Oskar Puschmann

Seniorrådgiver

(+47) 993 53 677
oskar.puschmann@nibio.no

Sted
Ås - Bygg O43

Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)

Sammendrag

I 2023 er det 19 år siden daværende minister Lars Sponheim lanserte målet at «spesielt verdifulle kulturlandskap skal være kartlagt og få en særskilt forvaltning innen 2010». I dag er det etablert 51 «utvalgte kulturlandskap i landbruket» (UKL), ment å skulle bevare et utvalg referanseområder som både viser det norske jordbrukets kulturhistorie og tidligere biologisk mangfold. For å sikre at kvalitetene som finnes der ivaretas, lages det forvaltningsplaner for hvert landskap. Men i hvilken grad har disse forvaltningsplanene en tilstrekkelig tverrfaglig dybde og tyngde? Er målene med forvaltningen generelt godt nok definert, og kvalitetene godt nok dokumentert, slik at landskapet kan fungere som det historiske arkivet det har potensiale for å være? Vi har sett nærmere på ulike mulige kilder som dokumentasjon av historien bak det landskapet vi ser i dag, i eksempelområdet Rygnestad UKL. Vi fant at arbeidet som ble gjort da jordskifte, altså omfordelingen av eiendom basert på bl.a. beliggenhet og verdi, ble gjennomført kan gi verdifull kunnskap om kulturhistorien. Vår konklusjon er at gjennom å kombinere analyser av historiske dokumenter, kartfestet informasjon og analyser av biologiske kvaliteter, er det mulig å utvikle det som omtales som «Landskapsbiografier» for UKL områdene. Vi mener disse kan utgjøre et sterkere grunnlag for valg knyttet til forvaltningen enn det som oftest er tilgjengelig i dag.

Sammendrag

Setre og støler rundt Breheimen/Jotunheimen ble registrert og fotografert i årene 1969–74. Nå 50 år etter oppsøker vi dem på nytt. Brukes de som før? Hva har skjedd med bygninger og arealer?

Sammendrag

Rapporten beskriver feltarbeid med fotografering og registrering i seterområder ved sjøen Tesse i Lom i 2020. Arbeidet refererer til et etnologisk registreringsarbeid utført samme sted 50 år tidligere, i 1970. Seterhus og seterbruk betraktes i et 50 års tidsperspektiv, men også i nåtid ved sammenligning med andre seterområder i samme landsdel. Bilder fra 1970 er refotografert i 2020.

Sammendrag

The visual impacts of landscape change are important for how people perceive landscapes and whether they consider changes to be positive or negative. Landscape photographs and photographs of landscape elements may capture information about the visual qualities of landscapes and can also be used to illustrate, and even to quantify, how these visual qualities change over time. We developed a methodology for a monitoring scheme, based on taking photographs from exactly the same locations at different points in time. We tested two methods: one where fieldworkers chose freely the location and direction of photographs, and one where photo locations and four out of five directions were predefined. We found that the method using predefined locations provided a representative sample of the visual qualities present in the landscape and was relatively person-independent but missed rare landscape components. The method using free selection of photo locations and directions captured rarities, but the content of the photos varied from photographer to photographer. Considering the strengths and weaknesses of the two approaches, we recommend a method that combines aspects of both when establishing a monitoring scheme based on repeat photography, with predefined locations to ensure that the entire area is covered, and additional freely chosen photo locations to capture special subject matter that would otherwise be missed.

Sammendrag

NIBIOs refotograferinger fra "Røros Bergstad og Circumferensen verdensarv" sommeren 2019 - 2020 utgjorde hele jubileumsutstillingen "Verdensarv i endring" og bestod av endringsbilder både som store veggposter, skjermvisning og RAs kortfilm om NIBIO-refotograf Oskar Puschmann.

Sammendrag

Oppstartsintervju med landskapsgeograf Oskar Puschmann, NIBIO - i anledning med 16.sommer med Tilbakeblikk i Nationen. Refleksjoner rundt Norge som ferieland under Coronoa-sommer 2020.

Sammendrag

Om Rørosmuseets 40-års jubileumsutstilling: "Verdensarv i endring" + NIBIO refotografering i UNESCO Røros Bergstad og Circumferensen verdensarv sommeren 2020 som grunnlag for utstillingen.

Sammendrag

3-siders oppslag om bl.a. refotografering av Keilhau's skisse fra 14.juli 1820 + refoto Axel Lindahl fra 1886.

