Sammendrag

Påkjørsel av tamrein og andre beitedyr er et stadig økende problem både i nordiske land og i Europa for øvrig. I Norge har mer enn 3000 tamrein blitt påkjørt av tog de siste 10 år og dette medfører store dyrelidelser og samfunnsøkonomiske kostnader. Formålet med vårt prosjekt var å teste driftssikkerhet og virkning av et nytt elektronisk reinvarslingssystem langs vei vinterstid. Et viktig delmål i prosjektet var å redusere antall kollisjoner mellom kjøretøyer og tamrein. Varslingssystemet er basert på radiobølger (805.15.4 866MHz). Reinsenderen er på størrelse med en tjuekroning og har en estimert batterikapasitet på 5 år. Støpt inn i en halsklave sender den radiosignaler med rekkevidde på ca. 100 meter. Det ble satt opp 41 mottakere i 2018 og 39 mottakere i 2019 på stikker langs en 4,5 km teststrekning på E6 over Saltfjellet. Disse mottakerne er utstyrt med røde lysdioder som begynner å blinke når reinen nærmer seg. Over 500 voksne reinsimler ble instrumentert med halsklaver og radiosendere i løpet av de to årene som utprøvingen foregikk. Funksjonaliteten av varslingssystemet ble kontrollert og loggført fire ganger i 2018 og ukentlig i 2019 (18 ganger) i løpet av testperiodene. Det ble samtidig lagret datalogg over sendere som hadde aktivert mottakere med SIM kort. En fartsmåler ble i tillegg satt opp i nærheten av teststrekningen i 2019......

Sammendrag

Trodde du at sauebønder slipper dyra sine ut på sommerbeite og bare krysser fingrene for at flest mulig kommer tilbake om høsten? Det høres jo helt uansvarlig ut! Og det ville det også vært. Om det var sant.

Sammendrag

Formål: Prosjektets hovedmål var å utvikle vitenskapelig baserte anbefalinger for funksjonelle og enkle driftssystemer for nordnorsk storfékjøttproduksjon, med spesielt fokus på rimelige fjøsløsninger, beiteutnytting og dyrevelferd i et arktisk klima. Materiale og metoder: Rådgivingstjenesten i storfékjøttkontrollen (Nortura) og Mattilsynet gav oss en oversikt over aktuelle eksempelbruk i Nordland, Troms og Finnmark. Brukene skulle være av de beste i landsdelen på produksjon, helse, dyrevelferd og driftsøkonomi. Totalt 12 eksempelbruk ble plukket ut og kontaktet via e-post og telefon. Brukene var fordelt på driftsformene a) oppfôring av innkjøpt kalv (1), b) kombiner melk- og kjøttproduksjon (2), c) ammekuproduksjon med salg av kalv (6) og d) ammekuproduksjon med egen oppfôring av kalvene (3). To eksempelbruk i Finnmark, fire bruk i Troms og seks bruk i Nordland ble besøkt fra april til juni 2015. Dyras adferd, helse og miljøet i fjøset ble registrert. I tillegg ble det gjennomført grundige semistrukturerte intervjuer med gårdbrukerne. Hvert besøk varte fra to til tre timer. Opplysninger om driftsøkonomi ble ettersendt og behandlet konfidensielt som datagrunnlag til bacheloroppgave ved Nord Universitet (leveres november 2016). Rimelige og anbefalte fjøsløsninger: Ni av 12 brukere som vi besøkte, startet storfekjøttproduksjon for å utnytte gårdens ressurser og for å holde jord og bygninger i hevd. De fleste brukerne utnytter gamle driftsbygninger, gjerne i tillegg til nye. God plass (større enn arealkravet per dyr), godt reinhold og godt grovfôr synes å være viktigere enn bygningens beskaffenhet i seg selv. Kaldfjøs (løsdrift) med liggebåser og mulighet til å gå inn og ut året rundt er en ønsket løsning for mange av ammekuprodusentene...

Sammendrag

Det er i dag økende bruk av kadaverhunder til søk etter døde sauer i tapsutsatte beiteområder. Målet med dette prosjektet var å dokumentere hvor effektivt kadaversøk med hund er, sett i forhold til kadaversøk uten hund. Godkjente kadaverhundekvipasjer ble testet mot tilsvarende søk uten hund over en avgrenset periode i to forsøksopplegg: 1) i 0,5 km2 store felt med utlagte kadaver (eksperimentelle felt) og 2) i 4 km2 store delområder av tapsutsatte beiter (reelle felt). Totalt 16 hundeekvipasjer og 16 søkspersoner uten hund deltok i studien. I de eksperimentelle feltene fant kadaverhundekvipasjene signifikant flere av kadavrene som var lagt ut enn feltpersonell uten hund (23,8 % mot 2,5 %). Hundene fant like ofte kadavre som var antatt å være vanskeligst å finne (ferske og gjemte), som de som var antatt å være enklest å søke etter (gamle og åpne). I de reelle feltene var tallverdiene for antall kadaver funnet, antall ferske kadaver, antall gamle kadaver og antall kadaverfunn som lå åpent til nesten dobbelt så store ved bruk av hund sammenliknet med uten. Videre var effektiviten i søkene målt i antall kilometer per kadaverfunn og minutter per kadaverfunn godt over tre ganger så stor for kadaverhundekvipasjene. Søkspersonell uten hund fant ikke kadaver som lå gjemt, verken i eksperimentelle eller reelle felt, samme hvor systematisk søket var. På dette punktet var hundene helt overlegne. Totalt sett ble det funnet få, dagferske kadaver i de reelle feltene og dokumentasjonsgraden var lav. Forsøkets avgrensninger i tid og rom vanskeliggjorde dette. Resultater fra de eksperimetelle feltene viser imidlertid at kadaverhundekvipasjene ikke fant mer enn hvert fjerde av de utlagte kadavrene. Det kan derfor være grunn for Norske Kadaverhunder til å se nærmere på sitt eget kursopplegg og godkjenningsordning. Prosjektet har styrket vår mening om at kaversøkende hunder har sin største effekt når de benyttes i forbindelse med, eller ved mistanke om, en akutt skadesituasjon forvold av rovvilt. I slike situasjoner bidrar hundene, gjennom systematisk søk over et begrenset område, til å kartlegge skadeomfanget. Opprettelsen av kommunale/regionale kadaverhundlag og et beredskapsteam bestående av fellingslag med spisskompetente kadaverhundekvipasjer og sporingsekvipasjer, kan være veien å gå.

Til dokument

Sammendrag

Beitesesongen 2016 ble det gjennomført en tapsundersøkelse i tre sauebesetninger tilhørende Nykirke beitelag i Modum kommune. Formålet med prosjektet var å kartlegge dødsårsaker hos sau i et tapsutsatt skogsbeite, med hovedfokus på lammetap. Totalt inngikk 335 søyer og 584 lam i undersøkelsen, hvorav 230 lam og 76 søyer var instrumenterte med mortalitetssendere. Statens naturoppsyn (SNO) og Veterinærinstituttet i Oslo (VI) bistod til å dokumentere dødsårsak. Førtitre av de totalt 230 radiomerkede lammene omkom på beite (18,7 %). Trettifem av disse ble gjenfunnet. SNO vurderte 33 av kadavrene med mortalitetssendere og VI undersøkte seks........

Sammendrag

This literature review documents behavioural differences in organic and conventional sheep and goats in Norway. Increased indoor space results in increased lying time, more synchronized lying behaviour, less displacements and higher milk yield in sheep, and increased lying time and lower frequency of agonistic behaviour in goats. Sheep and goats spend 45-50 % of their time outdoors when given access to an outdoor yard during winter. Under normal thermal conditions, fully fleeced sheep do not need solid floors of welfare reasons in Norway. Neither do dairy goats in insulated buildings. The significance of different milk feeding strategies in goat kids is poorly documented, but studies on lambs and calves show that suckling increases the growth rate, gives better social competence and more exploratory behaviour. Thus, the organic regulations in Norwegian sheep and goat production have some positive impact on behavioural indicators of sheep and goat welfare, especially during winter housing.

Sammendrag

Miljøet som dyret lever i er sentralt i dyrevelferdsbegrepet. Hvis sauen ikke takler miljøet vi tilbyr den, vil dette over tid få store konsekvenser for produksjon og dyrehelse. Derfor er det god økonomi å tilby sauen et godt husdyrmiljø. Formålet med denne utredningen var å fokusere på liggeunderlag til sau. Vi skulle oppsummere eksisterende forskningsresultater og ut fra dette vurdere ulike praktiske løsninger som kan være aktuelle for en bedre tilpasning til de internasjonale krav til økologisk saueproduksjon. Økologiforordningen sier at halvparten av totalarealet skal være tett liggeunderlag, ikke spaltegulv. Norge har per i dag et unntak fra dette kravet. I fremtiden kan det hende at dette unntaket faller bort. Litteraturgjennomgangen viste at fullspaltegulv på hele arealet er vanlig i norske sauefjøs og disse er gjerne av strekkmetall, tre, plast eller komposittmaterialer. Sau med full ull og fri tilgang til grovfôr takler temperaturer ned mot -40 °C i innendørs oppstalling. Ved klipping blir det gjerne bare 3-5 mm ull igjen og varmetapet til kalde omgivelser blir stort. Det er i hovedsak perioden rett etter klipping at sauen kan ha behov for tett liggeunderlag som stjeler mindre varme fra kroppen enn spaltegulvet. Nyfødte lam og syke dyr trenger også tett liggeunderlag som hindrer trekk og store varmetap. Praktiske tilpasninger finnes. Tette gulv anbefales ikke. Men forsøk har vist at en kan legge inn smale liggepaller av tre langs veggene, oppå et fullspaltegulv og hengsle disse opp i perioder der det ikke er behov for dem. Om liggepallene ikke er bredere enn 50 cm, har minst 5 % helning og strøs med sagflis vil de fungere greit uten et altfor stort merarbeid for bonden. Andre løsninger kan være gummimatter som legges inn ved behov, oppå spaltegulvet og som gjenbrukes år etter år. Ulike saueraser fordeler seg ulikt i landskapet. Den samme forskjellen i individualdistanse er også funnet hos ulike raser innendørs og en kan tilrettelegge for maksimal liggetid ved å tilby rikelig med liggeplasser langs veggene i bingen. Hver sau trenger antagelig minst 0,9 meter lengde og 50 cm bred liggepall. I tillegg ser en at større og tyngre raser velger å ligge lengre fra hverandre enn mindre foredlede raser med en sterk naturlig flokkingsadferd. Hvor vidt spaltegulv av materialer med lav varmeledningsevne fortsatt kan anbefales som eneste gulv i sauefjøs er ikke avklart. Det er heller ikke enkelt å definere hvor lang tid etter klipping sauen eventuelt kan ha behov for et tett liggeunderlag, da det ikke finnes forsøk som viser ullvekst på norske raser i et arktisk klima.

Til dokument

Sammendrag

Nesten to millioner søyer og lam blir sluppet på utmarksbeite i Norge hvert år. Rundt 125 000 av disse kommer ikke tilbake om høsten. Mortalitet grunnet predasjon av fredet rovvilt er økende i mange områder, og miljøforvaltningen betaler årlig ca. 75 millioner kroner i erstatning for rovviltdrepte sauer (www.rovbase.no). Tap av sau kan også skyldes ulykker og sjukdom, og sammenhengene mellom tapsårsaker er komplekse....

