Hilde Margrethe Helgesen
Seniorrådgiver
Vedlegg
Curriculum VitaeBiografi
Jeg er seniorrådgiver i Divisjons for mat- og samfunn, avdeling for økonomi og samfunn.
Master Matvitenskap/Food Science. Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU) 1988.
Doktorgradsstudent NMBU og NOFIMA: sensorikk, forbrukerpreferanser, multivariat analyse 1991-95.
Student deltid master i Folkehelsevitenskap, natur og miljø, helse og livskvalitet. Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU). 2019 - nå.
Faglige interesser:
- Bærekraftig matproduksjon og -forbruk.
- Forbrukerpreferanser, kosthold og folkehelse.
- Lokalmat og matkultur.
- Fjell landbruket og økte muligheter for matproduksjon.
- Ville spiselige vekster
- Ull som ressurs; bærekraftig og lønnsom utnyttelse
- Utmark; beite og økosystemtjenester.
- En-helse i agroøkosystemet. Tverrfaglig kunnskap om hvordan matproduksjon påvirker helsen til mennesker, dyr, planter og økosystemer.
- Nudging (atferdsøkonomi); hvordan få folk til å ta helse- og miljøriktig valg.
Pågående og avsluttede forskningsprosjekter
- Covercrops; effect on soil health, yield and quality of potatoes and root vegetables.
- Lokalmat og bærekraft i arktisk.
- Innlandsull. Økt verdiskaping av ull hos bønder i Innlandet fylke.
- Vill vekst i fjellet. Sanking, kultivering, høsting og bruk av ville spiselige vekster i fjellandbruket.
- Healthy Food Africa.
- Mattrygghet som konkurransefortrinn for norskprodusert frukt og grønt.
- KlimaMatBordet.
- Landbrukets kompetansebehov og utdanninger.
- En-helse i agroøkosystemet.
- Futgraze. Towards a future for common grazing- rules, norms and cooperation in outlying grazing areas.
- Transforest. Transformation of recent forest on abandoned agricultural land for the benefit of biodiversity, ecosystem services and green solutions” (2016 – 2019). Financed by the Norwegian Research Council.
- A small push for better health. How small changes by nudging in the canteen at one of the hospitals at LHL, the Norwegian heart and lung disease association, may promote healthier food choices (2016 - 2017). Financed by Extrastifelsen.
- Healthy food and lifestyle choices in the Arctic (2015 - 2017). Financed by Nordic Council of Ministers`Arctic Cooperaton Programme.
- Cold-tolerant vegetables contribution to agricultural production and increased value creation in Norway (2016 - 2017). Financed by the Norwegian Landbruksdirektoratet.
- Nudges to increase recycling and reduce waste in households. Nudging in selected residential areas in Kristiansand (2013 - 2015). Financed by GreeNudge.
- Governing food in a globalising environment: “Innovation and market strategies in Norwegian food supply chains”, funded by Norwegian Research Council. WP leader communication and dissemination (2010 - 2014).
- CAP 2013; Consequences for the Norwegian food industry? Hva betyr det for norsk matindustri? (2013 - 2014). Financed by the Norwegian Landbruksdirektoratet.
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
I denne artikkelen beskriver jeg hvordan beitelag planlegger, organiserer og utfører sine fellesoppgaver gjennom både formelle og uformelle avtaler. Datainnsamlingen baserer seg på kvalitative intervjuer med ledere for beitelag. Jeg er særlig opptatt av hvordan beitelagene kan ha betydning for sauebøndenes helse og livskvalitet. For å forstå og fortolke innholdet i samtalene bruker jeg teori om sosiale nettverk, sosial kapital, sosiale støttesystemer og setter dette inn i en folkehelsevitenskapelig ramme. Artikkelen ser særlig på hvordan hverdagsaktivitetene i beitelagene bidrar til å vedlikeholde de sosiale båndene mellom beitelagets medlemmer og heve beitebrukernes livskvalitet. Samtalene med beitelagene viser at beitelagene kan betraktes som sosiale nettverk hvor medlemmene gjennom felles gjøremål og formelle avtaler, bygger samhold, fellesskap og identitet. Beitelaget ser ut for å representere et sosialt støttesystem hvor det utveksles og byttes ulike former for hjelp og støtte, både sosialt, emosjonelt og instrumentelt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – EN SMAK AV NATUREN.
