Utskrift
Husdyra har gjennom flere tusen år med beiting påvirket fjellregionen og er en bærebjelke i fjellandbruket i Norge. Gjennom beiting høstes store fôrressurser i utmarka, noe som er en viktig del av ressursgrunnlaget for landbruket i fjellregionen. Husdyra sin beiting gir oss både mat og tekstiler (ull), de er en forutsetning for at vi kan ta vare på biologisk mangfold, og avgjørende for hvordan fjellandskapet vil utvikle seg i fremtiden.
Lise Grøva
Forsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 909 54 835 lise.grova@nibio.no Kontorsted: Tingvoll
Fjellkommunene i Sør- og Midt-Norge huser ca. 22% av melkekyrne, 22% av ammekyrne, 30% av sauene og 46 % av mjølkegeitene i landet (basert på produksjonstilskuddstall fra fjellkommuner 2020). Om sommeren slippes husdyr på beite i fjellet fra også andre områder, og vi antar at over 1 millioner sau og over 70 000 storfe beiter i fjellet. Det er en tendens til nedgang i antall mjølkekyr i fjellkommunene, mens antallet ammekyr øker. I fjellet, slik som ellers i landet, øker bruksstørrelsen, men bruka med melkekyr i fjellområda er mindre enn i andre områder. Sauebruka er derimot gjennomgående større i fjellområdene enn ellers i landet.
Reindrift er også en viktig del av fjellandbruket, og omtales på en egen temaside som det er lenket til nedenfor.
NIBIO sitt arbeid med husdyrhold og beitebruk i fjellregionen er knyttet spesielt til småfe, storfe og hest. Sentrale fagområder er beitebruk på inn- og utmark, fôring, produktkvalitet, dyrehelse og -velferd, atferd hos dyr, rase som er tilpassa ressursgrunnlaget og klimaforskning. Bruk av teknologi for overvåking av husdyr, både som hjelpemiddel for bonden og for å sikre at dyra har det bra, er et viktig arbeidsfelt i NIBIO.
Flerbruksinteresser i utmarka gir utfordringer for husdyr på beite. Hyttebygging, friluftsliv og rovdyr er noen viktige faktorer som påvirker husdyra sin bruk av fjellbeitene. Flerbrukshensyn i utmarka er en sentral utfordring som må forståes i en helhetlig kontekst.
NIBIO sitt arbeid med beitekartlegging og beitebruk har gitt oss ledende kompetanse på husdyra sin utnyttelse av utmarksbeite. Denne kompetansen er viktig for videre arbeid med å forstå hvordan husdyra i fjellandbruket skal være del av en bærekraftig utvikling.
Verknad av utmarksbeiting på tilvekst og kjøtkvalitet hos kalv - Bioforsk Fokus 2(13)
Beitestatistikken viser dyretall og tap på utmarksbeite for sau organisert i beitelag under tilskuddsordninga "Organisert beitebruk" (OBB). Dette omfatter om lag 75 prosent av sau sleppt i norsk utmark. Tall vises for hvert år siden 1981 og på tre geografiske nivå. Fra 2002 er det laget kart over områder som beitelaga bruker. Kart for forrige beitesesong ligger på Kilden.
Mer informasjon Til tjenestenUtmarksbeitende dyr er utsatt for angrep fra fredet rovvilt. I oppdrag fra rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge undersøker vi den mulige nytteverdien av droner i åpen kategori som forebyggende- og konfliktdempende tiltak (FKT). Utredningen er basert på informasjon fra intervjuer, faglitteratur og dronetestflygninger.Droner som FKT kan brukes under (1) tilsyn, (2) flytting av dyr fra rovdyrutsatte områder, (3) automatisk gjenkjenning og telling av dyr, (4) overvåkning av rovdyrutsatte områder, (5) kadaversøk, (6) søk av skadete eller skremte beitedyr og (7) sporing av rovdyr. Dronebruk i åpen kategori er delvis mulig for (1) – (3) så lenge dronen er innen synsrekkevidden. Slike operasjoner kan ikke skilles fra vanlig drift. Operasjoner under (4) – (7) må dekke større områder og må utføres i spesifikk kategori. Effektiviteten av slike droneoperasjoner er ukjent. Droner kan brukes i alle typer habitat ved å tilpasse sensorene for fjernmåling. Regelverket, signaldekning, vær- og lysforhold setter begrensninger. Dronesystemer i åpen kategori er lett, enkle å bruke, transportere og lade. Mer avanserte droner (<25 kg) er dyre og vanskelig å transportere og lade og brukes best i spesifikk kategori for mer varierte FKT-formål. I nær framtid kan droner f.eks. brukes til sporing av beite- og rovdyr, kadaversøk og skremming, samt innhenting av data fra elektroniske sporingsenheter på dyr. Til og med selvgående droner som rykker ut når en nødsituasjon oppstår er mulig. Effektiviteten bør testes under norske lys- og værforhold. I samsvar med en rask teknologiutvikling krever økt dronebruk i utmark økt oppmerksomhet omkring konsekvensene med hensyn til offentlig sikkerhet, personvern og ikke minst dyreliv.