Til dokument

Sammendrag

Den regionale rovdyrnemnda i Midt-Norge (region 6) har satt i gang en evaluering av enkelte deler av den regionale forvaltningsplanen. I den sammenheng har rovviltnemnda bedt om innspill fra forskningsmiljøa for å kartlegge muligheter og eventuelle konsekvenser av foreslåtte endringer i forvaltningen av bjørn og jerv i regionen. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Bioforsk og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fikk i oppdrag å samarbeide om en slik kartlegging. Det ble bedt om faglige råd innenfor tre tematiske områder. Den første oppgava var å vurdere potensialet i, og konsekvensene av, en eventuell flytting eller endring i yngleområdet for bjørn i regionen. Evalueringen konkluderte med at det var urealistisk å forvente at reproduserende binner vil etablerer seg i andre områder enn det nåværende yngleområdet i Nord-Trøndelag, på grunn av den lave spredningsevnen hos binner og fordelingen av prioriterte beiteområder i naboregionen. Selv om en fikk reproduserende bjørn i et eventuelt nytt område, vil en slik endring ha flere negative konsekvenser: (1) Det vil ta lenger tid å nå det regionale bestandsmålet. (2) Populasjonen i et eventuelt nytt område vil være mindre stabil. (3) Konflikten med husdyr vil øke fordi nye beiteområder blir eksponert for bjørn, og en ikke fullt ut kan dra nytte av tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak som er gjennomført eller er under gjennomføring i tilknytning til det eksisterende yngleområdet. Den andre oppgaven var å svare på et sett spørsmål knyttet til konsekvensene av en endring i yngleområdet for jerv i Sør-Trøndelag fylke ved å fjerne Forollhogna fra den nåværende sonen for yngling. Evalueringen konkluderte med følgende: (1) Dette vil ikke ha dramatiske effekter på nivået av genflyt mellom den relativt isolerte sørvestlige norske delpopulasjonen og den skandinaviske hovedpopulasjonen. (2) Det er nok rom innen den gjenværende sonen til at fylket fortsatt kan oppnå målet om tre årlige ynglinger. Flere ynglinger innen den gjenværende sonen vil føre til at tettheten av jerv øker lokalt, og dermed kan en også forvente en økning i konfliktnivået med både tamrein og sau i dette området. (3) Endringer i jervepopulasjonen vil ha begrenset effekt på villreinpopulasjonen. (4) Forollhognaregionen ligger innen et nettverk av vernede områder med ulike verneformål, som inkluderer både bevaringen av et intakt fjelløkosystem og et kulturlandskapsområde med høy biodiversitet. Å oppnå begge disse målene vil kreve en ny tilnærming som tillater både jerv og en økning av antallet beitende storfe i området. (5) Mangelen på koordinering mellom forvaltningssoner på tvers av fylkesgrenser i Forollhogna skaper en vanskelig situasjon for alle involverte parter. Det er sterkt anbefalt at endringer i forvaltningen av jerv blir koordinert mellom de tre forvaltningsregionene som har jerv i Sør-Norge. Den tredje oppgaven fokuserte på beitepotensialet i Forollhogna. Eksisterende data indikerer at det er et signifikant potensiale for å øke tettheten av husdyr i området, og at en økning i antall husdyr (spesielt storfe) faktisk er nødvendig for å oppnå målene om å bevare dette biodiversitetsrike kulturlandskapet. Jerv, bjørn, sau, tamrein, rovviltnemnda, konflikt, yngleområde, sonering, wolverine, bear, sheep, semi-domestic reindeer, zoning, conflict

Sammendrag

Denne rapporten presenterer en gjennomgang av virkemiddelbruken for finansieringsordningen Forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT) i rovviltregion 6 i perioden 2008-2012. Dokumentene som danner grunnlaget for evalueringen, er hovedsakelig tiltakshavernes søknader og rapporter til Fylkesmannen om erfaringer med gjennomførte tiltak, samt Fylkesmennenes årlige rapporteringer til Direktoratet for naturforvaltning om fordeling av FKT-midler. Rovviltregion 6 utgjør Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Datagrunnlaget Bioforsk har fått tilgang til medfører imidlertid at rapporten i hovedsak legger vekt på Nord-Trøndelag, samt til en viss grad Sør-Trøndelag. Det er gjort en faglig begrunnet evaluering av de ulike forebyggende tiltak, sett på brukernes egne erfaringer med tiltakene, og det er gitt anbefalinger for prioriteringer framover i tid. Innledningsvis er det gitt en oversikt over rovviltforvaltningen og sauenæringa i region 6. Etter ønske fra Fylkesmannen har vi ikke evaluert tiltakene rovviltavvisende gjerder, radiobjeller og omstilling til annen næring, da disse tiltakene har blitt evaluert tidligere. Gjenstående tiltak som har blitt prioritert via FKT-ordningen i perioden 2008-2012, og som er beskrevet og vurdert i denne rapporten er: Utvidet tilsyn, tidlig sanking, forsinket slipp, flytting av sau til annet beite, gaupeklaver, vokterhund og uttak av rovvilt. […]

Sammendrag

Bioforsk ønsket mer kunnskap om den sosiale og kulturelle effekten av å introdusere elektroniske hjelpemidler i reindrifta. Vi presenterte derfor en spørreundersøkelse med mål om å kartlegge reindriftas holdninger til slike hjelpemidler. 62 % av respondentene var positive til elektronisk overvåking av dyrene, 35 % var positive til elektronisk øremerking, 15 % var positive til elektronisk veiing, mens bare 4 % var positive til elektronisk sorteringssystem. Halvparten av respondentene mener ikke elektroniske hjelpemidler vil true den tradisjonelle reindriftsnæringa.

Sammendrag

In this study, a technique based on wireless sensor networks (WSN) for matching mother reindeer to their calves in order to identify the ownership of the calves is presented. This task is currently performed using manual techniques which are stressful on the animals and herders alike. Various potential WSN technologies are considered. RFID technology was given greater interest as it is widely used in animal identification. A method based on Wi-Fi enabled active RFID tags is proposed in this work. This technique entails the temporary attachment of Wi-Fi enabled RFID tags to the necks of the calf and mother reindeers and to monitor the location of those tags using the Wi-Fi network. A detailed discussion of localization algorithms to monitor the location of the tags and to determine the correlation between any pairs of tags which indicate mother and her calf is presented. This work aims to pave the way for the use of wireless sensor networks for the purpose of matching mother reindeer to their calves and for other matching purposes in animal welfare and industry.

Sammendrag

In this study, a technique based on wireless sensor networks (WSN) for matching mother reindeer to their calves in order to identify the ownership of the calves is presented. This task is currently performed using manual techniques which are stressful on the animals and herders alike. Various potential WSN technologies are considered. RFID technology was given greater interest as it is widely used in animal identification. A method based on Wi-Fi enabled active RFID tags is proposed in this work. This technique entails the temporary attachment of Wi-Fi enabled RFID tags to the necks of the calf and mother reindeers and to monitor the location of those tags using the Wi-Fi network. A detailed discussion of localization algorithms to monitor the location of the tags and to determine the correlation between any pairs of tags which indicate mother and her calf is presented. This work aims to pave the way for the use of wireless sensor networks for the purpose of matching mother reindeer to their calves and for other matching purposes in animal welfare and industry.

Til dokument

Sammendrag

Bioforsk Nord Tjøtta har i samarbeid med NINA, Bioforsk Øst Løken og Norsk Sau og Geit på oppdrag av Fylkesmannen i Oppland utført en evaluering og prioritering av forebyggende tiltak i rovviltregion 3. Tiltakene er vurdert i henhold til føringene gitt i ny forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak, og det er spesielt fokusert på tiltak rettet mot jerv i jerveprioritert område. De mest benyttede forebyggende tiltak i rovviltregion 3 de siste fem år er: Utvida tilsyn med og uten bruk av kadaversøkende hunder, skadefelling, elektronisk overvåking av beitedyr (radiobjeller og merkeavlesere) samt tidlig nedsanking. En evaluering og prioritering av disse tiltakene er gitt. Videre er erfaringer og strategier knyttet til tiltak som fysisk skiller rovvilt og beitedyr innhentet fra kommuner i jerveprioritert område, og en vurdering av mulighetsrommet for slike tiltak er foretatt.

Til dokument

Sammendrag

Bioforsk Nord Tjøtta har i samarbeid med NINA, Norsk Sau og Geit og Bioforsk Øst Løken på oppdrag av Fylkesmannen i Oppland utført en evaluering og prioritering av forebyggende tiltak mot gaupe i rovviltregion 3. Dette er en tilleggsoppgave til tidligere evalueringsoppdrag med hovedfokus på jerv i Oppland, publisert i Hansen m.fl. (2013) - Bioforsk rapport 8(45) 2013. I henhold til mandatet har vi fokusert på tiltak rettet mot gaupe i gaupeprioritert område og til føringene som går fram av den nye forskriften for bruk av midler til FKT (http://lovdata.no/), spesielt mht. mulighetene for gjennomføring av tiltak som fysisk skiller rovdyr og beitedyr, § 5a. Denne evalueringen er basert på en gjennomgang av kjent faktabasert kunnskap og generelle prinsipper. Våre anbefalinger er listet opp nedenfor og ytterligere prioriteringer er synliggjort i kapittel 6 i rapporten. I henhold til forskrift om forebyggende tiltak mot rovviltskader,§ 5b, anbefaler vi Fylkesmannen å skjerpe inn kravene ved bevilgning av midler til utvida tilsyn. Det anbefales i hovedsak å bruke midler til utvida tilsyn i akutte skadesituasjoner. Utvida tilsyn bør kombineres med bruk av kadaverhund, da sannsynligheten for å oppdage en skadesituasjon og antall kadaverfunn øker, selv om ikke kadaverhunder i særlig grad har bidratt til å øke dokumentasjonsgraden av rovviltdrepte dyr. Ved bevilgning av midler til utvida tilsynsaktivitet med hund anbefaler vi at det kreves bruk av godkjente kadaversøksekvipasjer. Dessuten må fargekoding av alle søyer (identisk merking for alle beitelag), vaktlister samt dokumentasjon over tilsynsruter og timelister kreves ved tilskudd til alle former for utvida tilsyn. Dersom avklaring av tapsårsaker er et mål, bør man i gaupeutsatte områder i Oppland, der det hovedsakelig er lam som går tapt, i framtida satse på elektronisk overvåkingsutstyr med mortalitetsfunksjon som også kan gi informasjon om status på lammene. Tidlig nedsanking som akutt tiltak benyttes allerede i nokså stort omfang i fylket overfor jerv, bjørn og ulv. Planlagt tidlig nedsanking er et godt tiltak i kronisk utsatte jerveområder. Begge former for tidlig sanking er imidlertid mindre aktuelt overfor gaupe. I alle tilfeller bør tidlig sanking koordineres med midler bevilget til opparbeidelse av beredskapsarealer. Bruk av beredskapsareal er et tiltak som skiller beitedyr og rovdyr i tid og rom, og tiltaket har utvilsomt en meget god og varig effekt. Opparbeiding av beredskapsareal er en forutsetning for muligheten til akutt tidlig nedsanking og vil i mange tilfeller også være en forutsetning for ytterligere bruk av tiltakene forsinket slipp og planlagt tidlig nedsanking. På generelt grunnlag anbefaler vi en sterkere satsing på beredskapsarealer i fylket, selv om dette tiltaket tradisjonelt ikke har vært mest benyttet i forhold til gaupeskader. Gaupa i Sør-Norge beveger seg sjeldent over skoggrensa, og flytting av sau bort fra skogsbeite vil ha en god og langsiktig tapsreduserende effekt, forutsatt at det ikke er jerv i området. Vi mener derfor at dette tiltaket bør ha høy prioritet i områder med målsetning om reproduserende gaupe. Tilgang på beiteareal i fjellet kan imidlertid være en begrensende faktor for i hvilket omfang dette tiltaket kan benyttes i rovviltregion 3. Forskriftsmessig oppført, er rovdyravvisende elektriske gjerder et meget godt forebyggende tiltak. Men tiltaket er ressurskrevende, både mht. investeringer, oppføring, ettersyn og årlig vedlikehold. Tiltaket bør derfor prioriteres til besetninger med svært høye, årlige tap til rovvilt der det finnes få alternative løsninger. Vokterhunder på inngjerda beite er et effektivt tiltak som i større grad bør prøves i gaupeprioritert område i rovviltregion 3. Vokterhunder brukt på denne måten vil fungere som en forsterkning av gjerdet og vil kunne være et mer fleksibelt og rimeligere alternativ til rovviltavvisende gjerde.

