Hanne Sickel

Forsker

(+47) 995 71 160
hanne.sickel@nibio.no

Sted
Ås - Bygg O43

Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)

Til dokument

Sammendrag

This paper provides an overview of traditional hay-making structures and the related agricultural landscapes in Europe. The information was collected using a standardised questionnaire that was completed by experts from different countries. What all countries had in common was that hay production with its corresponding structures was widespread. However, the scope and importance differed among the countries today. We found differences in type and extent, in degree of awareness, and in the cultural meaning of hay-making structures. The differences were connected with built structures, as well as with other tangible and intangible aspects of cultural heritage. The distribution of the broad variety of hay-making-related structures, especially semipermanent ones, has changed throughout history, as well as the hay-making techniques, as a result of agrarian specialisation, land reclamation, and consolidation. Today, in some countries, the relevance of hay-making was mainly connected to horse keeping and landscape management (like in Germany and Hungary), while in others (like Slovakia and Slovenia), it was still predominantly used for cattle and sheep.

Sammendrag

Aim Grasslands of varying land-use intensity and history were studied to describe and test species richness and compositional patterns and their relationships with the physical environment, land cover of the surrounding landscape, patch geometry, and grazing. Location The mainland of Norway. Methods We utilized data from the Norwegian Monitoring Programme for Agricultural Landscapes, which recorded vascular plants from 569 plots, placed within 97 monitoring squares systematically distributed throughout agricultural land on the Norwegian mainland. We identified four grassland types: (i) moderately fertilized, moist meadows; (ii) overgrown agricultural land; (iii) cultivated pastures and disturbed ground; and (iv) natural/unfertilized and outfield pastures. Results Soil moisture and grazing measures were found to be important in explaining species compositional variation in all grassland types. Richness patterns were best explained by complex and differing combinations of environmental indicators. Nevertheless, negative (nitrogen and light level) or unimodal (pH) responses were similar across grassland types. Vegetation plots adjacent to areas historically and/or currently dominated by mires, forests, or pastures, as well as abandoned and overgrown grasslands, had a slightly higher species richness. Larger grasslands surrounding the vegetation plots had slightly less species than smaller grasslands. Conclusions This study demonstrates that data from a national monitoring programme on agricultural grasslands can be used for plant ecological research. The results indicate that climate-change-related shifts along moisture and nutrient gradients (increases) may alter both species composition and species richness in the studied grasslands. It is likely that large and contiguous managed (grass)land might affect areas perceived as remnants, probably caused by the transformation to homogeneous (agri)cultural landscapes reducing edge zones, which in turn may threaten the species pool and richness. The importance of land use and land-cover composition should be considered when planning management actions in extensively used high-latitude grasslands.

Sammendrag

Pollinerende insekter er i tilbakegang over store deler av verden. Denne globale nedgangen forventes å ha uheldige konsekvenser for biomangfold, økosystemtjenester og matproduksjon i fremtiden. Norge har utarbeidet en pollinatorstrategi hvor målet bl.a er å sikre levedyktige bestander av polline-rende insekter for å opprettholde pollinering i matproduksjon. Denne rapporten gir en bred oversikt over forskningsbasert kunnskap om faktorer som påvirker pol-linatorer og pollineringstjenester i ulike landskap, samt en oversikt over ulike modeller for å predi-kere forekomst av pollinatorer.

Sammendrag

Det er 69 fjellkommunar i Noreg og 29 tilliggjande fjellkommunar. Som fjellområde reknast areal som ligg over 700 m o.h. i Sør-Noreg og over 600 m o.h. i Trøndelag. Utmark dekker ein stor del av landarealet i Noreg, og mykje areal i fjellområda er utmark. Utmarka har mange ressursar og brukarar. Den viktigaste produksjonen i utmarka i fjellet er husdyrbeite, med lang tradisjon for mangesidig bruk i stort omfang, mellom anna knytt til seterdrift. I tillegg kjem haustingsbruk i form av jakt, fiske og sanking som og har ei lang historie. Lang tids bruk har skapt særeigne landskap, med kulturhistoriske, estetiske og biologiske kvalitetar. Ei form for bruk som dreg veksel på desse kvalitetane er reiselivet. Reiselivet i Noreg har etter kvart og ei lang historie, frå engelsk adel kom for å fiske i norske vassdrag på 1800-talet til dagens bubilturistar frå mange land. I tillegg til desse langvegsfarande som oppheld seg i landskapet i kort tid, kjem hyttefolket. Hyttebygginga har med tida lagt beslag på store areal, og nokre plassar diskuterast det om det er på tide å stanse denne utviklinga. Sjølv om hyttebygging og hyttefolk kan bidra med ressursar og aktivitet lokalt, kan det og bli ei belastning, mellom anna på naturen. Å tenke om ein berekraftig utnytting av ressursane i fjella reiser soleis ei rekke spørsmål. I denne rapporten har me samla eksisterande kunnskap, basert på forsking og anna formidling, om ulike utfordringar og moglegheiter. Målet har vært å leggje eit grunnlag for tankar om utforming av ein politikk som skal fremme ei utvikling av ressursbruken som tek omsyn til berekraft i økonomisk, sosial og miljømessig forstand.

