Sebastian Eiter
Seniorforsker
Biografi
Sebastian Eiter er geograf (dr.polit.) og landskapsøkolog. Hans fagområder er drivkrefter og konsekvenser av endringer i jordbrukets kulturlandskap, kulturminner og -miljøer, biologisk mangfold, medvirkning og urbant landbruk.
Sammendrag
I rapporten ser vi på i hvilken grad utvalgte støtteordninger i landbruket kan bidra til aktivitet som utgjør en fare for skade på automatisk fredete arkeologiske kulturminner. Vi ser på regelverk rundt, og omfang av, utvalgte tilskuddsordninger under Landbruks- og matdepartementet, noen forvaltet av Landbruksdirektoratet og noen av Innovasjon Norge. Rapporten viser også innen hvilke arealtyper fra arealressurskartet AR5 de registrerte automatisk fredete arkeologiske kulturminnene er lokalisert.
Forfattere
Dina Stober Monika Suškevičs Sebastian Eiter Stefanie Müller Stanislav Martinat Matthias BucheckerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over begrepsapparater som er brukt i ulike systemer for landskapskartlegging og landskaps- eller stedsanalyser. I en gjennomgang av 14 forskjellige systemer har seks begreper eller begrepskomplekser blitt avdekket som ‘kritiske’ med tanke på ulike forståelser og meningsinnhold. Disse er landskapsanalyse, landskapsregion eller -(del-)område, landskapstype eller -gruppe, landskapskarakter, landskapskvalitet, -verdi, eller -ressurs, og landskapsbilde/-praksis. Vi foreslår primært tre mulige tilnærminger for å fremme utviklingen av en mer felles språkbruk på tvers av fagdisipliner: mer sporadiske, overordnede studier av begrepsbruken, fora for tverrfaglig dialog og diskusjon, og bredt anlagte tverrfaglige prosjekter.
Sammendrag
Noe av Norges mest produktive matjord er del av en levende kulturarv. Jordas kvalitet er et resultat av kontinuerlig jordforbedring gjennom mange hundre år.
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Renes Csaba Centeri Sebastian Eiter Bénédicte Gaillard Alexandra Kruse Zdenek Kucera Oskar Puschmann Michael Roth Martina SlámováSammendrag
From the Middle Ages until the twentieth century, water meadows in Europe were primarily irrigated to improve their productivity and to lengthen the growing season. They were water management systems designed to collect and use water and to discharge it: water had to be kept moving. This chapter presents a general overview and a history of research on European water meadows. It also examines examples from the sandy landscapes of northwestern Europe, from Slovakia, and Norway. Three main types of water meadows are distinguished: simple dam systems, more elaborate catchworks, and highly developed bedworks. Of these, bedworks were technically and organizationally the most complex; they were also the most costly in construction and maintenance. Most water meadows were abandoned in the twentieth century; in many places, however, their traces can still be recognized in the landscape. They are both an interesting part of European agrarian and landscape heritage and a carrier of regional identity. In recent years, a number of water meadows have been restored, for ecological, water management, tourism, and heritage purposes.
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norway has a political goal to minimize the loss of cultural heritage due to removal, destruction or decay. On behalf of the national Directorate for Cultural Heritage, we have developed methods to monitor Cultural Heritage Environments. The complementary set of methods includes (1) landscape mapping through interpretation of aerial photographs, including field control of the map data, (2) qualitative and quantitative initial and repeat landscape photography, (3) field recording of cultural heritage objects including preparatory analysis of public statistical data, and (4) recording of stakeholder attitudes, perceptions and opinions. We applied these methods for the first time to the historical clustered farm settlement of Havrå in Hordaland County, West Norway. The methods are documented in a handbook and can be applied as a toolbox, where different monitoring methods or frequency of repeat recording may be selected, dependent on local situations, e.g., on the landscape character of the area in focus.
Intervju – Når forskarar kjøper spalteplass
Sebastian Eiter, Vidar Røeggen, John-Arne Røttingen, ...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jana Spulerova Alexandra Kruse Paola Branduini Csaba Centeri Sebastian Eiter Viviana Ferrario Bénédicte Gaillard Fausto Gusmeroli Suzan Jurgens Drago Kladnik Hans Renes Michael Roth Giovanni Sala Hanne Sickel Maurizia Sigura Dagmar Štefunková Kari Stensgaard Peter Strasser Cosmin Marius Ivascu Kinga ÖllererSammendrag
Hay-making structures are part of the agricultural landscape of meadows and pastures. Hay meadows are still used and found all over Europe, but their distribution patterns as well as their characteristics and regional features depend on geographical area, climate, culture, and intensity of agriculture. Intensively used hay meadows are the most dominant, using heavy machinery to store hay mostly as rounded or square bales. Traditional hay-making structures represent structures or constructions, used to quickly dry freshly cut fodder and to protect it from humidity. The ‘ancient’ forms of traditional hay-making structures are becoming a relic, due to mechanisation and the use of new technologies. Both the need for drying hay and the traditional methods for doing so were similar across Europe. Our study of hay-making structures focuses on their current state, their development and history, current use and cultural values in various European countries. Regarding the construction and use of hay-making structures, we have distinguished three different types, which correlate to natural and regional conditions: (1) temporary hay racks of various shapes; (2) hay barracks, a special type of shelters for storing hay and (3) different types of permanent construction and buildings for drying and storing hay. Hay-making structures have been mostly preserved in connection with traditional agricultural landscapes, and particularly in the more remote regions or where associated with strong cultural identity.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Bruk av fotografier i overvåking
Wendy Fjellstad, Svein Olav Krøgli, Oskar Puschmann, ...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Når fotografering på bakkenivå skal brukes i landskapsovervåking, er det viktig at relevante data om fotosted og opptakssituasjon er godt dokumentert. Standardisering gjør det lettere å gjenta fotograferingen i framtiden og få mest mulig sammenlignbare bilder. Et fredet kulturmiljø på Bygdøy ble benyttet som studieområde for å dokumentere fordeler og ulemper ved ulike tilnærminger ved førstegangs fotograferinger i overvåkingssammenheng.