Sammendrag

14.juli 1820 dokumenterte studentene Baltazar Mathias Keilhau og Christian Peder Bianco Boeck Jotunheimen fra en "topp i Koldedalen". 14.juli 2020 - altså på dagen 200 år etter - inviterte Nasjonalbiblioteket NIBIOs refotograf til å dokumentere samme utsnitt.

Sammendrag

Refotografering av Axel Lindahls 1886-bilder fra Jotunheimen, samt en beskrivelse av turisters, førere og DNTs virksomhet i fjellet i 1880-årene. Gjengitt i Fjukens Sommermagasin 2020.

Sammendrag

To siders oppslag om refotografering i UKL Norangsdalen-Hjørundfjord - bl.a. basert på bilder av Lindahl, Knudsen, Selmer og Wilse.

Sammendrag

Oppstartsintervju i forb. m. refoto i UKL Stølsvidda sommeren 2020 - og hvor det bl.a. etterlyses gml. bilder som grunnlag for refotograferingen.

Sammendrag

Denne rapporten gir en oversikt over begrepsapparater som er brukt i ulike systemer for landskapskartlegging og landskaps- eller stedsanalyser. I en gjennomgang av 14 forskjellige systemer har seks begreper eller begrepskomplekser blitt avdekket som ‘kritiske’ med tanke på ulike forståelser og meningsinnhold. Disse er landskapsanalyse, landskapsregion eller -(del-)område, landskapstype eller -gruppe, landskapskarakter, landskapskvalitet, -verdi, eller -ressurs, og landskapsbilde/-praksis. Vi foreslår primært tre mulige tilnærminger for å fremme utviklingen av en mer felles språkbruk på tvers av fagdisipliner: mer sporadiske, overordnede studier av begrepsbruken, fora for tverrfaglig dialog og diskusjon, og bredt anlagte tverrfaglige prosjekter.

Sammendrag

Erfaring fra refotografering i UNESCO "Bergstaden Røros og Circumferensen Verdensarv" - før-og-nå-bilder som grunnlag for Rørosmuseets 40-års jubileumsutstilling "Verdensarv i endring".

Til dokument

Sammendrag

From the Middle Ages until the twentieth century, water meadows in Europe were primarily irrigated to improve their productivity and to lengthen the growing season. They were water management systems designed to collect and use water and to discharge it: water had to be kept moving. This chapter presents a general overview and a history of research on European water meadows. It also examines examples from the sandy landscapes of northwestern Europe, from Slovakia, and Norway. Three main types of water meadows are distinguished: simple dam systems, more elaborate catchworks, and highly developed bedworks. Of these, bedworks were technically and organizationally the most complex; they were also the most costly in construction and maintenance. Most water meadows were abandoned in the twentieth century; in many places, however, their traces can still be recognized in the landscape. They are both an interesting part of European agrarian and landscape heritage and a carrier of regional identity. In recent years, a number of water meadows have been restored, for ecological, water management, tourism, and heritage purposes.

Sammendrag

Repeat photography is an efficient method for documenting long-term landscape changes. So far, the usage of repeat photographs for quantitative analyses is limited to approaches based on manual classification. In this paper, we demonstrate the application of a convolutional neural network (CNN) for the automatic detection and classification of woody regrowth vegetation in repeat landscape photographs. We also tested if the classification results based on the automatic approach can be used for quantifying changes in woody vegetation cover between image pairs. The CNN was trained with 50 × 50 pixel tiles of woody vegetation and non-woody vegetation. We then tested the classifier on 17 pairs of repeat photographs to assess the model performance on unseen data. Results show that the CNN performed well in differentiating woody vegetation from non-woody vegetation (accuracy = 87.7%), but accuracy varied strongly between individual images. The very similar appearance of woody vegetation and herbaceous species in photographs made this a much more challenging task compared to the classification of vegetation as a single class (accuracy = 95.2%). In this regard, image quality was identified as one important factor influencing classification accuracy. Although the automatic classification provided good individual results on most of the 34 test photographs, change statistics based on the automatic approach deviated from actual changes. Nevertheless, the automatic approach was capable of identifying clear trends in increasing or decreasing woody vegetation in repeat photographs. Generally, the use of repeat photography in landscape monitoring represents a significant added value to other quantitative data retrieved from remote sensing and field measurements. Moreover, these photographs are able to raise awareness on landscape change among policy makers and public as well as they provide clear feedback on the effects of land management.

