Utskrift
Husdyra har gjennom flere tusen år med beiting påvirket fjellregionen og er en bærebjelke i fjellandbruket i Norge. Gjennom beiting høstes store fôrressurser i utmarka, noe som er en viktig del av ressursgrunnlaget for landbruket i fjellregionen. Husdyra sin beiting gir oss både mat og tekstiler (ull), de er en forutsetning for at vi kan ta vare på biologisk mangfold, og avgjørende for hvordan fjellandskapet vil utvikle seg i fremtiden.
Lise Grøva
Forsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 909 54 835 lise.grova@nibio.no Kontorsted: Tingvoll
Fjellkommunene i Sør- og Midt-Norge huser ca. 22% av melkekyrne, 22% av ammekyrne, 30% av sauene og 46 % av mjølkegeitene i landet (basert på produksjonstilskuddstall fra fjellkommuner 2020). Om sommeren slippes husdyr på beite i fjellet fra også andre områder, og vi antar at over 1 millioner sau og over 70 000 storfe beiter i fjellet. Det er en tendens til nedgang i antall mjølkekyr i fjellkommunene, mens antallet ammekyr øker. I fjellet, slik som ellers i landet, øker bruksstørrelsen, men bruka med melkekyr i fjellområda er mindre enn i andre områder. Sauebruka er derimot gjennomgående større i fjellområdene enn ellers i landet.
Reindrift er også en viktig del av fjellandbruket, og omtales på en egen temaside som det er lenket til nedenfor.
NIBIO sitt arbeid med husdyrhold og beitebruk i fjellregionen er knyttet spesielt til småfe, storfe og hest. Sentrale fagområder er beitebruk på inn- og utmark, fôring, produktkvalitet, dyrehelse og -velferd, atferd hos dyr, rase som er tilpassa ressursgrunnlaget og klimaforskning. Bruk av teknologi for overvåking av husdyr, både som hjelpemiddel for bonden og for å sikre at dyra har det bra, er et viktig arbeidsfelt i NIBIO.
Flerbruksinteresser i utmarka gir utfordringer for husdyr på beite. Hyttebygging, friluftsliv og rovdyr er noen viktige faktorer som påvirker husdyra sin bruk av fjellbeitene. Flerbrukshensyn i utmarka er en sentral utfordring som må forståes i en helhetlig kontekst.
NIBIO sitt arbeid med beitekartlegging og beitebruk har gitt oss ledende kompetanse på husdyra sin utnyttelse av utmarksbeite. Denne kompetansen er viktig for videre arbeid med å forstå hvordan husdyra i fjellandbruket skal være del av en bærekraftig utvikling.
Verknad av utmarksbeiting på tilvekst og kjøtkvalitet hos kalv - Bioforsk Fokus 2(13)
Beitestatistikken viser dyretall og tap på utmarksbeite for sau organisert i beitelag under tilskuddsordninga "Organisert beitebruk" (OBB). Dette omfatter om lag 75 prosent av sau sleppt i norsk utmark. Tall vises for hvert år siden 1981 og på tre geografiske nivå. Fra 2002 er det laget kart over områder som beitelaga bruker. Kart for forrige beitesesong ligger på Kilden.
Mer informasjon Til tjenestenDet er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Source at <a href=https://www.nibio.no/>https://www.nibio.no/</a>.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
© 2019 The Authors. Published by Elsevier Ltd. This is an open access article under the CC BY license.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Hvordan kan nye digitale verktøy være til hjelp for utmarksbeitebonden? DIGI-Rangeland er et europeisk nettverksprosjekt. Her skal kunnskapsdeling og kommunikasjon mellom ulike aktører i utmarka være et utgangspunkt for arbeidet med å forstå hvordan nye digitale verktøy kan være til hjelp for utmarksbeitebonden. Det er 10 ulike land med i prosjektet (Frankrike, Romania, Hellas, Spania, Kroatia, Slovenia, Bulgaria, Island, Norge, UK og Sveits).
Kjøtt og ull fra norske sauer kommer fra gårder med ulikt ressursgrunnlag, ulike driftsopplegg og ulik ressursbruk. I dette prosjektet skal vi undersøke sauebonden sitt driftsopplegg, forbrukeren sin innsikt, og rammevilkårene som både bonden og forbrukeren må forholde seg til. Hvordan kan produksjonen forbedres, og hvordan kan forbrukeren få mer kunnskap og nærhet til hva beitebruk bidrar med gjennom produktene?
TechCare skal jobbe med å gjøre digital teknologi tilgjengelig for småfenæringa med fokus på å sikre god dyrevelferd. Digital teknologi skal tilpasses småfenæringa både på pris og utforming. Og gode eksempel på bruk og løsninger skal vises frem.
Droner er et relativt nytt verktøy med for tida dårlig kompetanseflyt, mye innovasjon og lite samhandling. Mål 1) NIBIO ønsker å kartlegge mulighetene for bruk av droner i beitenæringene i både drift og som FKT (forebyggende- og konfliktdempende tiltak). Mål 2) Samtidig vil vi utvikle kunnskap og heve praktisk kompetanse om dronebruk parallelt i utmarksnæringene og hos rådgivere ved NIBIO i Nordland, Troms og Finnmark. Mål 3) NIBIO vil teste og utvikle nye metoder for dronebruk som kan bidra til å effektivisere beitenæringene og redusere tap av beitedyr til fredet rovdyr.
Formålet med prosjektet er verdiskaping i fjelllandbruket for den enkelte sauebonde, for beitenæringen og næringsaktører i verdikjeden for ull. Videre å bidra med et kunnskapsgrunnlag som tilrettelegger for næringsvirksomhet basert på bærekraftig utnyttelse og produksjon av nedklassifisert ull som ressurs i utvalget "Fjellandbrukskommuner" i Innlandet.
Prosjektet VerdifULL ønsker å bidra til økt verdiskaping for nedklassifisert ull, samt øke andelen 1.klasses ull. Trykk HER for å komme til SPØRREUNDERSØKELSE OM ULL evt bruk QR koden i bilde over
Tap av sau på utmarksbeite er et alvorlig dyrevelferdsproblem. Teknisk innovasjon er en viktig nøkkel for å redusere antall tapte dyr betydelig.
Tap av lam på beite grunnet rovdyr og sykdom er et stort problem i Norge. Til tross for mange tiltak, eksempelvis økt tilsyn og kortere beiteperioder på utmark, er det fortsatt et alvorlig dyrevelferdsmessig og økonomisk problem i sauenæringa.
Betydelige endringer skjer i landbruket i Midt-Norge, antall bønder har raskt gått ned og 8 600 hektar jordbruksland har blitt tatt ut av produksjon siden 2005 i denne regionen. Tilgang til dyrkbar jord/grasmark er en begrensende faktor i saueproduksjon, spesielt i økologisk produksjon.
Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy.