Til dokument

Sammendrag

I dette prosjektet har vi ved hjelp av naturtypekartlegging, botaniske analyser, GPS-data, observasjoner av beitedyr, modellering og GIS arbeid undersøkt beitepreferanser og beitemønstre til kjøttfe og sau på utmarksbeite i en fjellbygd. Dette for å få mer kunnskap om hvordan dagens skogs- og utmarksbeite på en best mulig måte kan bidra til bevaring av biologisk mangfold knyttet til gamle kulturmarker. Beitedyra valgte fortrinnsvis å beite i åpne seminaturlige engtyper og andre naturtyper med høy tetthet av gras og urter. Kyrne beita også på starrdominerte slåttemyrer, i myrkanter og, i større grad enn sau, i enger delvis gjengrodd med busker. Ved beiting i skog oppsøkte dyra fortrinnsvis skogstyper med glissent til middels tett tredekke der de beitet på engflekker og hogstflater. På beiteplassene, og langs stier og tråkk (se rapport fra delprosjekt, Svalheim og Sickel 2017), var det overveiende arter som har som spredningsstrategi å bli spredt med beitedyr. Beitedyra fungerer som «korridorer» for slike kulturavhengige arter i landskapet og motvirker dermed effekter av fragmentering og isolasjon av seminaturlige naturtyper. Beitedyra oppnådde god tilvekst og spiste arter som det er påvist har et høyt næringsinnhold. Sauene og kyrne konkurrerer delvis om de samme ressursene, men i områder som dette, med gode og varierte fôrressurser, er sambeite en fordel da det både reduserer ytterligere gjengroing og forringelse av beiteressursene samt bidrar til å ivareta det biologiske mangfoldet i flere seminaturlige naturtyper.

Til dokument

Sammendrag

Sustainable nature management and ecosystem conservation depends critically on scientifically sound and stakeholder-relevant analytical frameworks for monitoring and assessing ecological condition. Several general frameworks are currently being developed internationally, including the Essential Biodiversity Variables (EBV), and the UN’s SEEA EEA Ecosystem Condition Typology (ECT). However, there has so far been few attempts to develop empirical implementations of these general frameworks, or to assess their applicability for environmental decision-making at national or regional scales. In this paper, we aim to fill this implementation gap by demonstrating a practical application of an empirically-based ecological condition assessment framework, the Index-Based Ecological Condition Assessment (IBECA). IBECA defines seven major classes of indicators of ecological condition, representing distinct ecosystem characteristics, and empirically synthesizes indicators for each of these characteristics from various monitoring data. We exemplify and explore the utility and robustness of IBECA using a case study from forest and alpine ecosystems in central Norway, and we investigate how IBECA aligns with the two international frameworks EBV and ECT. In particular, we analyze how the different approaches to categorize indicators into classes affect the assessment of ecological condition, both conceptually and using the case study indicators. We used eleven indicators for each of the two ecosystems and assessed the ecological condition according to IBECA for i) each individual indicator, ii) the seven ecosystem characteristics (indicator classes), and iii) a synthetic ecological condition value for the whole ecosystem. IBECA challenges key concepts of the international frameworks and illustrates practical challenges for national or regional level implementation. We identify three main strengths with the IBECA approach: i) it provides a transparent and management-relevant quantitative approach allowing assessment of spatio-temporal variation in ecological condition across indicators, characteristics and ecosystems, ii) the high degree of flexibility and transparency facilitates updating the ecological condition assessments, also back in time, as improved data and knowledge of indicators emerge, and iii) the quantitative and flexible procedure makes it a cost-effective approach suitable for fast management implementations. More generally, we stress the need for carefully choosing appropriate classification and aggregation approaches in ecological condition assessments, and for transparent and data-driven analytical approaches that can be adjusted as knowledge improves.

Sammendrag

Hagemarkskog er en unik og estetisk vegetasjonstype med høy verdi for husdyrbeiting og biologisk mangfold. Den oppstår i gårds- og seternære skogsområder som over lang tid har vært nyttet til husdyrbeiting, og ulike former for høsting av trevirke. Som følge av utviklingen i landbruket der mange gårdsbruk og setre er nedlagt, er hagemarkskogen nå blitt et sjeldent syn i det norske kulturlandskapet.

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultater fra den systematiske overvåkingen av karplanter som er en del av det nasjonale programmet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q). Vi identifiserte fire plantesamfunn: Naturbeitemark/utmark, moderat gjødslet beitemark/fukteng, gjengroende jordbruksareal, kulturbeiter/forstyrret mark. For alle plantesamfunnene bortsett fra kulturbeiter/forstyrret mark fant vi en gjengroingstendens med økt innslag av skogsarter eller sene suksesjonsarter og hvor engartene forsvinner. I gruppen kulturbeiter/forstyrret mark har vi derimot registrert en mer intensiv bruk av arealene. Viktige arter for humler og bier går tilbake i alle de fire plantesamfunnene vi har identifisert. Andelen av truede arter og fremmede arter med høy økologisk risiko er relativt lav i rutene. Selv om tilbakegangen er negativ for mange arter knyttet til naturbeitemarker finnes det forvaltningstiltak som kan bedre forholdene for flere av artene som er i tilbakegang.

Til dokument

Sammendrag

Effective evidence-based nature conservation and habitat management relies on developing and refining our methodological toolbox for detecting critical ecological changes at an early stage. This requires not only optimizing the use and integration of evidence from available data, but also optimizing methods for dealing with imperfect knowledge and data deficiencies. For policy and management relevance, ecological data are often synthesized into indicators, which are assessed against reference levels and limit values. Here we explore challenges and opportunities in defining ecological condition in relation to a reference condition reflecting intact ecosystems, as well as setting limit values for good ecological condition, linked to critical ecological thresholds in dose–response relationships between pressures and condition variables. These two concepts have been widely studied and implemented in aquatic sciences, but rarely in terrestrial systems. In this paper, we address practical considerations, theoretical challenges and possible solutions using different approaches to determine reference and limit values for good ecological condition in terrestrial ecosystems, based on empirical experiences from a case study in central Norway. We present five approaches for setting indicator reference values for intact ecosystems: absolute biophysical boundaries, reference areas, reference communities, ecosystem dynamics based models, and habitat availability based models. We further present four approaches for identifying indicator limit values for good ecological condition: empirically estimated values, statistical distributions, assumed linear relationships, and expert judgement-based limits. This exercise highlights the versatile and robust nature of ecological condition assessments based on reference and limit values for different management purposes, for situations where knowledge of the underlying relationships is lacking, and for situations limited by data availability. Ecological condition Index Management Reference condition Terrestrial