Sammendrag

Norway has a political goal to minimize the loss of cultural heritage due to removal, destruction or decay. On behalf of the national Directorate for Cultural Heritage, we have developed methods to monitor Cultural Heritage Environments. The complementary set of methods includes (1) landscape mapping through interpretation of aerial photographs, including field control of the map data, (2) qualitative and quantitative initial and repeat landscape photography, (3) field recording of cultural heritage objects including preparatory analysis of public statistical data, and (4) recording of stakeholder attitudes, perceptions and opinions. We applied these methods for the first time to the historical clustered farm settlement of Havrå in Hordaland County, West Norway. The methods are documented in a handbook and can be applied as a toolbox, where different monitoring methods or frequency of repeat recording may be selected, dependent on local situations, e.g., on the landscape character of the area in focus.

Sammendrag

Ved foten av Norges nest høyeste fjell, Glittertind, rager et grønt og frodig tre i det ellers så kortvokste landskapet, 1404 meter over havet. Fint tenker kanskje noen. Et farevarsel, mener forsker Anders Bryn ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (UiO). Tendensen er at Norge blir grønnere og at det gror igjen. Det går fort. Det ser vi på bildene fra 50 år siden. Det tar ikke lang tid, forteller Oskar Puschmann, seniorrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Sammendrag

[Forord] Gjennom det nasjonale programmet for systematisk overvåking av jordbrukets kulturlandskap, 3Q, dokumenterer NIBIO hvordan jordbrukslandskapet endres. Et av målene med å overvåke tilstand og endringer i jordbrukslandskapet er å fange opp endringstrender på et så tidlig tidspunkt at disse fortsatt kan påvirkes. Derfor er det også viktig å formidle overvåkingsresultatene og fortelle hvilke endringer som skjer. Dette gjøres gjennom kart og statistikk, presentasjoner og publikasjoner i ulike media og gjennom rapporter. Formidlingen vil imidlertid fremstå noe ulikt i form i de ulike kanalene...

Sammendrag

Når fotografering på bakkenivå skal brukes i landskapsovervåking, er det viktig at relevante data om fotosted og opptakssituasjon er godt dokumentert. Standardisering gjør det lettere å gjenta fotograferingen i framtiden og få mest mulig sammenlignbare bilder. Et fredet kulturmiljø på Bygdøy ble benyttet som studieområde for å dokumentere fordeler og ulemper ved ulike tilnærminger ved førstegangs fotograferinger i overvåkingssammenheng.

Sammendrag

"I Wilses fotospor" ble første gang sendt 3.5.2016, og ble bare i 2018 sendt på nytt 5 ganger, dvs. totalt 9 ganger. Programmet handler om Oskar Puschmann (NIBIO) sitt arbeid med å synliggjøre landskapsendringer ved å refotografere bilder av fotograf Anders Beer Wilse (1865 - 1948).

Sammendrag

I rapporten ser vi på geografisk fordeling av arealbruk og husdyrhold i Norge, basert primært på data fra søknad om produksjonstilskudd fra august 2016. Jordbruksdriften og arealbruk innen de ulike jordbruksregionene er sammenlignet. Strukturutviklingen mellom 2006 og 2016 har vært at færre bruk driver med samme produksjon, men de som driver, driver gjerne i et større omfang av den samme produksjonen. Imidlertid er det stor variasjon mellom ulike typer produksjoner. Grønnsaker, potet og eggproduksjon er eksempler på produksjoner hvor de største enhetene har vokst mens det er betydelig færre av de i mellomsjiktet. I siste del av rapporten er også konsentrasjon og spreding av jordbruksdrift illustrert ved hjelp av forekomsten innen rutenett på 10×10 km.

Sammendrag

When ground level photography is to be used in landscape monitoring, it is important to record when, where, how and possibly even why the photographs are taken. Standardisation enables better repeat photography in the future and maximises comparability of photos over time. We used a Cultural Environment protected by law on the peninsula of Bygdøy,Oslo municipality, as a study area to document advantages and disadvantages of different approaches to the first round of landscape photography for long-term monitoring.

Sammendrag

Rapporten viser et temautvalg av bildepar som primært fokuserer på tap av jordbruksareal gjennom nedbygging eller nedlegging, dvs. opphør av jordbruksdrift med påfølgende utbygging til nærings, bolig- eller transportformål, eller gjengroing til kratt og skog. Avslutningsvis fokuseres det også på mulige strategier for å redusere tap av jordbruksareal. Det ligger fra 1 time og 45 minutter til 128 år mellom fototidspunktene.

Sammendrag

Jordbruksareal som går ut av drift gror etterhvert igjen med busker og kratt. Gjengroing medfører ikke bare tap av viktige arealressurser, men også kulturelle verdier og biologisk mangfold. Laserteknologi kan gjøre det mulig å registrere framvekst av busker og trær allerede i et tidlig stadium. Dette gir muligheter til å sette i gang tiltak for å motvirke denne utviklingen.