Hilde Margrethe Helgesen, Mette Thomsen, Kristin Daugstad
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Valborg Kvakkestad Hilde Margrethe Helgesen Bjørn Egil Flø Siri Lie Olsen Björn Nordén Katrina Rønningen Per Kr. RørstadSammendrag
I Norge regnes flere varianter av edelløvskog som truet. På Østlandet finnes det gjengrodde jordbruks- og skoglandskap hvor skjøtselstiltak kan bidra til å gjenskape edelløvskogen. Formålet med denne artikkelen er å undersøke skogeieres erfaringer med og interesse for restaurering av edelløvskog, hva restaurering av edelløvskoger kan bety for lokalbefolkningen og hvordan lokale organisasjoner kan bidra til friluftsliv i områder med edelløvskog. Videre er formålet å gi et bilde av hvor godt dagens forvaltningssystemer og virkemiddelapparat er tilpasset restaurering av skog som er avhengig av skjøtsel for ivaretakelse av det biologiske mangfoldet. restoration, deciduous forest, policy instruments, attitudes
Sammendrag
Denne rapporten gjør en gjennomgang av kompetansebehovet i landbrukets verdikjeder, inkludert matindustrien. Det er også en oversikt og gjennomgang av utdanningstilbudene, fra videregående til universitet, som er rettet mot landbruket, samt søkning og kandidatproduksjon i disse. Til slutt i rapporten er det en gjennomgang av gap mellom kompetansebehov, utdanningstilbud og rekruttering, og forslag til tiltak.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kuldetolerante grønnsaker er planter som har utviklet beskyttelse av vekstpunktet mot kulde og frost. Selv med noen frostnetter er, fortsetter disse plantene å vokse når temperatur og lys om dagen, tillater det. Det gir unike muligheter til å utvide grønnsakssesongen, og gi en «skuldersesong» fra sensommer til tidlig vinter. Egnede planter står ute på feltet gjennom vinteren, for å gi produksjon tidlig neste vår. Fordelene med produksjon av kuldetolerante grønnsaker, er innføring av en ny «skuldersesong», redusert næringstap fra jorda, lite utfordringer med skadedyr, gi et større mangfold innen nyhøstete vintergrønnsaker til forbruker, øke verdigrunnlaget for dyrkere og øke regionale muligheter for sysselsetting. Det er utført vekstforsøk på tre utvalgte steder i landet med ulike årsvariasjoner, med hensyn til daglengde og temperatur. Grønnsakssorter ble valgt ut etter evne til å tolerere kulde i tillegg til rask utviklingstid. Mange av disse grønnsakene har en stor utfordring med stokkrenning, men løsningen ble sen såing, fra slutten av juli til begynnelsen av august. Det blir tidligere lave temperaturer i Nord-Norge og og til dels på Østlandet, slik at den optimale vekstperioden er noe kortere enn på Sørlandet. Det ble testet om forkultivering inne av småplanter for utsetting på felt, kunne bidra til å gi større planter før høsting. I våre forsøk etablerte de direktesådde grønnsakene seg raskest og fikk størst avling. Grønnsakene fikk også en mildere og søtere smak om de ble høstet etter en liten kuldeperiode.
Forfattere
Hilde Margrethe Helgesen Marije Oostindjer Erik K. Arnesen Laila Dufseth Ellen-Margrethe HovlandSammendrag
«Nudges» eller såkalte små dytt kan gjøre det lettere for folk å ta bedre valg, som (for eksempel) å spise sunnere, uten å begrense valgfriheten/tilgjengeligheten. Denne studien undersøkte om små endringer eller dytt i en sykehuskantine kunne hjelpe pasienter til å velge sunnere og mer «hjertevennlig mat». Prosjektets mål var å utvikle og teste ut et sett med enkle og lite kostbare «nudging»-metoder som gjør det lettere å velge mer helseriktig mat, å vise om metodene eller tiltakene gav endringer i spiseatferd og lage en praktisk veileder som beskriver resultatene og erfaringene fra prosjektet slik at disse kan brukes av kjøkkenansvarlige på andre spiseplasser.
