) and lower proportions of timothy (0.42 vs. 0.18), smooth meadowgrass (Poa pratensis L.), meadow fescue (Festuca pratensis Huds.), white clover (Trifolium repens L.), dandelion (Taraxacum spp.), and creeping buttercup (Ranunculus repens L.). The silages were well preserved. The concentration of neutral detergent fiber was higher and the concentration of Kjeldahl-N was lower for CON-TI than for the other silages. Silage type had no effect on dry matter intake, but milk yield was lower for CON-TI than for the other silages. Apparent biohydrogenation of C18:3n-3 was lower for ORG-SG (932g/kg) than for ORG-LG (956g/kg), CON-PR (959g/kg), and CON-TI (958g/kg). Compared with the grass-based silages, ORG-SG and ORG-LG resulted in higher omasal flows of C18:1 trans FA and higher milk fat proportions of C18:1 trans FA and C18:2 cis-9,trans-11. Apparent recovery of C18:3n-3 in milk was higher for ORG-SG (61g/kg) than for ORG-LG (33g/kg), CON-PR (34g/kg), and CON-TI (38g/kg), and milk fat proportion of C18:3n-3 was higher for ORG-SG than for CON-TI. Milk fat proportions of C16:0 were lower for ORG-SG and ORG-LG compared with those for CON-PR and CON-TI. It was concluded that high proportions of red clover and other dicotyledons in the silages affected ruminal biohydrogenation and increased milk fat proportions of beneficial FA.
Til dokument
Forfattere
Steffen Adler Annette Veberg Dahl Søren Krogh Jensen Erling Thuen Anne-Maj Gustavsson Håvard SteinshamnSammendrag
Previous research has shown that grazing pastures compared to feeding preserved forages has large impact on milk fatty acid (FA) composition, but differences between grazing red clover (Trifolium pratense L.) or white clover (Trifolium repens L.) are small, whereas the herbage proportions of dicotyledon botanical families is positively correlated with the milk-fat proportions of total polyunsaturated FA when grazing pastures in the Alps. The objective of the present study was to investigate the influence of botanically different pastures on bovine milk composition and milk susceptibility to oxidation. Two groups of 8 multiparous Norwegian Red dairy cows [mean (standard deviation); 599 (45.1)kg body weight, 73 (15.0)d in milk, 29.9 (2.90)kg milk/d at experiment start] grazed either a short-term pasture (SP) or a long-term pasture (LP). Both pastures were organically managed, meaning that no artificial fertilizers or herbicides were applied. The SP was representative for pastures, which are frequently, i.e. at least every third year, renewed by soil tillage and seeding, whereas LP was representative for pastures, which are less frequently renewed. The SP contained mainly meadow fescue (Festuca pratensis Huds.), timothy (Phleum pratense L.) and red clover and LP contained smooth meadow grass (Poa pratensis L.), white clover and a variety of unsown species. Sixteen cows were blocked according to milk yield, days in milk and sire, and randomly within block allocated to the 2 dietary treatments with a daily pasture allowance of 15–20kg dry matter per cow, supplemented with 3.0kg barley (Hordeum vulgare L.) concentrate. Milk was sampled during the last week of 3 experimental periods and analysed for FA composition by gas chromatography, concentrations of fat-soluble vitamins by high performance liquid chromatography, and oxidative stability in a light-exposure experiment by measuring the formation of hydroperoxides and by front-face fluorescence spectroscopy. Pasture type had no effect on milk yield, milk gross composition, and only minor effects on milk FA composition. Milk from SP had higher concentration of α-tocopherol than LP. The formation of hydroperoxides in milk was lower for SP than LP after 24h light exposure, but no differences were found after 48h. Front-face fluorescence spectroscopy revealed slightly higher formation of components in the area of 409–480nm wavelength for SP than LP, which may be related to milk-lipid oxidation. The experimental pastures differed mainly in herbage proportions of red clover and white clover and less in proportions of non-legume dicotyledons. This explains small differences in milk FA composition and milk susceptibility to oxidation.