Sammendrag

Denne pilotstudien er gjennomført på oppdrag av Miljødirektoratet. Formålet har vært å teste ut og videreutvikle en overvåkningsmetodikk for semi-naturlig eng som ble publisert av NIBIO i 2017. Det var ønskelig at metodikken for semi-naturlig eng (ASO, Arealrepresentativ overvåkning av seminaturlig eng i Norge) skulle samsvare med og utfylle ANO (Arealrepresentativ naturovervåkning i Norge). Pilotstudien og uttestingen av metodikken ble gjennomført i to observasjonsområder, ett i Nordland (Alstadhaug) og ett i Trøndelag (Stjørdal). I rapporten beskrives det hvilke justeringer og tilpasninger det anbefales å gjøre for å tilpasse ASO til ANO, hvilke deler av metodikken som bør være forskjellig.

Til dokument

Sammendrag

Abstract: GrassPlot is a collaborative vegetation-plot database organised by the Eurasian Dry Grassland Group (EDGG) and listed in the Global Index of Vegetation-Plot Databases (GIVD ID EU-00-003). Following a previous Long Database Report (Dengler et al. 2018, Phyto-coenologia 48, 331–347), we provide here the first update on content and functionality of GrassPlot. The current version (GrassPlot v. 2.00) contains a total of 190,673 plots of different grain sizes across 28,171 independent plots, with 4,654 nested-plot series including at least four grain sizes. The database has improved its content as well as its functionality, including addition and harmonization of header data (land use, information on nestedness, structure and ecology) and preparation of species composition data. Currently, GrassPlot data are intensively used for broad-scale analyses of different aspects of alpha and beta diversity in grassland ecosystems.

Til dokument

Sammendrag

Hay-making structures are part of the agricultural landscape of meadows and pastures. Hay meadows are still used and found all over Europe, but their distribution patterns as well as their characteristics and regional features depend on geographical area, climate, culture, and intensity of agriculture. Intensively used hay meadows are the most dominant, using heavy machinery to store hay mostly as rounded or square bales. Traditional hay-making structures represent structures or constructions, used to quickly dry freshly cut fodder and to protect it from humidity. The ‘ancient’ forms of traditional hay-making structures are becoming a relic, due to mechanisation and the use of new technologies. Both the need for drying hay and the traditional methods for doing so were similar across Europe. Our study of hay-making structures focuses on their current state, their development and history, current use and cultural values in various European countries. Regarding the construction and use of hay-making structures, we have distinguished three different types, which correlate to natural and regional conditions: (1) temporary hay racks of various shapes; (2) hay barracks, a special type of shelters for storing hay and (3) different types of permanent construction and buildings for drying and storing hay. Hay-making structures have been mostly preserved in connection with traditional agricultural landscapes, and particularly in the more remote regions or where associated with strong cultural identity.

Til dokument

Sammendrag

Har du sett den særegne og vakre planten dragehode noen gang? Kanskje er du en av de heldige som har opplevd de dypblå blomstene på et av denne plantens få voksesteder? Dragehode er nemlig en meget sjelden plante i Norge. Derfor har den status som prioritert art etter Naturmangfoldloven og er dessverre også på den norske rødlista for sjeldne og truete arter.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten foreslår metodikk for å etablere arealrepresentativ naturovervåking (ANO) av terrestriske økosystemer i Norge. Rapporten redegjør for og evaluerer resultatene fra pilotprosjektet gjennomført i Trøndelag 2018, inkludert erfaringer knyttet til tids- og ressurs-bruk, og presenterer anbefalinger for implementering av et landsdekkende naturovervåkingsprogram, inkludert utvalgsmetodikk for overvåkingslokaliteter, feltprotokoll og forslag til datahåndtering. ANOs mål er å fremskaffe arealrepresentativ statistikk for tilstand og utvikling for naturtypene i fastlands-Norge og gi statistikk på indikatorer for vurdering av økologisk tilstand. I tillegg vil ANO kunne bidra med data på populasjonsutvikling hos karplanter som inngår i naturindeks og endringer som kan relateres til mulige effekter av menneskeskapte og naturgitte påvirkninger. Programmet vil derimot ikke kunne fremskaffe tilstrekkelig med data til å utforme nasjonal statistikk for sjeldne naturtyper, herunder hovedøkosystem semi-naturlig mark, eller sjeldne karplantearter. Uttestingen av ANO i Trøndelag baserer seg på forslaget til arealrepresentativ overvåking for økologisk tilstand i terrestriske økosystemer (Evju mfl. 2018), som igjen bygger på for-slaget til arealrepresentativ naturtypeovervåking (Strand mfl. 2016, Strand 2016). Pilotprosjektet testet feltmetodikken på 41 ulike flater i Trøndelag i 2018. Utvalget ble forsøksvis stratifisert på hovedøkosystemene skog, fjell, våtmark og seminaturlig mark. For den prak-tiske gjennomføringen av registreringene i felt var det nødvendig med en sekundær utvelgelsesprosess av flater som tok hensyn til logistikk, fremkommelighet og sikkerhet. På hver flate ble det etablert et regulært forband med 36 punkter. Grunnet begrenset tid i felt ble registreringer foretatt på 12 av 36 punkter per flate. Registreringer ble foretatt på to romlige skalaer: 1 m2 (dekningsgrad av alle karplantearter) og 250 m2 (en rekke variabler, herunder dekning av ulike sjikt og fremmede arter). På hvert punkt ble naturtypen kartlagt etter Natur i Norge (NiN) sin kartleggingsinstruks for målestokk 1:5000. Kapittel 2 og 3 omhandler arbeidet som ble utført i pilotprosjektet og vi foreslår med bak-grunn i erfaringene en revisjon av feltmetodikk med tilhørende protokoll. Kapittel 4 omtaler lagring og håndtering av fritt tilgjengelige data. I kapittel 5 diskuterer vi metodikk for overvåking og alternativer for implementering av ANO på landsbasis. Basert på resultater fra pilot-studien simuleres usikkerhet i estimater av indikatorer for økologisk tilstand som funksjon av antall flater og punkter per flate, som grunnlag for anbefalinger til endelig overvåkings-opplegg. NØKKELORD : naturovervåking, arealrepresentativt utvalg, NiN-naturtypekartlegging, vegetasjonsanalyse karplanter, økologisk tilstand, KEY WORDS : nature monitoring, vegetation mapping, vascular plants, ecological condition

