Mats Höglind
Seniorforsker
(+47) 404 75 391
mats.hoglind@nibio.no
Sted
Særheim
Besøksadresse
Postvegen 213, NO-4353 Klepp stasjon
Sammendrag
In Norway, agroclimatic zones (ACZs) are a valuable tool for national analyses in subject areas concerning the optimized management of agricultural land resources. However, current Norwegian ACZs have been criticized for having an outdated standard climate normal (1931–1960), a limited representation of the local climatic variation, a lack of important model parameters, and weak methodological documentation. Therefore, this paper presents new ACZs for Norway that address these weaknesses. The most significant methodological updates are the use of the standard climate normal of 1991–2020, additional weather data variables, the downscaling of weather data to 250 m hexagons, and the incorporation of phenological crop models for spring wheat, spring barley, and forage grass. The grass model was calibrated with the number of grass harvests at research stations, while the grain models were calibrated with subsidy claim data. The modeled zones for the three crops were combined into the general ACZs. Example maps of the crop zones and new ACZs for the selected regions and the whole country are presented. The new ACZs are more robust, agronomically relevant, and better aligned with the current climatic conditions in Norway. The deliberate exclusion of factors other than climate ensures the new ACZs’ national comparability and their applicability in policy development, land-use planning, climate adaptation, and agronomic assessments at the national scale.
Forfattere
Ingrid Flatland Sigridur Dalmannsdottir Randi Berland Frøseth Bjørn Arild Hatteland Birgitte Henriksen Mats Höglind Annbjørg Kristoffersen Eldrid Lein Molteberg Till Seehusen Hilde Haug Simonhjell Anita Sønsteby Pia Heltoft Thomsen Ingunn M. Vågen Wendy Marie Waalen Ingunn Øvsthus Arne BardalenSammendrag
Dette notatet gir en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget og relevans for klimatilpasning for de mest sentrale planteproduksjonene, dvs. korn, grovfor, grønnsaker og potet, frukt og bær. Notatet tar utgangspunkt i teksten i ulike fagnotater fra 2016, og oppdaterer beskrivelsene med oppdatert kunnskap relevant for de ulike produksjonene. Økt gjennomsnittstemperatur, økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren og en lengre vekstsesong er fordeler som vil kunne utnyttes. På den annen side vil økt nedbør og mer ekstremvær i fremtiden bli utfordringer som må håndteres. Notatet peker på både utfordringer, muligheter og kunnskapsbehov for å lykkes i klimatilpasningsarbeidet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag