Sammendrag

Bruk av gras som fangvekster er en effektiv metode for å redusere tap av nitrogen fra kornareal enten det pløyes høst eller vår. Når graset får stå upløyd over vinteren dør en del før våren kommer, men nitrogen fra dette ser ikke ut til å nå vannveiene. Resultatene spriker litt mer når det gjelder hvorvidt bruk av fangvekster bidrar til redusert avrenning av fosfor.

Sammendrag

I denne artikkelen ser vi tilbake på noen nylig avsluttede prosjekt verdrørende bruk av fangvekster i korndyrkinga. Vi trekker konklusjoner basert på resultatene og vi viser til spørsmål som bør utredes nærmere. I tillegg presenterer vi nye data fra et forsøk i et lysimeteranlegg på Ås. Hensikten med dette forsøket var å evaluere i hvilken grad tidspunkt for nedpløying av fangvekster påvirker evnen til å holde nitrogen på jordet fra en vekstsesong til den neste.

Sammendrag

Gjennom fem år har vi undersøkt om det kan samles nok nitrogen til kornet og om ugraset kan holdes under kontroll ved å ha kløver underkultur i kornet hvert år eller dyrke en grønngjødslingseng hvert fjerde år. Vi hadde forsøk på to ulike steder på Østlandet, Kise i Hedmark og Apelsvoll i Oppland. I gjennomsnitt økte kornavlingen med 30% ved gjentatt bruk av kløver som underkultur. Forsøkene viste imidlertid at det ble fjernet mer nitrogen med kornet enn kløveren klarte å binde fra lufta. Dette gjaldt både ved bruk av kløver som underkultur hvert år, og når en brukte en ettårig eng som grønngjødsel hvert fjerde år. Over tid vil dermed en driftsform som baserer seg bare på grønngjødsling tære på humusinnholdet i jorda. Derfor trengs det tilførsel av andre nitrogenkilder enn kløver i økologisk korndyrking under norske forhold. Slike kilder kan være husdyrgjødsel, rest etter våtkompostering av organisk avfall eller humanurin. Det er imidlertid en utfordring å ta i bruk slike nitrogenkilder i praksis, og foreløpig er ikke andre nitrogenkilder enn belgvekster og husdyrgjødsel godkjent i reglene for økologisk landbruk.

Sammendrag

I korndistriktene er det ofte liten tilgang på husdyrgjødsel, og N-forsyninga til økologisk korn må basere seg på belgvekster. Et femårig forsøk har vist at gjentatt underkultur i gjennomsnitt ga ca 30 % høyere avlinger, og at dette var bedre enn å bruke en hel dyrkingssesong til grønngjødsling.

Sammendrag

Mechanistic, multi-compartment decomposition models require that carbon (C) and nitrogen (N) in plant material be distributed among pools of different degradability. For this purpose, measured concentrations of C and N in fractions obtained through stepwise chemical digestion (SCD) and values predicted from near-infrared (NIR) spectra or total plant N concentration were compared. Seventysix cash, forage, green manure and cover crop plant materials representing a wide range in biological origin and chemical quality were incubated in a sandy soil at 15 degrees C and -10 kPa water potential for 217 d. A mechanistic decomposition model was calibrated with data from soil without plant material and initialised by data on amounts of C and N in fractions obtained from SCD directly or C and N in SCD fractions as predicted from NIR spectroscopy or plant N concentration. All model parameters describing C and N flows from plant material were kept at default values as defined in previous, independent works with the same model. When results from SCD were used directly to initialise the decomposition model, C and N mineralisation dynamics were predicted well (r(2) = 0.76 and 0.70 for C mineralisation rates and accumulation of inorganic N, respectively). When a NIR calibration was used to predict the SCD data, this resulted in nearly equally good model performance (r(2) = 0.76 and 0.69 for C and N mineralisation, respectively). This was also the case when SCD data were predicted from plant material N concentration (r(2) = 0.76 and 0.69 for C and N). We conclude that the combined use of a mechanistic decomposition model and quality data from SCD is a highly adequate basis for an a priori description of the mineralisation of both C and N from common agricultural plant materials, and that both NIR spectroscopy and measurement of total N concentration offer good and cost-effective alternatives if they are calibrated with SCD data. (C) 2007 Elsevier Ltd. All rights reserved.