Forfattere
Alexandra Kruse Naja Marot Zlata Dolacek Alduk Karl Benediktsson Michele Bottarelli Paolo Brito Csaba Centeri Sebastian Eiter Bohumil Frantál Marina Frolova Bénédicte Gaillard Viktor Grónás Maunu Häyrynen Veronica Hernández-Jiménez Richard Hewitt Marcel Hunziker Róbert Kabai Isidora Karan Malgorzata Lachowska Stanislav Martinat Georgios Martinopoulos Nieves Mestre Slobodan B. Mickovski David Miller Pia Otte José Rafael Morenes Munoz-Rochas Sina Röhner Michael Roth Olaf Schroth Alessandra Sconamiglio Mateusz Slupinski Sven Stremke Na'ama TeschnerSammendrag
The COST RELY Glossary on Renewable Energy and Landscape Quality is the result of the European COST RELY project that focused on investigating the influence of renewable energy production on landscape quality. 31 people participated in developing and revising the definitions and descriptions for the 46 terms included in the glossary. Work was done in the period from 2015 to 2017 in multiple rounds of revision done by the RELY experts. Terms in the glossary are clustered into three groups: first group terms are directly connected to the landscape and its characteristics, the second one touches the planning process and methods, and the last one covers different renewable energy sources and production types. Each entry to the glossary consists of six elements: the term, definition, related terms, keywords, illustration(s) and sources. The terms are based on the expert knowledge of the contributors, scientific literature (monographs and articles), EU regulation, relevant web pages and other useful sources, stated in the Reference section. At the end of the glossary, terms are translated into 28 European languages including Esperanto. The glossary targets the researchers from the field, policy makers, local communities, investors in the sector of renewable energy and NGOs concerned with the matter in order to assure that people from different educational background and profession understand and use the term in the same manner. Beside from internal Action use, the terms shall contribute to existing glossaries on the relevant topics.
Sammendrag
Parsellhager er ettertraktet av mange. Dyrkere får ‘dobbelt’ utbytte av hagen sin i form av fersk frukt og grønt, og sosialt fellesskap. De minst ressurssterke dyrkerne er de som profiterer mest.
Forfattere
Andre Acksel Luise Giani Carolin Stasch Peter Kühn Sebastian Eiter Kerstin Potthoff Tom Regier Peter LeinweberSammendrag
Some previous studies showed that the formation of several deep dark humus-rich topsoils in Northern Europe was strongly influenced by the application of different organic materials by anthropogenic activities in former times. Such topsoils classified as plaggic Anthrosols also occurred in the Jæren region in SW Norway. However, source material and formation time of these Plaggic Anthrosols have not yet been clarified. Close to this region we found further humus-rich topsoils in the Karmøy municipality (2 sites at main island of Karmøy and 1 site at Feøy). These soils show a thick humus-rich topsoil up to 30 cm, and their formation cannot only be explained by natural conditions. We analyzed the molecular signature of the soil organic matter (SOM) by benzene polycarboxylic acids (BPCA), non-targeted bulk SOM mass spectrometry, δ34S and 14C AMS dating in order to determine source materials and the age of the SOM. The black carbon (BC) contents of the plaggic soils in Jæren (mean 3.4 g kg−1) deliver clear evidence for inputs of combustion residues from ancient fire management and/or from settlements. The C-XANES and Py-FIMS-spectra reveal relative enrichments of aromatic C and heterocyclic N compounds in the plaggic soils corresponding to the BC contents. In contrast, the humus-rich topsoils in Karmøy seem to be unaffected by fire management due to the low BC contents (mean 0.6 g kg−1) and the relative low portions of aromatic C and heterocyclic N compounds from C-XANES and Py-FIMS. The δ34S isotope signature of the SOM ranged from 10.6 to 15.2‰ in the soils at the islands and 10.0 to 13.5‰ in Jæren, corresponding to the Anthrosols in the Baltic Sea region (Median: δ34S = 11.5‰) and suggest an input of marine biomass (δ34S of seaweed = 20‰). The AMS 14C dating and complementary archaeological literature implied that the soils in Jæren and Karmøy have been formed between the Roman Iron Age (500 BC to AD 500) and the Viking Age (AD 800 to AD 1,000). Our results provide strong evidence for an anthropo-pedogenesis of the humus-rich topsoils in Karmøy and indicate parallels to the plaggic soils in Jæren as well as to Anthrosols in the Baltic Sea region. Therefore, we propose to classify the humus-rich topsoils in Karmøy as Anthrosols.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dina Stober Matthias Buchecker Berthe Jongejan Sebastian Eiter Monika Suškevičs Stanislav Martinat Igor KuvačSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
When ground level photography is to be used in landscape monitoring, it is important to record when, where, how and possibly even why the photographs are taken. Standardisation enables better repeat photography in the future and maximises comparability of photos over time. We used a Cultural Environment protected by law on the peninsula of Bygdøy,Oslo municipality, as a study area to document advantages and disadvantages of different approaches to the first round of landscape photography for long-term monitoring.
Forfattere
Monika Suškevičs Matthias Buchecker Sebastian Eiter Dina Stober Igor Kuvač Berthe Jongejan Stanislav Martinat Cheryl de BoerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Monika Suškevičs Sebastian Eiter Stanislav Martinat Dina Stober Elis Vollmer Cheryl L. de Boer Matthias BucheckerSammendrag
The successful transition towards renewable energy (RE) technologies is closely intertwined with various societal aspects. Wind energy (WE) is one of the most controversial RE-types, possibly due to the multiplicity of related public concerns. Although some European country-comparisons exist, research concerning acceptance factors in different political and cultural planning contexts is scarce, especially in Eastern and Southern Europe. This paper explores the variation of (1) acceptance issues across Europe, and (2) patterns of strategic and local planning in affecting WE acceptance. We conducted an expert survey among the members of the COST Action ‘Renewable Energy and Landscape Quality’ and the association Wind Energy Europe. We found that acceptance issues – as perceived by the experts – across different regions in Europe share certain similarities, such as concerns about landscape impacts. The priority-levels of acceptance issues are specific to each region and link to the planning quality in that context. Planners’ and decision-makers’ increased awareness about the diversity of acceptance issues would allow them to design more appropriate strategic and local planning processes.
