Til dokument

Sammendrag

Buskskvetten (Saxicola rubetra) er en fugleart knyttet til jordbrukslandskapet i Norge. Den har hatt en tydelig bestandsnedgang i Sverige og flere andre land i Europa. Resultatene fra fugleovervåkingen ved NIBIO i perioden 2000-2017 viser nå at buskskvetten har hatt en betydelig nedgang i utbredelse og antall hekkende fugl også her.

Til dokument

Sammendrag

Aim Species–area relationships (SARs) are fundamental scaling laws in ecology although their shape is still disputed. At larger areas, power laws best represent SARs. Yet, it remains unclear whether SARs follow other shapes at finer spatial grains in continuous vegetation. We asked which function describes SARs best at small grains and explored how sampling methodology or the environment influence SAR shape. Location Palaearctic grasslands and other non‐forested habitats. Taxa Vascular plants, bryophytes and lichens. Methods We used the GrassPlot database, containing standardized vegetation‐plot data from vascular plants, bryophytes and lichens spanning a wide range of grassland types throughout the Palaearctic and including 2,057 nested‐plot series with at least seven grain sizes ranging from 1 cm2 to 1,024 m2. Using nonlinear regression, we assessed the appropriateness of different SAR functions (power, power quadratic, power breakpoint, logarithmic, Michaelis–Menten). Based on AICc, we tested whether the ranking of functions differed among taxonomic groups, methodological settings, biomes or vegetation types. Results The power function was the most suitable function across the studied taxonomic groups. The superiority of this function increased from lichens to bryophytes to vascular plants to all three taxonomic groups together. The sampling method was highly influential as rooted presence sampling decreased the performance of the power function. By contrast, biome and vegetation type had practically no influence on the superiority of the power law. Main conclusions We conclude that SARs of sessile organisms at smaller spatial grains are best approximated by a power function. This coincides with several other comprehensive studies of SARs at different grain sizes and for different taxa, thus supporting the general appropriateness of the power function for modelling species diversity over a wide range of grain sizes. The poor performance of the Michaelis–Menten function demonstrates that richness within plant communities generally does not approach any saturation, thus calling into question the concept of minimal area.

Til dokument

Sammendrag

We report an observation of a flightless fledgling Lapland longspur (Calcarius lapponicus (Linnaeus, 1758)) at a long-term study site near Kangerlussuaq, Greenland, in late July 2018. Based on our observations of longspur nests at the site dating back to 1993, we estimate that the fledgling observed in 2018 may have originated from a nest initiated 12–37 d later than nesting in previous years. Onset of spring in 2018 was late, but comparable with other years in which longspur nests were observed a full calendar month earlier than in 2018. An analysis including multiple candidate predictor variables revealed a strong negative association between estimated longspur nest initiation dates and mean May temperature, as well as a weaker association with the length of the annual period of vegetation green up at the site. Given the limitations of our data, however, we are unable to assign causality to the 2018 observation, and cannot rule out other possibilities, such as that it may have resulted from a second clutch.

Sammendrag

Blomster bruker insekter for reproduksjon og frøsetting, samtidig som insekter bruker blomster som næringskilde for pollen og nektar. Tap av blomsterrike vegetasjonstyper som beiter og villenger, er blant de største truslene for villblomster og –bier.

Sammendrag

Intensivt jordbruk eller brakklegging av jordbruksareal blir ofte omtalt som de viktigste årsakene til nedgangen i kulturlandskapsarter av fugl i Europa. Dette er arter der mer enn halvparten av hekkebestanden finnes i jordbrukslandskapet. I denne studien viser vi en positiv sammenheng mellom både artsrikdom og tetthet av fuglearter knyttet til kulturlandskapet og mengde jordbruksareal i landskapet. Variasjon er derimot viktig. Vi fant nemlig også at det er uheldig med store sammenhengende jordbruksarealer. Variasjon i arealbruk og innslag av naturlig vegetasjon i landskapet er viktig for kulturlandskapsfugler og for andre arter, slik at landskapet ikke blir for ensartet. Dette gir høyest mulig artsmangfold av fugler.

Sammendrag

Rapporten tar for endring og status i jordbrukets kulturlandskap på Østlandet først og fremst etter 2005. Utviklingen i lavlandsbygdene på Østlandet og skogstraktene på Østlandet er sammenlignet. Områdene har hatt noe ulik utvikling over tid. Vi finner for eksempel at gjengroing først og fremst er årsak til netto avgang av jordbruksareal i skogstraktene, mens nedbygging er en større årsak til netto avgang av jordbruksareal i lavlandsbygdene.