Til dokument
Forfattere
Sokratis Stergiadis Carlo Leifert Christopher John Seal Mick D Eyre Jacob H Nielsen Mette K Larsen Tina Slots Håvard Steinshamn Gillian ButlerSammendrag
There is increasing concern that the intensification of dairy production reduces the concentrations of nutritionally desirable compounds in milk. In this study we therefore compared important quality parameters (protein and fatty acid profiles, α-tocopherol and carotenoid concentrations) in milk from four dairy systems with contrasting production intensities (in terms of feeding regimes and milking systems). The concentrations of several nutritionally desirable compounds (β-lactoglobulin, omega-3 fatty acids, omega-3/omega-6 ratio, conjugated linoleic acid c9t11 and/or carotenoids) decreased with increasing feeding intensity (organic outdoor ≥ conventional outdoor ≥ conventional indoors). Milking system intensification (use of robotic milking parlours) had a more limited effect on milk composition, but increased mastitis incidence. Multivariate analyses indicated that differences in milk quality were mainly linked to contrasting feeding regimes, and that milking system and breed choice also contributed to differences in milk composition between production systems.
Til dokument
Forfattere
Annika Höjer Steffen Adler Kjell Martinsson Søren K. Jensen Håvard Steinshamn Erling Thuen Anne-Maj GustavssonSammendrag
Two feeding experiments were performed to study the effects of silage botanical composition, regrowth interval and α-tocopherol supplementation on the fatty acid (FA) composition and α-tocopherol, β-carotene and retinol concentrations of milk. In Exp. 1, 24 Swedish Red dairy cows were fed two- or three-cut red clover–grass silages (R2 and R3, respectively) or two-cut birdsfoot trefoil–grass silage (B2). In Exp. 2, 16 Norwegian Red dairy cows were fed short-term ley silage with red clover (S3) or long-term ley silage with white clover (L3) in combination with the supplementation of RRR-α-tocopheryl acetate (1600 mg/day). The FA proportions in the milk and the recoveries of C18:2n-6 and C18:3n-3 were higher on the red clover diets R2 and S3 than on B2 and L3, respectively, and the n-6/n-3 FA ratio was also higher on the red clover diets. Shorter regrowth interval increased both the concentrations of FA in silage and the proportions of unsaturated FA in milk. Intakes of α-tocopherol, β-carotene and lutein were higher on B2 than on R2 due to higher silage intake on B2. However, the highest intake was seen on diet R3 due to the higher concentrations in the silage mixture. In Exp. 2, intakes of α-tocopherol, β-carotene and lutein were higher on L3. However, not all of these differences affected the milk, since the only significant differences related to silage diet in the two experiments were a higher milk α-tocopherol concentration on L3 than on S3 and a slightly lower β-carotene concentration on B2 than on R2. Supplementation with α-tocopherol increased milk α-tocopherol concentrations from 0.77 to 1.05 and from 1.07 to 1.24 mg/kg milk for S3 and L3, respectively, but did not affect milk FA composition. A higher concentration of antioxidants in the feed could be beneficial as a larger proportion of the animal's vitamin requirements would be met by the forage and the need for supplementation might decrease.