Foredrag – Renewable Energy and Landscape Quality: National Overviews
Sebastian Eiter, Serge Schmitz
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten viser et temautvalg av bildepar som primært fokuserer på tap av jordbruksareal gjennom nedbygging eller nedlegging, dvs. opphør av jordbruksdrift med påfølgende utbygging til nærings, bolig- eller transportformål, eller gjengroing til kratt og skog. Avslutningsvis fokuseres det også på mulige strategier for å redusere tap av jordbruksareal. Det ligger fra 1 time og 45 minutter til 128 år mellom fototidspunktene.
Forfattere
Matthias Buchecker Sebastian Eiter Dina Stober Monika Suškevičs Cheryl de Boer Berthe JongejanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This article aims to explore differences in motivation for and actual use of allotment gardens. Results from questionnaire surveys and semistructured interviews in two Norwegian and one Dutch garden show that growing vegetables and consuming the harvest is a fundamental part of gardening. The same is true for the social element—meeting and talking to other gardeners, and feeling as part of a community. Although gardeners with different socioeconomic backgrounds experience gardening to some extent similarly, access to an allotment seems more important for gardeners with disadvantaged personal backgrounds: both their diets and their social networks rely more on, and benefit more from, their allotments. This underlines the importance of providing easy access to gardening opportunities for all urban residents, and disadvantaged groups in particular. Public officers and policy makers should consider this when deciding upon new gardening sites or public investments in urban food gardens.
Sammendrag
Agricultural landscapes are products of farming activity in the past and present. They are everyday landscapes for many people and are important for outdoor recreation. Many plant and animal species find their habitat in these landscapes, and a high number of cultural heritage sites can also be found there. At the same time, agricultural landscapes are continuously subject to change. To ensure sufficient information on how these landscapes change, a national monitoring programme with the acronym “3Q” was initiated in 1998, to document status, continuity and change in agricultural landscapes in Norway. The Division of Survey and Statistics at NIBIO is responsible for the programme.
Forfattere
Johannes Breidenbach Sebastian Eiter Rune Eriksen Knut Bjørkelo Gregory Taff Gunnhild Søgaard Stein Michael Tomter Lise Dalsgaard Aksel Granhus Rasmus AstrupSammendrag
I henhold til det Norske klimagassregnskap leder avskoging til en betydelig del av de nasjonale klimagassutslipp. Målet med denne rapporten er en kartlegging av størrelse og årsaker til avskoging som kan forbedre forståelsen av avskogingsprosesser, og på sikt kan være et første steg for å redusere utslippene fra avskogingen. I Kyotoprotokollen er avskoging betegnet som menneskeskapte endringer fra skog til en annen arealkategori siden 1990. I Norge har avskoging siden 1990 vært på om lag 58 km2 per år. På grunn av påskoging (på aktivt forvaltede arealer) og skogutvidelse (naturlig etablering på ikke forvaltede arealer) har skogarealet ikke forandret seg nevneverdig. Men den teoretiske produksjonsevnen, altså skogens evne til å produsere biomasse og dermed også til å ta opp karbon fra atmosfæren i et gitt tidsrom, av det samlede arealet av påskoging og skogutvidelse er mindre enn produksjonsevnen av avskogingsarealet. Hovedgrunnen til avskoging var utbygging (68 % av avskogingsarealet), men også omlegging til beite (18 %) eller nydyrking (13 %) bidro. I denne rapporten er alle areal og utslippsestimater basert på Landsskogtakseringen som er en landsdekkende utvalgsundersøkelse. Grunnet det lille totale areal av avskoging i Norge er arealestimatene assosiert med relativ stor usikkerhet relatert til antall prøvefelter i utvalgskartleggingen. Blant utbyggingskategoriene var vei og bebyggelse de viktigste grunnene til avskoging. Traktor- og skogsbilveier var de største enkeltkategoriene blant veikategoriene og til sammen står de for om lag 13 % av avskogingsarealet. Bolig og fritidsbolig var de største enkeltkategoriene blant bebyggelseskategoriene og til sammen står de for om lag 13 % av avskogingsarealet...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bærekraftig jordbruk er et av målene i norsk landbrukspolitikk. Ved siden av sosiale og økonomiske hensyn skal naturressurser og miljø ivaretas. Kompleksiteten av miljøutfordringer gjør det vanskelig å identifisere felles løsninger som passer for alle typer gårdsdrift og overalt i landet. Derfor kan det bli opp til hver enkelt bonde å finne de mest bærekraftige løsningene på gårdsnivå. Da blir kunnskap om utfordringene og mulige tiltak avgjørende for å lykkes. Vi presenterer her utvalgte tiltak for økt miljømessig bærekraft som kan vurderes opp mot lokale behov og betingelser.
Populærvitenskapelig – Hvordan måle bærekraft i jordbruket?
