Sammendrag

Repeat photography is an efficient method for documenting long-term landscape changes. So far, the usage of repeat photographs for quantitative analyses is limited to approaches based on manual classification. In this paper, we demonstrate the application of a convolutional neural network (CNN) for the automatic detection and classification of woody regrowth vegetation in repeat landscape photographs. We also tested if the classification results based on the automatic approach can be used for quantifying changes in woody vegetation cover between image pairs. The CNN was trained with 50 × 50 pixel tiles of woody vegetation and non-woody vegetation. We then tested the classifier on 17 pairs of repeat photographs to assess the model performance on unseen data. Results show that the CNN performed well in differentiating woody vegetation from non-woody vegetation (accuracy = 87.7%), but accuracy varied strongly between individual images. The very similar appearance of woody vegetation and herbaceous species in photographs made this a much more challenging task compared to the classification of vegetation as a single class (accuracy = 95.2%). In this regard, image quality was identified as one important factor influencing classification accuracy. Although the automatic classification provided good individual results on most of the 34 test photographs, change statistics based on the automatic approach deviated from actual changes. Nevertheless, the automatic approach was capable of identifying clear trends in increasing or decreasing woody vegetation in repeat photographs. Generally, the use of repeat photography in landscape monitoring represents a significant added value to other quantitative data retrieved from remote sensing and field measurements. Moreover, these photographs are able to raise awareness on landscape change among policy makers and public as well as they provide clear feedback on the effects of land management.

Sammendrag

Norway has a political goal to minimize the loss of cultural heritage due to removal, destruction or decay. On behalf of the national Directorate for Cultural Heritage, we have developed methods to monitor Cultural Heritage Environments. The complementary set of methods includes (1) landscape mapping through interpretation of aerial photographs, including field control of the map data, (2) qualitative and quantitative initial and repeat landscape photography, (3) field recording of cultural heritage objects including preparatory analysis of public statistical data, and (4) recording of stakeholder attitudes, perceptions and opinions. We applied these methods for the first time to the historical clustered farm settlement of Havrå in Hordaland County, West Norway. The methods are documented in a handbook and can be applied as a toolbox, where different monitoring methods or frequency of repeat recording may be selected, dependent on local situations, e.g., on the landscape character of the area in focus.

Sammendrag

[Forord] Gjennom det nasjonale programmet for systematisk overvåking av jordbrukets kulturlandskap, 3Q, dokumenterer NIBIO hvordan jordbrukslandskapet endres. Et av målene med å overvåke tilstand og endringer i jordbrukslandskapet er å fange opp endringstrender på et så tidlig tidspunkt at disse fortsatt kan påvirkes. Derfor er det også viktig å formidle overvåkingsresultatene og fortelle hvilke endringer som skjer. Dette gjøres gjennom kart og statistikk, presentasjoner og publikasjoner i ulike media og gjennom rapporter. Formidlingen vil imidlertid fremstå noe ulikt i form i de ulike kanalene...

Sammendrag

Når fotografering på bakkenivå skal brukes i landskapsovervåking, er det viktig at relevante data om fotosted og opptakssituasjon er godt dokumentert. Standardisering gjør det lettere å gjenta fotograferingen i framtiden og få mest mulig sammenlignbare bilder. Et fredet kulturmiljø på Bygdøy ble benyttet som studieområde for å dokumentere fordeler og ulemper ved ulike tilnærminger ved førstegangs fotograferinger i overvåkingssammenheng.

Sammendrag

"I Wilses fotospor" ble første gang sendt 3.5.2016, og ble bare i 2018 sendt på nytt 5 ganger, dvs. totalt 9 ganger. Programmet handler om Oskar Puschmann (NIBIO) sitt arbeid med å synliggjøre landskapsendringer ved å refotografere bilder av fotograf Anders Beer Wilse (1865 - 1948).