Denne rapporten gir en totalvurdering av sperregjerder og innmarksgjerder som tiltak for å hindre rein i å trekke inn på dyrka mark samt konsekvenser av tiltaket for miljø og samfunn. Begge gjerdeløsninger kan anbefales, avhengig av områdets beskaffenhet. Men siden evnen til å stoppe rein er større og konsekvensene for miljø og samfunn er mindre for innmarksgjerder enn for sperregjerder, bør man over tid satse mer på innmarksgjerder og mindre på sperregjerder.
I denne artikkelen beskriver jeg hvordan beitelag planlegger, organiserer og utfører sine fellesoppgaver gjennom både formelle og uformelle avtaler. Datainnsamlingen baserer seg på kvalitative intervjuer med ledere for beitelag. Jeg er særlig opptatt av hvordan beitelagene kan ha betydning for sauebøndenes helse og livskvalitet. For å forstå og fortolke innholdet i samtalene bruker jeg teori om sosiale nettverk, sosial kapital, sosiale støttesystemer og setter dette inn i en folkehelsevitenskapelig ramme. Artikkelen ser særlig på hvordan hverdagsaktivitetene i beitelagene bidrar til å vedlikeholde de sosiale båndene mellom beitelagets medlemmer og heve beitebrukernes livskvalitet. Samtalene med beitelagene viser at beitelagene kan betraktes som sosiale nettverk hvor medlemmene gjennom felles gjøremål og formelle avtaler, bygger samhold, fellesskap og identitet. Beitelaget ser ut for å representere et sosialt støttesystem hvor det utveksles og byttes ulike former for hjelp og støtte, både sosialt, emosjonelt og instrumentelt.
Setre og støler rundt Breheimen/Jotunheimen ble registrert og fotografert i årene 1969–74. Nå 50 år etter oppsøker vi dem på nytt. Brukes de som før? Hva har skjedd med bygninger og arealer?
Rapporten beskriver feltarbeid med fotografering og registrering i seterområder ved sjøen Tesse i Lom i 2020. Arbeidet refererer til et etnologisk registreringsarbeid utført samme sted 50 år tidligere, i 1970. Seterhus og seterbruk betraktes i et 50 års tidsperspektiv, men også i nåtid ved sammenligning med andre seterområder i samme landsdel. Bilder fra 1970 er refotografert i 2020.
Grasslands represent key functional ecosystems due to their global contribution to macronutrients cycling and their role as reservoirs of microbial diversity. The strategic importance of these habitats rests on their involvement in carbon and nitrogen fluxes from the atmosphere to the soil, while at the same time offering extensive sites for livestock rearing. In this study the management type, differentiated in pasture or meadow, was investigated as a variable for its possible effects on overall bacterial diversity and specific genes related to functional guilds. Its contribution was compared to that of other variables such as region, soil pH, and soil organic carbon, to rank their respective hierarchies in shaping microbial community structure. A latitudinal gradient across the European continent was studied, with three sampling groups located in Norway, France, and Northern Italy. The applied methods involved 16S DNA metabarcoding for taxonomic classification and determination of the relative abundance of the bacterial component, and quantitative PCR for the genetic determinants of bacterial and archaeal nitrification, intermediate or terminal denitrification, and nitrogen fixation. Results indicated that soil pH exerted the dominant role, affecting high taxonomy ranks and functions, along with organic carbon and region, with whom it partly covaried. In contrast, management type had no significant influence on microbial community structure and quantitative counts of functional genes. This suggests an ecological equivalence between the impacts of pasture and meadow practices, which are both perturbations that share the aspect of vegetation withdrawal by browsing or cutting, respectively.