Sammendrag

Tapsundersøkelser på lam ved hjelp av mortalitetssendere («dødsvarslere») har blitt gjennomført en rekke steder i landet de senere år. Disse har gitt god kunnskap om årsakene til og tidspunktene for lammetap i de ulike forsøksområdene de spesifikke år. Denne undersøkelsen kartlegger dødsårsakene blant lam i to besetninger i Flå kommune gjennom beitesesongen 2011.

Til dokument

Sammendrag

Tapsårsaker hos lam på blandingsbeite skog/fjell i to besetninger i Flå kommune i Buskerud ble kartlagt sommeren 2011 ved bruk av mortalitetssendere (”dødsvarslere”). Seksten av totalt 241 radiomerkede lam omkom på beite (6,6 %). Ett radiomerket lam hadde ukjent dødsårsak. Blant de 15 omkomne radiomerkede lammene med kjent dødsårsak ble 13 lam (86,7 %) antatt eller dokumentert tatt av gaupe, mens to omkom i ulykker (13,3 %). Ingen lam døde av sjukdom. Normaltapet for lam (tap som ikke skyldes fredet rovvilt) i de to besetningene lå meget lavt (0,8 %). Det var ikke signifikant forskjell i tapstallene mellom lam med og uten dødsvarsler. Resultatene er sammenfallende med tidligere tapsundersøkelser på skogsbeite i Krødsherad kommune i Buskerud, der også gaupe var hovedårsak til lammetap og normaltapet var svært lavt.

Sammendrag

Denne rapporten gir en gjennomgang av ulike forebyggende og konfliktdempende tiltak som har blitt finansiert av Fylkesmannen i Nordland i perioden 2000-2009. Det er tatt utgangspunkt i saksdokumenter hos Fylkesmannen, samt data fra erstatningsoppgjøret (Rovbase.no) og Organisert beitebruk. Prosedyrene for finansieringsordningen er også vurdert.

Sammendrag

Talleløsninger gjør det mulig å bygge enklere og billigere driftsbygninger til husdyr. Halm er det vanligste tallematerialet i dag, men kan være vanskelig tilgjengelig og kostbart i Nord-Norge. Målet med dette prosjektet var å utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert, grov flis til sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd. Forsøkene viste at flisstørrelse og innblanding av torv i flistallen ikke hadde signifikant effekt på liggeatferd, men søyer oppstallet på flistalle var signifikant mer møkkete enn søyer på halmtalle. Det ble ikke oppnådd særlig varmgang i tallen, og tallen ble derfor forholdsvis kald og våt. Flere av problemene som oppstod hadde med forsøksbetingelsene å gjøre. Med høyere tørrstoffinnhold i råflis og fôr, separat eteareal og god drenering, mener vi at vi kunne oppnådd en tørrere talle og mer varmgang. Dyrevelferden hos sau på flisbasert talle ble vurdert som tilfredsstillende, mens dyrevelferden hos sau på halmtalle var god. Anbefalinger for etablering og drifting av flistalle til sau er gitt. Summary:

Sammendrag

Talleløsninger gjør det mulig å bygge enklere og billigere driftsbygninger til husdyr. Halm er det vanligste tallematerialet i dag, men kan være vanskelig tilgjengelig og kostbart i Nord-Norge. Målet med dette prosjektet var å utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert, grov flis til storfé å utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert grov flis til storfé og sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd. Forsøkene viste at det er utfordrende og arbeidskrevende å få til en velfungerende flisbasert talle til storfé. Flisstørrelse og innblanding av torv i flistallen hadde ikke signifikant effekt på verken liggeatferd eller reinhetsgrad hos kjøttfé. Det ble imidlertid ikke oppnådd varmgang i tallen, og tallen ble derfor forholdsvis kald og våt. På tråkkbelastede arealer, som ved fôrhekken, ble tallekvaliteten etter hvert så dårlig at den gikk på bekostning av god dyrevelferd. Flere av problemene som oppstod hadde med forsøksbetingelsene å gjøre. Med høyere tørrstoffinnhold i råflis og fôr, separat eteareal og god drenering, mener vi at vi kunne oppnådd en tørrere talle, mer optimale miljøforhold for mikrobene og bedre dyrevelferd. Feltforsøket i melkekubesetninger viste at det generelt er mulig å oppnå god produksjon og dyrevelferd også hos melkekyr på flisbasert talle. Dette forutsetter imidlertid at det investeres mye tid og flis til drifting av tallen. Økonomiske beregninger viser at treflis er billigere en halm, men at produksjon av flis og driften av tallen innebærer et betydelig merarbeid for bonden. Anbefalinger for etablering og drifting av flistalle til storfé er gitt.

Sammendrag

Bruk av kadaversøkende hunder bidrar til funn av langt flere kadaver enn om man ikke benytter seg av hund. Imidlertid er det vanskelig å søke gjennom store utmarksarealer i tilstrekkelig omfang. Smestad-metoden er en metode som er godt tilpasset bruksformålet og ambisjonsnivået i sauenæringa. Dersom kadaversøkende ekvipasjer skal gå i lønnet tilsyn bør det være et krav at de har godkjent prøve (under utarbeidelse). Ytterligere informasjon om kadaversøk og kurs finnes på nettsidene www.kjellsmestad.no, www.viltskadesenter.no og http://www.rovvilt.net/.

Til dokument

Sammendrag

Styrt beitedrift ved bruk av inngjerding kan være en løsning for å unngå store tap til rovvilt. Det er imidlertid en oppfatning at denne driftsformen kan være en utfordring med hensyn til dyrevelferd, helse og kjøttproduksjon. I løpet av en tre-års periode har Bioforsk Nord Tjøtta kartlagt åtte sauebesetninger med tilhørende fem beiteområder i Indre Namdal, som benytter denne driftsformen. Målet med prosjektet er å finne en god balanse mellom arealgrunnlaget og dyretall ved hjelp av estimering av beitekapasitet, og velferdsvurdering av sauene for å sikre god dyrevelferd og tilfredsstillende kjøttproduksjon på inngjerdete beitearealer. Dette prosjektet viser at det er mulig å oppnå tilfredsstillende dyrevelferd og produksjonsresultater på inngjerdet beite men at det krever en del oppfølging av dyrene i beitesesongen, spesielt med hensyn til parasittproblematikk og beitetilgang.

Sammendrag

To flisstørrelser (2,5 og 5 cm) med og uten innblanding av torv (20 % av flisvolum, fig. 2, 3) ble prøvd som tallemateriale for sau og kjøttfé vinteren 2008/2009. resulterte halmtallen i reinere søyer og mer hvile fordi halmen hadde bedre oppsugingsevne enn den grove flisa. Flisstørrelse og innblanding av torv hadde liten betydning for reinhetsgrad og liggeatferd hos kjøttfé og sau.  

Sammendrag

The main goal of this study was to develop an alternative bedding material for cattle and sheep based on locally produced woodchips from birch trees and Sphagnum peat in Northern Norway. Four litter mixtures; 2.5 and 5.0 cm woodchips, with and without 20 % peat of total volume were studied in A) Four pens sized 20.4 m2 with two cattle each, ie one pen per treatment; B) Eight pens sized 21.2 m2 with seven ewes each, ie two pens per treatment, and two similar sheep pens with deep straw (barley) as controls. The number of lying animals was counted in 10 minutes’ intervals from 6 pm to 6 am for two consecutive days and the mean number of animals lying simultaneously per pen and hour, was calculated. The cleanliness of the animals was assessed within three separate body sections (legs, side, rear) using a scale from 0-2 points for each body part (0 p=clean, 6 p=dirty). The proportion of animals lying simultaneously per pen and hour and individual cleanliness scores were analysed by GLM. No differences in lying behaviour and cleanliness between the four woodchips mixtures were found, neither for sheep nor cattle. However, straw bedding resulted in the least dirty ewes (P

Sammendrag

Vokterhund brukt på inngjerda vår- og høstbeite og på patrulje i utmarka gjennom beitesesongen for øvrig, ble prøvd som forebyggende tiltak i en gaupeutsatt sauebesetning i Krødsherad kommune 2008-2010. Tiltaket eliminerte tapene av sau og lam på det inngjerda beitet, men hadde ikke forebyggende effekt i det tette skogsbeitet. Høye lammetap i 2010 kan indikere at tapene har blitt forskjøvet til utmark i stedet. Fører og hund deltok også på kurs i kadaversøk, uten at dette bidro til å øke funnprosenten. Årsaker til manglende effekt av vokterhunden på utmarksbeite er diskutert. Telesporsendere er et godt verktøy for beitenæringa, ikke minst brukt i kombinasjon med vokterhund på patrulje for å gjøre tilsynet/patruljeringa mer målretta og effektiv.

Sammendrag

Historikk, rasevalg og erfaringer med bruk av vokterhunder i inn- og utland ble presentert, med hovedvekt på vokterhundarbeidet i Norge.

Sammendrag

Styrt beitedrift ved bruk av inngjerding kan være en løsning for å unngå store tap til rovvilt. Det er imidlertid en oppfatning at denne driftsformen kan være en utfordring med hensyn til dyrevelferd, helse og kjøttproduksjon. Bioforsk Nord Tjøtta startet opp et treårig prosjekt sommeren 2008 for å kartlegge beitekapasitet og velferds- og produksjonsparametre i utvalgte sauebesetninger i Nord-Trøndelag som benytter denne driftsformen. I løpet av tre-års perioden er det kartlagt åtte sauebesetninger med tilhørende fem beiteområder i Indre Namdal. To av besetningene ble kartlagt både i 2008 og 2010 for å se på evt. endringer i beitekapasitet og smittebelastning i beiteområdene. Målet med prosjektet er å finne en god balanse mellom arealgrunnlag og dyretall ved hjelp av estimering av beitekapasitet og velferdsvurdering av sauene for å sikre god dyrevelferd og tilfredsstillende kjøttproduksjon på inngjerdete beitearealer. Prosjektet viser at det er mulig å oppnå tilfredsstillende dyrevelferd og produksjonsresultater på inngjerdet beite, men at det kreves en del oppfølging av dyrene i beitesesongen, spesielt med hensyn til parasittproblematikk og beitetilgang.

