Godt med selvforsynt fôr til økologisk melkeproduksjon

I økologisk landbruk er det et overordnet mål at gårder med husdyr i størst mulig grad skal være selvforsynt med økologisk fôr. Dette har konsekvenser for blant annet hva en kan dyrke, hvordan en bruker arealene, gjødsling og antall dyreenheter på gården. Selvforsyningsgraden med fôr på gården kan derfor være et mål på hvor godt et driftssystem er tilpasset lokale forhold.  

Ti prosent innen 2032

I ny Nasjonal strategi for økologisk jordbruk er det fastsatt et mål om at ti prosent av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032. Økologisk melkeproduksjon spiller en sentral rolle for å oppnå dette. I 2024 utgjorde økologisk melkeproduksjon tre prosent av all norsk kumelkproduksjon. Ifølge regelverket skal minst 70 prosent av fôret komme fra egen gård eller fra regionen, som også omfatter tilgrensende arealer i våre naboland.

NIBIO ønsket å finne ut om krav til høy selvforsyningsgrad med fôr er en utfordring som hindrer melkeprodusenter i å legge om driften til økologisk. Dette ble gjort ved å intervjue ni økologiske melkeprodusenter og kartlegge selvforsyningsgraden på gårdene.

– Målet var å finne ut hvor høy selvforsyningsgraden var, hvor fôret kom fra, hvilke holdninger og tanker produsentene hadde om selvforsyning og hvilke strategier de hadde for å ha høy selvforsyningsgrad, sier forsker Steffen Adler.

Godt over 70 prosent fôr fra Norge

Fra 2016 til 2022 var kravet at 60 prosent av fôret måtte være fra egen gård eller fra regionen. Kraftfôr var ikke regnet med. I 2022 økte kravet til 70 prosent av årlig tørrstoffopptak, og kraftfôret ble nå inkludert.

– Vi ønsket å tegne et mer detaljert bilde og kartla hva fôret bestod av og hvor det kom fra, sier Adler. Han legger til at fôret ble delt inn i tre kategorier: grovfôr (engvekster), korn og proteinvekster.

Gårdens selvforsyningsgrad ble beregnet med to ulike definisjoner, der enten bare fôr produsert på gården inngikk, eller der alt fôr produsert i Norge ble inkludert.

– Selvforsyningsgraden varierte mye, men alle gårdene hadde godt over 70 prosent fôr fra arealer i Norge. Gården med høyest selvforsyningsgrad lå på nærmere 100 prosent. Om man la regelverket til grunn ville selvforsyningsgraden vært enda høyere på noen av gårdene fordi kraftfôrråvarer fra våre naboland regnes med i selvforsyningsgraden, fortsetter Adler.

Bøndene har ulike strategier

Ved planleggingen av melkeproduksjon må bonden ta hensyn til mange faktorer som for eksempel melkekvote, avdrått, antall båsplasser i fjøset og fôrproduksjon.

Selv om forholdene var veldig forskjellig på gårdene, hadde bøndene klart å få høy selvforsyningsgrad med fôr ved å velge ulike strategier.

– Gårdbrukerne brukte ulike strategier for høy selvforsyningsgrad avhengig av gårdens beliggenhet, arealgrunnlag, melkekvote og økonomisk situasjon. Noen satset på grovfôrbasert drift med lav kraftfôrandel, mens andre kombinerte høy melkeytelse med egen produksjon av korn og proteinrike råvarer, oppsummerer Randi Frøseth i NIBIO.

Allsidig produksjon er viktig

Grovfôr utgjør størstedelen av fôret i økologisk melkeproduksjon og dyrkes i stor grad på egen gård. Økologiregelverket krever en grovfôrandel på 60 %. Hvis kraftfôret inneholder 50 % norsk korn, blir selvforsyningsgraden 80 %.

– Viktigheten av grovfôret var årsaken til at gårdbrukerne var opptatt av agronomiske tiltak som for eksempel gjødselhåndtering, drenering og oftere fornyelse av enga for å forbedre grovfôrkvaliteten, sier Frøseth.

Gården som nesten utelukkende brukte grovfôr var selvforsynt med fôr på gårdsnivå og brukte i tillegg åkerarealer til dyrking av grønnsaker og matkorn, men melkeytelsen var lavere enn på de andre gårdene.

– Vi så også eksempler på gårder med relativt høy kraftfôrandel som nådde en høy selvforsyningsgrad. Her var strategien å dyrke korn og proteinvekster på gården. Dette er imidlertid forbeholdt gårder i regioner med de beste dyrkingsforholdene i landet, forklarer Adler.

Flere gårder bidro til nasjonal selvforsyning med økologisk kraftfôr ved å produsere fôr for salg. Dette gjør det mulig å produsere økologisk melk i hele landet. Noen bidro i tillegg med plantebasert økologisk matproduksjon.

– Det finnes ulike strategier som kan gi svært høy selvforsyning med fôr i økologisk melkeproduksjon. På de fleste gårder er 70 prosent-kravet ingen utfordring. Men når omfanget av økologisk melkeproduksjon øker vil også behovet for norskprodusert korn og proteinvekster øke for å kunne produsere nok kraftfôr. Økt produksjon av enmaga husdyr i økologisk landbruk kan føre til utfordringer med å holde norskandelen i økologisk kraftfôr til drøvtyggere på høyt nivå. Det er derfor viktig å utvikle tiltak som fremmer allsidig produksjon i økologisk landbruk, avslutter Adler.