Til dokument
Forfattere
Annika Höjer Steffen Adler Stig Purup Hansen-Møller Jens Martinsson Kjell Håvard Steinshamn Anne-Maj GustavssonSammendrag
Phytoestrogens are hormone-like substances in plants that can substantially influence human health (positively or negatively), and when fed to dairy cows are transferred to their milk. The aim of this study was to investigate effects of varying the botanical composition and regrowth interval of legume-grass silage on silage and phytoestrogen intake and milk phytoestrogen concentrations. In one experiment, 15 Swedish Red dairy cows were fed two- or three-cut red clover-grass silage (designated R2 and R3, respectively), or two-cut birdsfoot trefoil-grass silage (B2). In a second experiment, 16 Norwegian Red dairy cows were fed short-term ley silage with red clover (S3) or long-term ley silage with white clover (L3), and the effects of supplementation with α-tocopherol were also tested. There were high concentrations of formononetin and biochanin A in all silage mixtures with red clover (R2, R3, and S3). The milk concentration of equol was highest on diet R2 (1,494 μg/kg milk). Due to metabolism of biochanin A, genistein and prunetin, their concentrations in milk and the apparent recovery were low. Coumestrol was only detected in silage mixtures S3 and L3, and its milk concentration was low. Concentrations of secoisolariciresinol and matairesinol were higher in silage mixtures B2 and L3, those with legume species other than red clover and the highest grass proportions. B2 also resulted in higher enterolactone concentration than the other diets (226 μg/kg milk). Lengthening the regrowth interval increased the intake of secoisolariciresinol and decreased recovery of lignans. Feeding long-term ley silage resulted in higher lignan milk concentrations, but lower isoflavone milk concentrations than feeding short-term ley silage. The apparent recovery of all phytoestrogens except prunetin was highest on B2, indicating that condensed tannins (present in the birdsfoot trefoil) affect rumen metabolism. There was no effect of α-tocopherol supplementation on milk concentrations of any of the measured phytoestrogens. There were variations in milk concentrations of phytoestrogens, especially of equol, among cows, which could not be explained by variations in diet composition or phytoestrogen intake. The results show that milk phytoestrogen concentration is strongly influenced by silage botanical composition and management, but questions regarding phytoestrogen metabolism remain to be answered.
Til dokument
Forfattere
Kristian Ellingsen Cecilie Marie Mejdell Berit Hansen Ann Margaret Grøndahl Britt Henriksen Mette VaarstSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Britt I.F. HenriksenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Turid Strøm Grethe Ringdal Ola Nafstad Tore Stokke Asgeir SvendsenSammendrag
I økologisk landbruk er det et mål at drifta skal basere seg mest mulig på gårdens egne, lokale og fornybare ressurser. Fôret dyrkes uten lettløselig kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler. I husdyrholdet skal det legges stor vekt på god dyrevelferd gjennom rett fôring, forebyggende helsearbeid og mulighet til å utføre naturlig atferd. Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon bygger tradis¬jonelt på lokale ressurser som ulike typer beite, surfôr og høy. Kravet til konsentrerte fôrmidler er fleksibelt, avhengig av ønsket driftsopplegg på den enkelte gård. Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon er derfor en husdyrproduksjon som er velegnet til økologisk drift. Det er også en mulighet til å få inn husdyr på husdyr¬løse bruk, slik at husdyrgjødsla kan nyttes til økologisk planteproduksjon for salg, og eng kan inngå som en del av vekstskiftet. Reglene for økologisk husdyrhold omfatter innførsel av dyr, reproduksjon, fôr og fôring, forebygging og behandling av sjukdom, krav til uteareal og husdyrrom og transport av dyr.
Til dokument
Forfattere
Turid Strøm Martha Ebbesvik Anitra LindåsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Innen økologisk landbruk er man generelt opptatt av dyrevelferd og å gi dyrene mulighet til naturlig atferd. Det er derfor et krav i det økologiske regelverket at alle storfe inkludert okser skal ha permanent tilgang på utearealer, fortrinnsvis beite om sommeren, og at storfe som står oppbundet skal ha daglig tilgang på luftegård om vinteren. Det er gjort unntak for okser over 12 måneder, de kan holdes i løsdriftssystem med fri tilgang på luftegård dersom de ikke kan slippes på beite.