Sammendrag

Standarden for "rovviltsikre gjerder", samt foreløpige resultater fra et Bioforsk-prosjekt på tilvekst og dyrevelferd hos sau på inngjerda beiter i Indre Namdal ble gått gjennom.

Sammendrag

Denne rapporten gir en gjennomgang av ulike forebyggende og konfliktdempende tiltak som har blitt finansiert av Fylkesmannen i Nordland i perioden 2000-2009. Det er tatt utgangspunkt i saksdokumenter hos Fylkesmannen, samt data fra erstatningsoppgjøret (Rovbase.no) og Organisert beitebruk. Prosedyrene for finansieringsordningen er også vurdert.

Sammendrag

Good animal health and welfare is an explicit goal of organic livestock farming, and will need continuous development and adjustment on the farms. Furthermore, the very different conditions in different regions of Europe calls for models that can be integrated into local practice and be relevant for each type of farming context. A European project with participants from seven countries have been established with the aim of developing principles for animal health and welfare planning in organic dairy farming, based on a process where knowledge about the status within a given herd will be included as background for taking decisions and planning future improvements. An important part of the planning process is communication with other farmers as well as animal health and welfare professionals (veterinarians and advisors). Other principles such as systematic evaluation of how the improvements work in the farm ensure the continuity of the planning process. This presentation gives an overview over the current animal health and welfare planning initiatives in the participating countries and lines up the principles which are being gradually implemented in partner countries in collaboration with groups of organic farmers and organisations.

Sammendrag

I dette prosjektet har Bioforsk Nord Tjøtta prøvd ut Revira Viltstopp som et forebyggende tiltak mot elgpåkjørsler langs jernbanen. Vintersesongen 2009/10 ble produktet prøvd ut på en strekning på 15 km, mellom Harran og Lassemoen. I følge våre resultater ser ikke produktet ut til å ha en ønsket forebyggende effekt i denne sammenheng. Prosjektet ble finansiert av Jernbaneverket.

Sammendrag

Standarden for oppføring og vedlikehold av elektriske gjerder til rovviltsikring, samt foreløpige resultater over tap, tilvekst og dyrevelferd hos sau på inngjerda beite fra et Bioforsk-prosjekt i Indre Namdal, ble presentert.

Sammendrag

Advantages:•Better animal welfare •Better utilization of local wood resources, preserve open landscape •Easy to combine with bio energy production •Flexible buildings, economy? •Local added value Challenges:•Optimise composting process •Manurial value •Competence •Effective production of woodchips

Sammendrag

Teoretisk bakgrunn mht den kritiske periode for sosial binding hos hundedyr, samt sosialiseringsmetoder tilpasset ulike bruksmåter ble gjennomgått

Sammendrag

Teoretisk bakgrunn mht den kritiske periode for sosial binding hos hundedyr ble gjennomgått. Fokus på sosialisering av vokterhunder på sau. 

Sammendrag

Vokterhundprinsippet baserer seg på en gjensidig sosial binding mellom hund og sau. Sosialiseringsmetoden er avhengig av bruksmåte og jo mer selvstendig hunden skal jobbe i lag med sau, dess sterkere sosial binding til sau kreves. Under norske forhold må imidlertid vokterhunder sosialiseres tilstrekkelig på mennesker.

Sammendrag

Minimumskrav til oppføring og vedlikehold av elektriske gjerder for sikring av sau mot rovvilt, samt foreløpige resultater fra en undersøkelse av beitekapasitet, kjøttproduksjon og dyrevelferd på inngjerda sauebeiter i Indre Namdal ble gjennomgått som innledning til en paneldebatt.

Sammendrag

Standard for oppsett og vedlikehold av elektriske gjerder til rovviltsikring, utarbeidet av Norsk viltskadesenter og godkjent av Direktoratet for naturforvaltning, ble gjennomgått.

Sammendrag

I Norge er det allerede flere aktive vokterhundmiljøer. Dette prosjektet kalt “Styrking av vokterhundmiljøet i Troms” skulle bidra til å stimulere bruken av vokterhunder som forebyggende tiltak mot tap av beitedyr til rovvilt i fylket.

Sammendrag

Vokterhunder benyttes i dag i flere land som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Tiltaket har generelt vist en sterk tapsreduserende effekt. De fleste bruksmåter i utlandet er basert på at vokterhunden sosialiseres på sau i tidlig valpealder. Hunden vil dermed oppfatte sauene som sine flokkmedlemmer som den vil forsvarer mot rovvilt. Et effektivt forsvar forutsetter imidlertid at sauene går i flokk. Det norske saueholdet er karakterisert ved at sauene beiter spredt på store utmarksarealer. For at bruk av vokterhund skal kunne bli et effektivt tiltak i Norge, må derfor sauene samles, enten ved gjeting eller ved bruk av inngjerdede beiter. Alternativt kan man finne nye måter å bruke vokterhund på som er bedre tilpasset det tradisjonelle norske saueholdet. Av de sju ulike bruksmåter for vokterhund som er beskrevet, anbefales to metoder under norske forhold: vokterhunder på patrulje og vokterhunder på inngjerdet beite. Den første metoden krever ikke at sauene går i flokk og er dermed tilpasset det norske beitebruket. Den sistnevnte metoden krever en omlegging av beitedrifta, men har imidlertid vist seg å ha bedre tapsforebyggende effekt. Den forebyggende effekt er diskutert opp mot tiltakets kostnader og ulemper, som arbeidsinnsats, reduserte slaktevekter, gjerdehold og et utvidet innmarksbruk. Ulike bruksmåter krever ulik styrke av sosialisering mellom hund og sau. En beskrivelse over sosialiseringsopplegget i forhold til bruksmåte er gitt. I tillegg gir veilederen også nyttige tips om rasevalg, valg av valp og dressur.

Sammendrag

Vokterhund ble prøvd som forebyggende tiltak i en sterkt gaupeutsatt sauebesetning. Hunden ble brukt til å vokte søyer og lam på inngjerdet beite vår og høst, samt til patruljering (løs i lag med hundefører) på tett skogsbeite gjennom sommeren for øvrig. Lammetapene i besetningen ble redusert signifikant fra 26 % til 15 % ved bruk av vokterhund, regnet som gjennomsnittlig tap de to årene før og etter at vokterhund ble introdusert. Tiltaket har trolig ennå større potensial, da den forebyggende effekten nesten utelukkende kan tilskrives vokting på det inngjerdete kulturbeitet. Utfordringen blir å få dette tiltaket til å fungere bedre på tett skogsbeite.

Sammendrag

Denne rapporten er en oppsummering av informasjon fra hundeførere som benytter kadaversøkende hunder i Norge. Målsettingen har vært å beskrive bredden i ulike innlæringsmetoder, bruksmåter og hundemateriale. Til slutt i rapporten er det pekt på veien videre, med tanke på et eventuelt oppfølgingsprosjekt i regi av Fylkesmannen i Troms.

Sammendrag

Kraksletta sankelag på Østre Malangshalvøya har over år slitt med svært høye tap av sau og lam på beite. Bioforsk Nord Tjøtta utviklet i nært samarbeid med forvaltning og brukere en ”tiltakspakke” tilpasset besetnings- og beitelagsnivå. I alt sju besetninger deltok i prosjektet. En omfattende og helhetlig gjennomgang av driftsmessige faktorer viste at driften generelt var god, med enkelte besetningsmessige variasjoner som omtales i rapporten. Utvidet bestandsregistrering av fredet rovvilt viste at både jerv og gaupe bruker halvøya. Forskjellig områdebruk kan ha betydning for tapstallene med henblikk på rovvilt.

Sammendrag

Vi forventer en del positive effekter av endret klima for  nordnorsk husdyrproduksjon, særlig med tanke på lengre beitesesong og enklere husløsninger. Men det er viktig å forberede seg på- og jobbe for å redusere virkningen av de negative effektene, særlig med tanke på dyresjukdommer og dyrevelferd. Det er også viktig å forske på de klimasmarte metodene som kan redusere og/eller utnytte klimagassutslippene fra husdyrholdet.

Sammendrag

I Kraksletta sankelag har Bioforsk i samarbeid med Helsetjeneste for sau og Statens naturoppsyn gått inn med en tiltakspakke for å redusere totaltapene av sau og lam på beite. Tiltak har vært helse- velferdsvurdering på besetningsbasis, fôringsrådgiving, bestandsregistreringer av rovvilt, beitetaksering, kartlegging av mikromineralstatus, uttak av rødrev og utdanning av kadaversøkende hunder. Tapene er forventet å gå ned over tid.  

Sammendrag

Standarder utarbeidet av Norsk viltskadesenter ved Bioforsk Nord Tjøtta og godkjent av Direktoratet for naturforvaltning over de fire mest effektive forebyggende tiltakene mot rovviltskader på sau (rovviltsikkert gjerde, vokterhund, tidlig nedsanking, beredskapsareal) ble gjennomgått . Standardene inneholder en detaljert beskrivelse av de enkelte tiltak og en liste med minimumskrav som brukeren må følge dersom han/hun skal vær berettiget tilskudd.

Sammendrag

Standarder utarbeidet av Norsk viltskadesenter ved Bioforsk Nord Tjøtta og godkjent av Direktoratet for naturforvaltning over de fire mest effektive forebyggende tiltakene mot rovviltskader på sau (rovviltsikkert gjerde, vokterhund, tidlig nedsanking, beredskapsareal)  ble gjennomgått . Standardene inneholder en detaljert beskrivelse av de enkelte tiltak og en liste med minimumskrav som brukeren må følge dersom han/hun skal vær berettiget tilskudd.

Sammendrag

Resultatene fra tapsundersøkelse på lam ved bruk av mortalitetssendere i beiteområdet Ørpen-Redalen i Krødsherad kommune 2007 og 2008 viste at gaupa tok 94 % av alle lammene som omkom på beite.

Til dokument

Sammendrag

Ved hjelp av dødsvarslere ble årsakene til lammetapene kartlagt i to besetninger i Nordreisa kommune sommeren 2009. Femten av de 217 instrumenterte lammene omkom på beite (6,9 %), hvorav tre kadavre ble gjenfunnet. Av disse døde ett lam av ulykke, ett av sykdom og ett lam ble tatt av jerv. Tolv kadavre ble aldri gjenfunnet. Gaupeklaver ble benyttet i to besetninger beitesesongen 2009 for å forebygge gaupeskader. Tapstallet i disse besetningene har gått betraktelig ned sammenlignet med fjorårets lammetap. Nedgangen i lammetap skyldes mest sannsynlig liten rovviltaktivitet i området sommeren 2009.