Gesine Jimenez-Martinez, Sebastian Eiter
Sammendrag
Jordbruksnæringen står overfor store utfordringer både i Norge og internasjonalt: Den viktigste oppgaven er å produsere mat i samsvar med lov- og regelverk om dyrevelferd, klima- og miljøvern. Samtidig stilles det krav til økonomi og til arbeidsmiljø for alle som arbeider på gården. Hvert gårdsbruk må finne løsninger på bærekraftig drift, økonomisk, sosialt og miljømessig. Vi presenterer to verktøy som kan hjelpe til å ta gode valg.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In the city of Tromsø in northern Norway, invasive Tromsø palm (Norwegian: Tromsøpalme; English: Persian hogweed) is widespread. Although Tromsø palm has negative impacts on biodiversity and contains a phototoxic sap that burns human skin, it is also considered to be a local symbol of Tromsø city and is appreciated by many inhabitants. This study examined private landowners’ characteristics, perceptions, and landowners’ regulation of invasive Tromsø palm on their parcels on Tromsø Island in 2012 (vegetation season: May–September) to provide information concerning which landowner groups could be assisted by official regulation. Eleven key informants and 17 landowners were interviewed. Afterward, Tromsø palm on Tromsø Island was mapped using aerial photos and street-level photos from Google Maps®/Google Street View® and fieldwork verification. This distribution map was superimposed on a property map in a geographic information system to produce a map showing private parcels that contained Tromsø palm and associated neighboring parcels that did not contain Tromsø palm. Questionnaires were mailed to the 441 owners of the selected parcels, and 199 of the returned questionnaires were analyzed. Tromsø palm was more likely to be fully regulated/absent on a parcel that was inhabited (particularly if the owner lived on-site) and less likely to be fully regulated/absent if the parcel was jointly managed by several households. These findings indicate that authorities could focus their management efforts on supporting regulation efforts of those private landowners who own currently uninhabited or rented-out parcels and landowners of parcels jointly managed by several households. Furthermore, those landowners who found regulation measures against the plant on Tromsø Island important tended to have partly or fully regulated Tromsø palm on their plots. This might imply that information campaigns from authorities might encourage more landowners to regulate Tromsø palm.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norway has only 3% farmland, and much of it is under strong pressure from urban development. There is a conflict of interest whether to prioritise farmland protection or minimised need for person transport when developing new areas. However, as transport has started to become increasingly climate- friendly, we argue that weighing up interests among different land use types and within farmland is advancing. To illustrate the potential of land resource and soil quality maps for that purpose, we have carried out a GIS analysis within a radius of 1 km around all railway stations in Oslo and Akershus Counties. The analysis reveals large areas of farmland close to a number of stations and a generally high share of very good soil quality. We suggest different respects for weighing up farmland protection among and within different locations, and we envision a transition from competition between urban development and farmland protection towards a partnership.
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gisela Lüscher Youssef Ammari Aljona Andriets Siyka Angelova Michaela Arndorfer Debra Bailey Katalin Balázs Marion Bogers R.G.H. Bunce Jean-Philippe Choisis Peter Dennis Mario Díaz Tetyana Dyman Sebastian Eiter Wendy FjellstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ilse R. Geijzendorffer Stefano Targetti Manuel K. Schneider Dick J. Brus Philippe Jeanneret Robert H.G. Jongman Martin Knotters Davide Viaggi Siyka Angelova Michaela Arndorfer Debra Bailey Katalin Balázs András Báldi Marion M.B. Bogers Robert G.H. Bunce Jean-Philippe Choisis Peter Dennis Sebastian Eiter Wendy Fjellstad Jürgen K. Friedel Tiziano Gomiero Arjan Griffioen Max Kainz Anikó Kovács-Hostyánszki Gisela Lüscher Gerardo Moreno Juri Nascimbene Maurizio G. Paoletti Philippe Pointereau Jean-Pierre Sarthou Norman Siebrecht Igor Staritsky Siyka Stoyanova Sebastian Wolfrum Felix HerzogSammendrag
1.To evaluate progress on political biodiversity objectives, biodiversity monitoring provides information on whether intended results are being achieved. Despite scientific proof that monitoring and evaluation increase the (cost) efficiency of policy measures, cost estimates for monitoring schemes are seldom available, hampering their inclusion in policy programme budgets. 2.Empirical data collected from 12 case studies across Europe were used in a power analysis to estimate the number of farms that would need to be sampled per major farm type to detect changes in species richness over time for four taxa (vascular plants, earthworms, spiders and bees). A sampling design was developed to allocate spatially, across Europe, the farms that should be sampled. 3.Cost estimates are provided for nine monitoring scenarios with differing robustness for detecting temporal changes in species numbers. These cost estimates are compared with the Common Agricultural Policy (CAP) budget (2014–2020) to determine the budget allocation required for the proposed farmland biodiversity monitoring. 4.Results show that the bee indicator requires the highest number of farms to be sampled and the vascular plant indicator the lowest. The costs for the nine farmland biodiversity monitoring scenarios corresponded to 0·01%–0·74% of the total CAP budget and to 0·04%–2·48% of the CAP budget specifically allocated to environmental targets. 5.Synthesis and applications. The results of the cost scenarios demonstrate that, based on the taxa and methods used in this study, a Europe-wide farmland biodiversity monitoring scheme would require a modest share of the Common Agricultural Policy budget. The monitoring scenarios are flexible and can be adapted or complemented with alternate data collection options (e.g. at national scale or voluntary efforts), data mobilization, data integration or modelling efforts.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Accessibility is a central issue for human activity, particularly in mountain areas. We investigate changes in physical accessibility in a Western Norwegian mountain area during the past 40–60 years and identify driving forces of changes. Changes in accessibility were measured as changes in travel time between permanently and seasonally inhabited farmsteads. Additionally, travel time from new access points in the mountains was calculated. C.75% of the investigated access routes to seasonal farmsteads have remained unchanged due to continued use or maintenance work, or been slightly improved due to development of paths into roads. In addition, new access routes have emerged as a result of road construction. Regrowth of paths due to abandonment of seasonal farming has reduced accessibility. Changes in accessibility have led to a concentration of activities in more easily accessibly parts of the study area. Documented changes in accessibility result from a complex interaction of driving forces that initiate or influence change. Important drivers interacting with road construction and abandonment of seasonal farming can be categorized as socio-economic, political and technological. However, the importance of culturally rooted commitment of local people or a small number of enthusiasts must not be underestimated.