Til dokument
Forfattere
Randi Therese Garmo Steinar Waage Ståle Sviland Britt Henriksen Olav Østerås Olav ReksenSammendrag
The objectives of this study were to investigate whether there were differences between Norwegian Red cows in conventional and organic farming with respect to reproductive performance, udder health, and antibiotic resistance in udder pathogens. Twenty-five conventional and 24 organic herds from south-east and middle Norway participated in the study. Herds were matched such that geographical location, herd size, and barn types were similar across the cohorts. All organic herds were certified as organic between 1997 and 2003. All herds were members of the Norwegian Dairy Herd Recording System. The herds were visited once during the study. The relationship between the outcomes and explanatory variables were assessed using mixed linear models. Results: There were less > 2nd parity cows in conventional farming. The conventional cows had higher milk yields and received more concentrates than organic cows. Although after adjustment for milk yield and parity, somatic cell count was lower in organic cows than conventional cows. There was a higher proportion of quarters that were dried off at the herd visit in organic herds. No differences in the interval to first AI, interval to last AI or calving interval was revealed between organic and conventional cows. There was no difference between conventional and organic cows in quarter samples positive for mastitis bacteria from the herd visit. Milk yield and parity were associated with the likelihood of at least one quarter positive for mastitis bacteria. There was few S. aureus isolates resistance to penicillin in both management systems. Penicillin resistance against Coagulase negative staphylococci isolated from subclinically infected quarters was 48.5% in conventional herds and 46.5% in organic herds. Conclusion: There were no large differences between reproductive performance and udder health between conventional and organic farming for Norwegian Red cows.
Til dokument
Forfattere
Lise Aanensen Britt HenriksenSammendrag
Bioforsk har på oppdrag fra Regelverksutvalget for økologisk produksjon (RVU) utført en vurdering av fordeler og ulemper knyttet til luftekravet for okser i økologisk produksjon, samt en utredning av mulige løsninger for lufting av okser. I tillegg ønsker RVU en vurdering av alternative metoder for produksjon av økologisk storfekjøtt, for eksempel beitebasert produksjon av kastrat -, kvige - og kalvekjøtt. [...]
Sammendrag
Innen økologisk landbruk er man generelt opptatt av å ha god dyrevelferd og å gi dyrene mulighet til naturlig atferd. Det er derfor et krav i det økologiske regelverket at alle dyr, inkludert okser, skal ha tilgang til utearealer, fortrinnsvis som beite om sommeren. Okser over 12 måneder kan holdes i løsdriftssystem med fri tilgang på luftegård dersom de ikke kan slippes på beite. [...]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Red (RC) or white (WC) clover were grown in mixture with grasses, ensiled and offered to dairy cows in early lactation over two successive years (48 cows per year) to compare grassland yield, feed intake, milk production and milk quality. The crops were ensiled in round bales and proportional mixtures of the second and third cut prepared each year were used to ensure that the silage treatments were representative of the crop. In addition to silage type, concentrate supplementation, without and with (10 kg/day), was included as a factor in a 2 X 2 factorial, continuous experiment. Total dry matter (DM) yield, silage chemical composition and total DM intake was hardly affected by silage type. There was no effect of silage type on milk yield and milk constituents either, except for higher milk protein content (P < 0.05) on WC and higher milk fat content of C18:3n-3 (P < 0.001), C18:2n-6 (P < 0.05) fatty acids (FAs) and sum of polyunsaturated FA (P < 0.001) and lower n-6/n-3 FA ratio (P < 0.01) on RC. Concentrate supplementation increased total DM, N and net energy intakes (P < 0.001), milk yield (P < 0.001), milk fat (P < 0.01) and protein (P < 0.001) content, decreased the milk urea content (P < 0.001), and increased the milk fat content of short- and medium-chained FAs (< C16, P < 0.001), C18:0 (P < 0.01) and C18:2n-6 (P < 0.001), decreased the content of C16:0 (P < 0.05), C18:1t11 (P < 0.001) and C 18:3n-3 (P < 0.001), and increased then 6/n-3 FA ratio (P < 0.001). The effect of concentrate supplementation was not affected by silage type, except for milk protein content where the positive effect of supplementation was stronger on WC than on RC diets (P < 0.05). This study illustrates that the white- and red clover-grass mixtures investigated were widely similar with regard to their effects on grassland yield, silage intake and milk production and milk constituents, except for a higher milk fat content of C18:3n-3 and C18:2n-6 and lower n-6/n-3 FA ratio on red clover diets. Our findings also show that N conversion efficiency from feed to milk on pure forage diets is more sensitive to changes in dietary protein intake than silage diets containing cereal based concentrates. (C) 2008 Elsevier B.V. All rights reserved.
