(SheepBreeds) Bedre økonomi og bærekraft i lammeproduksjonen

Icelandic leadersheep Foto: Lise Grøva/NIBIO
Aktiv SIST OPPDATERT: 26.04.2019
Slutt: des 2019
Start: jan 2015

Tap av lam på beite grunnet rovdyr og sykdom er et stort problem i Norge. Til tross for mange tiltak, eksempelvis økt tilsyn og kortere beiteperioder på utmark, er det fortsatt et alvorlig dyrevelferdsmessig og økonomisk problem i sauenæringa.

Status Pågående
Eksternt prosjektnettsted https://www.norsok.no/prosjekter/2015/bedre-okonomi-og-baerekraft-i-lammeproduksjonen-gjennom-utvikling-av-okonomisk-radgivingsverktoy-for-optimal-og-individuell-tilpasset-valg-av-rase
Start- og sluttdato 01.01.2015 - 31.12.2019
Prosjektleder Lise Grøva
Avdeling Utmarksressurser og næringsutvikling
Totalt budsjett 2500000

Bedre økonomi og bærekraft i lammeproduksjonen gjennom utvikling av økonomisk rådgivingsverktøy for optimal og individuell tilpasset valg av rase.

Dette prosjektet har som mål å redusere tap av lam på beite ved å se på hvilke raser som er best tilpasset ulike miljø.

Tap av sau på utmarksbeite på grunn av sykdommer og rovdyr fører til et nasjonal årlig tap på rundt 100 millioner kroner og er et alvorlig dyrevelferds problem. Valg av sauerase og kunnskap om hvordan ulike raser fungerer i ulike miljø har hatt liten oppmerksomhet. I økologisk produksjon så er et viktig mål å sikre god helse og velferd gjennom bruk av robuste dyr som er tilpasset miljøet de er i. Man vet at gener og miljø virker sammen i et komplekst samspill. Det at en rase/et individ produserer bra i ett miljø betyr ikke at det også gjør det i et annet miljø. Rovdyr og sjukdom er viktige miljøfaktorer på beite som påvirker tilvekst og overlevelse, og en rase/et individ som har god tilvekst og overlevelse i et miljø, kan produsere dårligere i et annet miljø. Norsk kvit sau (NKS), som er den mest utbredte rasen i Norge, er for eksempel kjent for å gå mindre i flokk enn norsk spæl sau.

Dyr som er dårlig tilpasset miljøet de skal produsere påvirker økonomien, og dette er noe som bør få større fokus i produksjonsrådgivningen. I dag har vi begrenset kunnskap om enkelte saueraser/individ har lavere dødelighet og høyere produksjon i beiteområder med ulike tapsårsaker (rovdyr/sjukdom). Det fører igjen til at vi ikke har tilgang til et rådgivingsverktøy som kan brukes til å velge den rasen eller de avlsdyrene som gir minst tap, høyest produksjon og best økonomisk avkastning i det området dyreeieren har sine beitedyr.

Målet med prosjektet er å utvikle et praktisk rådgivingsverktøy som kan bidra til redusert tap av beitedyr og en bedre økonomisk-  og dyrevelferdsmessig produksjon. Arbeidet deles inn i tre arbeidspakker (AP). AP1 har som mål å finne sammenheng mellom genetikk (rase) og produksjon (overlevelse og tilvekst) av lam, i forhold til om tapsårsak i beiteområdet er sykdom eller rovdyr. Vi velger ut et stort antall beitelag som har flere raser (først og fremst NKS og Spæl), og som kan kategoriseres som enten «rovdyrområder» eller «sykdomsområder». Gjennom å sammenligne dødelighet og produksjon på de ulike rasene i disse områdene kan vi avgjøre om det er forskjell på hvordan rasene takler sjukdom og rovdyr. Informasjon fra AP1 brukes i AP2 til å utvikle en økonomisk modell som fungerer som et rådgivingsverktøy for dyreeierne. I AP3 er målet å fokusere på rovdyrsproblematikk og adferd. I tillegg vil vi se på potensialet for å bedre leder- og flokkegenskaper hos sau. For å sikre ei etisk og økonomisk bærekraftig beitenæring så er det viktig å ha fokus på robuste dyr som takler miljøet de skal være.

Publikasjoner i prosjektet

Sammendrag

CAN THE ALERTNESS OF ICELANDIC LEADERSHEEP HELP TO PROTECT SHEEP FLOCKS AGAINST PREDATORS? Emma BRUNBERG 1), Lise GRØVA 2), Emma EYTHÓRSDÓTTIR 3), Ólafur R. DÝRMUNDSSON 4) 1) NORSØK, Norwegian Centre for Organic Agriculture, Gunnars veg 6, 6630 Tingvoll, Norway; emma.brunberg@djurskyddet.se 2) NIBIO, Norwegian Institute of Bioeconomy Research, Gunnars veg 6, 6630 Tingvoll, Norway; lise.grova@nibio.no 3) LBHÍ, Agricultural University of Iceland, Árleyni 22, 112 Reykjavík, Iceland , emma@lbhi.is 4) Jórusel 12, 109 Reykjavík, Iceland, oldyrm@gmail.com Icelandic leadersheep, a unique sub-breed of the North European short-tailed Iceland breed, are known for their strongly inherited alertness and urge to lead their flock. They have been known through centuries for their outstanding behavioural abilities and intelligence and have not been selected for production traits like other Icelandic sheep. The behavioural traits of these sheep have attracted attention; particularly their alertness and the possibility that this could play a role in protecting sheep flocks against predator attacks. Norwegian scientists have shown breed differences in sheep mortality at summer pastures due to predators. A joint Icelandic/Norwegian project was initiated to test the hypothesis that the presence of Icelandic leadersheep affects flock behaviour when exposed to a predator model. Detecting such differences can clearly be regarded as being of both economic and welfare importance. Since it was not feasible to transport Icelandic leadersheep to Norway it was decided to test their alertness in comparison with that of other sheep in Iceland. An experiment was carried out on Hestur Sheep Experimental Farm in W- Iceland during two days in November 2016 using a total of 66 ewes divided into 11 groups. Six of the groups consisted of one Icelandic leadersheep and five Icelandic sheep (LSG), the remaining five groups consisted of six Icelandic sheep (ISG). The predator model tests took place within a fenced, rectangular pasture of 50m x 25m adjacent to a sheep house. All 11 groups were exposed to the same three treatments: human-, dog- and drone test, after a 10 minutes habituation period. The order of the treatments was randomized and there was a minimum 5 minutes interval between each test. All tests were video recorded. The behaviour observations recorded were; eat, stand walk, run and „other“. Recordings were made every 5 seconds during a two-minute period before and after test period, as well as every 5 seconds in 5*30second periods during each of the human, dog and drone treatment. Statistical analyses were conducted using the GLIMMIX procedure in SAS. There was a significant difference in behaviour between the groups with LSG compared to ISG. The LSG spent significantly more time feeding than the ISG groups for all tests, especially in the period after each test was finished, and it hence seems the LSG recover more quickly after a predator test. Including an Icelandic leadersheep into the flock affects behaviour. This should be further elaborated in commercial settings in order to understand the impact and relevance of including this genetic trait in sheep farming. Keywords: sheep, behaviour, predators, Icelandic leadersheep, predator model