Hilde Margrethe Helgesen
Seniorrådgiver
(+47) 416 86 571
hilde.helgesen@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)
Vedlegg
Curriculum VitaeBiografi
Jeg er seniorrådgiver i Divisjons for mat- og samfunn, avdeling for økonomi og samfunn.
Master Matvitenskap/Food Science. Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU) 1988.
Doktorgradsstudent NMBU og NOFIMA: sensorikk, forbrukerpreferanser, multivariat analyse 1991-95.
Student deltid master i Folkehelsevitenskap, natur og miljø, helse og livskvalitet. Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU). 2019 - nå.
Faglige interesser:
- Bærekraftig matproduksjon og -forbruk.
- Forbrukerpreferanser, kosthold og folkehelse.
- Lokalmat og matkultur.
- Fjell landbruket og økte muligheter for matproduksjon.
- Ville spiselige vekster
- Ull som ressurs; bærekraftig og lønnsom utnyttelse
- Utmark; beite og økosystemtjenester.
- En-helse i agroøkosystemet. Tverrfaglig kunnskap om hvordan matproduksjon påvirker helsen til mennesker, dyr, planter og økosystemer.
- Nudging (atferdsøkonomi); hvordan få folk til å ta helse- og miljøriktig valg.
Pågående og avsluttede forskningsprosjekter
- Covercrops; effect on soil health, yield and quality of potatoes and root vegetables.
- Lokalmat og bærekraft i arktisk.
- Innlandsull. Økt verdiskaping av ull hos bønder i Innlandet fylke.
- Vill vekst i fjellet. Sanking, kultivering, høsting og bruk av ville spiselige vekster i fjellandbruket.
- Healthy Food Africa.
- Mattrygghet som konkurransefortrinn for norskprodusert frukt og grønt.
- KlimaMatBordet.
- Landbrukets kompetansebehov og utdanninger.
- En-helse i agroøkosystemet.
- Futgraze. Towards a future for common grazing- rules, norms and cooperation in outlying grazing areas.
- Transforest. Transformation of recent forest on abandoned agricultural land for the benefit of biodiversity, ecosystem services and green solutions” (2016 – 2019). Financed by the Norwegian Research Council.
- A small push for better health. How small changes by nudging in the canteen at one of the hospitals at LHL, the Norwegian heart and lung disease association, may promote healthier food choices (2016 - 2017). Financed by Extrastifelsen.
- Healthy food and lifestyle choices in the Arctic (2015 - 2017). Financed by Nordic Council of Ministers`Arctic Cooperaton Programme.
- Cold-tolerant vegetables contribution to agricultural production and increased value creation in Norway (2016 - 2017). Financed by the Norwegian Landbruksdirektoratet.
- Nudges to increase recycling and reduce waste in households. Nudging in selected residential areas in Kristiansand (2013 - 2015). Financed by GreeNudge.
- Governing food in a globalising environment: “Innovation and market strategies in Norwegian food supply chains”, funded by Norwegian Research Council. WP leader communication and dissemination (2010 - 2014).
- CAP 2013; Consequences for the Norwegian food industry? Hva betyr det for norsk matindustri? (2013 - 2014). Financed by the Norwegian Landbruksdirektoratet.
Sammendrag
Hovedmålet med arbeidet som presenteres her har vært å avklare sammenhenger mellom produksjonspraksis og funn av plantevernmidler i utvalgte matvarer som inngår i den pågående norske mattrygghetsovervåkingen, og vurdere hvordan disse resultatene kan utnyttes for en trygg økning i produksjonen og forbruket av norsk frukt og grønt. Mattryggheten på det norske markedet er generelt god, og dataanalysen som er utført viser at selv om norske produkter konsekvent har lavere påviste restkonsentrasjoner av plantevernmidler, vil ikke kjemisk mattrygghet alene være et argument for å øke konkurranseevnen til norskprodusert frukt og grønt. I workshops med grøntprodusenter og rådgivingstjenesten i landbruket ble det påpekt at etterspørselen i markedet styrer produksjonen og at det er behov for variasjon i produksjonsmetoder for både gulrot, potet, bringebær og jordbær. De observerte forskjellene i nivåer og hyppighet av påvisning av plantevernmidler er knyttet både til skadegjørertrykk og hvilke plantevernmidler som er godkjent for bruk, både når vi ser på norskproduserte og importerte produkter. Workshopdiskusjoner pekte videre på følgende faktorer for fremtidig konkurranseevne for innenlandske produkter av bær, frukt og grønnsaker: (i) Bedre informasjon til forbruker om forutsetningene bak overvåkingsdataene og om hvilken plantevernpraksis som er gjeldende i Norge i dag vil kunne være avgjørende for at kundene fortsatt skal foretrekke norske matvarer og ha tillit til norsk produksjon. (ii) Omsetningsleddet (og forbruker) har stor makt og det bør ses nærmere på hvordan vi sammen kan balansere kravene til mattrygghet og kvalitet i butikk, matsikkerhet og reduksjon i matsvinnet. (iii) Bærekraftsvurderinger ved offentlige innkjøp av mat kan være et viktig virkemiddel gitt at kriteriene er presise, og det finnes verktøy for å vurdere produksjon og omsetning. (iv) Når det gjelder godkjenning og tilgjengelighet av mer bærekraftige plantevernmidler så er det behov for målrettet forskning og tilrettelegging både i Europa generelt og i Norge spesielt. Hvordan og i hvilken grad europeisk regelverk vil endres for å møte målene om redusert bruk av kjemiske plantevernmidler samt resultatene fra løpende forskningsprosjekter for økt tilgjengelighet av alternativer til de tradisjonelle plantevernmidlene, blir viktig i denne sammenheng.