Sammendrag
The frequency with which ewe lambs lay on wooden surfaces at two levels, called ``double bunks,"" was documented by video recording at 6, 11 and 18 months of age: the number in each of 4 pens (n = 4) lying either on double bunks (DBs) or on the expanded metal floor (EMF) was recorded. At 6 months, lambs were sheared half way through the research period and DBs of two different heights (50/60 cm) and depths (60/75 cm) were tested. At other ages the lambs were sheared before testing and all DBs were the 60 cm 60 cm design. Fully fleeced lambs aged 6 months preferred to lie on EMF rather than DB (P < 0.001). After shearing, the use of EMF for resting declined (P < 0.05) and no significant preference between EMF and DB was found. The lambs tended to lie less when newly sheared (P = 0.06). At 11 months, sheared lambs used DB just as much as EMF, whereas 18 month old sheared ewe lambs tended to choose DB to lie on (P = 0.09). At 6 months, there was a tendency for more lambs to rest at ground level in the DB when headroom was higher at 60 cm (P = 0.1). No other preferences between DB designs were found. The results are discussed according to the regulations for organic sheep farming in Norway. The lambs showed little preference for resting on a DB compared to EMF, so there is insufficient evidence to recommend a two-level, wooden lying area for sheep.
Til dokument
Forfattere
Heidi Nilssen Britt HenriksenSammendrag
I økologisk geitehald er det krav om fast liggeareal og minst 1,5 m2 areal per geit og 0,35 m2 per kje. Oppføring av liggehyller til geit kan være med på å imøtekomme desse krava.
Til dokument
Forfattere
Britt Henriksen Helga KvamsåsSammendrag
I økologisk landbruk er det eit ønske med moderat innkjøp av kraftfôr og fokus på grovfôrkvalitet og beite. I tillegg til miljøomsyn er innkjøp av økologisk kraftfôr også ofte dyrt. I dette temaarket visar vi korleis ein kan legge opp drift og fôring i økologisk produksjon for lettast å få god kvalitet på mjølka.
Til dokument
Forfattere
Britt Henriksen Helga KvamsåsSammendrag
I økologisk geiteproduksjon kan det være ei utfordring å produsere mjølk av god kvalitet når ein samtidig ønsker moderat kraftfôrnivå. Johannes og Jorun Kjøsnes har levert 100 % Elitemjølk i fleire år og har ingen merknader for smaksfeil i mjølka. Samtidig har dei lågt kraftfôrnivå.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I økologisk landbruk er god dyrevelferd en viktig målsetning. Økologisk landbruk skal være en spydspiss på dette området.
Sammendrag
Tett liggeareal i to etasjer (”køyesenger”) ble testet på lam ved ½ år, 1 års og 1 ½ års alder. Halvårige lam prefererte å ligge på strekkmetallet framfor i køyesengene før klipping, mens det etter klipping ikke kunne påvises preferanseforskjell mellom de to liggeplass-alternativene, verken hos lam eller drektige gimrer. Køyesengbruken økte med økende alder, og 1 ½ år gamle, nyklipte gimrer tenderte til å velge køyesengene framfor strekkmetallet å ligge på. Løsningen kan derfor ikke anbefales ut fra sauenes egne preferanser, men kan imidlertid være en måte delvis å imøtekomme de nye arealkravene i økologisk sauedrift på.