Sammendrag

The decline in farmland birds observed throughout Europe during recent decades has attracted much attention. Agricultural intensification or land abandonment are commonly forwarded as key drivers. Several countries have established agri-environmental schemes (AES) to counter these negative trends among farmland birds. This paper reports a study of the relationship between land use and bird species in the agricultural landscape of Norway. The main objective was to investigate the effect of spatial heterogeneity and diversity of land use on total richness and abundance of farmland birds at a national level. Monitoring the distribution and abundance of birds is part of the Norwegian monitoring programme for agricultural landscapes. The monitoring programme is based on mapping of 1 × 1 km squares distributed across the entire agricultural landscape. Within these squares permanent observation points are established for bird monitoring. Detailed interpretation of aerial photographs provides the land classification. We tested the relationship between landscape metrics at different levels of land type detail and species richness and abundance of farmland and non-farmland birds. There was a positive relationship between species richness and abundance of farmland birds and agricultural area. For non-farmland birds the relationship was negative. Spatial heterogeneity of land use was a significant positive factor for both farmland and non-farmland species. High land type diversity was positive for farmland bird richness, but negative for abundance. Non-farmland bird richness was not affected by land type diversity, but abundance had a negative response. The results presented in this paper highlight the importance of a spatial heterogeneous landscape. However, we also found that land type diversity could negatively affect the abundance of both farmland and non-farmland birds. Our findings suggest a need for different management approaches depending on whether the aim is increased species richness or abundance. Achieving both aims with the same means might be difficult. We thus suggest a need for land use analyses before proper management strategies can be implemented.

Til dokument

Sammendrag

I artskart var det per 1. november 2015 registrert 1 092 eksisterende lokaliteter og 205 lokaliteter som ble vurdert som tapt for storsalamander Triturus cristatus. Av de 1 092 eksisterende lokali-tetene, var 58 prosent skogslokaliteter og 42 prosent kulturlandskapslokaliteter. Antallet observasjoner av storsalamander ble doblet i perioden 2005-2009 ift. foregående fem-årsperiode og ytterliggere tredoblet i den neste femårsperioden fra 2010 til 2014. Antall nye funn av storsalamander i hele denne perioden har vært stabilt rundt 50 ynglelokaliteter per år. Årsaken til den økte observasjonsinnsatsen er både en økt kartleggingsvirksomhet og opprettelsen av tjenesten «Artsobservasjoner» hos Artsdatabanken. 3Q, som er et representativt utvalg av kulturlandskapsarealer i Norge, hadde for perioden 1999-2004 et årlig tap av potensielle ynglelokaliteter for storsalamander på 0,7 prosent per år. To casestudier i kulturlandskapet i henholdsvis Østfold (1986) og Romerike i Akershus (1989) hadde et tap av potensielle ynglelokaliteter på 0,6 og 0,9 prosent per år. Et casestudie i Lier i Buskerud viser at tidsskalaen som tap av ynglelokaliteter vurderes på i kulturlandskapet er viktig. For perioden 1960 til 2012 var det et netto tap på 0,2 prosent per år (tapte lokaliteter minus tilveksten av nye lokaliteter). For siste del av denne perioden, dvs. fra 1980 til 2012, var nettota-pet på hele 1,2 prosent per år. Tall for tapet av potensielle yngleokaliteter i skog- og myrområdene er svært mangelfullt, og kun casestudiet i Lier har tall for tap av lokaliteter pga. grøfting. Her er det påvist at 33 lokaliteter er borte pga. grøfting. I tillegg kommer tap av lokaliteter pga. forsuring og fiskeutsettinger. Tapte forekomster av storsalamander i Artskart ble for perioden 1960 til 2005 beregnet til 0,4 prosent per år for skogslokalitetene og 0,6 prosent for kulturlandskapslokalitetene. Dette er un-derestimert pga. måten vedlikehold av databasen skjer på. Tilsvarende tap av storsalamander-lokaliteter for casestudiene i kulturlandskapet i Østfold og Romerike er på henholdsvis 0,6 pro-sent og 0,8 prosent per år. Casestudiet i Lier har et netto tap av storsalamanderlokaliteter for perioden 1990-2015 på 0,6 prosent per år. Tallene for antall registrerte lokaliteter med storsalamander i Artskart og erfaringene fra kartleg-ging og overvåking av storsalamander de siste 10 år, tilsier at vi kan ha opptil 2 000 storsala-manderlokaliteter i Norge i dag. Lovendringer og den økte innsatsen for å forvalte storsalaman-deren har imidlertid ikke stoppet den negative trenden med tap av ynglelokaliteter. Årlig tap ligger trolig fortsatt på i størrelsesorden 0,6 til 0,8 prosent både for skogs- og kulturlandskapslokalite-tene. Årsaken til dette er gjengroing av kulturlandskapet og tidligere grøftede myrer, fortsatt fis-keutsettinger og endret arealbruk. Hvis tap av storsalamanderlokaliteter fortsetter i samme takt som nå, vil minst 2/3 av alle lokalitetene være borte i et hundreårsperspektiv. Triturus cristatus, Norge, tap av habitat, kartlegging, forekomst, dammer og tjern, nasjonal database, Norway, ponds, monitoring, loss of habitat, national database