Et tema som vekker sterke meninger: Hva har sau og storfe i skogen å si for elgen? Eter husdyra opp elgmaten? Skremmer de bort elgen? Eller er det elgen som skremmer husdyra? Det er etter hvert gjort noen studier av dette, så la oss se på det med forskerbriller.
Formidling av utmarksbeitets verdi og brukerinnsikt i et bærekraftig perspektiv
I perioden 2003–2018 har det kun skjedd mindre endringer i det totale antallet sau og storfe som beiter i norsk utmark. Men når vi ser nærmere på hvor i landet dyrene er, finner vi at det har skjedd store endringer i den geografiske fordelingen av dyr på utmarksbeite. Dette kan blant annet ha mye å si for vegetasjon og dyreliv i utmarka.
Norway has vast rangeland resources (292,361 km2) with an estimated carrying capacity of nearly four million sheep and lambs, twice the current number. However, the intensive production system currently applied has led to more concentrate dependency, resulting in heavier animals in addition to poorer utilization of rangelands and homegrown feed. Intensive feeding systems indirectly influence the sustainability of ecosystems by promoting intensive cropping that can deplete soil fertility and threaten landscape preservation and biodiversity. By contrast, extensive grazing systems can produce environmentally and animal-friendly food products and contribute to regulating soil health, water and nutrient cycling, soil carbon sequestration, and recreational environments. In this paper, the economics of current sheep feeding practices in Norway, using a linear programming model, were compared with more extensive systems which allow for higher usage of on-farm feed resources. Changes in current sheep farming practices have the potential to increase lamb meat production relative to mutton production, in addition to improving the year-round supply of fresh meat. The investigated alternatives, using the Norwegian White Sheep (NWS) breed, suggest that delayed lambing is useful only on farms with abundant pastures available for autumn feeding. Lambs achieve a better market price than hoggets and mature sheep. Therefore, based on the current Norwegian meat market and price offered per kilogram of meat for lamb, an increase in NWS lamb production improves farm profits. On the other hand, when the aim is on greater use of homegrown feed and rangelands, this can be achieved through hogget production, and the quantity of concentrates required can be reduced substantially.
Det er ikke registrert sammendrag
Genetic selection in commercial sheep production has mainly focussed on production traits and to a large extent ignoring behavioural traits, such as response towards predators. The Icelandic leadersheep is a sheep breed selected and known for its special behavioural traits, such as leading the flock and bringing it home from pasture in case of danger. Those traits are also said to be beneficial in areas with a high predator pressure. In this study, it was investigated if there are behavioural differences in sheep flocks with and without a leadersheep present. Behaviour of sheep flocks was observed before, during and after a predator test, in small groups of Icelandic sheep with or without a leadersheep in the group. Eleven groups of Icelandic sheep with six ewes in each group were observed in a test arena while a human, a dog and a drone passed through the pasture. Six of the groups included a leadersheep and the remaining five did not. Groups including a leadersheep spent more time grazing after both the human and dog test, indicating a faster recovering to normal behaviour. They were also located close to the exit during the dog test compared to groups without a leadersheep, fitting well with the assertion that leadersheep bring the flock home in case of danger. During the drone test, groups with a leadersheep however spent more time moving around compared to the other groups. Since the sheep had experienced both humans and dogs before, but not drones, this may indicate that groups with leadersheep recovered quickly from the figurants they had experienced before, but tended to react more in the test which was a new situation. In conclusion, it appears likely that the earlier selection for leader traits in the leadersheep have indeed changed both their own behaviour and also that this has an effect on the behaviour of group members.
Advantages of low input livestock production on large pastures, including animal welfare, biodiversity and low production costs are challenged by losses due to undetected disease, accidents and predation. Precision livestock farming (PLF) enables remote monitoring on individual level with potential for predictive warning. Body temperature (Tb) and heart rate (HR) could be used for early detection of diseases, stress or death. We tested physiological sensors in free-grazing Norwegian white sheep in Norway. Forty Tb sensors and thirty HR sensors were surgically implanted in 40 lambs and 10 ewes. Eight (27%) of the HR and eight (20%) of the Tb sensors were lost during the study period. Two Tb sensors migrated from the abdominal cavity in to the digestive system. ECG based validation of the HR sensors revealed a measurement error of 0.2 bpm (SD 5.2 bpm) and correct measurement quality was assigned in 90% of the measurements. Maximum and minimum HR confirmed by ECG was 197 bpm and 68 bpm respectively. Mean passive HR was 90 bpm (SD=13 bpm) for ewes and 112 bpm (SD=13 bpm) for lambs. Mean Tb for all animals was 39.6°C (range 36.9 to 41.8°C). Tb displayed 24-hour circadian rhythms during 80.7 % but HR only during 41.0 % of the studied period. We established baseline values and conclude that these sensors deliver good quality. For a wide agricultural use, the sensor implantation method has to be further developed and real-time communication technology added.