Til dokument
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom forsøksringene i Troms og Finnmark og Bioforsk Nord Holt. I 2005, som er andre prosjektår, gikk det mye tid til gårdsbesøk og vurderinger av muligheter og begrensinger for omlegging til økologisk drift. Det er også foretatt noen økonomiske beregninger ved omlegging fra konvensjonell til økologisk drift. I samarbeid med Økologisk Ideforum Troms ble det avviklet to arrangementer, en vårsamling med tema Småskalaproduksjon og videreforedling av kjøttprodukter, og et høstseminar kombinert med etegilde på økologisk vis. Det er gjennomført kurs i økologisk landbruk i Finnmark (Varangerbotn). Det er sendt ut infoskriv til ringene og brukere og det er informert om prosjektet ved ulike anledninger. Det ble laget en infoplakat om økologisk sauehold til infobruk. To sauebruk startet omlegging til økologisk drift i 2005. Bortfall av kravet om tett ligge-underlag kan trolig virke positivt på utviklingen av økologisk sauehold i Troms og Finnmark, men skal denne produksjonsmåten få noe stort omfang må nivået på de økonomiske virkemidlene trolig økes.
Til dokument
Forfattere
Ane Margrethe Lyng Jon SværenSammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er ei årleg rekneskapsgransking der det inngår om lag 1 000 bruk over heile landet. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande, og mange data vert det ikkje plass til i den landsdekkande publikasjonen. Det er stor etterspurnad etter lokale økonomiske data for Vestlandet. I tillegg er det er eit mål for NILF å gjere data frå driftsgranskingane lettare tilgjengelege. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Det deltek 173 bruk frå Vestlandet i granskinga, om lag 60 bruk frå kvart fylke. Dei økonomiske dataene i 10-årstrendane i kapittel tre er deflaterte etter konsumprisindeksen, medan 5-årsoversiktene i tabellsamlinga inneheld beløp i nominelle kroner frå kvart av åra. Kontinuiteten blant deltakarane i statistikken er god, derfor vil trendane over 5-10 år gje ei god oversikt over den økonomiske utviklinga i jordbruket i landsdelen. I tillegg til driftsøkonomien er totaløkonomien på bruka godt dokumentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er eit årleg fellesprosjekt, som krev stor innsats av medarbeidarar ved alle kontora til NILF. Distriktskontoret i Bergen har ansvaret for tala frå Vestlandet.
Sammendrag
Effekten av tre ulike konserveringsmetoder for bygg på fôropptak og melkekvalitet i økologisk landbruk ble testet i et fôringsforsøk med cross over design med tre perioder á en uke. Kyrne ble tildelt 6,0 kg TS (førstekalvskyr 5,0 kg TS) av enten tørket bygg (Arve), valset bygg ensilert med melasse, eller valset bygg ensilert med syrer. I tillegg til bygg ble kyrne tildelt grassurfôr ad libitum og en mineral/vitamin-blanding. Forsøket ble gjennomført i Bodø i mars 2004. Alle de tre metodene konserverte bygget godt. Konserveringsmetoden hadde ingen innvirkning på det totale fôropptaket. Kyrne var i sen laktasjon og melkeproduksjonen var lav, men det var ingen forskjell i ytelse mellom konserveringsmetodene for bygg. Innholdet av råprotein var lavt i grassurfôret og derfor også i den totale fôrrasjonen. Dette resulterte i ekstremt lavt innhold av ammonium i vomma. Når kyrne fikk bygg ensilert med syrer hadde de et noe lavere proteininnhold i melka enn når de fikk tørka eller melasseensilert bygg. Bare én av 12 prøver av kveldsmelk fra kyr som fikk bygg ensilert med melasse hadde redusert sensorisk kvalitet. Følgelig ble, i motsetning til tidligere forsøk, ingen negative effekter av ensilert bygg på sensorisk melkekvalitet observert.