Sammendrag

Tapskartlegging ved bruk av dødsvarslere på lam i tre besetninger i Ørpen-Redalen beiteområde i 2007 og 2008 viste at gaupe var hovedårsak til de høge lammetapene begge år. I snitt over de to forsøksårene tok gaupa 94,2 % av alle instrumenterte lam som omkom på beite, mens andelen som døde av sjukdom og ulykker utgjorde bare 5,8 %.

Sammendrag

Tapsårsaker hos lam fra tre besetninger i Ørpen-Redalen beiteområde, Krødsherad kommune, ble kartlagt somrene 2007 og 2008 ved bruk av mortalitetssendere (”dødsvarslere”). Gaupe var hovedårsak til de høge lammetapene begge år. I snitt over de to forsøksårene tok gaupa 94,2 % av alle instrumenterte lam som ble borte i dette studieområdet, mens andelen som døde av sjukdom og ulykker utgjorde bare 5,8 %.

Sammendrag

En tapsundersøkelse med bruk av mortalitetssendere på lam i tre besetninger i Ørpen-Redalen beiteområde (Krødsherad kommune) 2007 og 2008 viste at gaupe tok hele 94 % av alle lam som omkom på beite. Kun ett av totalt 360 lam sluppet på beite de to forsøksårene døde av sjukdom.

Sammendrag

Helse- og velferdsstudier gjennomført av Bioforsk og UMB i forbindelse med prosjektet "Landbruksbygg i Arktis" viste at velferden for mjølkekyr i uisolert fjøs kunne sidestilles med velferden i isolert fjøs. Det var indikasjoner på kortvarig kuldestress i de kaldeste periodene, men ingen dyr hadde frostskader. Det ble påvist bedre fruktbarhetsstaus (FS-tall) i kaldfjøs. Protein- og fettprosenten i mjølka steg også etter at besetningene ble flyttet fra isolert til uisolert fjøs. Kaldfjøs setter imidlertid større krav til røkteren når inneklimaet skifter raskt. Det er i kaldfjøs som i de fleste andre fjøs røkteren som er den viktigste faktor for å sikre god dyrevelferd.

Sammendrag

Ny metodikk for å utdanne hunder med spisskompetanse på å finne sauekadaver har blitt utviklet og testet i et tapsutsatt beite. Antall kadaverfunn gjort av ekvipasjene var akseptabelt, tatt i betraktning av at ekvipasjene var urutinerte og ikke ferdig utdannet, beiteområdet var stort i areal og tapsprosenten i år var lavere enn normalt (10,3 %). Utdanning av kadaversøkende hunder etter ”feltsøkmetoden” ble mer avansert og tidkrevende enn først antatt. Dersom sauebøndene selv skal få praktisk nytte av dette tiltaket, må metoden trolig forenkles og resultatkravene ikke settes så høyt.

Sammendrag

Informasjon om årsaker og årsakssammenhenger for tap av lam på beite basert på tapsundersøkelser ved bruk av moralitetssendere i Norge de siste 20 år ble presentert. 

Sammendrag

Livestock farming is an important part of organic farming systems, and it is an explicit goal of organic farming to ensure high levels of animal health and welfare (AHW) through proactive and appropriate management of breeding, feeding, housing and species specific husbandry. A goal in organic livestock farming is to minimise the use of veterinary medicines to improve food quality and protect the environment, and to do this by improving livestock living conditions rather than using alternative medical treatments. Key values influencing organic livestock production are naturalness, harmony at all levels of production, use and recirculation of local resources and adoption of the precautionary principle. The concepts of "positive health and welfare" are incorporated in EU Regulation 2092/91 on organic production. The farmer must ensure that farm animals can perform natural behaviours and live natural lives, but at the same time he/she must intervene when necessary and at first signs of disharmony in the herd. Based on various project experiences and results and research questions from different European countries, a research project entitled `Minimising medicine use in organic dairy herds through animal health and welfare planning" was initiated in mid-2007 with the aim as indicated in the title. This paper introduces the project. The first project meeting and workshop was held in Hellevad in Denmark on the 9th-12th October 2007. A summary of the outputs from the workshop is provided here. The anticipated project activities are also outlined. The project will adopt the name ANIPLAN.

Sammendrag

The frequency with which ewe lambs lay on wooden surfaces at two levels, called ``double bunks,"" was documented by video recording at 6, 11 and 18 months of age: the number in each of 4 pens (n = 4) lying either on double bunks (DBs) or on the expanded metal floor (EMF) was recorded. At 6 months, lambs were sheared half way through the research period and DBs of two different heights (50/60 cm) and depths (60/75 cm) were tested. At other ages the lambs were sheared before testing and all DBs were the 60 cm 60 cm design. Fully fleeced lambs aged 6 months preferred to lie on EMF rather than DB (P < 0.001). After shearing, the use of EMF for resting declined (P < 0.05) and no significant preference between EMF and DB was found. The lambs tended to lie less when newly sheared (P = 0.06). At 11 months, sheared lambs used DB just as much as EMF, whereas 18 month old sheared ewe lambs tended to choose DB to lie on (P = 0.09). At 6 months, there was a tendency for more lambs to rest at ground level in the DB when headroom was higher at 60 cm (P = 0.1). No other preferences between DB designs were found. The results are discussed according to the regulations for organic sheep farming in Norway. The lambs showed little preference for resting on a DB compared to EMF, so there is insufficient evidence to recommend a two-level, wooden lying area for sheep.

Sammendrag

Elektrisk inngjerding kan være et godt tiltak for å sikre bigården mot bjørneangrep. Det norske vandrebirøktet krever gjerder som både er enkle å flytte, samtidig som de er sterke nok for å hindre ødeleggelser av bjørn. Strømgjerdene må imidlertid holde samme standard som de stasjonære gjerdeanleggene som benyttes i sauenæringa i dag, dersom tiltaket skal være berettiget offentlig tilskudd. Spørsmålet er om det er behov for å utarbeide en egen standard for el-sikring av vandrebigårder i Norge.

Sammendrag

Foredrag/undervisning om tapsomfang og forebyggende tiltak mot rovvilttap innen beitenæringene. Informasjon om  Norsk viltskadesenter og prosjektene vi jobber med.

Sammendrag

Informasjon om tapsomfang innen sau- og tamreindrift, forebyggende tiltak mot rovviltskader på beitedyr og Norsk  viltskadesenter ble gitt.

Sammendrag

Kyr tåler godt uisolerte fjøs og fruktbarheita var heller betre her enn i isolerte fjøs. Det tyder velferdsvurderingar frå uisolerte lausdriftsfjøs i dei tre nordlegaste fylka på, samanlikna med vurderingar av isolerte lausdriftsfjøs.

Sammendrag

Omtale av de praktiske utprøvingene av talle basert på lokalprodusert, grovkuttet bjørkeflis. Et delprosjekt under NFR-prosjektet ProLocal.

Sammendrag

Revira Viltstopp er brente leirkuler med fysikalsk effekt (bioresonans) som skal fungere som et varselsignal mot uønsket hjortevilt. Varselsignalet er ment å påføre viltet ubehag og stress som fører til at viltet holder seg borte fra eller raskt beveger seg videre det beskyttede område. Preparatet spres rundt det området man ønsker å beskytte og blir da som et usynlig gjerde, som en erstatning for fysiske gjerder rundt dyrket mark, en grønsaksåker, ved veikanter, golfbaner eller andre areal man ønsker å beskytte.

Sammendrag

En gjennomgang av standardene for fire forebyggende tiltak mot rovviltskader: "tidlig sanking", "beredskapsarealer", "bruk av vokterhund" og "elektriske gjerder til rovviltsikring". Standardene er utarbeidet av Norsk viltskadesenter ved Bioforsk Nord Tjøtta og godkjent av Direktoratet for naturforvaltning.

Sammendrag

Beitesesongen 2007 ble det foretatt en tapsundersøkelse ved bruk av mortalitetssendere ("dødsvarslere") blant lam i Ørpen-redalen beiteområde i Krødsherad kommune. Resultatene viste at gaupa tok 93 % av lammene som omkom på beite!

Sammendrag

En tapsundersøkelse ved bruk av mortalitetssendere ("dødsvarslere") viste at rødrev og sjukdom var de dominerende årsaker til lammetap på Tjongsfjordhalvøya beitesesongen 2006. Lammetilveksten på sommerbeite var generelt lav, bl.a. grunnet koksidiose, sporstoffmangel og overbeiting.

Sammendrag

Rødrev og sjukdom var de dominerende årsaker til tap av lam i forsøksbesetningene på Tjongsfjordhalvøya beitesesongen 2006. Lammetilveksten på sommerbeite var generelt lav, bl.a. grunnet koksidiose, sporstoffmangel og overbeiting sett i forhold til beitets bæreevne.

Sammendrag

Selv om dødsvarslerprosjektene i 2005 og 2006 har kartlagt en del av mørketapene i området, er det ennå stor usikkerhet knyttet til de høge lammetapene på østre Malangshalvøya. Dette gjør det vanskelig å sette inn tiltak som er treffsikre. Man bør her tenke mer generelt og først og fremst fokusere på helse- og tapsforebyggende arbeid i besetningene.

Sammendrag

Omtale av prosjektet ProLocal og de praktiske utprøvingene av talle basert på grovkuttet, lokalprodusert bjørkeflis under fagseminar på Andslimoen, 08.05.08

Sammendrag

Presentasjon av resultata av kartlegginga av dyrevelferden i LiA-bygga. Fagsamling i LiA-prosjektet, Alta 5. " 6. november. Konklusjon "I alle besetningane var det forhold som ut frådyrevelferdsomsyn kunne ha vore gjort betre "Kalvane kom dårlegast ut "Betre fruktbarheit hos kyrne i dei uisolerte fjøsa "Ekstra utfordringar i uisolerte fjøs når vind og vær endrar klimaet i fjøset ganske raskt "Røktaren viktigaste faktoren

Til dokument

Sammendrag

Prosjektet Landbruksbygg i Arktis (LiA) har åtte pilotfjøs med mjølkekuproduksjon knyta til seg. Våren 2007 vart det gjennomført ei kartlegging av dyras velferd på desse bruka. Målet med kartlegginga var å beskrive dyrevelferdsnivået innan kvar einskild besetning, og i tillegg gi ei generell vurdering av velferdsnivået for besetningane som deltar i prosjektet Landbruksbygg i Arktis. Vidare skulle velferdsnivået hos dyr i uisolert lausdrift samanliknast med velferdsnivået hos dyr i isolert lausdrift. Velferdsvurderinga omfatta både mjølkekyr, kviger, ungdyr og kalvar, og vart gjennomført av ein TINErådgivar og ein helsetenesteveterinær samt ein representant frå Landbruksbygg i Arktis. I alle besetningane var det forhold som ut frå dyrevelferdsomsyn kunne ha vore gjort betre. Det såg ut til å være betre fruktbarheit hos kyrne i dei uisolerte fjøsa. Bortsett frå dette kan vi ikkje seie at dyrevelferden er korkje dårlegare eller betre i dei uisolerte LiA-fjøsa i forhold til isolerte lausdriftfjøs.

Sammendrag

Orientering om de mest effektive forebyggende tiltakene for å redusere tap av sau til rovvilt.