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten foreslår nødvendig overvåking for å operasjonalisere «Fagsystem for god økologisk tilstand». Fastsetting av økologisk tilstand bygger på kunnskap om indikatorer som er relevante for økosystemenes struktur, funksjon og produktivitet. Eksisterende overvåking og fjernmåling vil være viktige, men ikke tilstrekkelige, datakilder og må suppleres med ny overvåking. «Fagsystem for god økologisk tilstand» framhever at etablering av arealrepresentativ over-våking sammen med økosystembasert overvåking er nødvendig for å fastsette økologisk tilstand og utviklingen i denne over tid. «Arealrepresentativ kartlegging og overvåking av naturtyper» (AKO) er et forslag til opplegg for å frambringe nasjonal statistikk for naturtyper (etter Natur i Norge) for fastlands-Norge (Strand 2016). Her diskuteres ulike muligheter og begrensninger ved bruk av det foreslåtte AKO-programmet som plattform for innsamling av data om indikatorer for økologisk tilstand. Det fore-slås et sett med variabler som bør registreres i en pilot av AKO, fortrinnsvis i 2018. Variablene er knyttet til arter og artsmengder (planter), samt strukturvariabler (dekning og høyde av ulike vegetasjonssjikt). Totalt foreslås 38 indikatorer for økologisk tilstand basert på tilleggsregistreringer i AKO. Av disse er 26 avledet fra variabler som registreres i felt (artssammensetning, dekning og høyde av ulike sjikt, spor av smågnagere), ni indikatorer er basert på registreringer identiske med Landsskog-takseringens (LSK) registreringer og tre kan avledes fra naturtypeinformasjon som registreres som standard i AKO. Det foreslås 13 indikatorer for skog (hvorav ni LSK-registreringer), 15 indikatorer for fjell, 17 for våtmark (inkludert sju LSK-registreringer) og 20 for seminaturlig mark. I tillegg anbefales innsamling av insekter på et utvalg flater. Sammenhengen mellom indikatorene, de sju egenskapene som karakteriserer økologisk tilstand, og følsomhet for påvirkningsfaktorer, er beskrevet. Vi anbefaler at alle relevante indikatorer for skog registreres i AKO. Referanse- og grenseverdier for indikatorer som inngår i denne rapporten, utvikles i et parallelt prosjekt. Verdiene må testes i et pilotprosjekt og utvikles og forbedres over tid. Hvilket rutenett som er best egnet for arealrepresentativt utvalg av overvåkingsflater for indikatorer for økologisk tilstand, er vurdert. SSBs rutenett anbefales, i tråd med anbefalingen for AKO for øvrig, fordi det gjør det fleksibelt å endre utvalgsstørrelser etter tilgjengelige ressurser og behov. Eventuelle utvidelser av overvåkingsopplegget, f.eks. i gitte fylker eller økosystemer, er lett å gjennomføre og kostnadseffektivt sammenlignet med andre rutenett. For å få tilstrekkelig god geografisk oppløsning og presis statistikk for indikatorer for økologisk tilstand er det behov for et stort antall overvåkingsflater. Vi diskuterer dette, men understreker samtidig at det er viktig å komme i gang med arealrepresentativ overvåking, som har vært an-befalt etablert siden midten av 1990-tallet. Vi anbefaler at data fra overvåkingen skal gjøres tilgjengelig gjennom offentlige databaser, slik at datasettene skal kunne kombineres med annen overvåking og fjernmåling for en best mulig samlet vurdering av økologisk tilstand, men også for at data skal kunne benyttes i andre vitenskapelige analyser. Strengt hemmelighold av AKO-flatenes lokalisering anses som problematisk. NØKKELORD : Norge, terrestriske naturtyper, overvåking, økologisk tilstand, indikatorer, KEY WORDS : Norway, terrestrial ecosystems, monitoring, ecological state, indicators

Til dokument

Sammendrag

We present a methodology for distinguishing between three types of animal movement behavior (foraging, resting, and walking) based on high-frequency tracking data. For each animal we quantify an individual movement path. A movement path is a temporal sequence consisting of the steps through space taken by an animal. By selecting a set of appropriate movement parameters, we develop a method to assess movement behavioral states, reflected by changes in the movement parameters. The two fundamental tasks of our study are segmentation and clustering. By segmentation, we mean the partitioning of the trajectory into segments, which are homogeneous in terms of their movement parameters. By clustering, we mean grouping similar segments together according to their estimated movement parameters. The proposed method is evaluated using field observations (done by humans) of movement behavior. We found that on average, our method agreed with the observational data (ground truth) at a level of 80.75% ± 5.9% (SE).

