Kan øke økologisk produksjon
Forskerne Randi Berland Frøseth og Steffen Adler ved NIBIO Tingvoll med rapporten «Kunnskapsbehov i økologisk landbruk». Foto: Jon Schärer.
Vi spiser mer økologisk mat, samtidig som norsk produksjon går ned. En av utfordringene er å produsere større og mer stabilt volum av grønnsaker og andre vegetabilske varer. Det viser en rapport fra NIBIO, som beskriver både status og flaskehalser for økologisk landbruk i Norge.
- Forbruket av økologisk mat har økt jevnt fra 2011 til 2016, mens det økologiske arealet har gått ned. Det betyr at en stadig større andel blir importert, forteller forsker Steffen Adler i Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO. Han er hovedforfatter av rapporten «Kunnskapsbehov i økologisk landbruk» som foreslår flere aktuelle forsknings- og utviklingstemaer innen økologisk landbruk.
Rapporten er også et innspill i regjeringens pågående arbeid med en strategi for økologisk jordbruk.
Etterspørsel fremfor prosentmål
I 2016 utgjorde det økologiske arealet 4,9 prosent av det totale landbruksarealet i Norge. Mens Stortinget tidligere hadde et mål om at 15 prosent av matproduksjonen skulle være økologisk, er intensjonen nå at produksjonen skal være etterspørselsdrevet. Samtidig vokser omsetningen av økologisk mat raskere enn produksjonen.
- Økt import kan til en viss grad forklares ved at en del matvarer ikke kan produseres i Norge. Men det importeres også økende mengder mat som kan produseres her, sier Steffen Adler. Det gir et potensial for vekst i økologisk matproduksjon.
Mer grønnsaker
Økologisk produksjon av grønnsaker foregår på nesten tre tusen dekar, og utgjør bare 3,8 prosent av det totale grønnsakarealet i Norge. Vi kan produsere mer økologiske grønnsaker, men dette krever ny kunnskap, slår NIBIO-rapporten fast.
- Vi har ulike utfordringer innen dyrkingsteknikk, sier Adler. Tilførsel av næringsstoffer er en viktig flaskehals. Skadedyr er en annen stor utfordring. Det bekrefter også intervjuer som er gjort i forbindelse med kartleggingen.
Samtidig viser gjennomgangen at det er gjort svært lite forskning på økologisk grønnsakdyrking: NIBIO har registrert bare fire FoU-prosjekter, mens grovfôr og drøvtyggere topper denne lista med 41 prosjekter.
- Behovet for forskning og utvikling er ganske sammenfallende for økologisk og konvensjonell produksjon fordi det er større fokus på integrert plantevern. Derfor kan det være en god strategi å se på felles forskningsprosjekter fremover, mener Adler.
Korn og flaskehalser
Rapporten er basert på intervjuer og en gjennomgang av tidligere forskningsprosjekter. Ved siden av flaskehalser som begrenser den enkelte produksjon, er det viktig å utvikle bærekraftige produksjonssystemer, påpeker forskerne i NIBIO-rapporten.
Et eksempel er å gjøre husdyrproduksjoner mindre avhengig av importert kraftfôr. For økologisk korn, potet og andre planteproduksjoner er det en utfordring å sikre god næringsforsyning. Mye av den økologiske kornproduksjonen foregår i husdyrløse driftssystemer, men regelverket tillater bruk av konvensjonell husdyrgjødsel. Regelverket kan bli innstrammet og en bør undersøke ulike alternative næringskilder, skriver forskerne. Ikke minst ved å resirkulere næringsstoffer fra storsamfunnet.
- Korn har moderat næringsbehov, men utfordringen er å legge til rette for tilgjengelig næring tidlig i vekstsesongen. Et tidligere prosjekt som prøvde ut flere avfallsstoffer, viste at biorest fra matavfall var godt egnet som gjødsel til korn, sier forsker Randi Berland Frøseth som er en av medforfatterne.
Ellers har en i flere prosjekter undersøkt forgrødeffekten av erter, åkerbønner og grønngjødsel på etterfølgende kornavlinger.
Lokalt gras fremfor importert kraftfôr
Grovfôr er den største planteproduksjonen i Norge uansett driftsform. Økologisk eng, beite og andre grovfôrvekster dekker over 80 prosent av det økologiske arealet.
I dag er det et mål at kua skal ete mer gras og mindre importert kraftfôr. Høyere og mer stabil grovfôrkvalitet er derfor viktig. Husdyrproduksjonene må i større grad baseres på eget naturgrunnlag fremfor importerte råvarer til kraftfôr, sier Adler.
NIBIO forsker på om gras etter hvert også kan erstatte mye av kraftfôret til enmaga dyr som gris, høne/kylling. Bioraffinering av gras kan gjøre det mulig å produsere høykvalitets proteinfôr til enmaga dyr. Bioraffinering er en samlebetegnelse for prosesser som fraksjonerer stoffer fra biomasse til nye produkter.
- Dette er spesielt interessant i Norge, der tilgangen på proteinrikt fôr er en utfordring, sier Steffen Adler. Derfor trengs mer kunnskap for å få til gode økologiske driftssystemer og utvikle fôrrasjoner med et balansert innhold.
KONTAKTPERSON
NIBIO Rapport «Kunnskapsbehov i økologisk landbruk»
NIBIO, som er en viktig leverandør for kunnskap om økologisk landbruk, fikk i 2016 tildelt kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet for å «videreutvikle forskningsbasert kunnskap om økologisk landbruk».
Arbeidet med å kartlegge status, flaskehalser og kunnskapsbehovet i de ulike produksjonene er basert på en gjennomgang av relevante prosjekter, rapporter og intervjuer med fagpersoner.
Rapporten ble ferdigstilt i november 2017. Prosjektleder har vært Anne Kjersti Bakken, NIBIO.
Strategi for økologisk jordbruk
Regjeringen skal utarbeide en strategi for økologisk jordbruk. Den skal bidra til videreutvikling av økologisk produksjon og forbruk, skriver regjeringen.no. Erfaringer fra økologiske driftsformer som overføres til konvensjonelt jordbruk kan bidra til at norsk jordbruk blir mer miljøvennlig og bærekraftig. En viktig del av strategiarbeidet vil være å kartlegge utfordringer i verdikjeden og hvordan man kan møte disse.
I tråd med føringer fra Stortinget skal strategien utarbeides i samarbeid med relevante aktører. Det er nedsatt en arbeidsgruppe samt referansegruppe med aktører fra hele verdikjeden.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Abstract
Forbruket av økologisk mat har økt jevnt i Norge fra 2011 til 2016, mens det økologiske arealet har blitt redusert i samme periode. NIBIO som er en viktig leverandør for kunnskap om økologisk landbruk fikk i Statsbudsjettet for 2016 tildelt kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet som var øremerka til å "videreutvikle forskningsbasert kunnskap om økologisk landbruk". Arbeidet med å kartlegge status, flaskehalser og kunnskapsbehovet i de ulike produksjonene er basert på en gjennomgang av relevante prosjekter, rapporter og intervjuer med fagpersoner. De foreslåtte temaene for FoU-aktiviteter må anses som veiledende, og er ment som inspirasjon ved utvikling av nye prosjekter innen økologisk landbruk......