Sammendrag

In summer, more than 2.1 million sheep and lamb graze in Norwegian outfield and mountain ranges. Up to the 1990ties, the losses of sheep and lambs were stable, with an annual loss of approx. 3,6 %, mainly due to accidents, illnesses and carnivores. The numbers of large carnivores (wolf, bear, lynx and wolverine) and the golden eagle has increased the last 15-20 years, due to international agreements and a political will in Norway to have sustainable populations of these species. At the same time, the annual losses of sheep and lambs has increased to a peak last year (2006) of 6,8 %. Reindeer has had the same development regarding increased depredation. The paper deals with present and future R&D in causes of loss and preventive measures, and information and advice to farmers and authorities on methods to prevent depredation. The main goal is to reduce the losses of sheep and reindeer, and at the same time reach the government"s goal on sustainable population of carnivores. In 2006, Bioforsk launched a website which summarize the knowledge of causes of losses and preventive methods on depredation, based on an agricultural approach and Biofosk"s competence in animal welfare, grazing and livestock management.

Sammendrag

Tapsårsaker hos lam i Ørpen-Redalen beiteområde, Krødsherad 2007. Kartlagt vhja. mortalitetssendere (dødsvarslere). Foreløpige resultater.

Sammendrag

Tapsårsaker hos lam på utmarksbeite i Rode 1, Saltdal kommune 2007, ved bruk av mortalitetssendere (dødsvarslere).   Foreløpige resultater.

Til dokument

Sammendrag

Revira Viltstopp ble prøvd ut hos tre brukere på Helgeland som tidligere har vært plaget med store beiteskader fra hjortevilt på henholdsvis rundballer (Ylvingen, Vega), gulrotåker (Skaga, Dønna) og bringebærfelt/jordbærland (Svines, Alstahaug). Forsøkene på de tre utvalgte områdene på Helgeland indikerer at Revira Viltstopp har en avskrekkende effekt på hjortevilt selv om resultatene ikke var helt entydige. Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål som må redegjøres for før man kan anbefale storskalabruk av middelet som f.eks. hvordan Revira virker rent fysisk? Hvordan sanses Revira? Hvorfor hadde ikke Revira med citronellaolje noen funksjon på Svines? Og Hvordan påvirkes Revira av klimatiske faktorer?

Sammendrag

Om antipredatoratferd hos ulike saueraser. Leserinnlegg etter fjernsynsreportasje i Schrödingers katt.

Sammendrag

Orientering om standardene (fastsatt av DN) for de mest effektive forebyggende tiltak mot tap av sau til rovvilt.

Sammendrag

Tapsomfang og tapsårsaker hos lam kan variere mye fra sted til sted og fra år til år. Men det er ofte svært vanskelig å oppdage kadavre i felt, og ikke minst å finne dem tidsnok til å kunne dokumentere dødsårsak. Tapsundersøkelser ved bruk av mortalitetssendere (”dødsvarslere”) har gitt god kunnskap om årsakene til og tidspunktene for sauetapene, og er et godt hjelpemiddel i områder med høge mørketap.

Sammendrag

Tapsårsaker hos lam i tre besetninger i Ørpen-Redalen beiteområde, Krødsherad kommune, ble kartlagt sommeren 2007 ved hjelp av mortalitetssendere (”dødsvarslere”). 34 av 182 radiomerkede lam omkom på beite (18,7 %). Fem radiomerkede lam hadde ukjent dødsårsak. Blant de 29 omkomne ”radiolammene” med kjent dødsårsak ble 27 lam (93,1 %) antatt eller dokumentert tatt av gaupe, mens ett døde av sjukdom (3,45 %) og ett omkom i ulykke (3,45 %). Totalt omkom 50 av 241 lam som ble sluppet i dette beiteområdet (20,8 %). Det var ingen signifikant forskjell i tapstallene mellom lam med og uten dødsvarsler.

Sammendrag

Tapsårsaker blant lam tilhørende sju besetninger i Rode 1, Saltdal kommune, ble kartlagt gjennom beitesesongen 2007. Fjorten av 332 (4,2 %) radiomerkede lam omkom på beite. Blant radiomerkede lam med kjent dødsårsak døde fire (36,4 %) som følge av sjukdom, tre (27,3 %) døde i ulykker og fire (36,4 %) ble tatt av fredet rovvilt. Tre lam klarte man ikke å dokumentere dødsårsaken på. Totalt omkom 251 av 1216 lam som ble sluppet i dette beiteområde (20,6 %).

Sammendrag

Årsakene til lammetap på utmarksbeite ble sommeren 2006 kartlagt i fem besetninger på østre Malangshalvøya ved bruk av mortalitetssendere (”dødsvarslere”). I alt 243 av 1206 lam som ble sluppet på beite omkom (20,1 %). Totalt ble 28 lammekadaver funnet, hvorav 18 var radiomerket. Av de 28 gjenfunnede lammene ble tre dokumentert eller antatt tatt av jerv (11 %), sju (25 %) døde av sjukdom, fem (18 %) omkom i ulykker, mens 13 (46 %) hadde ukjent dødsårsak.

Sammendrag

Velferdsstudier gjort i prosjektet ”Lanbruksbygg i Arktis” viser at storfe trives godt i kaldfjøs, selv ved temperaturer langt under frysepunktet. Det er røkteren som er den viktigste faktor med hensyn til å sikre god dyrevelferd.

Sammendrag

Abstractet gjengir resultater fra helse- og velferdsvurderinger hos kalver i åtte besetninger. Mer detaljerte atferdsstudier er utført i den ene besetningen, hvor kalvene var oppstallet i kaldfjøs fra fødselen av. - Et delprosjekt under "Landbruksbygg i Arktis".

Sammendrag

Resultater fra atferds- og helseregistreringer hos kalver oppstallet i et kaldfjøs er registrert. - Et delprosjekt i regi av "Landbruksbygg i Arktis".

Sammendrag

Resultater fra atferds- og helsestudier av kalver i kaldfjøs ble presentert.

Sammendrag

Foreløpige resultater fra velferdsvurderingene utført på mjølkekyr, kalver og ungdyr i åtte kaldfjøsanlegg i Nord- Norge. Underprosjekt av prosjektet "Landbruksbygg i Arktis".

Sammendrag

Results on welfare assessments of calves performed in eight dairy herds, of which calves from one of the herds were housed in a cold building.

Sammendrag

Oppsummering over resultater fra tapsundersøkelser på sau og lam de siste 15 år. Tapsomfang og tapsårsaker på landsbasis.

Sammendrag

Rovdyrklaver, også kalt gaupeklaver, har vært benyttet på lam som forebyggende tiltak siden starten på 1990-tallet. Mange fylker har vært involvert i slike prosjekt, men det er kun i Buskerud, Sør-Trøndelag og i Nord-Trøndelag bruken av gaupeklaver har blitt fulgt opp i mer enn to år. Grunnen til at mange har avsluttet prosjektene sine etter ett til to år er mangel på en klar forebyggende effekt av tiltaket. Variasjonen i lammetap har vært stor både mellom områder og mellom år i samme område. Det samme gjelder variasjon i lammetap med hensyn på hvilken type klave som har blitt benyttet. Til tross for dette viser denne undersøkelsen at de aller fleste forsøkene har ført til at lam med klaver har hatt lavere dødelighet i forhold til lam uten klaver, både i og mellom besetninger.

Sammendrag

Tradisjonelt bruk av vokterhunder har hatt god tapsforebyggende effekt i utlandet, men et effektivt predatorvern forutsetter at sauene går i flokk. Dersom vokterhund skal bli et effektivt tiltak under norske forhold må sauene samles bedre. Alternativt kan nye bruksmåter tilpasset utmarksbasert beitedrift utvikles. Patruljeringsmetoden er en ny bruksmåte som kan være aktuell på utmarksbeiter i Norge.

Sammendrag

Arter som blir utsatt for predasjon gjennom mange generasjoner utvikler såkalte antipredatorstrategier, d.v.s. atferder som reduserer sannsynligheten for å bli tatt av rovvilt. Nålevende ville sauer viser sterk antipredatoratferd, men hvordan er det med de mer domestiserte rasene?

Sammendrag

Bruk av vokterhund som forebyggende tiltak har århundre lange tradisjoner i Sør- og Øst-Europa, Midtøsten og Asia. I USA ble vokterhunder introdusert på 1970-tallet. Amerikanske forskere har dokumentert at vokterhunder kan redusere predasjonstapene med opp mot 100 %. Spredt beitemønster og høgt lønnsnivå her til lands gjør imidlertid at vokterhundmetodene brukt i utlandet ikke direkte kan overføres til norske forhold.

Sammendrag

I områder med årlige svært høge tap til rovvilt kan eneste løsning være å legge om sauedrifta til innmarks- eller kulturmarksbasert beitedrift. Forutsetningen er at man har tilstrekkelige arealer tilgjengelig for dette formålet. Innmarksbasert beitedrift byr imidlertid på mange utfordringer og store ekstraomkostninger.

Til dokument

Sammendrag

Med rovdyrsikker inngjerding menes gjerder som fysisk hindrer rovvilt fra å komme inn på beiteområdene for husdyr. Som oftest innebærer denne rovviltsikringen en eller annen form for elektrisk inngjerding. Erfaringer med elektriske gjerdeanlegg overfor rovvilt i Norge og Sverige viser at dette er et meget effektiv forebyggende tiltak. Et velfungerende gjerde setter imidlertid store krav til oppsett og vedlikehold.

Sammendrag

Det finnes ulike typer rovviltklaver av plast, metall eller nylon på markedet. Felles for disse er at den breie klaven/halsbåndet fysisk skal hindre strupe- og nakkebitt forårsaket av rovvilt på sau og lam.

Sammendrag

Mange dyrearter utvikler avsky overfor typer av fôr som tidligere har ført til uvelhet eller sjukdom. Koblingen mellom handling (eting av bytte) og konsekvens (uvelhet) etableres raskt og har langvarig virkning. Kan tilsvarende form for assosiasjonslæring tenkes utnyttet hos våre store rovdyr som et forebyggende tiltak for å redusere rovdyrskader på bufe?

Sammendrag

Bestandsutvikling av store rovdyr, forebyggende tiltak mot tap av beitedyr, og håndtering av konflikten fra landbruks- og miljøvernmyndighetene i Sveits, Frankrike og Italia.

Sammendrag

Tett liggeareal i to etasjer (”køyesenger”) ble testet på lam ved ½ år, 1 års og 1 ½ års alder. Halvårige lam prefererte å ligge på strekkmetallet framfor i køyesengene før klipping, mens det etter klipping ikke kunne påvises preferanseforskjell mellom de to liggeplass-alternativene, verken hos lam eller drektige gimrer. Køyesengbruken økte med økende alder, og 1 ½ år gamle, nyklipte gimrer tenderte til å velge køyesengene framfor strekkmetallet å ligge på. Løsningen kan derfor ikke anbefales ut fra sauenes egne preferanser, men kan imidlertid være en måte delvis å imøtekomme de nye arealkravene i økologisk sauedrift på.

Sammendrag

Tradisjonelt baserer vokterhundprinsippet seg på en gjensidig sosial binding mellom hund og sau. Men sosialiseringsmetoden er avhengig av bruksmåte. Jo mer selvstendig hundene skal jobbe i lag med sau, dess sterkere sosial binding til sau kreves.

