Sebastian Eiter

Seniorforsker

(+47) 974 81 109
sebastian.eiter@nibio.no

Sted
Ås - Bygg O43

Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)

Biografi

Sebastian Eiter er geograf (dr.polit.) og landskapsøkolog. Hans  fagområder er drivkrefter og konsekvenser av endringer i jordbrukets kulturlandskap, kulturminner og -miljøer, biologisk mangfold, medvirkning og urbant landbruk.

Les mer
Til dokument

Sammendrag

The ‘Aarhus Convention’ – regulating access to environmental information, public participation and justice in environmental decision−making – is a key international agreement with a long history and a considerable number of signatory countries. While implementation has been studied nationally, there is little comparative research at the transnational level. Based on ten criteria, we analysed national implementation reports of the 2014, 2017 and 2021 reporting cycles in terms of how 33 countries in Europe have implemented the access to information and public participation pillars, and identified obstacles they encountered. We also studied similarities and differences supra-nationally. Overall, countries are quite successfully fulfilling the obligations of the two pillars. Most obstacles reported concern four criteria: access to information, information provision, interaction, and trust. Implementation practices have changed little from 2014 to 2021. However, East- and South-European countries report more, and more persistent or repetitive obstacles, compared to Northern and Western European countries. The national democratic context seems to affect the quality of implementation. The Convention’s compliance bodies and national agencies responsible for coordinating the implementation are encouraged to interact more closely, to account for the differences and leverage implementation.

Sammendrag

3Q-programmet har overvåket kontinuitet og endringer i arealbruk, kulturminner, biologisk mangfold og tilgjengelighet i jordbrukets kulturlandskap siden 1998. Siden 2019 har NIBIO abonnert på Norsk Monitor (NM), en omfattende, sosiokulturell studie av det norske samfunnet som blir gjennomført annethvert år. Vi presenterer første resultater fra to NIBIO-spesifikke NM-spørsmål om folks oppfatning av henholdsvis jordbrukslandskapet i sin bostedskommune og jordbrukslandskapets funksjoner, og fra et tredje spørsmål om landskapsrelaterte miljøproblemer. Siden den europeiske landskapskonvensjonen inkluderer folks oppfatning i sin omforente definisjon av landskapsbegrepet, foreslår vi å integrere NM-resultater i 3Q-landskapsovervåkingen fremover, og koble resultatene til andre data fra programmet. The 3Q program has monitored continuity and changes

Sammendrag

Rapporten presenterer muligheter for jordbruksproduksjon i Oslo kommune generelt og for noen typer urbant landbruk spesielt. Vi har analysert jordbruksareal registrert i arealressurskartet AR5, areal som var registrert som fulldyrket på en tidlig versjon av Økonomisk kartverk og som er registrert vegetasjonsdekt i kartet FKB-Grønnstruktur, og areal registrert som dyrkbar jord. Totalarealet tilhørende én eller flere av disse kategoriene er 16.692 dekar. Vi har også studert areal som tidligere har blitt registrert som tilplantet jordbruksareal, og registrert beliggenheten av seks typer urbant landbruk, begge basert på data fra oppdragsgiver. I tillegg til areal er kompetanse en viktig innsatsfaktor. Kunnskap om jordas egnethet, planters vekstkrav, praktisk dyrking og eventuelt regelverk er en forutsetning for at arealenes potensiale for matproduksjon kan utnyttes. Vår konklusjon er at matproduksjonspotensialet i Oslo kommune ikke er utnyttet per i dag. Godt egnete arealer, dog et begrenset mulig produksjonsvolum i forhold til antall innbyggere i kommunen, tilsier at økt produksjon, særlig innenfor urbant landbruk, først og fremst kan bidra til å bygge og vedlikeholde bevissthet og kunnskap i befolkningen om matproduksjon, og om viktigheten av å ta vare på arealressursene.