Sammendrag
På oppdrag fra Riksantikvaren har NIBIO gjennom flere år arbeidet med å utvikle en metode for langtidsovervåking av fredete kulturmiljøer. Metoden dokumenteres i denne veilederen. Arbeidet inkluderte en utprøving av metoden gjennom et første omdrev på Havrå kulturmiljø. Metode og resultater fra arbeidet ble presentert på et møte hos Riksantikvaren i januar 2016.
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 1998 ble Havrå det første område i Norge fredet som kulturmiljø etter kulturminnelovens § 20. Målet med fredningen var å ta vare på et vestnorsk klyngetun med tilhørende landbrukslandskap, som en historisk referanse om levekår og driftsform knyttet til det førindustrielle landbruket. Denne rapporten presenterer metoder og resultater med å etablere en første tilstandsbeskrivelse som kan brukes i fremtidig overvåking av Havrå kulturmiljø.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterRedaktører
Bibi Edinger PlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterRedaktører
Bibi Edinger PlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Forskere i det europeiske COST-nettverket «Urban Agriculture Europe» har utviklet et felles begrepsapparat som grunnlag for politikkutforming. Urbant landbruk er definert i henhold til seks dimensjoner, og delt inn i de to hovedtypene urban gårdsdrift som næring, og urban hagedyrking med liten eller ingen økonomisk betydning. Mangfoldet som 14 undertyper av urbant landbruk representerer, gjør det til en arena for mange politikkfelt. For å kunne nytte det urbane landbrukets potensiale for økonomiske, sosiale, miljø- og helsemessige gevinster fullt ut, bør politikkfeltene fordele hovedansvaret for ulike typer urbant landbruk seg imellom.
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Csaba Centeri Hans Renes Michael Roth Alexandra Kruse Sebastian Eiter Jutta Kapfer Antonio Santoro Mauro Agnoletti Francesca Emanueli Maurizia Sigura Martina Slámová Marta Dobrovodska Dagmar Štefunková Zdeněk Kučera Denes Saláta Anna Varga Salvador Villacreces Johannes DreerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This report is a means to help establishing a common foundation through providing a brief summary of different themes of importance for scientists involved in the research project “Space, land and society: challenges and opportunities for production and innovation in agriculture based value chains” (AGRISPACE) funded by the Research Council of Norway. The overarching objective of AGRISPACE is to provide comprehensive knowledge on challenges and opportunities for sustainable growth in production and innovation in land-based bio-production across space.
Forfattere
Henrik Vejre Sebastian Eiter Veronica Hernández-Jiménez Frank Lohrberg Isabel Loupa-Ramos Xavier Recasens Dona Pickard Lionella Scazzosi Marian Simon-RojoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stefano Targetti Felix Herzog Ilse R. Geijzendorffer Sebastian Wolfrum Michaela Arndorfer Katalin Balázs Jean-Philippe Choisis Peter Dennis Sebastian Eiter Wendy Fjellstad Jürgen Kurt Friedel Philippe Jeanneret Rob H.G. Jongman Max Kainz Gisela Lüscher Gerardo Moreno Tommaso Zanetti Jean-Pierre Sarthou Siyka Stoyanova Debra Bailey Maurizio Guido Paoletti Davide ViaggiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Forskning på urbant landbruk: en europeisk typologi og norske initiativer
Sebastian Eiter
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marian Simon-Rojo Xavier Recasens Sonia Callau Barbora Duží Sebastian Eiter Veronica Hernández-Jiménez Patricia Kettle Raffaela Laviscio Frank Lohrberg Dona Pickard Lionella Scazzosi Henrik VejreSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gisela Lüscher Jean-Philippe Choisis Philippe Jeanneret Manuel K. Schneider Andy Hector Michaela Arndorfer Katalin Balász András Báldi Debra Bailey Peter Dennis Sebastian Eiter Zoltán Elek Wendy Fjellstad Phillipa K. Gillingham Maximilian Kainz Anikó Kovács-Hostyánszki Kurt-Jürgen Hülsbergen Maurizio Guido Paoletti Susanne Papaja-Hülsbergen Jean-Pierre Sarthou Norman Siebrecht Sebastian Wolfrum Felix HerzogSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Landscapes are changing faster and more widely than ever before. Sustainable landscape management requires a sound foundation of maps and data that shows what resources are located where and how landscapes are changing over time, and that provides a basis for landscape analyses. We describe a landscape database composed of a grid of 5 x 5 km squares and a grid of 1 x 1 km squares. Each grid square is linked to many data values describing various elements and attributes that are relevant in a landscape context. The grid squares provide a neutral framework for combining a wide variety of kinds of data. The grid squares can be aggregated into regions or types for various purposes, and data can easily be supplemented and updated. This provides a flexible system for landscape analysis that complements traditional landscape maps.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Den europeiske landskapskonvensjonen oppfordrer til bred medvirkning i all landskapsforvaltning. Vi har studert erfaringer fra medvirkning i planprosesser, og utpekt ti metoder som spesielt vellykkete.
Sammendrag
Hvordan nås målene knyttet til biodiversitet, kulturminner, landskap og rekreasjon andre steder i Europa? Det har vi sett på ved å samle informasjon og erfaringer fra Østerrike, Bayern (Tyskland), Frankrike, Wales (Storbritannia) og Sveits. Tiltakene i disse landene er også sammenliknet med tiltak i Norge.