Til dokument

Sammendrag

Tapsundersøkelser på lam ved hjelp av mortalitetssendere (”dødsvarslere”) har blitt gjennomført en rekke steder i landet de senere år. Disse har gitt god kunnskap om årsakene til og tidspunktene for lammetap i de ulike forsøksområdene de spesifikke år. Denne undersøkelsen kartlegger dødsårsakene blant lam i rode 5 i Beiarn beitesesongen 2002.

Til dokument

Sammendrag

Tapsundersøkelser på lam ved hjelp av mortalitetssendere (”dødsvarslere”) har blitt gjennomført en rekke steder i landet de senere år. Disse har gitt god kunnskap om årsakene til og tidspunktene for lammetap i de ulike forsøksområdene de spesifikke år. Denne undersøkelsen kartlegger dødsårsakene blant lam i Klubben og Kjeipen beiteområde i Hemnes 2001.

Sammendrag

Årsakene til lammetap på utmarksbeite ble sommeren 2006 kartlagt i seks besetninger på Tjongsfjordhalvøya ved bruk av mortalitetssendere (”dødsvarslere”). Sekstito av 272 instrumenterte lam omkom på beite (22,8 % ), hvorav 53 kadavre ble gjenfunnet. Av de 53 gjenfunnede radiolammene døde 10 (19 %) av sjukdom, 13 ble tatt av rødrev (25 %), to omkom i ulykker (4 %), mens 28 hadde ukjent dødsårsak (53 %). Ni kadavre ble aldri gjenfunnet, men radiosenderne til fem av de savnede lammene ble imidlertid funnet.

Sammendrag

Årsakene til lammetap på utmarksbeite ble sommeren 2005 kartlagt i seks besetninger på østre Malangshalvøya ved bruk av mortalitetssendere (”dødsvarslere”). I alt 271 av 1191 lam som ble sluppet på beite omkom (22,8 %). Ni omkomne radiolam ble gjenfunnet. Av disse ble tre dokumentert eller antatt tatt av jerv, to døde av sjukdom, en omkom i ulykke og tre havnet i kategorien ”ukjent dødsårsak”. Av totalt 31 lammekadavre som ble funnet var ti (32,3 %) tatt av rovvilt, sju (22,6 %) døde av sjukdom, mens fem (16,1 %) omkom i ulykker. For de resterende ni (29 %) kunne ikke dødsårsak dokumenteres.

Sammendrag

Årsakene til lammetap på utmarksbeite ble sommeren 2006 kartlagt i fem besetninger på østre Malangshalvøya ved bruk av mortalitetssendere ("dødsvarslere"). I alt 243 av 1206 lam som ble sluppet på beite omkom (20,1 %). Totalt ble 28 lammekadaver funnet, hvorav 18 var radiomerket. Av de 28 gjenfunnede lammene ble tre dokumentert eller antatt tatt av jerv (11 %), sju (25 %) døde av sjukdom, fem (18 %) omkom i ulykker, mens 13 (46 %) hadde ukjent dødsårsak.

Sammendrag

Målet med prosjektet "Velferd hos kalver i kaldfjøs" var på grunnlag av atferd, tilvekst -og helseregistreringer å evaluere velferden hos unge kalver oppstallet i uisolerte fjøs gjennom vinterhalvåret. Studien var et delprosjekt under pilotprosjektet "Landbruksbygg i Arktis". Konklusjoner: - Adferdsendringerene som ble påvist var en normal tilpasning til lave temperaturer, uten at dette i seg selv gikk ut over dyrevelferden. - Det er nødvendig å tilby spedkalver i uisolerte fjøs en delvis isolert liggeavdeling.Til litt eldre kalver bør det benyttes liggeunderlag med lav varmeledningsevne. - Et godt kalvestell basert på gode rutiner for råmjølksfôring og et tørt, reont og trekkfritt miljø er ekstra viktig i kaldfjøs for å sikre god kuldetoleranse og god dyrevelferd.

Til dokument

Sammendrag

Velferd hos kalver fra 0-6 måneders alder oppstallet i et kaldfjøs på Helgelandskysten er evaluert på grunnlag av atferd, helse og tilvekstresultater. Kalver (1-6 mnd.) i uisolerte gruppebinger lå mindre og sto desto mer ved kaldt enn ved mildere vinterklima, mens spedkalver med tilgang på halvisolert liggeareal brukte liggearealet mer og lå hyppigere inntil hverandre når det var kaldt. Atferdsendringene tolkes som en naturlig tilpasning til kalde omgivelser, uten at kaldfjøsanlegget i seg selv har hatt negativ innvirkning på dyrevelferden under temperaturer registrert i denne studien. Utenforliggende faktorer, bl.a. for lite råmjølk til enkelte kalver, kan være årsak til høg kalvedødelighet og redusert dyrevelferd for enkeltindivider. Betydningen av et liggeunderlag med god isolasjonsevne er diskutert.

Sammendrag

Tre store vokterhundprosjekter har blitt utført i Norge de siste 8 år og totalt fire ulike bruksmåter har blitt evaluert. Disse er: 1. Vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting; 2. Vokterhunder på inngjerdet beite; 3. Vokterhunder alene med sau i utmarka og 4. Vokterhunder på patrulje i lag med en tilsynsperson. Basert på metodens tapsreduserende effekt og kost/nytte-analyser av tiltaket, anbefales kun metode 2 og 4under norske forhold.

Sammendrag

Med dagens rovviltforvaltning og et mål om og ha levedyktige betander av rovvilt samtidlig som det skal kunne drives utmarksbasert beitenæring, vil det i framtida være et økende behov for å sette i verk effektive forebyggende tiltak mot rovviltskader på bufe og tamrein. Det er behov for en egen nasjonal institusjon som kan samle den erfaring som er gjort i inn- og utland, delta i videreutvikling av tilktak, informere brukere og forvaltningen om ulike tiltak, samt igangsette, følge opp og evaluere tiltakene. Et norsk "viltskadesenter" kan være løsningen. Dette senteret bør også kunne håndtere andre typer skader i landbruket forårsaket av vilt, f.eks. beiteskader av gås på dyrka mark og beiteskader på skog forårsaket av elg.

Sammendrag

Fire ulike vokterhundmetoder i Norge har blitt evaluert de siste 8 år: Vokterhunder i kombinasjon med gjeting og bruk av nattkve, vokterhunder alene med sau på inngjerdet beite, vokterhunder alene med sau i utmarka og vokterhunder på patrulje i lag med gjeter/tilsynsperson. De ulike bruksmåtene varierer mht. tapsreduserende effekt, kostnader og sosialiseringsmetode. Vokterhunder brukt på inngjerdet beite og vokterhunder på patrulje kan anbefales under norske forhold. Førstnevnte metode har stor forebyggende effekt og anbefales i sterkt rovdyrutsatte områder, der alternativene er enten å legge ned eller å legge om sauedrifta. Sistnevnte metode anbefales i områder som har totaltap opp mot 15 % og hvor rev, gaupe og/eller jerv er hovedproblemet. Denne metoden har ikke så stor tapsreduserende effekt som førstnevnte, men fordelene er at bruksmåten er tilpasset utmarksbasert beitedrift hvor sauene går spredt og den krever heller ikke sterk sosialisering mellom hund og sau.

Sammendrag

De nye Debioreglene krever større areal og tett liggeunderlag til sau i økologisk drift. Trelemmer i to etasjer (køyesenger) kan være en måte å tilfredsstille kravene på. Et pilotprosjekt viste at eldre søyer som ikke var vant med denne type innredning benyttet seg av køyesengene i svært liten grad. Resultater fra utprøving på 1/2 år gamle livlam som ikke hadde vært oppstallet innendørs før, viste at disse benyttet seg av køyesengene i langt større grad enn hva de voksne søyene gjorde (p

Sammendrag

Leserinnlegg til en reportasje i lokalavisene angående vokterhunder som potensielle sauedrepere, der jeg på et faglig grunnlag argumenterer for hvilke egenskaper som ligger og ikke ligger til denne type hunder.

Sammendrag

Tre store vokterhundprosjekter har blitt utført i Norge de siste åtte år og totalt fire ulike bruksmåter har blitt evaluert. Disse er: 1. Vokterhunder på inngjerdet beite; 2. Vokterhunder på patrulje i lag med en tilsynsperson; 3. Vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting og 4. Vokterhunder alene med sau i utmarka. Basert på metodens tapsreduserende effekt og kost/nytte-analyser av tiltaket, kan kun bruksmåte 1 og 2 anbefales under norske forhold. Bruksmåte 1 anbefales i områder med svært høge rovdyrtap - der alternativene er enten å legge om eller å legge ned. Bruksmåte 2 kan benyttes i utmarksbeiter hvor rovdyrskadene ennå ikke overstiger 10-15 %. Bruk av vokterhund er ikke noe enkelt tiltak. Mye kan gå galt underveis, både mht. atferd, sosialisering, sjukdom med mer. Pyreneerhunden anbefales som en god nybegynner-rase, bl.a. fordi denne rasen har vist minst aggressivitet overfor mennesker, hunder og bufe. Ingen av vokterhundmetodene er kostnadseffektive i seg selv. Men det finnes gode etiske, dyrevelferdsmessige og driftsmessige argumenter for å benytte vokterhund som forebyggende tiltak. For å motivere næringa ytterligere til å benytte vokterhund, bør vokterhunder brukt etter ovenfor nevnte anbefalinger få offentlig støtte.

Sammendrag

Tradisjonelle måter å bruke vokterhunder på er vanskelig å overføre direkte til norske forhold fordi sauene her hjemme beiter så spredt. Før vokterhunder kan benyttes på en effektiv måte i Norge, må enten sauene gjetes eller beite på inngjerdete områder eller man må utvikle nye metoder å benytte vokterhunder på. Resultater fra de første årene med vokterhundstudier i Norge indikerer at to metoder kan anbefales under norske forhold: 1) vokterhunder alene med sau på inngjerdet beite. 2) vokterhunder løse på patrulje i et beiteområde i lag med en tilsynsperson. Effektivitet og kostnader ved de ulike metodene er diskutert.

Sammendrag

Datamateriale fra 21 sauebrukere med til sammen 17 "rovdyrsikre" gjerdeanlegg i Nord-Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold inngår i studien. Flere typer elektriske gjerder er beskrevet og deres effekt overfor ulike rovviltarter, hjortevilt og friluftsliv. Videre er kostnader og driftsmessige konsekvenser for sauedrifta tatt med. Kartleggingen indikerer at rovdyrsikre gjerder er et godt forebyggende tiltak, selv om gjerdene ikke er 100 prosent rovdyrsikre. Et godt gjerdeanlegg setter imidlertid store krav til oppsett og tidkrevende vedlikehold.