Sammendrag
Vinteren 2004 testet Plantforsk Tjøtta fagsenter ut en løsning med liggeplasser i to etasjer, kalt double-decker (d-d), til sau i økologisk drift. Double-deckerne ble laget av forskalingsplater med lengder på 240 cm og helningsgrad 5%. To høyder (50 og 60 cm) og to bredder (60 og 75 cm ) ble kombinert i fire ulike utforminger. Disse ble montert i hver sine sauebinger med seks søyer i hver binge. Det ble utført to parallelle forsøk, ett med rasen steigar og ett med spæl (8 binger og 48 sauer totalt). Preferanse for liggeplass ble dokumentert på videofilm kl. 14.00, kl. 24.00 og kl. 04.00 over en fire ukers periode. Sauene ble rullert mellom bingene ukentlig, slik at alle sauer hadde vært innom de fire d-d-kombinasjonene i løpet av de fire ukene. Sauene foretrakk å ligge på strekkmetallet framfor på d-d (P<0,001). Ingen sauer lå noen gang på øverste etasje av d-d. Nederste nivå ble også benyttet svært sjeldent, 18 ganger av totalt 1584 mulige observasjoner på individbasis. Med hensyn til bruken av nederste nivå, kunne det ikke påvises signifikant forskjell i valget mellom høg og lav utforming (”takhøyden”), mellom brei og smal eller mellom de fire kombinasjonene av disse. Det var heller ikke signifikant forskjell mellom sauerasene i bruken av nederste etasje. En tendens til signifikant samspill mellom bredden på liggeplaten og sauerase (P=0,079), antyder likevel at utformingen av double-deckeren kan være av betydning. Mulige årsaker til at d-d ikke ble benyttet i ønsket omfang er diskutert.
Til dokument
Forfattere
Ane Margrethe LyngSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Espen Govasmark Arvid Steen Anne Kjersti Bakken Turid Strøm Sissel HansenSammendrag
Innholdet av en rekke mikromineraler i jord, grovfôrvekster og husdyr ble kartlagt på 28 økologiske gårdsbruk i Norge. Kløverinnholdet i grovfôret var viktig for mineralinnholdet, og det var gjennomgående forskjeller i innhold mellom første- og andreslått. Ut fra mineralbehovet hos sau og storfe viste plante- og blodprøver at flere av besetningene hadde for liten tilførsel av selen og E-vitamin, mens tilførsel av kobolt og kopper var tilfredsstillende.
Til dokument
Forfattere
Ole Kristian StornesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Astrid JohansenSammendrag
An organic crop rotation system simulating a dairy farm with 1.0 cow per ha has been run for six years with undersown barley, three year leys, swede and oats. The fodder supply at the farm has been evaluated with the presumptions that 70 % of the energy requirement of the cows should be covered by roughages and that the yearly milk production was 5000 kg per cow. The requirement for roughages was covered by the farm itself in five out of six years, whereas the yields of barley and oats were all years too low to cover the proportion of energy to be supplied from other sources. Due to a low nitrogen content, the protein deficit of the fodder produced in the system was higher than the energy deficit, and considerable amounts of fodder rich in proteins would have to be imported unless the stocking rate and/or the milk production per cow is lowered.
