Utskrift
Gulrot, løk og kålrot er de økologiske grønnsakene som det dyrkes mest av i Norge. Klimaet begrenser hvilke arter en kan dyrke, men fravær av mange skadedyr som finnes i andre land er positivt for økologisk produksjon. Det er et potensiale for økologisk dyrking av flere arter og større volum. NIBIO utvikler kunnskap om næringsforsyning og forebyggende tiltak mot ugras, skadedyr og sykdommer for å sikre tilfredsstillende avling og kvalitet ved økologisk dyrking av grønnsaker og potet.
Emilie Sandell
Forsker
-
Divisjon for matproduksjon og samfunn
(+47) 468 16 458 emilie.sandell@nibio.no Kontorsted: Landvik
Etterspørselen etter økologiske grønnsaker og potet er større enn produksjonen. Det foregår i dag økologisk grønnsaksproduksjon på under fem prosent av det totale grønnsaksarealet i Norge. Blant økologiske grønnsaker omsettes størst volum av gulrot, kålrot og løk. Sammenlignet med økologiske grønnsaker har poteter en lavere økologisk andel. Mye av den norske økologiske grønnsaksproduksjon foregår i Vestfold, Østfold og Hedmark. De største utfordringer ved dyrking av disse vekstene er næringsforsyning og plantevern. Dette er en del av NIBIOs forskningsoppgaver.
Tilstrekkelig næringsforsyning til plantene er en flaskehals i økologisk produksjon. Det brukes grønngjødslingsvekster, kompost, husdyrgjødsel og andre organiske gjødselslag. En økning i økologisk grønnsaksproduksjon på gårder uten husdyr betyr økt behov for økologisk handelsgjødsel.
I dag er det lov å bruke husdyrgjødsel fra konvensjonelle gårdsbruk, men det er viktig å utvikle alternative gjødslingsprodukt som kan tilføre jorda tilstrekkelig med næring på en rasjonell måte. For både grønnsaker og potet trenger vi mer forskning for å finne fram til lett-tilgjengelig organisk næring, for eksempel gjennom bruk av ulike kompostkvaliteter. Det er også ønskelig å teste ulike plantesorter i økologiske dyrkingssystem. Sorter kan ha ulike egenskaper med hensyn til motstandsdyktighet mot skadegjørere, utvikling av rotsystemet og utnyttelse av næringsstoffer.
Jorda og jordlivet har stor betydning for plantenes vekst, spesielt i økologisk landbruk som er avhengig av biologiske prosesser for at næringsstoffer skal bli tilgjengelig for plantene. Ny forskning trengs for å få en bedre forståelse av disse prosessene i jorda, og for å kunne omsette dette i praksis som f.eks. hvordan legge til rette for jordlivet gjennom jordarbeiding, vekstskifte og gjødsling.
Vekstskifte er det viktigste forebyggende tiltaket mot skadegjørere. For å redusere risiko for angrep av ulike skadegjørere, anbefales det et visst antall år mellom hver gang en mottakelig kultur dyrkes på samme areal. Forebyggende tiltak mot smitte kan være bruk av friskt formeringsmateriale, bruk av resistente sorter, rengjøring av redskaper og fjerning av planterester.
Grønnsakskulturene er utsatt for en rekke sykdommer og skadedyr. Det gjelder også potet, men her er tørråteangrep den største utfordringen. Valg av grønnsakskulturer med kort veksttid og tidspunktet for såing eller planting gir mulighet til å få fram en god og frisk avling før skadene av sopp og skadedyr blir for store. Bruk av tidligpotet er en strategi som øker sjansene for å kunne ta gode avlinger før tørråtesoppen ødelegger riset. Resistens mot tørråte er en av sortsegenskapene som NIBIO tester. Dette er viktig kunnskap for valg av sorter til økologisk dyrking.
Bruk av insektnett eller fiberduk er et viktig tiltak for å hindre skadedyrangrep. Det finnes noen biologiske preparater som kan tas i bruk hvis det skjer angrep, men antall preparater på markedet i Norge er begrenset. Disse metodene er aktuelle i både integrert og økologisk produksjon.
Ugrasregulering i økologisk planteproduksjon gjøres først og fremst gjennom forebyggende tiltak. Vekstskifte, jordarbeiding og gjødsling tilpasset den enkelte kultur er basis i kontroll av ugras. Det er også viktig å holde jordene og åkerkanter mest mulig fri for ugras, spesielt rotugras som kan spre seg inn i åkeren. For tiltak i vekstsesongen finnes ulike redskaper for mekanisk og termisk bekjempelse av ugras.
Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.
Mer informasjon Til tjenestenVIPS er en nettbasert varslings- og informasjonstjeneste for integrert bekjempelse av skadedyr, ugras og sjukdommer i jord- og hagebruksvekster.