Sammendrag

Background & Aim: Land-use regimes and their changes, as well as landscape heterogeneity are key determinants of the distribution and composition of species in cultural landscapes. In European agricultural landscapes, habitat loss due to both abandonment and intensification of agriculture fields are major causes for the decline of species diversity. Landscapes that are diverse in habitats and species are important to maintain basic ecosystem functions and services as, for instance, pollination or habitat preservation. In Norway, semi-natural species-rich habitats, such as agricultural grasslands, often occur in mosaics with forests and crop fields. This research studies key information for design of conservation plans focused on these habitats, addressing how landscape structure and land-use history affect the distribution, richness and composition of species in species-rich grasslands across geographical regions. Material & Methods: We recorded vegetation (species occurrence and cover) in agricultural grasslands with varying intensity and type of use from 569 plots of 8 x 8 m size systematically distributed throughout Norway (from 64 to 78 °N latitude). To identify the most important driving factors of species diversity and composition we explored the combined effects of historic and current land-use and the spatial landscape configuration of nearby land cover types (e.g. minimum distance to or area of neighbouring wetland, forest, cultivated land) taking into account the effects of grazing, elevation, and moisture conditions. Non-metrical multidimensional scaling (NMDS) was applied to identify the most important drivers of species composition. We used Generalized Additive Mixed Models to test the relationship of these drivers with patterns in species richness. Main results & Interpretations: NMDS revealed species composition to be explained most by the distance to surface cultivated land and transportation corridors (r=0.905, p<0.001 and r=-0.982, p<0.001; 1. NMDS axis) as well as shape of the patch in which the vegetation plot is embedded (patch shape) and grazing intensity (r=0.988, p<0.001 and r=-0.952, p<0.001; 2. NMDS axis). Observed patterns in species richness were statistically significantly linked to the combined effects of elevation, grazing intensity, historical land-use, patch shape, distance to transportation corridors and forest, and area of nearest wetland. Our results demonstrate the importance of a variety of factors influencing the species composition and richness in Norwegian grasslands. We found that both the landscape element harbouring the observed plot and also the surrounding landscape structure and intensity of land-use are important determinants of species diversity. The fact that distance to more intensively managed agricultural land is one of the strongest explanatory facts signals how effects of agricultural management practices reaches outside the field itself and into adjacent landscape elements. This suggests that the entire landscape needs to be taken into consideration when management of a particular habitat patch is planned.

Sammendrag

Når vinteren går mot slutten snakker folk hyppig om vårtegn. Et av de tidligste vårtegnene bærer det velklingende navnet Vanellus vanellus på latin. I slutten av februar og begynnelsen av mars kommer vipene tilbake til det norske jordbrukslandskapet. Denne fantastisk flotte fuglen er et populært vårtegn der den bedriver luftakrobatikk over åkerjorda.

Til dokument

Sammendrag

De blomsterrike tørrengene og tørrbakkene er i ferd med å forsvinne fra Østlandets jordbrukslandskap. Dermed forsvinner også de fargesterke plantene som mange mennesker setter pris på og pynter opp med i løpet av sommermånedene.

Til dokument

Sammendrag

Jordbrukets kulturlandskap på Østlandet er i ferd med å gro igjen. Eng-, beite- og grasmarkarealer gror igjen med trær og busker. Dette vil få store konsekvenser for det biologiske mangfoldet som er avhengig av skjøtsel og lysåpne arealer.

Til dokument

Sammendrag

På global skala er spredning av fremmede arter ansett som en av de største truslene mot naturmangfoldet. Også i Norge er spredning av fremmede arter en stor trussel mot arter og naturtyper. Gjennom karplantedelen av landskapsovervåkingen til Skog og landskap har vi muligheten til å overvåke spredningen av fremmede arter i jordbrukslandskapet.