Sammendrag

I rapporten ser vi på geografisk fordeling av arealbruk og husdyrhold i Norge, basert primært på data fra søknad om produksjonstilskudd fra august 2016. Jordbruksdriften og arealbruk innen de ulike jordbruksregionene er sammenlignet. Strukturutviklingen mellom 2006 og 2016 har vært at færre bruk driver med samme produksjon, men de som driver, driver gjerne i et større omfang av den samme produksjonen. Imidlertid er det stor variasjon mellom ulike typer produksjoner. Grønnsaker, potet og eggproduksjon er eksempler på produksjoner hvor de største enhetene har vokst mens det er betydelig færre av de i mellomsjiktet. I siste del av rapporten er også konsentrasjon og spreding av jordbruksdrift illustrert ved hjelp av forekomsten innen rutenett på 10×10 km.

Sammendrag

When ground level photography is to be used in landscape monitoring, it is important to record when, where, how and possibly even why the photographs are taken. Standardisation enables better repeat photography in the future and maximises comparability of photos over time. We used a Cultural Environment protected by law on the peninsula of Bygdøy,Oslo municipality, as a study area to document advantages and disadvantages of different approaches to the first round of landscape photography for long-term monitoring.

Sammendrag

Rapporten viser et temautvalg av bildepar som primært fokuserer på tap av jordbruksareal gjennom nedbygging eller nedlegging, dvs. opphør av jordbruksdrift med påfølgende utbygging til nærings, bolig- eller transportformål, eller gjengroing til kratt og skog. Avslutningsvis fokuseres det også på mulige strategier for å redusere tap av jordbruksareal. Det ligger fra 1 time og 45 minutter til 128 år mellom fototidspunktene.

Sammendrag

Jordbruksareal som går ut av drift gror etterhvert igjen med busker og kratt. Gjengroing medfører ikke bare tap av viktige arealressurser, men også kulturelle verdier og biologisk mangfold. Laserteknologi kan gjøre det mulig å registrere framvekst av busker og trær allerede i et tidlig stadium. Dette gir muligheter til å sette i gang tiltak for å motvirke denne utviklingen.

Sammendrag

På oppdrag fra Riksantikvaren har NIBIO gjennom flere år arbeidet med å utvikle en metode for langtidsovervåking av fredete kulturmiljøer. Metoden dokumenteres i denne veilederen. Arbeidet inkluderte en utprøving av metoden gjennom et første omdrev på Havrå kulturmiljø. Metode og resultater fra arbeidet ble presentert på et møte hos Riksantikvaren i januar 2016.

Sammendrag

I 1998 ble Havrå det første område i Norge fredet som kulturmiljø etter kulturminnelovens § 20. Målet med fredningen var å ta vare på et vestnorsk klyngetun med tilhørende landbrukslandskap, som en historisk referanse om levekår og driftsform knyttet til det førindustrielle landbruket. Denne rapporten presenterer metoder og resultater med å etablere en første tilstandsbeskrivelse som kan brukes i fremtidig overvåking av Havrå kulturmiljø.

Sammendrag

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har ansvar for å framskaffe vitenskapelig, statistisk informasjon om landskapsendringene i Norge. Dette inngår i et nasjonalt program for overvåking av tilstand og endringer i jordbrukets kulturlandskap. Vi har også visualisert landskapsendringene, noe vi viser fram her og på utstillingen «Tilbakeblikk – norsk landskap i endring». Ved å lete fram fotografier fra ulike perioder fra 1860-tallet og fram til i dag, har vår fotograf Oskar Puschmann oppsøkt nøyaktig samme sted og fotografert samme landskap og viser dermed gjennom bilder endringer som spenner over 150 års norsk landskapshistorie.

Sammendrag

Landscapes are changing faster and more widely than ever before. Sustainable landscape management requires a sound foundation of maps and data that shows what resources are located where and how landscapes are changing over time, and that provides a basis for landscape analyses. We describe a landscape database composed of a grid of 5 x 5 km squares and a grid of 1 x 1 km squares. Each grid square is linked to many data values describing various elements and attributes that are relevant in a landscape context. The grid squares provide a neutral framework for combining a wide variety of kinds of data. The grid squares can be aggregated into regions or types for various purposes, and data can easily be supplemented and updated. This provides a flexible system for landscape analysis that complements traditional landscape maps.