Til dokument

Sammendrag

På oppdrag fra Bane NOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med Follobanen.NIBIO har driftet opp til 9 automatiske målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved 14 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved 4 stasjoner samt i Gjersrudtjern. Overvåkingen har pågått i bekker nedstrøms riggområdet på Åsland, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski og langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2018 og har blitt sammenlignet med tidligere resultater.

Sammendrag

På oppdrag fra Bane NOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med Follobanen. NIBIO har driftet opp til 9 automatiske målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved 12 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved 2 stasjoner. Overvåkingen har pågått i bekker nedstrøms riggområdet på Åsland, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski og langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2017.

Til dokument

Sammendrag

På oppdrag fra BaneNOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med Follobanen. NIBIO har driftet opp til 8 automatiske målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved 8 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved 2 stasjoner. Overvåkingen har pågått i bekker nedstrøms riggområdet på Åsland, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski og langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2016.

Sammendrag

Rapporten presenterer resultater av en feltundersøkelse der hensikten har vært å kvantifisere romlig og temporær variasjon i utvalgte jordegenskaper og egenskaper knyttet til overflatetilstand og vegetasjonsdekke. Feltundersøkelsen ble gjennomført i det lille nedbørfeltet Gryteland i Ski kommune. Mettet vannledningsevne, målt i laboratoriet på uforstyrrede jordsylindre, var i størrelsesorden 10-80 cm/t på åpen åker, mens det i skogen var ca. 10 ganger høyere. Det var ingen tydelige forskjeller i Ksat mellom jordtyper eller over tid. Kohesjonen på åpen åker var i størrelsesorden ca. 30-60 kPa. Aggregatstabilitet på lettleire og mellomleire ble målt ved ett tidspunkt med tre ulike metoder, og var i størrelsesorden 40-50 % for regnsimulator, nesten 100 % ved våtsikting, og 30-160 dråper ved WDImetoden. Overflateruhet viste lite forskjell mellom arealbruk (åpen åker, grasdekt kantsone, skog) i vekstsesongen (RR ca. 0,6) men høyere verdier på åpen åker rett etter jordarbeiding enn gjennom vekstsesongen (RR over 1). Mannings`n var omtrent dobbelt så høy i den grasdekte kantsonen som i åpen åker. Bestandshøyden i korn var på over 50 cm allerede midt i juni, og økte til omtrent en meters høyde mot slutten av vekstsesongen. Bladarealindeksen LAI var i størrelsesorden 2-4 i løpet av den aktuelle vekstsesongen.

Sammendrag

Særheim lysimeteranlegg ble etablert i 1991/92 og det ble gjennomført målinger frem til og med 1997. I 2013 ble forsøket gjenopprettet og med uttak av jordprøver. Rutene ble gjødslet (mineral- og husdyrgjødsel) og det ble tatt ut vannprøver fra juli til november. Resultater fra jordprøvene viste at jordens fosfortall har gått ned på rutene med de høyest fosfortall (fra P-AL 27 til 20) etter 22 år uten gjødsling. Vannprøvene viste meget lave konsentrasjoner av partikler og fosfor sammenlignet med andre målinger i området. Prøvetakingsmetoden kan ha betydning for de lave partikkelkonsentrasjonene. Meget lave P-AL-tall på morenejorden og mulig fosforbinding i undergrunnsjorden kan være årsak til de lave fosforkonsentrasjonene.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet på grunnlag av data fra overvåkingsfelt som inngår i programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). De ulike feltene rapporteres i hver sin delrapport (feltrapport), og delrapportene for overvåkingsåret 2013/2014 utgjør til sammen denne rapporten. Feltene overvåkes med hensyn på erosjon og avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler (pesticider). Overvåkingsfeltene representerer ulike driftsformer, klimatiske forhold og jordsmonn i Norge. Størrelsen på feltene varierer fra 50 til 28 000 dekar. Kart over geografisk plassering av overvåkingsfeltene vises på side 4. Det vises til www.bioforsk.no/jova for mer informasjon. Programmet omfattet 11 overvåkingsfelt i 2013, samme antall som i 2011 og 2012. Overvåkingen var redusert i forhold til tidligere på grunn av reduserte bevilgninger. Rapporten fremstiller overvåkingsdata fra feltene for 2013/2014. Avrenning og tap av næringsstoffer og suspendert stoff rapporteres for agrohydrologisk år (1. mai—1.mai). Opplysninger om jordbruksdrift rapporteres for kalenderår. Dette gjør at tiltak i feltet i løpet av vekstsesongen kan relateres til avrenning gjennom hele vinteren, frem til ny vekstsesong neste år. Rapportering på plantevernmidler følger kalenderåret. På nettsidene til JOVA-programmet finnes det mer detaljerte data om overvåkingen i hvert enkelt felt.