Mer informasjon Til tjenestenDet er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Lagring av løk deles inn i ulike lagringsfaser; tørking, nedkjøling og selve lagringsperioden med stabil temperatur på 0 °C. Ved langtidslagring er stabil temperatur viktig for å hindre vekttap, høy respirasjon, råte og groing. Tørkefasen er viktig del av lagringen og danner grunnlaget for god lagringskvalitet i løken. Lagringstekniske forhold og varighet av tørkefasen kan påvirke utviklingen av bakterieråte og gråskimmel på lager. Det anbefales temperaturer mellom 20 og 30 °C unde r tørking, med høyest temperatur i økologiske løk for å stoppe utvikling av gråskimmel. Med færre tilgjengelige plantevernmidler og tendenser til mer ustabilt klima om høsten kan lagerråter bli en større utfordring i årene som kommer. Ut fra egne forsøk presenteres det her anbefalinger i forhold til tørketemperaturer og relativ luftfuktighet for løk.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Nytt regelverk for økologisk landbruk blir fra 2022 gjeldende i Norge via EØS-avtalen. Da blir det forbud mot å dyrke økologiske grønnsaker i avgrensa medium, med mindre plantene selges i potte til forbruker. Uavgrensa medium betyr at det ikke skal være tett skille mellom dyrkingsmediet og den naturlige, stedlige grunnen. Dyrking i bakken er ikke vanlig blant større økologiske veksthusprodusenter i Norge, men det er flere småskala produsenter som dyrker på denne måten. De aller fleste større produsentene dyrker i sekk, og er skeptiske til den nye regelen. De skjønner ikke helt poenget med den, eller at det skal være mer bærekraftig å dyrke i uavgrensa medium. De er redd for lavere avlinger, mer sykdom og mindre lønnsomhet. Det er lite erfaring med dyrking i bakken i stor skala i Norge. Erfaringer fra Norge og utlandet, blant anna Sverige, viser at det er mulig å dyrke i bakken, men det krever tilpasninger av dyrkingsopplegget. Jorda det skal dyrkes i må forbedres ved tilsetting av mye organisk materiale, som kompost eller husdyrgjødsel, og også strukturmateriale, som bark eller biokull. Vanning og gjødsling blir annerledes og vanskeligere å styre helt presist. Når det kommer til jorda/dyrkingsmediet må man tenke mer langsiktig, med tanke på næringsbalanse, jordhelse og mikroliv i jorda. Man kan ikke enkelt fjerne dyrkingsmediet og erstatte det med nytt og friskt medium, slik som man gjør ved dyrking i sekker eller matter. pH-en i jorda har ofte en tendens til å stige ved bruk av kompost og organisk gjødsel, som kan føre til ubalanse i tilgjengeligheten av næringsstoffer. Over tid kan visse næringsstoffer og salt hope seg opp i jorda. Avlinga vil som regel være lavere ved dyrking i bakken enn ved dyrking i avgrensa medium, som har vist seg å gi nesten like stor avling som konvensjonell dyrking (Verheul 2005).
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Quality traits are highly focused upon in the marketing of organic food products. There is a need to define and measure quality as consumers seem to have preconceived notions about the superior health value and taste of organic compared to non-organic products. A commonly held opinion among many consumer groups is that organic farming guarantees optimum quality, despite the fact that this remains unproven. The aim of this paper is to contribute to a better understanding of the complexity of quality traits in a plant-based food product, using carrots as an example. Selected designated quality aspects are presented to describe the complexity of quality and discuss the challenges of using these aspects in differentiating between organic and conventional products. The paper concludes we have insufficient tools to be able to adequately authenticate organically produced carrots. The same may be the case for most vegetables and fruit products. Suggestions for further studies include the soil and location aspect (terroir), in order to trace a product back to its origin in an organically or conventionally farmed field by finding a unique fingerprint for chemical constituents of samples.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Utfordringene med et rasjonelt dyrkingssystem for økologisk tomat og agurk i veksthus er forsyning med plantetilgjengelig næringsstoff med organisk opprinnelse under hele vekstsesongen, slik at det ikke blir immobilisering eller avrenning i starten eller mangel sist på sesongen. Faktorene for nitrogenet sin mobilitet introduseres og forholdene for mobilt nitrogen er gode i et varmt, fuktig veksthus, hvor det tilførte organiske materiale har lite innhold av lignin. Tatt i betraktning det begrensede jordvolumet, som plantene har til rådighet, blir det ekstra viktig å være oppmerksom på rett balanse. Her presenteres noen metoder og retningslinjer til å følge næringsstoffbalansen hos tomat- og agurkplantene.