Sammendrag

In order to improve the basis for utilising nitrogen (N) fixed by white clover (Trifolium repens L.) in northern agriculture, we studied how defoliation stress affected the N contents of major plant organs in late autumn, N losses during the winter and N accumulation in the following spring. Plants were established from stolon cuttings and transplanted to pots that were dug into the field at Apelsvoll Research Centre (60 degrees 42'N, 10 degrees 51' E) and at Holt Research Centre (69 degrees 40' N, 18 degrees 56' E) in spring 2001 and 2002. During the first growing season, the plants were totally stripped of leaves down to the stolon basis, cut at 4 cm height or left undisturbed. The plants were sampled destructively in late autumn, early spring the second year and after 6 weeks of new spring growth. The plant material was sorted into leaves, stolons and roots. Defoliation regime did not influence the total amount of leaf N harvested during and at the end of the first growing season. However, for intensively defoliated plants, the repeated leaf removal and subsequent regrowth occurred at the expense of stolon and root development and resulted in a 61-85% reduction in the total plant N present in late autumn and a 21-59% reduction in total accumulation of plant N (plant N present in autumn + previously harvested leaf N). During the winter, the net N loss from leaf tissue (N not recovered in living nor dead leaves in the spring) ranged from 57% to 74% of the N present in living leaves in the autumn, while N stored in stolons and roots was much better conserved. However, the winter loss of stolon N from severely defoliated plants (19%) was significantly larger than from leniently defoliated (12%) and non-defoliated plants (6%). Moreover, the fraction of stolon N determined as dead in the spring was 63% for severely defoliated as compared to 14% for non-defoliated plants. Accumulation in absolute terms of new leaf N during the spring was highly correlated to total plant N in early spring (R-2 = 0.86), but the growth rates relative to plant N present in early spring were not and, consequently, were similar for all treatments. The amount of inorganic N in the soil after snowmelt and the N uptake in plant root simulator probes (PRS (TM)) during the spring were small, suggesting that microbial immobilisation, leaching and gas emissions may have been important pathways for N lost from plant tissue.

Sammendrag

Dyrking av korn både i allsidig og husdyrlaus økologisk drift vil gi mindre N-avrenning per arealeining enn i konvensjonelle dyrkingssystem med korn og potet. Det synest elles ganske klart at miljøeffektane i økologisk korndyrking er knytt til driftsmåten. I eit allsidig økologisk vekstskifte, der korn vert dyrka saman med eng til slått, har ein små tap av nitrogen både til vatn og luft. I eit husdyrlaust økologisk vekstskifte dominert av korn, erter og grøngjødslingsvekstar er sjansen for tap av næringsstoff både til vatn og luft klart større enn i det allsidige økologiske vekstskifte. Ei følgje av husdyrlause korndyrkingssystem er òg at produksjonen i høve til nitrogenavrenninga er liten og at nitrogentapa per produsert eining vert stor. Alt i alt er det større utryggleik rundt miljøeffektane i husdyrlaus økologisk korndyrking enn i den allsidige dyrkingsmåten. Mykje kan sikkert vinnast gjennom ny kunnskap om økologisk korndyrking med basis i grøngjødsling, men den tryggaste og mest bærekraftige driftsmåten for økologisk korn vil vera i kombinasjon med engdyrking og husdyrhald. Dette talar til fordel for mest mogleg lokal produksjon.

Sammendrag

Publikasjonen inneheld samandragsartiklar frå avsluttingsseminaret for det stratgiske instituttprogrammet "Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel". Følgjande emne er presentert:1) Gjødslingsvekster som nitrogenkilde ved dyrking av grønnsaker, 2) Oppsummering av erfaringene med bruk av underkulturer og med bruk av planteavklipp som dekkemateriale ved grønnsakdyrking på Kise 1998-2002, 3) Helhetlige metoder for kontroll av ugras og skadedyr i radkulturer ved hjelp av underkultur og plantavklipp, 4) Forgrøder og organiske gjødselslag som næringskilde til korn, 5) Ettervirkning av frøeng i økologiske omløp, 6) Fosfor- og kaliumeffektivitet i bygg og vårhvete: Forskjeller mellom eldre og nyere sorter, 7) Avlingar og jordeigenskapar gjennom seks års økologisk drift i dyrkingssystema på Planteforsk Landvik, Østre Voll, NLH og Planteforsk Kvithamar, 8) Forsøk med  økologisk plantedyrking uten husdyr i Danmark, 9) Kvalitetsdyrking av økologisk vårhvete etter kløverrik eng i Sverige, 10) Finske forsøk med næringsforsyning i økologiske dyringssystem med lite eller ingen tilførsel av husdyrgjødsel.