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hilde Margrethe Helgesen Arja Rautio Sari Piippo Eva Pongrácz Elena Golubeva Andrey Soloviev Ida Synnøve Bårvåg Grini Themistoklis AltintzoglouSammendrag
Dette prosjektet, «Healthy lifestyle choices in the Arctic» eller «Beslutninger om sunn mat og livsstil i de arktiske områdene», er finansiert av Nordisk Ministerråd gjennom det Arktiske samarbeidsprogrammet 2015-2017. Forskere ved NIBIOs avdeling for økonomi og samfunn og Nofima har samarbeidet med forskere fra universitetet i Oulu i Finland og to universiteter i Arkangelsk i Russland. En viktig del av prosjektet er at forskere fra Norge, Finland og Russland deler kunnskap og lærer av hverandre om hva som er et bærekraftig og sunt kosthold og hvordan dette virker inn på folkehelsen i de tre landene. Prosjektets overordnede mål har vært å bidra til å dokumentere noen sentrale utviklingstrekk i kosthold og alkoholforbruk og hvordan disse påvirker folks helse i Barentsregionen. Videre har prosjektet som mål å gi en kort beskrivelse av en del viktige forhold knyttet til matsvinn og hvilken rolle matsvinn har eller kan ha for et bærekraftig og sunt kosthold. Denne rapporten, som peker på store ulikheter i folkehelse i de tre landene, baserer seg på arbeid gjort i prosjektets første år. Temaet matsvinn er i denne rapporten begrenset til å peke på ulikheter i de tre landene når det gjelder regelverk og noen tiltak for å redusere mengden matsvinn. Rapporten forholder seg til arbeidet gjort i en av prosjektets arbeidspakker og ble gjennomført i perioden september 2015 tom august 2016.
Forfattere
Arja Rautio Sari Piippo Eva Pongrácz Elena Golubeva Andrey Soloviev Ida Synnøve Bårvåg Grini Themistoklis Altintzoglou Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
The Nordic Council of Ministers through the Arctic Co-operation Programme 2015-2017, funds «Healthy food and lifestyle in the Arctic». Researchers at NIBIO - Department of Economy and Society, and Nofima has collaborated with researchers from the University of Oulu in Finland and two universities in Arkhangelsk in Russia. An important part of the project is that researchers from Norway, Finland and Russia share knowledge and learn from each other about what a sustainable and healthy diet is and how it affects public health in the three countries. The project's overall goal has been to contribute to documenting some key trends in diet and alcohol consumption, and how these affect people's health in the Barents Region. Moreover, the project aims to provide a brief description of some key aspects related to food waste and what role food waste has, or may have a sustainable and healthy diet. This report, which points to large inequalities in health in the three countries, is based on work done in the project's first year. The theme food waste in this report is limited to pointing out differences in the three countries in terms of legislation and some measures to reduce the amount food waste. The report relates to the work done in one of the project's work packages, and was conducted during the period September 2015 to August 2016.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I de nordiske landene har vi etter hvert fått bukt med mange av de alvorlige smittsomme sykdommene som truer verdens befolkning. Samtidig medfører de selvpåførte livsstilssykdommene store helseproblemer. Nå har forskerne sett på hva som påvirker folkehelsa i Barentsregionen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Russere drikker dobbelt så mye alkohol som nordmenn. Det har mye av skylden for de store forskjellene, mener forsker.
Sammendrag
Denne rapporten er resultat av undersøkelser som er ment å være innspill til Utdanningsdirektoratets gjennomgang av tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen. NIBIO fikk i oppdrag å undersøke nærmere kompetansebehovet i matindustrien, som flere yrkesfag er rettet mot. En avgrensing i prosjektet var valget av baker- og konditorbransjen på bakgrunn av de utfordringer tidligere undersøkelser har avdekket for denne bransjen. Faget industriell matproduksjon får også spesiell oppmerksomhet i rapporten. En av problemstillingene er på hvilke måter fagarbeiderne blir verdsatt i bedriftene, og da særlig når bedriften ikke tar inn lærlinger. For å undersøke behovet for fagarbeidere i faget industriell matproduksjon, ble det gjort totalt ti interju i åtte store bedrifter i matindustrien. Bedriftene ble plukket ut fordi de tidligere har deltatt i et kompetanseprosjekt drevet av blant annet NHO Mat og Drikke. For å bedre forstå bedriftenes etterspørsel etter lærlinger, ble også seks representanter for matbransjens opplæringskontor intervjuet. For å undersøke kompetansebehovet i Baker- og konditorbransjen ble ni bedrifter intervjuet. Dette ble fulgt opp av en spørreunderskelse blant medlemmer av Baker og konditorenes landsforening. I tillegg ble en representant fra en videregående skole intervjuet. Tidligere undersøkelser av kompetansebehovet har avdekket et økende behov for teknisk kompetanse i matindustrien. Samtidig er en stor andel av ansatte ufaglærte. En undersøkelse fra 2014 utført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, viser at mange bedrifter forventer at behovet for faglærte vil øke, og at behovet for ufaglærte vil være stabilt. Mange bedrifter opplever at de ikke får tak i lærlinger, eller at lærlingene ikke har den rette motvasjon for å jobbe i bedriften. Særlig baker- og konditorbransjen etterspør fagarbeidere, og det samtidig som mange søkere til læreplass står uten kontrakt. Generelt sett er rekruttering en utfordring for matindustrien. Intervjuer med store bedrifter i matindustrien avdekket at deler av matindustrien kjennetegnes av økende automatisering. Dette fører til økende behov for teknisk kompetanse, og mange bedrifter rekrutterer allerede fagarbeidere og lærlinger innen fag som produksjonsteknikk og automatisering. Samtidig ønsker bedriftene seg en fagarbeider som både har matfaglig kompetanse og som kan betjene en produksjonslinje med innstilling av maskiner, vedlikehold og feilsøking. Flere bedrifter øker andelen fagarbeidere ved at ansatte tar fagbrev gjennom praksiskandidatordningen og ser at fagarbeideren er en mer fleksibel og anvendelig ansatt. Faget industriell matproduksjon er etterspurt, men særlig utenfor store tettsteder kan det være vanskelig å rekruttere lærlinger. Bedriftene oppfattet undervisningen i faget på skolen som svak, både fordi mange lærerne ikke har kunnskap om matindustrien og fordi skolen ikke har mulighet til å gi opplæring i de produksjonsprosessene som er virkeligheten i bedriftene...