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
I denne artikkelen beskriver jeg hvordan beitelag planlegger, organiserer og utfører sine fellesoppgaver gjennom både formelle og uformelle avtaler. Datainnsamlingen baserer seg på kvalitative intervjuer med ledere for beitelag. Jeg er særlig opptatt av hvordan beitelagene kan ha betydning for sauebøndenes helse og livskvalitet. For å forstå og fortolke innholdet i samtalene bruker jeg teori om sosiale nettverk, sosial kapital, sosiale støttesystemer og setter dette inn i en folkehelsevitenskapelig ramme. Artikkelen ser særlig på hvordan hverdagsaktivitetene i beitelagene bidrar til å vedlikeholde de sosiale båndene mellom beitelagets medlemmer og heve beitebrukernes livskvalitet. Samtalene med beitelagene viser at beitelagene kan betraktes som sosiale nettverk hvor medlemmene gjennom felles gjøremål og formelle avtaler, bygger samhold, fellesskap og identitet. Beitelaget ser ut for å representere et sosialt støttesystem hvor det utveksles og byttes ulike former for hjelp og støtte, både sosialt, emosjonelt og instrumentelt.
Sammendrag
Denne rapporten omhandler bærekraft og lokalmatproduksjon i Arktis og presenterer resultater fra en litteraturanalyse og to workshoper med ystere fra Nord-Norge. Resultatene fra workshopene viser at ysterne har et helhetlig og reflektert forhold til bærekraft. Ystenæringa i Arktis har en rekke muligheter og styrker når det gjelder å bidra til bærekraft, men det er krevende å sikre en produksjon som er økonomisk bærekraftig. For å styrke lokalmatnæringa i Arktis sine forutsetninger for å utvikle seg i en mer bærekraftig retning, anbefaler vi i rapporten ulike tiltak: (i) sikre gode økonomiske betingelser for lokalmatprodusentene, gjøre små gårdsbruk økonomisk drivverdige, samt motvirker økt sentralisering av infrastruktur, med et mål om å bidra til lokal verdiskaping, spredt bosetting og robuste lokalsamfunn (ii) ivareta produksjonsgrunnlaget og (iii) styrke kunnskap om lokalmatproduksjon og bygge nettverk blant lokalmatprodusentene. Prosjektet bør følges opp med forskning som undersøker (i) lokalmatnæringa i Arktis sin betydning for lokal verdiskapning, (ii) «beste-praksis» for ystenæringa og andre lokalmatproduksjoner for å bidra til bærekraft og (iii) lokalmatnæringa sin betydning for regional matsikkerhet, spesielt i forhold til næringas betydning for å sikre levedyktige lokalsamfunn og å opprettholde robuste landbruksmiljø.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
HealthyFoodAfrica
Improving access to nutritious food is a systemic challenge. In order to foster healthier diets, it is necessary to go beyond expanding the diversity of products on the supply side, or raising awareness on the demand side. HealthyFoodAfrica aims to increase the resilience of food systems, and to link food production to nutrition performance, thereby increasing the range and quality of food products for a healthy diet. To achieve this, it engages with farmers, food processors, retailers, civil society organisations (CSOs), policymakers and local experts, and helps them create, and test, innovative technologies, practices and governance arrangements that contribute to a more sustainable, resilient and healthy food system for all.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Innlandsull: økt verdiskaping av ull hos sauebønder i Innlandet fylke.
Formålet med prosjektet er verdiskaping i fjelllandbruket for den enkelte sauebonde, for beitenæringen og næringsaktører i verdikjeden for ull. Videre å bidra med et kunnskapsgrunnlag som tilrettelegger for næringsvirksomhet basert på bærekraftig utnyttelse og produksjon av nedklassifisert ull som ressurs i utvalget "Fjellandbrukskommuner" i Innlandet.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Cropdrive
Cropdrive aims to identify a selection of cover crops suitable for use in root vegetable and potato production with beneficial impacts on both soil and plant health, and greenhouse gas exchange.