Sammendrag

Når fotografering på bakkenivå skal brukes i landskapsovervåking, er det viktig at relevante data om fotosted og opptakssituasjon er godt dokumentert. Standardisering gjør det lettere å gjenta fotograferingen i framtiden og få mest mulig sammenlignbare bilder. Et fredet kulturmiljø på Bygdøy ble benyttet som studieområde for å dokumentere fordeler og ulemper ved ulike tilnærminger ved førstegangs fotograferinger i overvåkingssammenheng.

Sammendrag

"I Wilses fotospor" ble første gang sendt 3.5.2016, og ble bare i 2018 sendt på nytt 5 ganger, dvs. totalt 9 ganger. Programmet handler om Oskar Puschmann (NIBIO) sitt arbeid med å synliggjøre landskapsendringer ved å refotografere bilder av fotograf Anders Beer Wilse (1865 - 1948).

Sammendrag

I rapporten ser vi på geografisk fordeling av arealbruk og husdyrhold i Norge, basert primært på data fra søknad om produksjonstilskudd fra august 2016. Jordbruksdriften og arealbruk innen de ulike jordbruksregionene er sammenlignet. Strukturutviklingen mellom 2006 og 2016 har vært at færre bruk driver med samme produksjon, men de som driver, driver gjerne i et større omfang av den samme produksjonen. Imidlertid er det stor variasjon mellom ulike typer produksjoner. Grønnsaker, potet og eggproduksjon er eksempler på produksjoner hvor de største enhetene har vokst mens det er betydelig færre av de i mellomsjiktet. I siste del av rapporten er også konsentrasjon og spreding av jordbruksdrift illustrert ved hjelp av forekomsten innen rutenett på 10×10 km.

Sammendrag

When ground level photography is to be used in landscape monitoring, it is important to record when, where, how and possibly even why the photographs are taken. Standardisation enables better repeat photography in the future and maximises comparability of photos over time. We used a Cultural Environment protected by law on the peninsula of Bygdøy,Oslo municipality, as a study area to document advantages and disadvantages of different approaches to the first round of landscape photography for long-term monitoring.

Sammendrag

Rapporten viser et temautvalg av bildepar som primært fokuserer på tap av jordbruksareal gjennom nedbygging eller nedlegging, dvs. opphør av jordbruksdrift med påfølgende utbygging til nærings, bolig- eller transportformål, eller gjengroing til kratt og skog. Avslutningsvis fokuseres det også på mulige strategier for å redusere tap av jordbruksareal. Det ligger fra 1 time og 45 minutter til 128 år mellom fototidspunktene.

Sammendrag

Jordbruksareal som går ut av drift gror etterhvert igjen med busker og kratt. Gjengroing medfører ikke bare tap av viktige arealressurser, men også kulturelle verdier og biologisk mangfold. Laserteknologi kan gjøre det mulig å registrere framvekst av busker og trær allerede i et tidlig stadium. Dette gir muligheter til å sette i gang tiltak for å motvirke denne utviklingen.

Sammendrag

På oppdrag fra Riksantikvaren har NIBIO gjennom flere år arbeidet med å utvikle en metode for langtidsovervåking av fredete kulturmiljøer. Metoden dokumenteres i denne veilederen. Arbeidet inkluderte en utprøving av metoden gjennom et første omdrev på Havrå kulturmiljø. Metode og resultater fra arbeidet ble presentert på et møte hos Riksantikvaren i januar 2016.

Sammendrag

I 1998 ble Havrå det første område i Norge fredet som kulturmiljø etter kulturminnelovens § 20. Målet med fredningen var å ta vare på et vestnorsk klyngetun med tilhørende landbrukslandskap, som en historisk referanse om levekår og driftsform knyttet til det førindustrielle landbruket. Denne rapporten presenterer metoder og resultater med å etablere en første tilstandsbeskrivelse som kan brukes i fremtidig overvåking av Havrå kulturmiljø.

Sammendrag

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har ansvar for å framskaffe vitenskapelig, statistisk informasjon om landskapsendringene i Norge. Dette inngår i et nasjonalt program for overvåking av tilstand og endringer i jordbrukets kulturlandskap. Vi har også visualisert landskapsendringene, noe vi viser fram her og på utstillingen «Tilbakeblikk – norsk landskap i endring». Ved å lete fram fotografier fra ulike perioder fra 1860-tallet og fram til i dag, har vår fotograf Oskar Puschmann oppsøkt nøyaktig samme sted og fotografert samme landskap og viser dermed gjennom bilder endringer som spenner over 150 års norsk landskapshistorie.