Linda Aune-Lundberg
Forsker
Forfattere
Geir-Harald Strand Margrete Steinnes Ellen Arneberg Maria Lund Nicolai Munsterhjelm Linda Aune-Lundberg Anne RørholtSammendrag
Grunnkart for bruk i arealregnskap er en sammenstilling av arealressurs- og arealbruksdata fra de norske primærdatasettene. I tillegg er det lagt inn økosysteminformasjon i henhold til Eurostats klassifikasjonssystem. Datasettet kan kobles mot andre datakilder, f.eks. arealplaner, og benyttes som grunnlag for å utarbeide ulike typer arealregnskap. Grunnkartet er et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO, SSB, Kartverket og Miljødirektoratet.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over status og utvikling i nordnorsk jordbruk i perioden 2002-2022. Beregningene er gjort basert på eksisterende kartdata og data fra søknader om produksjonstilskudd. Den generelle trenden i Nord-Norge er en nedgang i jordbruksareal i drift i første del av perioden (2002 til 2012), men liten endring de siste ti årene (2012-2022). Det har samtidig vært en betydelig nedgang i antall aktive gårdsbruk gjennom hele perioden. Rapporten viser videre potensialet for jordbruksproduksjon i landsdelen, hvordan jordbruksarealene faktisk brukes og hvordan jordbrukslandskapet har forandret seg.
Sammendrag
Vegetasjon langs bekker og vannveier er viktig for biologisk mangfold, jordvern, erosjonskontroll, reduksjon av risiko for flom og tørke, og for elvens hydromorfologi. Copernicus Land Monitoring Service tilbyr geografiske produkter til støtte for forvaltning av land og vann. I denne rapporten analyserer vi potensialet til Riparian Zones temakart (RZ) for bruk til kartlegging og overvåking av vegetasjon langs bekker og vannveier i Norge og Polen. Vi inkluderer også analyser av temakartet Small Woody Features (SWF) innenfor områder kartlagt i RZ. Vi sammenlignet RZ med nasjonale data og flybilder for å verifisere kvaliteten til datasettet, både for status og endringer i arealdekke og arealbruk langs bekker og vannveier. Vi konkluderer med at den tematiske nøyaktigheten var ganske god for vann, jordbruksareal og skog, men at andre klasser ikke korresponderte like godt med de nasjonale dataene. Mange av avvikene kan skyldes forskjeller i klassifiseringssystemene, kildedatene og kartleggingsinstruksene for de forskjellige datasettene. I tillegg fant vi at den romlige oppløsningen av RZ er utilstrekkelig for detaljert overvåking, særlig i jordbrukslandskap. Likevel gir RZ en standardisert og harmonisert metodikk for hele Europa, og er et steg i riktig retning for å kunne overvåke arealdekke og arealbruk i disse dynamiske og viktige områdene.