Linn Solli
Forsker
Biografi
Utdanning/kompetanse: Doktorgrad (PhD) (2017) i mikrobiologi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, NMBU.
Min forskning omhandler:
- Blå/grønn bioøkonomi (landbruk / havbruk / akvakultur)
- Klima- og miljøvennlig håndtering av organiske restfraksjoner
- Anaerob nedbrytning av organiske fraksjoner (husdyrgjødsel, fiskeslam, slakteriavfall etc)
- Biogassprosess og metanproduksjon
- Dynamikk i anaerobe mikrobiologiske samfunn
- Toleranse for nitrogen (ammoniakk) og fettsyrer (LCFA / VFA) i anaerobe mikrobiologiske samfunn
- Syntrofiske forhold mellom ulike grupper bakterier og metanogene Arker
På Ås har vi Norges største biogasslaboratorie, med utstyr og instrumenter for ulike typer biogassforsøk (eks. potensialtester, langvarige kontinuerlige biogassforsøk, analyser av gass og organisk materiale). Laboratoriet har også fasiliteter for mikroalgeforsøk, komposteringsforsøk og en rekke forskjellige analyser.
Sammendrag
Fôrrester (uspist fôr) og faeces samles opp til fiskeslam fra oppdrettsanlegg på land. Det er også aktuelt å samle opp fiskeslam fra semilukkede anlegg i sjø, og teknologi for oppsamling av fiskeslam fra merdanlegg er under utvikling. Fôr til laks har høyt innhold av fett og protein, som begge er godt fordøyelige, og derfor i liten grad finnes igjen i faeces. Karbohydrat og mineraler/tungmetall i fôret er mindre fordøyelig, og blir derfor oppkonsentrert i faeces. Laksens faeces går lett i oppløsning og er vanskelig å samle opp på mekaniske filter, mens fôrpellets kan samles opp mer effektivt. Oppsamlet fiskeslam kan derfor inneholde betydelige mengder fôr, og variasjoner i sammensetning av fiskeslam skyldes i stor grad varierende andel fôr i slammet. Mengden fôrrester i fiskeslam har derfor stor betydning for bruken av slammet. I denne rapporten ble det modellert seks ulike situasjoner, basert på to fôr med ulik fordøyelighet, og tre ulike filtereffektiviteter. Den laveste filtereffektiviteten liknet forhold målt i et kommersielt anlegg, den mellomste hadde bedret oppsamling av faeces, og den høyeste filtereffektiviteten samlet opp faeces effektivt og uten innslag av fôrrester. Mengde og sammensetning av fiskeslam ble beregnet. Mengde oppsamlet fiskeslam øker ved økende filtereffektivitet og ved redusert fordøyelighet av fôret, og det ble vist hvordan sammensetningen av fiskeslammet henger sammen med fôrets fordøyelighet, filtereffektivitet og andel fôr i slammet. Godt fordøyelig fôr, høy filtereffektivitet og ingen fôrrester er forbundet med god ressursutnyttelse, men dette ga fiskeslam med det laveste innholdet av energi og nitrogen, og det høyeste innholdet av kadmium i modellen, som begrenser videre bruk av slammet. Fiskeslam brukes til produksjon av biogass og til gjødsling av landbruksareal og andre grøntareal. Fôrrester i fiskeslammet bedrer slammets egenskaper, men god ressursutnyttelse forutsetter at fôret spises av fisken, og ikke ender i slam. Egenskapene til modellert fiskeslam fra de ulike scenariene ble evaluert, og i tillegg ble biogasspotensialet i tre fiskeslamprøver samlet opp uten fôrrester målt. Etter nytt gjødselregelverk gjeldende fra 2025 var alle modellerte fiskeslammene tillatt brukt som gjødsel på landbruksareal, og bruksmengde var begrenset av fosforinnhold, ikke av sink- og/eller kadmiuminnhold. Det tyder på at det er mulig å lage organiske gjødselprodukter også av fiskeslam som kun består av faeces, forutsatt kombinasjon med andre gjødselkomponenter.
Forfattere
Getachew Birhanu Abera Erik Trømborg Linn Solli Juline M Walter Radziah Wahid Espen Govasmark Svein Jarle Horn Nabin Aryal Lu FengSammendrag
Biofilm is a syntrophic community of microorganisms enveloped by extracellular polymeric substances and displays remarkable adaptability to dynamic environments. Implementing biofilm in anaerobic digestion has been widely investigated and applied as it promotes microbial retention time and enhances the efficiency. Previous studies on anaerobic biofilm primarily focused on application in wastewater treatment, while its role has been significantly extended to accelerate the degradation of lignocellulosic biomass, improve gas–liquid mass transfer for biogas upgrading, or enhance resistance to inhibitors or toxic pollutants. This work comprehensively reviewed the current applications of biofilm in anaerobic digestion and focused on impacting factors, optimization strategies, reactor set-up, and microbial communities. Moreover, a full-scale biofilm reactor case from Norway is also reported. This review provides a state of-the- art insight on the role of biofilm in anaerobic digestion.
Forfattere
Getachew Birhanu Abera Aryan Bhusal Nabin Aryal Thea Os Andersen Linn Solli Svein Jarle Horn Lu Feng Begum BilgicSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