Det er ikke registrert sammendrag
We investigated the impact of Norway’s current zonal carnivore management system for four large carnivore species on sheep farming. Sheep losses increased when the large carnivores were reintroduced, but has declined again after the introduction of the zoning management system. The total number of sheep increased outside, but declined slightly inside the management zones. The total sheep production increased, but sheep farming was still lost as a source of income for many farmers. The use of the grazing resources became more extensive. Losses decreased because sheep were removed from the open outfield pastures and many farmers gave up sheep farming. While wolves expel sheep farming from the outfield grazing areas, small herds can still be kept in fenced enclosures. Bears are in every respect incompatible with sheep farming. Farmers adjust to the seasonal and more predictable behavior of lynx and wolverine, although these species also may cause serious losses when present. The mitigating efforts are costly and lead to reduced animal welfare and lower income for the farmers, although farmers in peri-urban areas increasingly are keeping sheep as an avocation. There is a spillover effect of the zoning strategy in the sense that there is substantial loss of livestock to carnivores outside, but geographically near the management zones. The carnivore management policy used in Norway is a reasonably successful management strategy when the goal is to separate livestock from carnivores and decrease the losses, but the burdens are unequally distributed and farmers inside the management zones are at an economic disadvantage.
Increasing populations of large carnivores are leading to tension and conflicts with livestock production, a situation that potentially might escalate. In Norway the objective of the large carnivore policy is two-folded: to ensure viable carnivore populations and to secure a sustainable grazing industry. The main instrument is zonation, with carnivore management zones (CMZs) prioritized for reproduction of the large carnivore species separated from other areas prioritized for grazing livestock. The objective of this paper is to describe current knowledge about the impact of the zoning management strategy on the grazing industry. This is done by documenting status and changes in sheep production, losses of livestock to predating carnivores, and the use of grazing areas inside and outside the CMZs. CMZs offering protection for lynx, wolverine, bear and wolf cover 55% of the Norwegian mainland. 30% of the sheep and 50% of the Sami reindeer grazing areas are found inside the CMZs. Livestock (semi-domestic reindeer excluded) is using 59% of the available natural pasture areas outside the CMZs, but only 26% inside the CMZs. The lowest use of available grazing areas was found inside zones for wolves (12%) and brown bears (6%). Livestock in these zones are confined to fenced enclosures, mostly on the farm itself, or moved to pastures outside the management zone for summer grazing. Livestock losses increased in the affected regions during the period when carnivores were reestablished. Later, losses declined when CMZs were established and mitigation efforts were implemented in these zones. The bulk of sheep and reindeer killed by carnivores are now found in boundary areas within 50 km off the CMZs, where sheep are still grazing on open mountain and forest ranges. Therefore, instruments to protect livestock in areas close to the CMZs are also needed. The number of sheep declined inside the CMZs from 1999 to 2014, but increased outside the zones. The reduction in the absolute number of sheep in the CMZs is balanced by a similar increase outside, thus the total sheep production in Norway is maintained. We conclude that although of little consequence for the total food production in Norway, the economic and social impact of the large carnivore management strategy can be serious for local communities and individual farmers who are affected. There is a need for more exact carnivore population monitoring to quantify the carnivore pressure, better documentation of reindeer losses, and a clearer and stricter practicing of the zoning strategy. Increased involvement of social sciences is important in order to understand the human dimension of the carnivore conflicts.
For prosjektet "Bærekraftig storfeproduksjon basert på grovfôr", er det i denne rapporten gjeve omtale av utmarksbeitekvalitet og ymse tilhøve kring utmarksbeitebruk for 16 beiteområde for kjøttfe. Buskapane er spreidt frå Sirdal i Vest-Agder til Salangen i Troms, og representerer ein del av det store mangfaldet av naturtypar som møter utmarksbeitande storfe her i landet.