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Public participation in landscape planning and management has received increased attention acrossEurope since the European Landscape Convention (ELC) came into force in 2004. The ELC has now beenratified by many countries, which have been working on its implementation for up to several years. In thisarticle, we study experiences from public participation in five different planning processes in Norway,and we assess the methods used according to a set of evaluation criteria developed in a European context:Scope, Representativeness, Timing, Comfort and Convenience, and Influence. Subsequently we identifyten singular methods as being particularly effective in terms of contributing significantly to increasingscores of Scope, Representativeness, and Comfort and convenience, i.e. the criteria most influenced by themethods chosen. All ten methods identified contribute to increase scores on one or two evaluation crite-ria, which underlines the importance of combining different methods to achieve effective participationwithin the restricted framework of a concrete spatial planning process. In an international perspectiveit seems most fruitful to apply a set of both dominantly verbal methods as practiced in Norway andsomewhat more visual approaches used in other countries. This would also acknowledge basic differ-ences among theoretical understandings of landscape and follow a recent scientific development of theconcept of landscape.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gisela Lüscher Philippe Jeanneret Manuel K. Schneider Andrew Hector Michaela Arndorfer Katalin Balázs András Báldi Debra Bailey Jean-Philippe Choisis Peter Dennis Sebastian Eiter Zoltán Elek Wendy Fjellstad Phillipa K. Gillingham Maximilian Kainz Anikó Kovács-Hostyánszki Kurt-Jürgen Hülsbergen Maurizio Guido Paoletti Susanne Papaja-Hülsbergen Jean-Pierre Sarthou Norman Siebrecht Sebastian Wolfrum Felix HerzogSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This review identifies ‘successful’ policies for biodiversity, cultural heritage, and landscape scenery and recreation in Austria, France, Bavaria (Germany), Wales (UK), and Switzerland, and a comparison with current efforts in Norway. All of these countries face similar risks and challenges, mostly with regard to mountain areas. Sources used for the analysis were the evaluations of the national Rural Development Plans, and the midway evaluation and national ex-post evaluations of the CAP programme period 2000–2006. An evaluation of the Swiss Direct Payment System was available from 2009, as well as information about further development from 2011. Scientific papers and other official reports by, e.g., the OECD, the European Commission and the European Environmental Agency, were used as well. Expert interviews were conducted by telephone and e-mail. Measures deemed particularly successful often had very specific aims, included local information, appeared to involve fairly simple application and organization requirements, were developed and designed in cooperation with farmers and were adapted to local characteristics or challenges. Measures considered less successful were criticized for being unfair in terms of regional repartition of grants, for lacking transparency, for being applied only to small areas, and for requiring a great deal of organization and implementation work. In terms of future developments of the Norwegian agricultural and agri-environmental subsidy system we recommend examining the following particular policies more closely: the Organic Farming scheme in Austria, the Welsh whole-farm scheme Tir Gofal, and the Austrian, Bavarian and Swiss measures for cultural landscape maintenance. Since no ‘best practice’ or ‘standard design’ of agricultural support schemes has been recognized on an international level to date, an enhanced evaluation system will be as important as new and adjusted schemes. Monitoring data suitable for comparison should be collected, based on internationally defined indicators. For the time being, we suggest “double-tracked” agri-environmental support: mainly measures that have proved to be effective; but also measures where positive effects are considered very likely due to well-known cause-effect relationships, even though they may not yet have been thoroughly documented and approved, e.g. because of their long-term character or due to weaknesses in monitoring and evaluation.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stefano Targetti Felix Herzog Ilse Geijzendorffer Sebastian Wolfrum Michaela Arndorfer Katalin Balázs Jean-Philippe Choisis Peter Dennis Sebastian Eiter Wendy Fjellstad Jürgen Kurt Friedel Philippe Jeanneret Rob Jongman Max Kainz Gisela Lüscher Gerardo Moreno Tommaso Zanetti Jean-Pierre Sarthou Siyka Stoyanova Debra Bailey Maurizio Guido Paoletti Davide ViaggiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Manuel K. Schneider Gisela Lüscher Philippe Jeanneret Michaela Arndorfer Youssef Ammari Debra Bailey Katalin Balázs András Báldi Jean-Philippe Choisis Peter Dennis Sebastian Eiter Wendy Fjellstad Mariecia D. Fraser Thomas Frank Jürgen Kurt Friedel Salah Garchi Ilse R. Geijzendorffer Tiziano Gomiero Guillermo Gonzalez-Bornay Andy Hector Gergely Jerkovich Rob H. G. Jongman Esezah Kakudidi Max Kainz Anikó Kovács-Hostyánszki Gerardo Moreno Charles Nkwiine Julius Opio Marie-Louise Oschatz Maurizio Guido Paoletti Philippe Pointereau Fernando J. Pulido Jean-Pierre Sarthou Norman Siebrecht Daniele Sommaggio Lindsay A. Turnbull Sebastian Wolfrum Felix HerzogSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Vejre Frank Lohrberg Dona Pickard Marian Simon Rojo Sebastian Eiter Lionella ScazzosiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Regjeringens politikk er å bevare våre beste jordressurser for å sikre framtidig matproduksjon. I et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd har omfang og lokalisering av arealbruksendringer i perioden 1980 - 2003 blitt analysert for Sarpsborg og Sandnes kommune. Omfanget av arealendringer var stort i begge kommuner. De største endringene har skjedd i tettstedsnære områder. Arealbruksendringsprosesser er komplekse, og de kan endre seg over tid. Prosessenes retning er avhengig av internasjonale utviklinger, nasjonal og regional politikk, sosioøkonomisk utvikling og naturressursers potensiale.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En studie ble gjennomført i to kommuner, Sandnes og Sarpsborg, for å se på omfang og plassering av arealbruksendringer over tid. De viktigste drivkreftene bak endringene er tettstedsutvikling i form av boligbygging, infrastruktur og næringsutvikling. I den undersøkte perioden fra 1970/80-tallet til 2003 var jordkvalitet ikke en viktig faktor som ble tatt hensyn til under nedbygging og nydyrking.