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Formålet med dette notatet er å gi en kortfattet oversikt over EUs nyeste reform av sin felles jordbrukspolitikk (CAP – Common Agricultural Policy) i 2013. I tillegg til en beskrivelse av selve reformen og bakenforliggende drivkrefter, drøftes i notatet spesielt hvordan reformen vil kunne påvirke norsk matindustri. Notatet begynner med en beskrivelse av naturgitte, strukturelle, politiske og økonomiske rammebetingelser for jordbrukssektoren og matindustrien i EU. Dernest følger en oversikt over CAP-reformen og en utdyping av enkelte aktuelle aspekter som de pågående forhandlingene mellom EU og USA om en transatlantisk frihandelsavtale (TTIP - Transatlantic Trade and Investment Partnership), bortfall av melkekvoter og bortfall av sukkerkvoter. Avslutningsvis diskuteres funnene som oppsummeres som følger: • CAP-reformen 2013 er ikke en radikal omlegging av EUs jordbrukspolitikk, men en opprydding i eksisterende virkemiddelbruk. • Bedre legitimering, starten på en utjevning av tilskudd innen land og mellom land samt økt nasjonal fleksibilitet (men ikke juridisk myndighetsoverføring tilbake til medlemsland) er viktige kjennetegn ved reformen. • CAP-reformen fører ikke jordbruket i EU i mer proteksjonistisk retning. Budsjett-støtten reduseres i faste priser; utfasing av melkekvoter fra 2015 og sukkerkvoter fra 2017 ligger fast. • I lys av EUs økonomiske og finansielle krise fremstår reduksjonen i jordbruksstøtten i EUs langtidsbudsjett som nokså begrenset. Samtidig øker budsjettstøttens relative betydning for jordbruket siden prisene har blitt redusert over tid. • EU-parlamentets medbestemmelse og deltakelse i den politiske beslutningsprosessen har ikke ført til en betydelig omlegging av CAP. Samordning av CAP-reformen og EUs langtidsbudsjett kan imidlertid ha ført til lavere ambisjoner på jordbruk. • Prisene for viktige jordbruksprodukter i EU har blitt redusert ned mot nivået på verdensmarkedet i løpet av de siste 20 årene. Prisene vil derfor i større grad bevege seg i takt med de internasjonale prisene. • EU har gjennom reduserte råvarepriser i løpet av de siste 20 årene styrket sin internasjonale konkurranseevne, og EU har relativt sett styrket sitt importvern siden tollsatsene er uendret. • Avstanden mellom råvarepriser i Norge og EU vil i stor grad være bestemt av utviklingen på verdensmarkedet og norsk jordbrukspolitikk. • Norsk matindustri, og særlig den delen som er basert på bearbeidede jordbruksvarer (RÅK-industrien), må regne med økt ustabilitet siden råvareprisene i EU i større grad enn tidligere vil samvariere med de internasjonale prisene.