Til dokument

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og rapporterer årlige overvåkingsresultater for det enkelte nedbørfelt i form av feltrapporter. De overvåkede nedbørfeltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns- og hydrologiske og klimatiske forhold. Feltrapportene beskriver jordbruksdrift og avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler i nedbørfeltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.

Sammendrag

På oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er det utredet hvordan fosforgjødsling, påvirker fosforkonsentrasjonen i jord og fosfortapene fra dyrka jord under ulike jordforhold (P-AL, jordtype) og over tid. Utredningen bygger hovedsakelig på kunnskap fra Norge og Sverige, men resultater fra andre land er også trukket inn. Økt innhold av P-AL gir økt innhold av vannløselig fosfor i jorda og økt risiko for å tape fosfor. Sammenhengen mellom vannløselig fosfor og P-AL er avhengig av jordas bindingsegenskaper for fosfor. Reduksjon av unødvendig høye P-AL tall ved redusert fosforgjødsling er et langsiktig tiltak for reduserte fosfortap fra jordbruksarealer.

Til dokument

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.

Sammendrag

I løpet av de siste årene har det vært økt oppmerksomhet på de uheldige miljøkonsekvensene som følge av høy fosforavrenning til utsatte vann og vassdrag. I samme periode er innsatsen knyttet til fosforgjødsling styrket betydelig. Som en følge av dette er nå normen for fosforgjødsling til korn, eng/beite og potet redusert og det er utarbeidet en ny og nedjustert korreksjonskurve for fosforgjødsling i forhold til jordas P-AL-nivå. Etter de nye gjødslingsanbefalingene til korn og eng anbefales det å gjødsle med like mye fosfor som det fjernes med avlingene når P-AL er 5-7. Det er mye som tyder på at det gjødsles med fosfor en god del over norm i flere av feltene, spesielt der det er mye husdyr.

Sammendrag

JOVA-programmet omfatter lange tidsserier med kontinuerlig overvåkning av næringsstoffavrenning fra små jordbruksdominerte nedbørfelt. Denne overvåkningen bidrar til å kvantifisere tilførsel av nitrogen og fosfor fra forskjellige driftsformer og til en viss grad klima. Ved implementering av vannforskriften som oppfølging av EUs rammedirektiv for vann, kan JOVA danne et viktig grunnlag for tiltaksanalyser som gjennomføres.

Sammendrag

Store drensvannvannprøver (5-15 l) ble tatt ut før og etter passering av et leca (Filtralite-P) filter og sedimentet ble oppkonsentrert før det ble tørket og sendt til tynnslippreparering. Mikroskopstudier av disse sedimentene fra drensvann tatt ut før og etter passering av lecafilter viser at filteret holder tilbake partikler større enn leirfraksjonen, mens finfordelt leir har fulgt drensvannet gjennom filteret. Andelen av leir var for alle tidspunkter høyest i utprøven og prøver tatt av filtermaterialet viser at det er avsatt orientert leir på og mellom lecakulene. Vannprøver tatt ut ved utløp av filteret klarner raskere enn vann tatt ut ved innløpet når det står til sedimentasjon, noe som trolig kommer av en homogenisering av partikkelstørrelsen og en økning av innholdet av ioner i vannet etter at det har passert filteret.

Sammendrag

Resultatene fra Program for jord- og vannovervåking (JOVA) viser at næringsstofftapene har økt i flere felt gjennom overvåkingsperioden, på tross av omfattende tiltaksgjennomføring. På Østlandet har det i overvåkingsperioden vært en stor reduksjon i arealet som høstpløyes, men de siste årene har til gjengjeld arealet med høstharving økt forholdsvis mye. I felt med mye husdyr gjødsles det godt over anbefalte verdier, dette gjelder spesielt i felt der husdyrtallet har økt de senere årene. De fleste plantevernmidler som brukes i dag og som det analyseres for, gjenfinnes i vannmiljøet. De høyeste konsentrasjonene påvises ved nedbør kort tid etter sprøyting.

Sammendrag

Denne rapporten er laget på bakgrunn av arbeid med prosjektet "Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)". Hensikten har vært å studere endringer i risikoen for utvasking av plantevernmidler og fosfor som følge av jordart og forskjellig driftsform. Uforstyrra jordsøyler ble tatt ut på fire ulike lokaliteter to påfølgende år, på høsten 2008 og på høsten 2009.

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) er et nasjonalt overvåkingsprogram som ble startet i 1992 med det formål å dokumentere effekter av jordbrukspraksis og tiltak på avrenning og vannkvalitet. I denne rapporten presenteres resultater fra den delen av programmet som omhandler erosjon og næringsstoffavrenning. Dette inkluderer 9 nedbørfelt, hvorav 7 har detaljert innhenting av driftsopplysninger på skiftenivå. I tillegg inngår et småfelt, Bye, som en del av overvåkingen, men dette feltet er ikke tatt med i denne rapporteringen. Nedbørfeltene representerer de viktigste jordbruksområdene i landet med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis. […]

Til dokument

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med flere andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.

Til dokument

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.