Division of Biotechnology and Plant Health
AC/DC-weeds: Applying and Combining Disturbance and Competition for an agro-ecological management of creeping perennial weeds
End: feb 2022
Start: mar 2019
Målsetningen med prosjektet AC/DC-weeds er å utvikle metoder for bærekraftig kontroll av flerårig vandrende ugras (rotugras) som kveke, åkerdylle og åkertistel i landbruket. Målet er å redusere behovet for intensiv jordarbeiding som pløying og å finne alternativer til bruk av ugrasmiddelet glyfosat. Nye metoder for bærekraftig kontroll av rotugras krever at en kombinerer flere typer av både forebyggende og direkte bekjempingstiltak. Kunnskap fra prosjektet vil formidles til viktige målgrupper som rådgivere, bønder og andre relevante mottakere. Rostock Universitet (Tyskland) ved Prof. Dr. Bärbel Gerowitt er prosjektkoordinator. NMBU ved Prof. Dr. Lars Olav Brandsæter administrerer aktiviteten i Norge.
More information
Project webpage at Rostock University (In English) Creeping thistle, growth animation Project page at Research council of NorwayProject participants
Lars Olav Brandsæter Björn Ringselle Therese With Berge Marit Helgheim Andreas Beachell Kjell Wærnhus Marte Persdatter TangvikStatus | Active |
External project link | Summary at the SusCrop webpage (In English) |
Start - end date | 01.03.2019 - 28.02.2022 |
Project manager at Nibio | Kirsten Tørresen |
Division | Division of Biotechnology and Plant Health |
Department | Invertebrate Pests and Weeds in Forestry, Agriculture and Horticulture |
Partners | Rostock Universitet (Tyskland), NMBU, LUKE (Finland), INRA (Frankrike), København Universitet (Danmark) |
Funding source | SusCROP-ERA-NET Cofund on Sustainable Crop Production FACCEJPI |
Prosjektet er organisert i arbeidspakker ledet av prosjektets partnere:
WP Disturbance (Lars Olav Brandsæter, NMBU)
Arbeidspakken vil fokusere på nye jordarbeidingsmetoder med minst mulig pløying og bruk av konkurransesterke kulturplanter. Relatert til dette ble det i vekstsesongen 2019 etablert en omfattende forsøksserie i Tyskland, Finland og Norge. For alle lokaliteter inngår forsøksfaktorene (i) pløying, (ii) ny type jordarbeidingsredskap (Kverneland prototyp Rotskjærer) og (iii) bruk av fangvekster. På enkelte forsøksfelt vil det også gjøres forsøk med bruk av organiske syrer (eks. pelargonsyre) som et alternativ til glyfosat. Bruk av andre typer lovende jordarbeidingsredskap som KvikUp og Kvick-Finn harver, enten alene eller i kombinasjon med rotskjæring, vil også inngå i enkelte av forsøkene.
WP Species (Kirsten S. Tørresen, NIBIO)
Arbeidspakken inkluderer tre delarbeidspakker for hhv. kveke, åkerdylle og åkertistel ledet av hhv. LUKE (Finland), NIBIO og Rostock Universitet. Disse spesialforsøkene er designet i forhold til sentrale kunnskapshull for hver ugrasart. Disse artene har ulike biologiske og økologiske egenskaper og vi gjennomgår og systematiserer publisert og mindre tilgjengelig litteratur på biologi, økologi og effekt av tiltak som konkurranse og forstyrring av overjordiske og underjordiske plantedeler. Andre sentrale «kunnskapshull» vil senere bli identifisert og nye forsøk vil gjennomføres for ny utfyllende kunnskap.
WP Monitoring (København Universitet)
Siden rotugras sprer seg med skuddskyting fra røtter eller rhizomer, opptrer de ofte flekkvis i åkeren. Her blir det gjort studier med kamera og andre sensorer installert på drone (UAV) eller kjøretøy og algoritmer vil utvikles for gjenkjenning og kartlegging av ugras i åkeren. Dette er sentralt både som forskningsverktøy og som del av integrert stedspesifikk bekjempelse.
WP Competition (INRA), WP Modelling (INRA) og WP Graphic web tool (Rostock Universitet)
I flere arbeidspakker inngår litteraturstudier. Dette vil brukes for å studere effekten av konkurranse på rotugras og denne kunnskapen vil etter hvert bli systematisert i en metaanalyse og bli tilgjengelig i en åpen database. Denne metaanalysen er det INRA (Frankrike) som har hovedansvaret for. Det vil også utvikles et interaktivt grafisk web-verktøy for romlig visualisering av ugrasartene.
Prosjektets øvrige samarbeidspartnere:
Kverneland Group, Belchim Crop Protection og ELO - European Landowners’ Organization.