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten presenterer forskingshistoria for Løken forskingsstasjon 1918-2018 med fokus på forskingsoppgåver i desse 100 åra. Viktige arbeidsområde har vore sortsutvikling og dyrkingsteknikk for aktuelle vekstar i fjellbygdene med vekt på engvekstar, kartlegging av produksjonsgrunnlaget i fjelltraktene, beitebruk på inn- og utmark, miljøutfordringar og biologisk mangfald i stølsområda. This report presents the research history for Løken Research Station 1918 – 2018 focusing on research tasks during this 100 year period. Important fields of work has been plant breeding and cropping methods for actual crops in the mountainous areas with most attention on meadow crops, mapping of the production potential, in- and outfield grazing, environmental challenges and management of the cultural landscape.

Til dokument

Sammendrag

Interest in localized agri-food systems has grown significantly in recent years. They are associated with several benefits and are seen as important for rural development. An important share of the academic debate addresses the contribution of localized food systems to the current and/or future sustainability of agriculture. Sustainability is defined in several ways, but many scholars recognize that sustainability can only be achieved by a combination of socio-economic, cultural, and environmental aspects. However, the attributes and indicators used for sustainability analyses also differ. Biodiversity is, for instance, often not included in analyses of environmental sustainability even if biodiversity is of crucial importance for longer-term ecological sustainability. To contribute to the debate about the importance of localized food production for sustainability from the environmental point of view, specifically with regard to biodiversity, this is therefore discussed based on the results of several studies presented in this paper. The studies focus on Nordic low-intensity livestock systems related to species-rich semi-natural grasslands. All the studies show that low-intensive agriculture and use of semi-natural grasslands may play an important role in maintaining biodiversity on both small and large scales. They also show that milk and dairy products from free-ranging livestock in heterogeneous landscapes with semi-natural grasslands may have a unique quality associated with local grazing resources. Thus, producers can combine production of food of documented high nutritional and gastronomic value with maintenance of biodiversity, i.e., localized agri-food production based on low-intensive agriculture systems and semi-natural grasslands may be a win-win recipe for both farmers and the society.

Sammendrag

Blomster bruker insekter for reproduksjon og frøsetting, samtidig som insekter bruker blomster som næringskilde for pollen og nektar. Tap av blomsterrike vegetasjonstyper som beiter og villenger, er blant de største truslene for villblomster og –bier.

Til dokument

Sammendrag

Dette kapittelet presenterer forslaget til fagsystem for vurdering av god økologisk tilstand og begrunner valgene som er tatt. Deltagere i undergruppe hav (Per Fauchald, Normann Whitaker Green, Eva Ramirez-Llodra, Sylvia Frantzen, Cecilie von Quillfeldt og Anne Kirstine Frie) har bidratt betydelig til å utvikle egenskapene som gir en normativ beskrivelse av god økologisk tilstand i kapittel 3.4 .

Til dokument

Sammendrag

I dette kapitlet peker Ekspertrådet på hva vi mener er en fornuftig kurs for videre utvikling av fagsystemet. Vi omtaler problemer knyttet til manglende samordning, både med hensyn til begrepsbruk og definisjoner, og med hensyn til bruk av innsamlede data. Manglende felles tilnærming gjør at det kan oppstå unødvendige misforståelser som forsinker prosesser. Vi peker også på omfattende mangel på økologiske overvåkingsdata, og gir noen synspunkter på behovet for mer overvåking.

Sammendrag

Denne rapporten oppsummerer arbeidet med innhenting av historiske data om tradisjonell ferdsel og bruk av utmarka i Steinsetbygda (Valdres) og i Sandsvær (Kongsberg). Arbeidet er et delprosjekt av hovedprosjektet "Biologisk mangfold i utmarkas kulturbetingete naturtyper - Hvilken rolle spiller beitedyrene?" I tillegg til å sammenstille historisk informasjon om gamle veitraseer og den tradisjonelle bruken av disse har det blitt registrert karplanter langs fire av de utvalgte gamle veitraseene i 2016 og 2017. Gjennom litteraturstudier har vi sett på hvordan et utvalg av disse artene spres. Disse studiene er utført som bakgrunn for framtidig bevisst forvaltning av skog- og utmarksbeiter generelt, og bruk av stedegent frømateriale fra trua seminaturlige naturtyper til grønne infrastrukturer mer spesielt.

Sammendrag

Beitedyr i utmarka vandrer over store avstander og sprer plantemateriale og frø fra ett område til et annet. Dette har fanget forskernes nysgjerrighet. Hanne Sickel, Ellen Svalheim og flere av forskerne i NIBIO har fulgt beitedyra for å se hva de spiser, og hvordan beitinga påvirker det biologiske mangfoldet i utmarka.

Til dokument

Sammendrag

Arbeidet med å fastsette god økologisk tilstand i marine og terrestriske økosystemer skal «baseres på eksisterende og tilgjengelig naturvitenskapelig kunnskap om tilstand og utvikling for norske økosystemer, og bygge på og supplere eksisterende relevante klassifiseringssystemer». Dette kapitlet gir en innføring i de viktigste kunnskaps- og klassifiseringssystemer som utviklingen av fagsystemet for god økologisk tilstand bygger på.

Sammendrag

Målsetting med dette prosjektet har vært å bidra til en adaptiv forvaltning av dragehode (Dracocephalum ruyschiana), ved å utvikle kunnskap om artens respons på ulike skjøtselstiltak og utvikle egnede overvåkningsmetoder. Hovedmålet har vært å få økt kunnskap om artens populasjonsdynamikk i sitt nordligste utbredelsesområde med hensyn på demografiske prosesser som nyetablering (frø eller klonal), vekst, reproduksjon og overlevelse på lokaliteter med ulik hevd og skjøtselshistorikk.....