Large areas of farmland are abandoned in Norway, which for various reasons are regarded as undesirable. Loss of farmlandmay have negative implications for biodiversity and ecosystem function and food production potential. The objectives of this study were to assess forage mass production and utilization, botanical composition, lamb performance, and grazing distribution pattern when reintroducing livestock grazing to an abandoned grassland. The study area was located in Central Norway, unmanaged for 12 years. Sheep grazed the area for 10 weeks in 2013 and 4 weeks in spring and autumn, respectively, in 2014 and 2015. During the summer of 2014 and 2015, the area was subjected to the following replicated treatments: (1) No grazing, (2) grazing with heifers, and (3) grazing with ewes and their offspring. The stocking rate was similar in the grazed treatments. Forage biomass production and animal intake were estimated using grazing exclosure cages and botanical composition by visual assessment. Effect on lamb performance was evaluated by live weight gain and slaughter traits in sheep subjected to three treatments: (1) Common farm procedure with summer range pasturing, (2) spring grazing period extended by 1 month on the abandoned grassland before summer range pasturing, and (3) spring and summer grazing on the abandoned grassland. Grazing distribution patterns were studied using GPS position collars on ewes. Total annual biomass production was on average 72% higher with summer grazing than without. Annual consumption and utilization was on average 218 g DM/m2 and 70% when summer grazed, and 25 g DM/m2 and 18% without grazing, respectively. Botanical composition did not differ between treatments. Live weight gain was higher in lambs subjected to an extended spring grazing period (255 g/d) compared to common farm practice (228 g/d) and spring and summer grazing on the abandoned grassland (203 g/d), and carcass value was 14% higher in lambs on extended spring grazing compared to common farm practice. In autumn, sheep preferred to graze areas grazed by sheep during summer. Re-introduction of grazing stimulated forage production, and extended spring grazing improved performance in lambs. This study has quantified the value of abandoned grassland as a feed resource.
We present a methodology for distinguishing between three types of animal movement behavior (foraging, resting, and walking) based on high-frequency tracking data. For each animal we quantify an individual movement path. A movement path is a temporal sequence consisting of the steps through space taken by an animal. By selecting a set of appropriate movement parameters, we develop a method to assess movement behavioral states, reflected by changes in the movement parameters. The two fundamental tasks of our study are segmentation and clustering. By segmentation, we mean the partitioning of the trajectory into segments, which are homogeneous in terms of their movement parameters. By clustering, we mean grouping similar segments together according to their estimated movement parameters. The proposed method is evaluated using field observations (done by humans) of movement behavior. We found that on average, our method agreed with the observational data (ground truth) at a level of 80.75% ± 5.9% (SE).
Utmarksbeite med frittgående sau er så godt som avviklet i de delene av ulvesona hvor det forekommer ulv. Resultatet er både driftsavvikling og økt hjemmebeite. I ulvesona i Østfold, Akershus og Oslo er det økt beite på innmark og inngjerdet, gårdsnær utmark. I ulvesona i Hedmark er sauenæringa sterkt redusert, men utviklingen etter 2013 ligner mer på utviklingen i søndre del av sona. Tilgang på alternativ sysselsetting kan være avgjørende for fortsatt, men redusert drift. Økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av endringene har ikke latt seg spore på overordnet, f.eks. kommunalt, nivå. Likevel er det tydelig at situasjonen i ulvesona i Hedmark skiller seg ut ved en rekke negative trekk, ikke minst på jordbruk, som ligger langt under sammenliknbare referanseområder. Konsekvensene og omkostningene kan være store for de enkeltpersoner, familier og grendesamfunn som berøres. Sauebønder innenfor ulvesona rapporterer at ulv (og bjørn) er en viktig årsak til endring og avvikling av beitebruken.
Sheep grazing is an important part of agriculture in the North Atlantic region, defined here as the Faroe Islands, Greenland, Iceland, Norway and Scotland. This process has played a key role in shaping the landscape and biodiversity of the region, sometimes with major environmental consequences, and has also been instrumental in the development of its rural economy and culture. In this review, we present results of the first interdisciplinary study taking a long-term perspective on sheep management, resource economy and the ecological impacts of sheep grazing, showing that sustainability boundaries are most likely to be exceeded in fragile environments where financial support is linked to the number of sheep produced. The sustainability of sheep grazing can be enhanced by a management regime that promotes grazing densities appropriate to the site and supported by area-based subsidy systems, thus minimizing environmental degradation, encouraging biodiversity and preserving the integrity of ecosystem processes.