Til dokument

Sammendrag

Interspecific interaction among sympatric ungulates is important in management and conservation. We investigated behavioral interference between sympatric wild or semidomestic reindeer (Rangifer tarandus tarandus) and sheep (Ovis aries) in two field studies and one enclosure experiment. For free-ranging wild and semidomestic reindeer, interference between the two species increased with decreasing distances, occurring only at less than 200 m and 30 m, for wild and semidomestic reindeer, respectively, and neither species consistently dominated the other. In a controlled, duplicated experiment we tested interference and confrontations at the feeding patch level among semidomestic reindeer and sheep within 40 × 50 m enclosures. When new reindeer or sheep were introduced into enclosures already occupied by reindeer, new reindeer resulted in significantly more interference and confrontations among individuals compared to new sheep; i.e., intraspecific interference was more prevalent than interspecific interference at equal densities. For all study areas, confrontations decreased with time after “first encounter,” indicating cohabituation. A sympatric use of pastures was not visually disruptive for recorded grazing behavior for either species.

Sammendrag

Gårdsdammer er viktige småbiotoper i jordbrukets kulturlandskap. Ofte er det knyttet et spesielt dyre- og planteliv til disse landskapselementene. Av flere grunner har mange av dammene blitt fylt igjen, noe som har hatt negativ betydning for det særegne dyre- og plantelivet. Flere tiltak og strategier er nå utviklet for å gjenskape disse viktige biotopene i kulturlandskapet. På landsbasis er det nå registrert en økning på åtte prosent i antall gårdsdammer, noe som gir håp fra et biomangfold perspektiv.

Sammendrag

Økosystemtjenester er de fordelene vi mennesker får fra naturen. De inkluderer rensing av luft og vann, regulering av klima, bestøvning av jordbruksvekster, nedbryting og omdanning av avfallsstoffer, vedlikehold av jordens fruktbarhet og mye, mye mer. Alle beslutningstagere – også de som først og fremst er opptatte av samfunn og økonomi – bør være oppmerksomme på den betydningen økosystemtjenester har.

Sammendrag

I 1998 startet vi 3Q-programmet (Tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap) ved Skog og landskap. Hovedmålet med programmet er å etablere et godt faktagrunnlag for å kunne vurdere om vedtatte miljømål er oppnådd og å gi beslutningsgrunnlag for justering av mål, virkemidler og tiltak. 3Q-programmet fokuserer på indikatorer som sier noe om arealtilstand, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer. Blant indikatorene for biologisk mangfold er overvåkning av fugl. Overvåkingen av fugler skal resultere i data for hvordan de ulike fugleartenes bestandsstørrelse og utbredelse i jordbrukslandskapet endrer seg over tid og knytte dette til arealbruk og arealendringer.

Til dokument

Sammendrag

Karplanter er den viktigste organismegruppen for flesteparten av de landlevende dyregruppene – også for oss mennesker. 3Q-programmet til Norsk institutt for skog og landskap overvåker utbredelsen til karplanter i jordbrukslandskapet i forhold til arealbruk.

Sammendrag

Dammer og bekker er viktige småbiotoper i jordbrukets kulturlandskap. Ofte er det knyttet et spesielt dyre- og planteliv til disse landskapselementene. På grunn av intensivering av jordbruket ble mange av bekkene og dammene fylt igjen, og dyre- og plantearter mistet etter hvert leveområdene sine. Dette har medført at mye av det særegne dyre- og plantelivet har gått tilbake.

Sammendrag

As in many countries throughout Europe, there has been a polarisation within the agricultural landscape of Norway during the last decades. On the one hand there is an increasing trend of intensified use of favourable areas, while on the otherhand there is an increase in the amount of land abandonment of extensively managed or marginal areas (Fjellstad Dramstad 1999, Robinson Sutherland 2002, Haines-Younget al. 2003). Among the main impact factors for biodiversity in agricultural landscapes are increased amount of built-up areas, intensification of agriculture and land abandonment. But different land use practices has been shown to have differential effects on biodiversity (Haines-Young 2009). Finding the relationships between land use practices and effects on biodiversity are fundamental to understand the links between people and their environment and development of sustainable agriculture ....

Sammendrag

Mange av fugleartene som finnes i jordbrukets kulturlandskap sliter i Europa, men også i Norge. I Norge er det 3Q-prosjektet til Norsk institutt for skog og landskap som gjennomfører overvåkning av fugler i jordbrukslandskapet – i tett samarbeid med Norsk Ornitologisk Forening.

Til dokument

Sammendrag

Jordbrukslandskapet huser mange fuglearter og de er en viktig del av opplevelsen av et landskap. Men fuglene er også gode indikatorer på om vi driver et bærekraftig landbruk. 3Q-programmet til Norsk institutt for skog og landskap overvåker utbredelsen og antallet av fugler i jordbrukslandskapet.

Sammendrag

Fremmede arter er arter som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og spredningspotensiale. Det er med en viss bekymring vi registrerer at enkelte av dem synes å trives godt i norske jordbrukslandskap.