Til dokument

Sammendrag

Mountain tourism depends intensively on the quality of the landscape. In recent years, the Norwegian Trekking Association has focused on local food products at their staffed lodges and it uses the slogan “eat the view.” Such a strategy raises the focus on the agricultural use of the land and the quality of the products. Several Norwegian studies were carried out to investigate the quality of different mountain products and connections with vegetation types and grazing behavior. The results show that milk and meat products from animals grazing on alpine rangelands have improved quality compared to “normal” products. A healthier fatty acid composition and a higher content of secondary plant metabolites were characteristic of mountain products. Furthermore, grazing is of the utmost importance for the maintenance of open mountain landscapes and the biodiversity that is dependent on such landscapes. Maintaining traditional grazing systems also secures the preservation of traditional ecological knowledge about utilizing natural resources. Mountain tourism experiences could be improved and enhanced by documenting and telling the unique story of these complex connections between mountain landscapes, biodiversity, agricultural traditions, and local food products.

Sammendrag

Terroir characteristics of local food products are sometimes a result of ecosystem services from special nature types as mountain semi-natural grasslands. Several environmental conditions such as climate, topography, location above sea level, geology and soil are important factors defining frames for different vegetation types and available fodder resources in mountain areas. In addition, cultural traditions and a great variety in human land use systems are important determinants for grassland biodiversity. Results from several Norwegian studies show that species rich mountain pastures improve local food quality.

Sammendrag

Forskning og utvikling knyttet til «terroir» og «terroirprodukter» skjer både innenfor samfunnsfaglige og naturfaglige forskningsmiljøer. Bioforsk har i tre år hatt en tverrfaglig, intern forskergruppe som har prøvd å definere nærmere hva «terroir» kan bety under norske forhold og hvilke forskningsoppgaver vi som landbruksforskere kan bidra med ved utvikling av norske, animalske «terroirprodukter», det vil si produkter med lokale særpreg. I denne publikasjonen har vi fokusert på faktorer vi kjenner til fra vårt naturfaglige ståsted og som vi mener er relevante i forhold til produktkvalitet og terroir. Bioforsk sin rolle vil først og fremst ligge i å kunne dokumentere miljømessige og genetiske faktorer knyttet til produktenes egenskaper, f.eks. hvordan egenskapene påvirkes av jord- og klimatiske forhold, ulike beitetyper/fôringsregimer og ulike driftsformer. Tradisjonell økologisk kunnskap som inkluderer erfaringsbasert kunnskap om bruken av naturressursene vil også kunne dokumenteres og bidra til matidentiteten. Bioforsk kan tilby forskerkompetanse i bl.a. vegetasjonsøkologi, beiteøkologi, tradisjonell økologisk kunnskap, plantefysiologi, grovfôrkvalitet, husdyrfysiologi og dyrevelferd i arbeidet med å dokumentere sammenhenger mellom naturgrunnlag, driftsformer og særskilte kvaliteter ved stedegne kjøtt- og melkeprodukter. Slik dokumentasjon gir økt kunnskap og merverdi til produktet og utgjør en ressurs med tanke på merkevarebyggingen. Vi søker gjerne samarbeid med bl.a. samfunnsfaglige forskningsmiljøer, forskere innen matkvalitet og ernæring, produsenter, samvirker, kokker og varehandel for å oppnå en større felles forståelse og kunnskap om terroirprodukter og deres eksisterende eller potensielle betydning for næringsaktører, lokalsamfunn, forbrukere og samfunnet forøvrig.

Sammendrag

Seterdrifta former naturen Fra "Seterlandskapet - der skog og fjell møtes". Veilederen er utgitt av SABIMA  (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) i samarbeid med Nordisk Kulturlandskap-Norge og Bioforsk, og med økonomisk støtte fra Finsefondet. Teksten er skrevet av Hanne Sickel og Ellen Svalheim, begge fra Nordisk Kulturlandskapsforbund-Norge og forskere i Bioforsk. Veilederen gir litt av den historiske bakgrunnen og en  gjennomgang av generelle praktiske tips og råd for hvordan slik restaurering og skjøtsel kan foregå.

Sammendrag

I prosjektet ”Driftssystemer for et bærekraftig landbruk i fjellbygdene” ble det i 2007 samlet melk fra to besetninger på utmarksbeite i fjellet. Analyser av melken viste et høyere innhold av umettede fettsyrer, antioksidanter og et lavere innhold av mettede fettsyrer sammenliknet med vintermelk og oppgitte standardverdier.

Sammendrag

The landscape and the old semi-natural habitats shaped by alpine farming represent important potentials both for local farmers and rural development. The projects referred focus on local food production with "added values", which represent picturesque landscapes, high biodiversity, and demanded food quality. Local food products such as sour cream, brown whey goat"s cheese, cow milk, mutton and beef are analyzed for specific sensory properties, fatty acid composition and the amount of antioxidants. Plant preferences among the livestock, botanical composition of pastures and management effects of grazing are also investigated. Preliminary results show higher levels of ω-3 fatty acids, CLA and antioxidants in milk and meat products with attractive sensory properties. These results are likely caused by distinctive properties of alpine pasture plants. Other Bioforsk projects show that production of high quality food products in addition may maintain high biodiversity and mountain summer farming landscapes, and that these "added values" make it possible to sell the food as labeled products, thus strengthening the farmer"s economy.