The objective of this pilot study was to compare resource use in a mountainous summer farming landscape between old and modern dairy cow breeds during a five-day period. The modern breed used a larger part of the landscape than the old breed, most likely due to differences in habitat patterns. The old breed group preferred semi-natural pastures, while the modern breed preferred overgrown semi-natural meadows, intermediate fen, intermediate wooded fen, and grass-rich sub-alpine birch woodland. Both breeds spent most time grazing grasses, but the modern breed showed a higher frequency of grasses and Vaccinium myrtillus in its diet, while the old breed showed a higher frequency of bushes and trees. The pilot study shows some trends supplementing and strengthening earlier results on how modern and traditional cattle breeds are differing in their impact on vegetation based on their use of space and their different diets.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
In Norway domestic sheep are mostly kept on mountain pastures over summer. Previous studies have shown that climate conditions affect the growth of mountain grazing lambs in contrasting ways. We analysed a data-set from the Tjøtta Research farm in northern Norway comprising weights and growth of 8696 lambs over 17 years. The lambs grazed coastal or a mountain pasture, 15 km apart. We found that the lambs grew faster when grazing the mountain pasture. Spring and integrated Normalized Difference Vegetation Index (NDVI) affected only the lambs grazing in the mountains. Winter conditions (North Atlantic Oscillation) and summer temperature had a positive effect on growth in both pastures while spring temperature and spring NDVI were important only in the mountains. The positive effect of spring NDVI suggests that the mountain pasture will produce bigger lambs under future climate warming, while the lambs on the coastal pasture will be less affected.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Dei siste ti åra har det vore ein vesentleg nedgang i talet på storfe både på landsbasis og i fjellbygdene. På landsbasis er nedgangen vel 12 % medan den samla for Telemark, Buskerud, Oppland, Hedmark og Sør-Trøndelag er knapt 9 % (SSB 2010). Størstedelen av storfekjøtet her i landet vert produsert ved oppfôring av overskotskalvar frå mjølkeproduksjon, men færre mjølkekyr og kalvar har ført til mindre beiteopptak. Med høgare beiteopptak per dyr kan utnyttinga av innmarks- og utmarksareal betrast. Spesielt vil overgang til kastratar i staden for oksar gje større produksjon på beite. Artikkelen jamfører økonomien med oksar og kastratar i fjellbygdene og diskuterer føresetnader for lønsam produksjon av beitebasert kjøt.
Våren 2008 ble et område på ca. 22 km2 i Flendalen, Trysil kommune, inngjerdet med rovdyravvisende gjerde. Mesteparten av området ligger i fjellskogterreng med små åser eller koller, 700-800 m o.h.. Det vesentlige av beiteressursen ligger i vegetasjonstypen blåbærgranskog som blir regnet til å ha god beiteverdi, mens det også er stort areal av lav- og lyngrik granskog med litt dårligere beiteverdi. Området ble vegetasjonskartlagt i 2009 (Rekdal 2010). Smyle er den viktigste beiteplanten. I årene 2009-2011 har seks besetninger med sau brukt beiteområdet, og det er sluppet henholdsvis 865, 871 og 917 sau og lam totalt i de tre årene. Dette er noe høyere enn tilrådt anslag på 700-850 dyr fra vegetasjonskartleggingen. Registrerte tap av voksne sauer var 1,5 % i 2009, 0,8 % i 2010 og 16,1 % i 2011. Tap av lam var henholdsvis 12,2 %, 7,9 % og 20,4 % i 2009, 2010 og 2011. Det var påvist gaupe i området i 2009, og de store sauetapene i 2011 skyldes i hovedsak bjørn som krysset gjerdet. For å undersøke bruken av området ble det innkjøpt 54 «radiobjeller» fra Telespor for elektronisk overvåking av beitedyrene. Sporingen viser at besetningene fordeler seg over hele beiteområdet, men med særlig stor dyretetthet ved Kansbekksætra og i deler av Kongsbekkdalen. Det ble tatt ut parasittprøver fra tre besetninger i 2011, men bare fra én besetning rett fra utmarksbeitet. Prøvene viser at det er et visst smittepress i Flendalen, men innholdet ble vurdert som lavt til moderat i de fleste prøvene. Parasittsituasjonen bør følges opp framover. […]
