Biografi

Jeg er seniorforsker ved NIBIO og tok min doktorgrad ved Norges landbrukshøgskole i 1993 på fagfeltet husdyretologi. Jeg har årelang erfaring med å lede brukerinvolverte prosjekter innen konfliktområdet rovdyr-beitedyr. Spesielt har jeg jobbet mye med tapsundersøkelser for lam på beite og utprøving av forebyggende tiltak for å redusere tap av sau og tamrein grunnet fredet rovvilt. Min forskning dekker i tillegg problemstillinger innen atferd og velferd hos husdyr, hovedsakelig sau og kjøttfé. De senere årene har jeg også hatt flere prosjekter som går på overvåking av beitedyr ved bruk av nye elektroniske løsninger.
 
Jeg har vært med å bygge opp Norsk viltskadesenter, et nasjonalt kompetansenettverk for konflikter mellom vilt og næringsutøvelse, spesielt innen landbruks- og reindriftsnæringen. Jeg er også oppnevnt av KLD som medlem av Fagrådet for nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr. 

Les mer

Sammendrag

Vokterhundprinsippet baserer seg på en gjensidig sosial binding mellom hund og sau. Sosialiseringsmetoden er avhengig av bruksmåte og jo mer selvstendig hunden skal jobbe i lag med sau, dess sterkere sosial binding til sau kreves. Under norske forhold må imidlertid vokterhunder sosialiseres tilstrekkelig på mennesker.

Sammendrag

Vokterhunder benyttes i dag i flere land som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Tiltaket har generelt vist en sterk tapsreduserende effekt. De fleste bruksmåter i utlandet er basert på at vokterhunden sosialiseres på sau i tidlig valpealder. Hunden vil dermed oppfatte sauene som sine flokkmedlemmer som den vil forsvarer mot rovvilt. Et effektivt forsvar forutsetter imidlertid at sauene går i flokk. Det norske saueholdet er karakterisert ved at sauene beiter spredt på store utmarksarealer. For at bruk av vokterhund skal kunne bli et effektivt tiltak i Norge, må derfor sauene samles, enten ved gjeting eller ved bruk av inngjerdede beiter. Alternativt kan man finne nye måter å bruke vokterhund på som er bedre tilpasset det tradisjonelle norske saueholdet. Av de sju ulike bruksmåter for vokterhund som er beskrevet, anbefales to metoder under norske forhold: vokterhunder på patrulje og vokterhunder på inngjerdet beite. Den første metoden krever ikke at sauene går i flokk og er dermed tilpasset det norske beitebruket. Den sistnevnte metoden krever en omlegging av beitedrifta, men har imidlertid vist seg å ha bedre tapsforebyggende effekt. Den forebyggende effekt er diskutert opp mot tiltakets kostnader og ulemper, som arbeidsinnsats, reduserte slaktevekter, gjerdehold og et utvidet innmarksbruk. Ulike bruksmåter krever ulik styrke av sosialisering mellom hund og sau. En beskrivelse over sosialiseringsopplegget i forhold til bruksmåte er gitt. I tillegg gir veilederen også nyttige tips om rasevalg, valg av valp og dressur.