Sammendrag

In this project plant and vegetation preferences of two Norwegian dairy cattle breeds with different selection history were studied. The Norwegian dairy breed Blacksided Trønder and Nordland Cattle (STN) has never been selected efficiently for higher milk production. The other breed, however, the Norwegian Red (NR), has mainly been selected for this. Two herds both consisting of STN and NR cows, were studied. To examine the animals\" plant preferences, faeces samples were collected and analysed for plant fragments. Vegetation maps were also used to find possible differences in grazing preferences. Breed differences with regard to recorded plant fragments in the faeces samples were significant for Nardus stricta, a species characteristic for nutrient poor but mostly species rich vegetation types in the studied areas, vegetation types of high importance for the biodiversity especially in one of the areas. STN had the highest share of Nardus stricta. Altogether the results of the study indicate that a higher producing cattle breed might prefer to graze more nutrient rich vegetation areas compared to a lower yielding cattle breed, when grazing less nutrient and base rich - but species rich grasslands.

Sammendrag

Bevaring av stølsdrift som en levende driftsform forutsetter at man finner frem til lønnsomme driftsmetoder som også bør ivareta natur- og kulturverdiene i seterregionen. Dette prosjektet søker å finne svar på hva som er økonomisk og økologisk bærekraftig landbruk i fjellbygdene for produksjon av kvalitetsmat samt opprettholdelse av stølslandskapet.

Til dokument

Sammendrag

Stølsdrifta er i sterk endring, frå svært sterk bruk på av skog og beite tidlegare, til svak utnytting i dag. I samband med utviding av Ormtjernkampen Nasjonalpark er det aktuelt å verne eit større stølsdriftområde for å ta vare på stølsdrifta, kulturlandskapsverdiane og landskapsbiletet som tidlegare bruk av fjellet har skapt. Rapporten viser den historiske bruken av fjellet, der ein og har forsøkt å trekkje opp utviklingstrekk framover og korleis verneverdiane er truga av eit landskap i rask endring. Rapporten tek også opp spørsmål kring dei mange lover og ulike verkemiddel som styrer arealbruken og stølsdrifta, aktuelle forvaltingsregime knytt til vern og bruk, og vilkår og tiltak som er aktuelle for å sikre stølsdrifta framover.

Sammendrag

Boka gir en framstilling av hest, småfe, storfe og reinsdyr i Norge. Fokuset er historikk, bevaring, skjøtsel, innvirkning på kulturlandskap og bevaringsarbeid av gamle raser. Husdyra har satt sitt preg på Norge, både ved å gi livsgrunnlag til befolkningen fra tidlige tider og fram til i dag, men også ved å forme landskapet rundt oss. Blant de beitende husdyra våre finner vi en blanding av gamle norske raser og moderne raser preget av intensiv avl. Sammen danner de grunnlag for husdyrhold i alle landets deler og er stadig med på å forme kulturlandskapet. For noen tiår siden var flere av de gamle rasene i ferd med å forsvinne og kunnskapen om dem likeså. Gradvis har interessen tatt seg opp, og det drives i dag et imponerende bevaringsarbeid. Norge har både internasjonale forpliktelser så vel som et kulturhistorisk ansvar for å sikre disse rasene også i framtida. I denne boka forteller ulike forfattere om rasene, deres historikk og særpreg, Norges kulturlandskap, næringer som baserer seg på nasjonale raser og Norges bevaringsarbeid og internasjonale forpliktelser. Boka er utgitt av Tun Forlag AS og støttet av Statens landbruksforvaltning og Norsk genressurssenter.

Sammendrag

Skjøtselsplanen for Holandsosen naturreservat baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for naturreservatet. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet i Holandsosen i form av sambeite med storfe og sau, lyngbrenning, samt tynning av busker og kratt for å reversere gjengroingsprossesen og gjenåpne landskapet.

Sammendrag

Skjøtselsplanen for Holandsosen naturreservat baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for naturreservatet. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet i Holandsosen i form av sambeite med storfe og sau, lyngbrenning, samt tynning av busker og kratt for å reversere gjengroingsprossesen og gjenåpen landskapet.

Sammendrag

Utkastet til skjøtselsplan for Kjellerhaugvatnet naturreservat baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet og våtmarka, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for naturreservatet med utgangspunkt i NIJOS vegetasjonskartlegging over Vega. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av kulturlandskapet i Kjellerhaugvatnet i form av sambeite med storfe og sau, samt tynning og rydding av busker og kratt for å reversere gjengroingsprosessen og gjenåpen landskapet. Et spesielt fokus bør rettes mot tiltak som kan legge tilrette for å bedre våtmarksfuglenes forutsetning for hekking. Over halvparten av fugleartene som er knyttet til våtmark på Vega har hatt en nedgang i hekkebestand, flere av dem dramatisk og andre er nå helt borte fra Vega.

Sammendrag

Skjøtselsplanen for Skogsholmen-området baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for hovedøya, samt for Store Buøya og Slåtterøyan. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet i Skogsholmen-området i form av storfebeite og etablering av slåtteeng og åker på Skogsholmen, samt sauebeiting på Store Buøya og Slåtterøyan.