Agurk er populært på smørbrød, i salatbar eller i gresk tzatziki – for å nevne noe. Hver nordmann spiser i gjennomsnitt 5 kg agurk i året (SLF, 2011). Agurkdyrking stiller krav til varme og areal. Et følsomt punkt er roten av planten, særlig i starten av kulturen. Biologisk bekjempelse og beskjæringsmetode må løpende vurderes underveis i sesongen. Forhold som avsetting, lagring og salg må også tenkes igjennom før oppstart. Disse emnene behandles i det følgende.
Tomat (Lycopersicon esculentum) tilhører søtvierfamilien, Solanaceae, sammen med andre planter som paprika, potet, aubergine og chili. Navnet “lycopersicon” er gresk og henviser til lukten og til det røde fargestoffet, lycopen, som tomaten utvikler, når den modnes. Tomaten kom til Norden for ca. 300 år siden og har vært dyrket i Norge i godt og vel 100 år. Det er god grunn til å dyrke tomat: Tomat inneholder mye vitaminer, særlig C-vitamin, men også A-, B- og E-vitamin. Den er kilde til mineraler som kalium og fosfor. Dessuten har innholdsstoffer, som lycopen og flavonoider, en forebyggende helseeffekt. Dyrking kan starte med eget oppal av småplanter eller det kan kjøpes småplanter til utplantning. Utover oppstarten er det nødvendig å vite noe om klimastyring, gjødsling og vanning, stell av planter og plantevern. Disse temaene beskrives kort her. Avslutning av kulturen med høst og lagring er det siste punktet, som også er vesentlig i tomatdyrking. Det kan man lese om her.
Tomat er etter potet verdens mest dyrkede grønnsak. I Norge utgjør tomat den største andel av grønnsakareal i veksthus. Det konsumeres ca. 7 kg tomat i året pr person både konvensjonell og økologisk dyrket (OFG, 2011). Økologiske tomater utgjør 9 % av de økologiske grønnsaker, som er på markedet (SLF, 2011). Kravene til god kvalitet av tomater på markedet er definert. Det er for eksempel god smak, fasthet, modenhet, sunnhet og lagringsevne. Tomatens sunnhetsverdi i forhold til vår helse er dokumentert og dette beskrives kort Det finnes et stort utvalg av sorter og det er kommet flere økologiske frø til salgs. Noen av dem presenteres her. Krav til tomatsortene er blant annet robuste planter, avling, jevnhet. Det er både frø til kommersiell og privat bruk, så vel som frø til veksthus og til dyrking på friland.
Det er ikke registrert sammendrag
Denne rapporten belyser mulige løsninger for å redusere pH i jord for dermed å øke tilgjengeligheten av mikronæringsstoff i organiske gjødselkilder ved dyrking av økologiske grønnsaker på friland i jord med høy pH. Rapporten vurderer ikke tilgjengeligheten av mikronæringsstoff i ulike organiske gjødselkilder eller hvilken effekt de har på avlingen.
Økologiske gulrøtter dyrkes uten lettløselig kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. De gjødsles med kompost, husdyrgjødsel og grønngjødsel. Forebyggende tiltak og fiberduk over plantene brukes for å unngå skade av sykdommer, skadedyr og ugras.
Potetsorter er sammenlignet under økologisk dtyrking
I Hakket bedre-prosjektet vil vi bidra til økt produksjon av økologiske grønnsaker i Norge ved å undersøke hvordan plantehakk kan brukes som jorddekke og bidra til å redusere ugras, øke næringstilførselen og bærekraften i produksjonen.
Det blir stadig mer populært å dyrke grønnsaker i liten skala for direktesalg gjennom for eksempel REKO-ringer og andelslandbruk. Det er behov for mer kunnskap om både de agronomiske og økonomiske sidene ved dette.
Nytt regelverk for økologisk landbruk i EU tillater ikke lenger å dyrke økologiske grønnsaker i avgrensa medium. Det betyr at dyrking av økologiske agurker og tomater i sekker eller matter ikke lenger er tillatt. Dette er den vanligste måten å dyrke på i veksthus i Norge, og det fins lite erfaring med å dyrke rett i bakken (uavgrensa medium). Formålet med prosjektet var å finne gode løsninger for overgang til økologisk dyrking av veksthusgrønnsaker i bakken.
Cropdrive aims to identify a selection of cover crops suitable for use in root vegetable and potato production with beneficial impacts on both soil and plant health, and greenhouse gas exchange.
Målet med prosjektet er å utforske hvordan matsystemer basert på småskala hagebruk kan utvikles til å bli mer økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige og samtidig øke i omfang, noe som vil gi fordeler både for natur og miljø og folkehelse.
Hovudmålet med prosjektet er å kartlegge sentrale agronomiske utfordringar i småskala, økologisk grønsaksproduksjon, og systematisere desse.