Sammendrag

·Både erter og åkerbønner gir større proteinavling enn havre. Dyrking av desse vekstane er såleis svært aktuelt for å auke proteinproduksjonen i økologisk landbruk.· ei prøvde sortane av erter (Delta og Bohatyr) er for seine for Midt-Noreg og kan berre tilråast for flatbygdene på Austlandet. · Dei halvt bladlause og stråstive ertesortane gir større dyrkingstryggleik enn dei bladrike og stråsvake sortane. Ein tilrår den halvt bladlause sorten Delta både for dyrking i reinbestand og i blanding med erter. · Åkerbønnesorten Kontu kan berre dyrkast i dei tidlegaste områda på Sør-Austlandet. · Blandingar med erter og havre kan gi nesten like stor proteinavling som erter i reinbestand, og blandingsgrøde gir mindre legde og større dyrkingstryggleik.· Gjødselverknaden til erter og åkerbønner som førgrøder varierer mykje mellom år avhengig av tapa om vinteren, men meiravlingar på opp til 30% kan ventast. Åkerbønner gir best gjødselverknad.

Sammendrag

Hovudmålet med SIP"en "Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel" er å finne metodar og kompetanse for å styre tilgangen av nitrogen, fosfor og kalium frå jorda og organiske gjødselmiddel, slik at ein får best mogleg plantevekst utan at dette reduserer jorda sitt innhald av plantenæringsstoff over tid. Begrensingar i næringsstofftap er òg ein viktig del.    Ein presenterer i denne posteren resultat som syner at 1) dekking av grønsaker med kløverhakk er ein aktuell metode for tilføring av plantenæring og bekjemping av ugras, 2) matematiske modellar kan brukast som eit hjelpemiddel for å få best mogleg gjødseleffekt av planterestar og 3) kornartane påverkar ph i rotsona og opptaket av mikronæringsstoff.

Sammendrag

Dyrking av kløver som underkultur bidrar positivt til nitrogenbalansen på økologiske korngårder fordi nitrogen samles fra luft også i år med korn som hovedgrøde. Inntil videre har vi anbefalt å bruke Milkanova kvitkløver som underkultur, og at denne såes tidlig (samtidig med kornet eller ved første ugrasharving; Økologisk Landbruk nr. 1 og 2, 2000). Men hvor stor gjødselvirkning har egentlig en kløver underkultur på etterfølgende korn? I dette arbeidet fant vi at en kløver underkultur gir 50 kg økning i kornavlingene året etter og at vi må finne metoder for å øke utnyttelsen av kløver-nitrogenet.

Sammendrag

ttårige kvitkløversorter samler mer nitrogen i underkulturåret enn flerårige sorter. Sorten Milkanova anbefales brukt som underkultur ved økologisk korndyrking dersom målet er størst mulig nitrogensamling. Innsåing av kvitkløver i korn gir ingen vesentlig avlingsreduksjon i underkulturåret, fører ikke til utsatt tresking og øker hektolitervekta.

Sammendrag

There is growing interest in production of arable crops on organic farms with few or no livestock. This calls for more detailed knowledge on how to optimize the fertilization effect from preceding crops. As part of a research programme started in 1998 we are studying to what extent undersown clover can supply successive grain crops with neccessary nutrients, in particular nitrogen (N). We are also examining if and how release of N can be manipulated, in order to synchronize it with the N demand. In this paper we discuss central hypotheses and present some preliminary results from experiments with undersown clover crops. Considerable amounts of N (50-90 kg ha -1) were found in above ground clover biomass in a field experiment with undersown clover. In a laboratory experiment, above ground biomass of clover and straw (harvested in autumn) was mixed into the soil in amounts proportional to the measured field yields. This resulted in an insignificant net N mineralization during the first 80 days. The reason was immobilization of N during straw decomposition. By day 160, however, considerable amounts of N were remineralized. In a following experiment, both above and below ground biomass of clover and straw (harvested in spring) was incubated. This resulted in net N mineralization from the start of the incubation. Probably, mineralization of straw C during winter had reduced the N immobilization potential. We hypothesize that the N effect of clover subcrops, in principle, can be improved by separating in time straw C mineralization from clover N mineralization. We also speculate that this can be implemented in farming practices. Moreover, roots were disregarded in the first experiment, but included in the second. In a third incubation experiment, with red clover, we found that root N contributed with 30% of mineralized N from the clover biomasss after 25 days. Thus, root-derived inorganic N may explain the differences between the two first experiments.When assessing the N effect of crop residues on successive plant growth, root N and root degradability must, therefore, be taken into consideration. In organic arable crop systems with small amounts of animal manure, microbial fixation of atmospheric N must be maximized and losses of N from the system must be minimized. This is the subject of further research in this programme.