Wenche Dramstad
Avdelingsleder/forskningssjef
(+47) 906 44 113
wenche.dramstad@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 21)
Vedlegg
CVBiografi
Jeg er utdannet naturforvalter (1990), og har en doktorgrad i landskapsøkologi fra NMBU (1997). Som landskapsøkolog er jeg spesielt opptatt av landskapets innhold og romlige struktur; hvordan landskapet fungerer som en mosaikk der ulike arealtyper og landskapselementer er geografisk fordelt, hvilken kvalitet de har og hvordan de endres over tid.
Jeg har jobbet i mange år med tilstand og endring i jordbrukslandskapet, med spesiell fokus på hvordan endringer i landskapets utforming kan ha betydning, for eksempel for biologisk mangfold og hvordan vi opplever landskapet. Dette inkluderer blant annet utvikling og drift av overvåkingsprogrammet for jordbrukets kulturlandskap, det såkalte 3Q-programmet, og indikatorer som kan brukes til å overvåke endringer.
Jeg kan dessuten litt om humler, litt om romlige analyser og GIS, er opptatt av jordvern og jordbruk, samt arealplanlegging. Jeg er medlem av Executive Commitee i IALE-Europe.
Jeg er professor II ved NMBU, der jeg underviser i landskapsøkologi (LAA370) og av og til veileder studenter med bachelor- eller masteroppgaver.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Martina Fernandez-Campo Beatriz Rodríguez-Morales Wenche Dramstad Wendy Fjellstad Emilio R. Diaz-VarelaSammendrag
The main objective of this work was to analyse how increased harvesting for bioenergy production might affect other Ecosystem Services (ES) in two Norwegian municipalities (Ringsaker and Voss). The aim was to identify locations where synergies or conflicts between ES could be expected. The spatial distribution of eight different ES (3 provision, 3 regulation and 2 cultural services) was modelled using information provided by land use spatial databases and additional data sources. Model parameters were set by integrating existing research and expert knowledge. Maps showing the level of provision of ES were analysed using a moving window to analyse scale dependence in the spatial distribution of ES provision. Map algebra was then used to identify areas providing multiple ES, thus defining the most important areas on which to focus the management of both synergies and trade-offs. Finally, specific ‘binary bundles’ maps, where bioenergy provision was compared with each of the other ES, were developed. The methodology proved its utility to assess the compatibility of bioenergy uses with other services. This straightforward approach is readily replicable in other regions and can be used as a decision support tool for planning and designing provision areas, and to ensure sustainable forest management approaches.
Forfattere
Wenche DramstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wenche Dramstad Wendy Fjellstad Geir-Harald Strand Henrik Forsberg Mathiesen Gunnar Engan Jogeir N. StoklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Endringar i driftsform, teigstruktur og landskap i fruktproduksjonen har skapt behov for betre kunnskap om korleis insekt responderer på ulike landskapstypar. I dette forprosjektet (2022-2023) undersøkte me korleis landskapet rundt fruktfelt kan påverka førekomst av skadeinsekt, nyttedyr og omfanget av fruktskadar. Fire fruktbruk i Sørfjorden vart studerte. To ligg i fragmenterte landskap med mange arealbrukstypar, og to i meir samanhengande fruktområde. Landskapet vart kartlagt ved hjelp av AR5 (arealressurskart i målestokk 1:5000 buffersoner) og registrering av overgangar mellom arealbrukstypar. Insekt vart samla inn med bankehåv og feromonfeller, og skadar på frukt vart registrert rett før hausting. Analysane viste store skilnader mellom felt innanfor 50 m radius rundt midtpunktet i felta, medan dei likna meir kvarandre når ein såg på arealbruk innanfor 500 m radius. Dette støttar at val av skala er avgjerande i studiar av landskapseffektar. Fangsten av skadeinsekt var låg, og det vart ikkje funne klare koplingar mellom landskap og skadeomfang. Nebbteger var det viktigaste nyttedyret, med varierande førekomst mellom felt, men utan eintydig samanheng med graden av fragmentering. Skadar på frukt var generelt låge. Prosjektet konkluderer med at metodar som kombinerer buffersoner, arealbrukstypar, kantregistrering og diversitetsanalysar er eigna for å vurdere landskapet frå eit insektperspektiv. Eit forprosjekt kan ikkje ta høgde for kompleksiteten i interaksjonar mellom bruk og storleik av areal, planter og skade- og nytteinsekt, men det kan fanga opp trendar, vurdera metodar og leggja grunnlag for relevante forskingsspørsmål. Det har vore ambisjonsnivået i dette prosjektet. For å avgjere om landskapet bør påverke val av plantevernstrategi, trengst det fleire undersøkingar i fleire felt over fleire år og meir detaljert informasjon om drift og vegetasjon. Dette ynskjer me å undersøkja i eit hovudprosjekt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Divisjon for kart og statistikk
SoilMate
Det stilles mange og store og inngripende krav til dagens bonde, og det er mange ulike målsetninger å forholde seg til. Dette skaper fort usikkerhet, spesielt når bonden møter målkonflikter. For eksempel skal det produseres mer og mer effektivt samtidig som det blant annet skal tas en rekke miljøhensyn. Undersøkelser viser imidlertid at det er mulig å øke avlingene, nettofortjenesten og redusere klimagassutslipp.
Divisjon for kart og statistikk
Integrering av klima, miljø og folkehelse i det norske matsystemet for å vurdere effektive, trygge og akseptable politiske alternativer
Norges matsystem utfordres ikke bare av interne målkonflikter, men også av økende ambisjoner knyttet til landbruk og mat fra andre politikkområder. Utslipp av klimagasser fra landbruket må reduseres, tap av natur og biologisk mangfold må stanses, og nye kostholdsanbefalinger forventes å flytte kostholdet mot mindre kjøttforbruk og -produksjon.