The purpose of this study was to compare the effect of grazing on mountain (M) versus cultivated lowland pasture (C) on the performance and meat quality of suckling calves (Experiments 1 and 2). In addition, the effect of finishing on C after M on growth and meat quality was assessed (Experiment 2). Animals on C and M had on average similar live weight gain and carcass weight in the first experiment. However, the performance depended on year as gain and carcass weight was higher on C than on M in the first year and vice versa in the second year. In the second experiment the calves on M had lower gain and carcass weight than on C. Three weeks finishing on C after M compensated to some extent for the lower growth rate on M. Overall, the results indicate that mountain grazing may yield similar growth rates and slaughter weights as improved lowland pasture depending on year. There were only small effects of pasture type on carcass and meat quality traits like conformation, fatness, intramuscular fat and protein content, and fatty acid (FA) composition. The variation in FA composition could to a large extent be explained by difference in fatness with increase in monounsaturated and decrease in polyunsaturated FA with increasing intramuscular fat content, in turn varying between pasture type, experiment and year. There was a tendency that M led to higher proportion of C18:1n-9 and lower proportion of C18:1n-7 than C. which may be due to difference in milk and forage intake. Both pasture types resulted in meat with intramuscular fat with high nutritional value since the n-6/n-3 ratio was low. (C) 2010 Elsevier B.V. All rights reserved.
Denne undersøkelsen bygger på ett beiteforsøk med kasjmirgeit og spælsau, anlagt i Magnilldalen, Tynset kommune. Forsøket ble utført av Bioforsk Øst Sæter i perioden 2001 til 2006. Formålet med prosjektet var å undersøke hvor godt egnet kasjmirgeit og spælsau er til å gjenåpne beitelandskap som gror igjen. Dernest å undersøke om intensiv beiting med kasjmirgeit og spælsau i slike områder kan bedre beitekvaliteten for andre husdyr som for eksempel sau. Registreringer av hva forsøksdyrene beitet på ble foretatt i juli og august 2005. Ved begge registreringstidspunktene beitet kasjmirgeitene klart mindre i feltsjiktet, men signifikant mer i busk- og tresjiktet enn spælsauene. I busk- og tresjiktet beitet geitene klart mer på både einer og bjørk enn sauene ved begge registreringstidspunktene. Av total beitetid beitet geitene ca. 20 % av tiden på einer og ca. 10 %. I middel for begge registreringstidspunktene beitet geitene ca. 5 og 2,5 ganger mer på henholdsvis einer og bjørk enn sauene.
Selv om de økonomiske beregningene viser at tidlig lamming på grunn av behov for ekstra avlastningsareal kommer til kort overfor tradisjonell drift, er det ikke alt som kan måles i kroner og ører. Det må i vurderingene tas med at dyrevelferden har økt ved redusert lidelse/tap på beite. Også bondens oppfatning av situasjonen betyr mye. Dersom man slipper unødig engstelse for dyrenes velferd på beite, er dette positive element som bør vektlegges. Det ligger også et inntjeningspotensial ved denne driftsmåten i form av redusert behov for tilsyn med flokken i forbindelse med uro og tap (ikke tatt med i regnskapet). Vår oppfatning er at bruk 1 og 2 har vært svært fornøyd med ordningen med tidlig lamming, også mht produksjonsresultater.