Sammendrag

Opphør av seterbruk under 1900-tallet har resultert i en sterk gjengroing av seterlandskapet og redusert biodiversitet. I dag finnes det imidlertid noen steder ny interesse for seterbruk. Det er defor behov både for å kartlegge og overvåke gjenværende artsrike habitater (nøkkelhabitater/biotoper) og for å identifisere beitearealer som lett kan restaureres. Feltundersøkelser i gjengrodde fjellområder er tidskrevende. Som en del av prosjekt "Levande stølar" ble det derfor utviklet en metode basert på tolking av infrarøde flybilder for identifisering av urte- og grasrike arealer. Tolkingsnøkler ble utviklet og vegetasjonskart utarbeidet. I tillegg ble kyrnes bevegelsesmønster kartlagt ved hjelp av GPS og oveført til vegetasjonskartet i GIS. Resultatene av prosjektet viser at metoden gjorde det mulig å identifisere nøkkelbiotoper og verdifulle beitearealer på en presis og kostnadseffektiv måte. Resultatene viste også at det var stor overensstemmelse mellom nøkkelbiotoper og kyrnes beitepreferenser

Sammendrag

Dette DN-notatet er en rapport om den innledende fasen i prosjektet "Utvikling av tradisjonelle kulturlandskap i Barentsregionen - KNP-modellen". Målsettingen med prosjektet er bevaring og restaurering av kulturlandskap i Kenozero nasjonalpark i den sørvestre delen av Archangelskregionen. For å opprettholde biodiversiteten og andre kulturlandskapsverdier i nasjonalparken er det nødvendig å utvikle gode skjøtselsmetoder for spesielt verdifulle fraflyttede områder og hensiktsmessige driftsmåter for de bebodde landsbyene. Kenozero nasjonalpark har i mange år vært et prioritert kulturminneområde innen det norsk-russiske miljøsamarbeidet, basert på en avtale som ble undertegnet på nytt i 1992. Nasjonalparken utgjøres av en unik kulturlandskapsmosaikk. Kulturlandskapet trues imidlertid nå av gjengroing, på samme måte som mange andre vedifulle områder i Europa. Et samarbeidsprosjekt for bevaring og restaurering av kulturlandskapene i nasjonalparken ble derfor satt i gang i 2002. Rapporten presenterer noen eksempler på semi-naturlige vegetasjonstyper og arter som er karakteristiske for nasjonalparken samt eksempler på fraflyttede og gjengroende områder. Ulike muligheter for utnyttelse av kulturlandskap og biologisk mangfold ved utvikling av opplevelsesturisme blir også nevnt. Direktoratet for naturforvaltning og den russiske federasjonens departement for naturressurser er ansvarlige for prosjektet

Sammendrag

Biologisk mangfold, kulturminner og andre verdier i det tradisjonelle kulturlandskapet er ikke bare en verdifull arv, men også ressurser som kan legge grunnlag for nye arbeidsplasser og økt næringsutvikling i Norge. Verdiene ivaretas best gjennom et levende og multifunksjonelt landbruk som i tillegg til å produsere mat også produserer ulike former for opplevelser og får betalt for det. Gjengroing av landskapet fører til tap av biologisk mangfold, tap av nasjonal identitet og dårligere matvaresikkerhet.

Sammendrag

Rydding av fjellbjørkeskogen kan være en god "starthjelp" hvis en ønsker å forbedre utmarksbeitet. Siden dette er et tidkrevende og tungt arbeid er det viktig med god planlegging slik at en får mest mulig ut av innsatsen. En må velge områder med et godt potensial for restaurering og en passende ryddingsmetode. Restaureringen må også følges opp umiddelbart med et tilpasset beiteopplegg for at resultatet skal bli godt.

Sammendrag

Prosjekt "Levande stølar og kulturlandskap" (1998-2001) som har supplert det næringsrettede prosjektet "levande stølar" avsluttes med denne rapporten. Prosjektet har bl.a. vist at gjengroingen av stølslandskapet er merkbar overalt også i områder der det har vært kontinuerlig stølsdrift. Til tross for dette har de fleste stølene fortsatt rester av artsrike gamle kulturmarker, i prosjektet kalt nøkkelbiotoper. I prosjektet er det utviklet en tolkingsnøkkel for tolking av IR-flybilder som gjør det mulig å identifisere slike nøkkelbiotoper på flybilder. Dette har stor overføringsverdi. Det er også utarbeidet vegetasjonskart for stølene basert på IR-flybildetolkingen som gjør det mulig å sammenligne stølene med hensyn til forekomst og utarbeidelse av ulike kulturmarkstyper, nøkkelbiotoper og gjengroing. I prosjektet ble kyrnes beiteadferd og beitepreferanser undersøkt ved observasjoner av dem i felt, ved hjelp av GPS og ved analyse av møkk. Faste prøveflater for vegetasjonsanalyser i nøkkelbiotoper ble lagt ut. Restaureringsforsøkene viser at det er viktig å følge opp restaureringen med beite og å avpasse restaureringsmetode og areal til beitebehovet.

Sammendrag

Prosjekt "Levande stølar" startet i 1998 i regi av Det Kongelige Selskap for Norges Vel (Norges Vel). "Levande stølar" var et næringsrettet prosjekt som hadde som formål å sikre levende fjellbygder ved en sterkere utnytting av utmarka. I prosjektet søkte en å utvikle lønnsomme driftsmetoder bl.a. gjennom forbedret forvaltning av beiteressursene i stølsområdene samtidig som kulturlandskapsverdier i områdene skulle opprettholdes. 15 gardsbruk i Valdres og Hallingdal deltok i prosjektet. Det besto av flere delprosjekter og mange ulike fagmiljøer var involvert. I prosjektet konkluderes det med at stølsdrift kan være lønnsomt også i dagens landbruk samtidig som den opprettholder kulturlandskap og gamle kulturmarker met et stort biologisk mangfold.

Sammendrag

Krattknusing med hjelp av beitepusser eller krattknuser kan være et bra tiltak både med tanke på beite og kulturlandskap. Forutsetningen er imidlertid at krattknusingen gjennomføres på riktig tidspunkt og at det tas hensyn både til naturforhold, dyrenes beitevaner og kulturminner i området.