Sammendrag
Næringsanalysen har bakgrunn i etableringen av Regionalpark Haldenkanalen. Formålet med Regionalpark-initiativet er å styrke bosettingen gjennom å tilrettelegge for utnyttelse av lokale - primært natur- og kulturbaserte - ressurser til næringsvirksomhet og til fremme av livskvalitet og lokal identitet. Dette fokus har bidratt til at næringsanalysen også omfatter utfordringer og muligheter i tilknytning til bostedsutvikling. I næringsanalysen har vi kartlagt kunnskap, behov og ideer blant aktører i regionalparken på ulike måter. I kartleggingen har vi tatt utgangspunkt i eksisterende styrker og svakheter, samt fremtidige muligheter og trusler for næringsliv og for bostedsutvikling. Kartleggingen har resultert i noen forslag til tiltak og strategier for ulike områder. Endelig er det gitt forslag til hvordan en plattform for kommunikasjon og samarbeid på lang sikt kan bygges opp. Vi har benyttet SWOT-analyse for å se hvilke styrker og svakheter, muligheter og utfordringer regionen har. Her kan for eksempel nevnes det unike kulturlandskapet med det kanaliserte vassdraget og slusene Brekke og Strømsfoss som ikke kan «kopieres» av andre. Dette er styrker som regionen kan utnytte til «Smart spesialisering». For eksempel ved å kapitalisere på «produktet» kulturlandskap og vassdraget ved å øke antall timer turistene oppholder seg i regionen og tilby et større antall produkter/tjenester som turistene kan bruke og/eller kjøpe. Her kan bl.a. Fredriksten festning være «et fyrtårn» som utnyttes som en kanal for å «sluse» turister til flere steder i regionen, og i løpet av hele året. Beliggenheten i grenseland med både en unik historie (aktive historielag) og med nærhet til Sverige med mange gjennomreisende er en styrke som kan utnyttes ved for eksempel å inngå samarbeid med svenske kommuner og næringsliv og ved å få på plass «stoppeffekter» på E18 i form av rasteplasser og avkjørsler som «sluser» reisende inn i regionen. Her kan de så tilbys kulturelle opplevelser med historisk vri, lokale matopplevelser og «villmarks-safari» i skogsområder. Årlig besøker 300 000 mennesker attraksjoner i Halden og på Fredriksten festning. Halvparten av all landbasert trafikk inn i Norge går over Svinesund. Det dreier seg om 20 000 personer i døgnet i juli og 16–17 000 personer ellers i året. Ved at regionalparken inngår samarbeid med reiselivsaktørene i Halden og tilbyr opplevelses-pakker hvor f. eks. besøk på konserter eller andre arrangementer sys sammen med tur til nedre deler av Haldenkanalen, er mulighetene gode for å øke antall besøkende inn i Regionalparken. SWOT-analysen og datamaterialet for øvrig har resultert i at vi foreslår strategier og tiltak innen følgende områder: Reiseliv og opplevelsesnæringer Primærnæringer/landbruk Næringslivet for øvrig Kunnskapsmiljøer Bostedskvalitet og-utvikling Infrastruktur Identitetsbygging Utfordringer for kommunal og offentlig organisering og tilrettelegging Potensialet til Fredriksten festning Utviklingen av en plattform til samarbeid i regionen Strategiene må leses og analyseres i sammenheng da mange av områdene overlapper hverandre.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Innlandsull: økt verdiskaping av ull hos sauebønder i Innlandet fylke.
Formålet med prosjektet er verdiskaping i fjelllandbruket for den enkelte sauebonde, for beitenæringen og næringsaktører i verdikjeden for ull. Videre å bidra med et kunnskapsgrunnlag som tilrettelegger for næringsvirksomhet basert på bærekraftig utnyttelse og produksjon av nedklassifisert ull som ressurs i utvalget "Fjellandbrukskommuner" i Innlandet.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
HealthyFoodAfrica
Improving access to nutritious food is a systemic challenge. In order to foster healthier diets, it is necessary to go beyond expanding the diversity of products on the supply side, or raising awareness on the demand side. HealthyFoodAfrica aims to increase the resilience of food systems, and to link food production to nutrition performance, thereby increasing the range and quality of food products for a healthy diet. To achieve this, it engages with farmers, food processors, retailers, civil society organisations (CSOs), policymakers and local experts, and helps them create, and test, innovative technologies, practices and governance arrangements that contribute to a more sustainable, resilient and healthy food system for all.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Bærekraft i arktisk lokalmatproduksjon
Formålet med prosjektet er å styrke kunnskapsgrunnlaget om sammenhengen mellom bærekraft og lokalmatproduksjon i arktisk, og gjøre denne kunnskapen kjent blant lokalmatprodusenter i landsdelen.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Vill Vekst i fjellet.
Sanking, kultivering, høsting og bruk av ville spiselige vekster i fjell-landbruket i Innlandet fylke, Oslo og Viken, Trøndelag, Vestfold og Telemark.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Cropdrive
Cropdrive aims to identify a selection of cover crops suitable for use in root vegetable and potato production with beneficial impacts on both soil and plant health, and greenhouse gas exchange.