Denne undersøkelsen bygger på et treårig feltforsøk utført ved Bioforsk Øst Sæter (tidligere Planteforsk Sæter fagsenter), i årene 2003 – 2005. Formålet med prosjektet var å undersøke om søyer og ammegeiter vil beite i utmark på dagtid og komme tilbake om kvelden dersom mor og avkom er atskilt om dagen, men sammen i et kve om natta. Dernest å undersøke om dette opplegget kan være et aktuelt driftsopplegg for sau og ammegeit i deler av utmarksbeiteperioden. I vårperioden ble søyer og lam gradvis tilvent å være atskilt. Geiter og kje fikk ikke denne tilvenningsperioden. Kveperioden startet ved utslipp på utmarksbeite, og varte i seks uker. Søyene og geitene kom stort sett tilbake til kveet om kvelden, enten av seg selv eller som følge av lokking. Mot slutten av kveperioden ble det imidlertid et problem at flere søyer kom seint tilbake om kvelden, eller ble borte. Dette problemet begynte ca. 10 – 11 uker etter lamming. Det var en tendens til at det ble borte flere NKS-søyer enn spælsøyer. Både søyene og geitene beitet lenger unna kveet om morgenen enn om kvelden. Første uka i kveperioden beitet søyene nært kveet; deretter økte beiteavstanden suksessivt utover, og i slutten av kveperioden beitet søyene i områder ca. 500 – 750 m fra kveet om morgenen og ca. 250 – 500 m om kvelden. Geitene beitet også nært kveet første uka, men fra og med den andre uka ble beiteområdet utvidet til å omfatte hele området som de benyttet i kveperioden; innen henholdsvis ca. 50 og 500 m fra kveet om kvelden og morgenen. Mellom driftssystemet med kve og det tradisjonelle driftssystemet var det ingen forskjell med hensyn til vektendring hos søyene i perioden fra utslipp til høstveiing. For samme periode var det sikker forskjell mellom sauerase, med positiv vektendring hos NKS-søyene og negativ vektendring hos spælsøyene. I begge driftssystemene var geitene gjennomsnittlig litt lettere om høsten enn ved utslipp, men mellom driftsystemene var det ingen forskjell i vektendring. […]
Kjøtt og ull fra norske sauer kommer fra gårder med ulikt ressursgrunnlag, ulike driftsopplegg og ulik ressursbruk. I dette prosjektet skal vi undersøke sauebonden sitt driftsopplegg, forbrukeren sin innsikt, og rammevilkårene som både bonden og forbrukeren må forholde seg til. Hvordan kan produksjonen forbedres, og hvordan kan forbrukeren få mer kunnskap og nærhet til hva beitebruk bidrar med gjennom produktene?
TechCare skal jobbe med å gjøre digital teknologi tilgjengelig for småfenæringa med fokus på å sikre god dyrevelferd. Digital teknologi skal tilpasses småfenæringa både på pris og utforming. Og gode eksempel på bruk og løsninger skal vises frem.
Droner er et relativt nytt verktøy med for tida dårlig kompetanseflyt, mye innovasjon og lite samhandling. Mål 1) NIBIO ønsker å kartlegge mulighetene for bruk av droner i beitenæringene i både drift og som FKT (forebyggende- og konfliktdempende tiltak). Mål 2) Samtidig vil vi utvikle kunnskap og heve praktisk kompetanse om dronebruk parallelt i utmarksnæringene og hos rådgivere ved NIBIO i Nordland, Troms og Finnmark. Mål 3) NIBIO vil teste og utvikle nye metoder for dronebruk som kan bidra til å effektivisere beitenæringene og redusere tap av beitedyr til fredet rovdyr.
Formålet med prosjektet er verdiskaping i fjelllandbruket for den enkelte sauebonde, for beitenæringen og næringsaktører i verdikjeden for ull. Videre å bidra med et kunnskapsgrunnlag som tilrettelegger for næringsvirksomhet basert på bærekraftig utnyttelse og produksjon av nedklassifisert ull som ressurs i utvalget "Fjellandbrukskommuner" i Innlandet.
Prosjektet VerdifULL ønsker å bidra til økt verdiskaping for nedklassifisert ull, samt øke andelen 1.klasses ull. Trykk HER for å komme til SPØRREUNDERSØKELSE OM ULL evt bruk QR koden i bilde over
Tap av sau på utmarksbeite er et alvorlig dyrevelferdsproblem. Teknisk innovasjon er en viktig nøkkel for å redusere antall tapte dyr betydelig.
Tap av lam på beite grunnet rovdyr og sykdom er et stort problem i Norge. Til tross for mange tiltak, eksempelvis økt tilsyn og kortere beiteperioder på utmark, er det fortsatt et alvorlig dyrevelferdsmessig og økonomisk problem i sauenæringa.
Betydelige endringer skjer i landbruket i Midt-Norge, antall bønder har raskt gått ned og 8 600 hektar jordbruksland har blitt tatt ut av produksjon siden 2005 i denne regionen. Tilgang til dyrkbar jord/grasmark er en begrensende faktor i saueproduksjon, spesielt i økologisk produksjon.