Forfattere
Jürgen Kurt Friedel Michaela Arndorfer Katalin Balász Peter Dennis Sebastian Eiter Philippe Jeanneret Rob Jongman Max Kainz Gisela Lüscher Gerardo Moreno Maurizio Guido Paoletti Philippe Pointereau Jean-Pierre Sarthou Siyka Stoyanova Felix HerzogSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det står én million bygninger på 170 000 norske gårder. Mange av dem er bevaringsverdige, men vi kan ikke ta vare på alle.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jean-Pierre Sarthou Jean-Philippe Choisis A. Amossé Michaela Arndorfer Debra Bailey Katalin Balázs G. Balent M. Deconchat Peter Dennis Sebastian Eiter Wendy Fjellstad Jürgen Friedel Philippe Jeanneret Rob Jongman Max Kainz Gerardo Moreno Annie Ouin Maurizio Guido Paoletti Philippe Pointereau Siyka Stoyanova Davide Viaggi Aude Vialatte Sebastian Wolfrum Felix HerzogSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Regjeringens politikk er å bevare de beste jordressursene for å sikre framtidig matproduksjon. I et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd har omfang og lokalisering av arealbruksendringer i perioden fra ca. 1980 til 2003 blitt analysert for Sarpsborg og Sandnes kommune. I begge kommuner er data om jordkvalitet tilgjengelig for store deler av jordbruksarealet. Jordkvalitet ser ikke ut til å være et fremtredende kriterium ved valg av arealer for verken nedbygging eller nydyrking, men bli overstyrt av andre faktorer.
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Felix Herzog Philippe Jeanneret Youssef Ammari Siyka Angelova Michaela Arndorfer Debra Bailey Katalin Balázs András Báldi Marion Bogers Robert Bunce Jean-Philippe Choisis David Cuming Peter Dennis Tetyana Dyman Sebastian Eiter Zoltán Elek Eszter Falusi Wendy Fjellstad Thomas Frank Jürgen Friedel Salah Garchi Ilse Geijzendorffer Tiziano Gomiero Gergely Jerkovich Rob Jongman Max Kainz Esezah Kakudidi Eszter Kelemen Roland Kölliker Norman Kwikiriza Anikó Kovács-Hostyánszki Luisa Last Gisela Lüscher Gerardo Moreno Charles Nkwiine John Opio Marie-Louise Oschatz Maurizio Guido Paoletti Károly Penksza Philippe Pointereau Susanne Riedel Jean-Pierre Sarthou Manuel Schneider Norman Siebrecht Daniele Sommaggio Siyka Stoyanova Erich Szerencsits O. Szalkovski Stella Targetti Davide Viaggi Jerylee Wilkes-Allemann Sebastian Wolfrum Sergiy Yashchenko Tommaso ZanettiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ilse Geijzendorffer Felix Herzog Rob Jongman Stefano Targetti M. Knotters I. Staritsky Youssef Ammari Siyka Angelova Michaela Arndorfer Debra Bailey Katalin Balázs András Báldi Marion Bogers D. Brus R.G.H. Bunce Jean-Philippe Choisis Peter Dennis Tetyana Dyman Sebastian Eiter Wendy Fjellstad Mariecia D. Fraser T. Frank Jürgen Friedel Salah Garchi Tiziano Gomiero Philippe Jeanneret Gergely Jerkovich Max Kainz Esezah Kakudidi Eszter Kelemen Roland Kölliker Norman Kwikiriza Anikó Kovács-Hostyánszki Luisa Last Gisela Lüscher Gerardo Moreno Charles Nkwiine John Opio Marie-Louise Oschatz Maurizio Guido Paoletti Philippe Pointereau S. Riedel Jean-Pierre Sarthou Manuel Schneider Norman Siebrecht Daniele Sommaggio Siyka Stoyanova Erich Szerencsits Davide Viaggi J. Wilkes Sebastian Wolfrum Sergiy YashchenkoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Debra Bailey Youssef Ammari Siyka Angelova Michaela Arndorfer Katalin Balázs András Báldi Marion Bogers Robert Gerald Henry Bunce Jean-Philippe Choisis Peter Dennis Tetyana Dyman Sebastian Eiter Wendy Fjellstad Thomas Frank Mariecia D. Fraser Jürgen Friedel Salah Garchi Ilse Geijzendorffer Tiziano Gomiero Felix Herzog Philippe Jeanneret Gergely Jerkovich Rob Jongman Max Kainz Esezah Kakudidi Eszter Kelemen Anikó Kovács-Hostyánszki Norman Kwikiriza Roland Kölliker Luisa Last Gisela Lüscher Gerardo Moreno Charles Nkwiine John Opio Marie-Louise Oschatz Maurizio Guido Paoletti Philippe Pointereau Jean-Pierre Sarthou Manuel Schneider Norman Siebrecht Daniele Sommaggio Siyka Stoyanova Stella Targetti Sebastian Wolfrum Varvara YashchenkoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ved fredning av kulturmiljø legges det stor vekt på helheten og en meningsfylt sammenheng i området, og hvordan dette kan bevares for ettertiden. For å sikre at forvaltningen kan fange opp og vurdere tiltak ved eventuelle endringer er det nødvendig med overvåking. Rapporten presenterer en metode egnet til å overvåke fredete kulturmiljøer, og er et resultat av et oppdrag gitt av Riksantikvaren. [...]
Forfattere
Gisela Lüscher Michaela Arndorfer Katalin Balázs K.G. Bernhardt M. Bogers R.G.H. Bunce J.-P. Choisis Peter Dennis Wenche E. Dramstad Sebastian Eiter Gunnar Engan Wendy Fjellstad T. Frank Jürgen Friedel Ilse Geijzendorffer P. Gillingham Felix Herzog K.-J. Hülsbergen Philippe Jeanneret G. Jerkovich Rob Jongman Maximilian Kainz M.L. Oschatz Susanne Papaja-Hülsbergen Philippe Pointereau Jean-Pierre Sarthou M.K. Schneider Norman Siebrecht Sebastian WolfrumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Landskapskarakter er det som særpreger et område og gjør at det skiller seg fra andre områder. Den er avhengig av samspillet mellom mange ulike landskapselementer, både naturlige og menneskeskapte. Ved å måle og registrere så mange som mulige av de ulike elementene landskapet er bygget opp av, skaper vi en datamodell av landskapet. Landskapsmodellen i 5 x 5 km rutenettet for Norge beskriver landskapselementer som har betydning for landskapskarakter. Modellen gir grunnlag for både endringsstudier og andre kvantitative landskapsanalyser.