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti BakkenSammendrag
Fôrforsyninga til eit simulert mjølkeproduksjonsbruk frå eit seksårig vekstskifte under omlegging til økologisk drift er evaluert. Vekstskiftet som bestod av bygg i attlegg av eng, treårig eng, kålrot og havre, vart tilført husdyrgjødsel i mengder tilsvarande 0,1 ku per dekar. Energi- (FEm) og proteinforsyning (AAT og PBV) vart evaluert på bakgrunn av gjeldande regelverk frå DEBIO med krav om at minimum 70% av energiforsyninga skal være basert på grovfôr. I fem av seks år vart det produsert nok gras/kløver og kålrot i vekstskiftet til å dekke grovfôrbehovet, gitt eit ytingsnivå à 5000 kg mjølk per ku per år. Avlingane av korn var alle år for små til å dekke det resterande energibehovet, men noko høgare avlingar mot slutten av perioden reduserte energiunderskottet frå 10-15% til 5% siste året. Eit lågt proteininnhald, både i grovfôr og korn gjorde at proteinunderskottet var større enn energiunderskottet. For å auke bærekrafta til det økologiske mjølkeproduksjonsbruket må ein redusere dyretalet (kyr per dekar) og/eller ytingsnivået. Endringar i vekstskiftet og i disponeringa av husdyrgjødsla kunne truleg også hatt positiv innverknad på sjølvforsyningsgraden av energi og protein på mjølkeproduksjonsbruket.
Prosjekter
Divisjon for matproduksjon og samfunn
SusCatt
Increasing productivity, resource efficiency and product quality to increase the economic competitiveness of forage and grazing based cattle production systems.
OptGraze - Optimal grazing strategy for dairy cows
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Økologisk, sjølvrekrutterende kjøttproduksjon med vestlandsk fjordfe. Kartlegging av beiteatferd, tilvekst og dyrevelferd
Selvrekrutterende kjøttproduksjon med bevaringsverdige husdyrraser kan for mange oppfattes som en marginal og lite innbringende geskjeft. Bønder som baserer sin produksjon nettopp på disse små og lettbeinte kyrne mener at gamle rasene utnytter utmarksbeite meget godt og produserer svært tilfredsstillende, deres størrelse tatt i betrakning. Formålet med dette prosjektet var å kartlegge og dokumentere hvordan tilvekst, hold og brystmål hos en besetning med storferasen vestlandsk fjordfe utviklet seg over flere år og beitesesonger. Hva er normal størrelse og vekt på en voksen ku av rasen? Og hvilken tilvekst kan en forvente hos kalv som går fem måneder på utmarksbeite sammen med sin mor? Det var noen av spørsmålene vi ønsket å besvare.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Økologiske beitedyr i unike kulturlandskap
Gammelnorsk sau tilhører gruppen korthalesau. Rasen er svært nøysom og hardfør og kan holdes utendørs det meste av året.
NATVIT. Natural sources of antioxidants - a necessity for animal health and welfare and product quality in organic livestock production
PhytoMilk-Potential improvement of the salutary effects of organic milk by forage species and by supplementation
SWATICK-Betra velferd i saueholdet. Førebyggjande tiltak, sjukdomsresistens ogmotstandskraft i høve til flåttbårne sjukdommar
Det største velferdsproblemet i sauehaldet i beitetida er flåttbårne sjukdommar (TBF), fluelarver, alveld og rovdyr. Produksonstap på flåttinfiserte beiter er store, og ein reknar med at meir enn 300 000 lam/søyer er påverka av TBF.
Sauens preferanse for liggeunderlag. Litteraturgjennomgang og valgforsøk mellom ulike typer golv til sau i innefôringsperioden
Spaltegolv i hele bingearealet er svært vanlig i norske sauefjøs. Dette av hensyn til renhet og effektiv oppsamling av gjødsel. Spaltegulv er også tillatt i økologisk saueproduksjon, ved hjelp et særnorsk unntak fra EU’s økologiforordning. Om dette unntaket skulle falle bort, står mange sauebønder overfor utfordringer med tilrettelegging for tett golv på liggearealet, reinhold og praktiske løsninger som alternativ til spaltegolv, eller i tillegg til spaltegolv i sine sauefjøs. Dette prosjektet tar sikte på å gjennomføre en utredning av alternativer til spaltegulv i økologiske sauefjøs samt gjøre et preferanseforsøk der sauen selv får velge hvilke materialer i gulvet som den mener er best å ligge på, rett etter klipping.