Sammendrag
Som følge av en årlig omdisponering av dyrket mark i betydelig større omfang enn regjeringens erklærte mål har Statens landbruksforvaltning foreslått en hjemmel i jordlova for vern av dyrket jord. Selv om summen av jordbruksarealet i Norge har økt med ca. 8 % over en 20-årsperiode (1985–2006), så er arealet gjennom omdisponering og nydyrking `på flyttefot` til områder med dårligere jordkvalitet og klimatiskeforhold. For eksempel var den totale avgangen avjordbruksareal fra 2002 til 2006 (127 000 daa) større enn hele jordbruksarealet i drift i Aust- Agder fylke (114 000 daa). Vi har laget en oversikt basert på tilgjengelige data for å vise hvor opprettelsen av jordvernområder kan være mest aktuell.
Forfattere
Elisabeth Conrad Louis F Cassar Michael Jones Sebastian Eiter Zita Izaovičová Zuzana Barankova Mike Christie Ioan FazeySammendrag
The involvement of the public in decision-making is established as a key feature of many planning policies. However, there is evidence from the literature of a prevailing gap between participation rhetoric on paper and participation at the operational level. We assess whether this is also the case with landscape policy and review landscape characterization and assessment initiatives in England, Norway, Slovakia and Malta, focusing on five dimensions of good practice: (i) scope of public participation, (ii) representativeness of those involved, (iii) timeliness of public involvement, (iv) extent to which participation is rendered comfortable and convenient for the public, and (v) eventual influence of public input on decisions. Reviewed reporting results indicate weaknesses in the implementation of public participation, with public involvement largely limited to consultation, with few efforts to ensure representativeness of participants, with predominantly late involvement of the public, and with limited influence of the public on outputs. Furthermore, few efforts appear to be made to facilitate participation for the public. Although the cases studied differ, none of them are fully satisfactory in relation to the European Landscape Convention's participatory targets. The reporting of public participation processes thus suggests that practices may fail to match the rhetoric.
Sammendrag
Stølsdrifta pregar i stor grad landskapet i Stølsheimen landskapsvernområde. Det gjeld bygningar, selbøane med hard beiting, og vide område med lågare beitetrykk. Rapporten omhandlar registreringar frå alle kjende stølar og stølsliknande lokalitetar innan landskapsvernområdet i Stølsheimen, til saman 56 lokalitetar. For kvar støl er registrert fakta (høgd over havet, areal, eigarskap, m.m.), omtale av vegetasjon, tilstand og særskilde kvalitetar med framlegg til tiltak. Alle bygningar og bygningsrestar på og ved stølsområda er dokumenterte. På 24 av stølane vart det på 1970-talet gjennomført ei bygningsregistrering (Fylkeskommunen i Hordaland 1979), og alle bilete frå denne rapporten er tekne om att i 2009 med same biletutsnitt. Fleire stader vart det óg registrert tufter som kan vera frå førhistorisk tid, dvs. eldre enn reformasjonen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Oppsummerende artikkel om konsekvensene av gjengroing for ulike verdisett i Norge,
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
This article uses an activity-based understanding of landscape to explore values related to perceived land cover diversity. Perceptions within two user groups, members of landowner families and hiking tourists in a mountain area in western Norway, were related to a simultaneous land cover survey, and compared to experts' evaluations of land cover and to the aims of landscape protection in the area. Users perceived the area as being significantly more diverse and valuable than experts did, which stresses the importance of taking user perception into account in landscape protection and management. Some central landscape values were dependent upon land use outside the boundaries of the protected area. This illustrates that measures within structurally defined land units are not necessarily sufficient for maintenance of landscape values experienced by users. Land use in both respects, as an upholder of values and as a way of experiencing or perceiving them, should receive an increased role in the determination of management units.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Anmeldt bok: Price, Martin F. editor, 2007. Mountain area research and management: integrated approaches. Earthscan, Sterling, Virginia. xiv + 302 p. $95.00, ISBN: 978-1-84407-427-3.
Divisjon for kart og statistikk
Bønder og byen: Økt verdiskaping og bærekraft gjennom optimalisert ressursbruk i byer og bynære områder (URBANFARMS)
Hvordan kan gårdbrukere i byer og bynære strøk øke verdiskapingen fra sin produksjon på en bærekraftig måte ved å utnytte nettopp nærheten til byen? Prosjektet skal avdekke 1) hvor arealressurser ikke brukes optimalt, 2) finne frem til forretningsmodeller som utnytter byens marked og kjøpekraft i nærheten, 3) skaffe kunnskap for å redusere hindringer og flaskehalser langs verdiskapingskjeden fra produsent til forbruker og 4) gi råd om hvordan integrere gårdsdriften bedre i byens kretsløp av næringsstoffer og organisk materiale gjennom gjenvinning av organisk avfall og produksjon av nye varer.
Divisjon for kart og statistikk
Farmers and the city: enhancing added value and sustainability through optimized use of urban and peri-urban farm resources (URBANFARMS)
The project aims at elaborating effective strategies for professional farmers in cities and peri-urban areas to make use of the vicinity of the city to increase added value from their production in an economically, socially and environmentally sustainable way. The project shall identify land resources that are not in optimal use, and demonstrate business models that increase the use of local nutrients and of the nearby city's market and purchasing power.