Til dokument

Sammendrag

Planteforsk Tjøtta fagsenter har på oppdrag fra DN gjort en evaluering av ordningen med rovdyrsikre gjerder som forebyggende tiltak mot rovviltskader i Norge. Datamateriale fra 21 sauebrukere med til sammen 17 gjerdeanlegg i Nord-Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold inngår i studien. Ulike gjerdetyper, deres effekt overfor ulike rovviltarter, hjortevilt og friluftsliv, samt tiltakets driftsmessige konsekvenser for sauedrifta er beskrevet. Kartleggingen indikerer at rovdyrsikre gjerder er et godt forebyggende tiltak, selv om gjerdene ikke er 100% rovviltsikre. Et velfungerende gjerdeanlegg setter imidlertid store krav til oppsett og vedlikehold, noe som er svært tidkrevende. Kritiske punkter er særlig spenningsfall grunnet vegetasjon, overhøyder på utsiden av gjerdet, for stor avstand mellom bakken og nederste tråd eller mellom de nederste trådene, og et svakt jordingsanlegg. Utformingen av gjerdene må tilpasses den enkelte rovviltart. Det anbefales at gjerdeapparatene har overvåkingsfunksjoner for utgående og inngående spenning, lagret energi og jordingsanlegg, som alle er koplet til en alarm. Planlagt skiftebeiting, beitekultiverende tiltak og et godt snyltebehandlingsregime er avgjørende for å oppnå tilfredsstillende tilvekst på lammene. De fylkesvise føringene for støtte til rovdyrsikre gjerder over ordningen ”forebyggende tiltak mot rovviltskader på bufe” bør samordnes.

Sammendrag

Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift er en mulig løsning på de framtidige DEBIO-kravene om tett liggeunderlag og økt areealkrav pr. sau. Men vil sauene bruke køyesenger? Planteforsk Tjøtta fagsenter utførte vinteren 2004 en studie med køyesenger i tremateriale til sau. Totalt 48 sauer fordelt på åtte binger ble videoovervåket til visse tider i døgnet.  Videobildene ble analysert med hensyn på antall dyr som lå på øverste og nederste etasje av køyesengene, antall dyr som lå på strekkmetallet og antall dyr som stod. Resultatene viste at sauene foretrakk å ligge på strekkmetallet framfor i køyesengene. Ingen sauer lå noen gang på øverste etasje av køyesengene. Nederste nivå ble også benyttet svært lite (18 ganger av 1584 mulige observasjoner). Basert på disse resultatene kan liggeplasser til sau i to etasjer ikke anbefales. Andre forsøksbetingelser kan muligens gi andre resultater.

Sammendrag

Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift er en mulig løsning på de framtidige DEBIO-kravene om tett liggeunderlag og økt areealkrav pr. sau. Men vil sauene bruke køyesenger? Planteforsk Tjøtta fagsenter utførte vinteren 2004 en studie med køyesenger i tremateriale til sau. Totalt 48 sauer fordelt på åtte binger ble videoovervåket til visse tider i døgnet. Videobildene ble analysert med hensyn på antall dyr som lå på øverste og nederste etasje av køyesengene, antall dyr som lå på strekkmetallet og antall dyr som stod. Resultatene viste at sauene foretrakk å ligge på strekkmetallet framfor i køyesengene. Ingen sauer lå noen gang på øverste etasje av køyesengene. Nederste nivå ble også benyttet svært lite (18 ganger av 1584 mulige observasjoner). Basert på disse resultatene kan liggeplasser til sau i to etasjer ikke anbefales. Andre forsøksbetingelser kan muligens gi andre resultater.

Sammendrag

Vinteren 2004 testet Plantforsk Tjøtta fagsenter ut en løsning med liggeplasser i to etasjer, kalt double-decker (d-d), til sau i økologisk drift. Double-deckerne ble laget av forskalingsplater med lengder på 240 cm og helningsgrad 5%. To høyder (50 og 60 cm) og to bredder (60 og 75 cm ) ble kombinert i fire ulike utforminger. Disse ble montert i hver sine sauebinger med seks søyer i hver binge. Det ble utført to parallelle forsøk, ett med rasen steigar og ett med spæl (8 binger og 48 sauer totalt). Preferanse for liggeplass ble dokumentert på videofilm kl. 14.00, kl. 24.00 og kl. 04.00 over en fire ukers periode. Sauene ble rullert mellom bingene ukentlig, slik at alle sauer hadde vært innom de fire d-d-kombinasjonene i løpet av de fire ukene. Sauene foretrakk å ligge på strekkmetallet framfor på d-d (P<0,001). Ingen sauer lå noen gang på øverste etasje av d-d. Nederste nivå ble også benyttet svært sjeldent, 18 ganger av totalt 1584 mulige observasjoner på individbasis. Med hensyn til bruken av nederste nivå, kunne det ikke påvises signifikant forskjell i valget mellom høg og lav utforming (”takhøyden”), mellom brei og smal eller mellom de fire kombinasjonene av disse. Det var heller ikke signifikant forskjell mellom sauerasene i bruken av nederste etasje. En tendens til signifikant samspill mellom bredden på liggeplaten og sauerase (P=0,079), antyder likevel at utformingen av double-deckeren kan være av betydning. Mulige årsaker til at d-d ikke ble benyttet i ønsket omfang er diskutert.

Sammendrag

Våren 2004 fikk Planteforsk Tjøtta fagsenter på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning ansvaret for optimalisering av det rovdyrsikre gjerdeanlegget på Nesset i Lierne kommune. Bakgrunnen var at det sommeren 2003 oppstod store tap av sau innenfor gjerdet grunnet bjørn. Planteforsk Tjøtta fagsenter var i mai 2004 på befaring på Nesset i lag med gjerdekonsulent Leif Larsen og brukerne selv. Det ble i etterkant av befaringen gjort betydelige utbedringer av gjerdeanlegget. Mye av arbeidet ble utført som egeninnsats av brukerne selv. Brukerne har i tillegg utført rutinemessig tilsyn, vedlikehold og loggføring av spenningsverdier på anlegget.  Ingen sauer innenfor gjerdeanlegget ble tapt til rovdyr gjennom beitesesongen 2004. Utgående spenning fra gjerdeapparatet og spenningen målt på fire sjekkpunkter ute på gjerdet var i gjennomsnitt hhv. 5060 V, 4030 V, 3890 V, 3840 V og 4340 V. Spenningen som gikk til jordingsanlegget og den lagrede energien ut fra gjeteren var hhv. 890 V og 8,7 J. Målet om å hindre ytterligere rovviltangrep innenfor gjerdeanlegget ble nådd, men gjerdeanlegget har fremdeles et forbedringspotensial med hensyn til å oppnå tilfredsstillende spenning på minimum 4500 V på ethvert punkt til enhver tid.

Sammendrag

Datamateriale fra 21 sauebrukere med til sammen 17 "rovdyrsikre" gjerdeanlegg i Nord-Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold inngår i studien. Flere typer elektriske gjerder er beskrevet og deres effekt overfor ulike rovviltarter, hjortevilt og friluftsliv. Videre er kostnader og driftsmessige konsekvenser for sauedrifta tatt med. Kartleggingen indikerer at rovdyrsikre gjerder er et godt forebyggende tiltak, selv om gjerdene ikke er 100 prosent rovdyrsikre. Et godt gjerdeanlegg setter imidlertid store krav til oppsett og tidkrevende vedlikehold.

Sammendrag

Sauene i Norge går ofte spredt på store utmarksbeiter og dette vanskeliggjør et effektivt bruk av vokterhunder som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Dersom vokterhunder skal benyttes under norske forhold må sauene samles bedre, enten ved gjeting eller ved at de holdes innenfor et avgrenset område. Alternativt kan man utvikle nye måter å bruke vokterhunder på som er bedre tilpasset et spredt beitemønster. Resultater etter de første årene med vokterhundforsøk i Norge, basert bl.a. på tapsreduserende effekt og kostnader ved tiltaket, indikerer at to metoder kan anbefales under norske forhold: vokterhund brukt alene innenfor inngjerdet beiteområde og vokterhunder løse på patrulje i et beiteområdet i lag med en tilsynsperson. Ingen av vokterhundmetodene er kostnadseffektive i seg selv, men det finnes gode etiske, dyrevelferdsmessige og driftsmessige argumenter for å benytte vokterhund som forebyggende tiltak. For å motivere sauenæringa til å ta i bruk vokterhund bør tiltaket få offentlig støtte.

Sammendrag

Målsetningen med dette treårige utredningsprosjektet (2000-2002) har vært å undersøke effekten av vokterhunder som tapsforebyggende tiltak, samt å sikre oppfølging og videre utvikling av landets vokterhundarbeid. Vokterhundene er i dette prosjektet benyttet på forskjellige måter, tilpasset ulike driftsformer i saueholdet. I 2002 deltok 18 vokterhunder tilhørende 15 brukere/eiere. Spørreskjemaer som ble sendt ut til vokterhundeierne i 2002 fokuserte på endringer i status og bruksmåter for vokterhundene, hvordan hunden har fungert som vokterhund og som gårdshund resten av året, eventuelt uheldige episoder med hunden i forhold til mennesker, sau, hunder og andre dyr, reaksjoner/interesse fra naboer eller sambygdinger på vokterhundbruken, vokterhundens evne til å finne kadaver, og i tillegg hvilke tanker brukerne/eierne har omkring fremtidens vokterhundbruk. Vokterhundeierne registrerte også taps- og tilveksttall på utmarksbeite. Fire hunder ble avlivet i 2002 fordi de hadde vist aggressiv atferd ovenfor mennesker og/eller hadde jaget sau. I tillegg oppførte en hund seg truende uten å bite noen, mens en annen bet en jogger. Disse atferdsproblemene må tas seriøst, og vurderes i forhold til rase, avl og sosialisering. Seks av hundene har forbedret sine vokterhundegenskaper siden i fjor. De to eldste hundene var henholdsvis syv og ni år gamle sommeren 2002, og det kan virke som de begge begynte å bli mindre aktive med voktingen enn før. Fire ulike bruksmåter er beskrevet i prosjektet: 1) vokterhunder i kombinasjon med gjeting og nattkve (Lierne-metoden) 2) vokterhunder på inngjerdet beite 3) vokterhunder alene med sau i utmark 4) vokterhunder løse på patrulje/tilsyn i lag med hundefører/gjeter Bruksmåte 1 er den klart mest tapsreduserende, men denne bruksmåten er også den dyreste på grunn av intensiv gjeting (18 000,- kr/uke, forutsatt en timesats på kr 130,-). De tre andre metodene har vesentlig lavere arbeidskostnader (fra 1 950,- til 4 420,- kr/uke, forutsatt en timesats på kr 130,-). Bruksmåte 2 er minst arbeidskrevende. Beiting på innmark har imidlertid andre store ulemper, blant annet kostnader ved et omfattende gjerdehold, redusert vinterfôrbeholdning, og eventuelle problemer med innvollssnyltere som kan medføre lav tilvekst og dødsfall på beite. Statistiske analyser av tapstall for alle sauebesetningene (N=14) tre år før og tre år etter at vokterhund ble satt inn som forebyggende tiltak, viste signifikant lavere tap med bruk av hund enn uten (P < 0,05). Av de ulike bruksmåtene var det kun bruksmåte 1 som hadde signifikant effekt alene (P < 0,01). Analysene er imidlertid ikke korrigert for eventuelle endringer i rovvilttettheten gjennom registreringsperioden (1994-2002). I en alternativ analyse, hvor tapstallene året før vokterhund ble sammenliknet med tapstallene ved andre års bruk av hund, var effekten av vokterhundbruken også signifikant, både med (P < 0,001) og uten Lierne-metoden (P < 0,05). Datamaterialet i den alternative analysen var for lite til å evaluere metodene hver for seg. Det var ikke mulig å påvise noen statistisk forskjell i gjennomsnittlig tilvekst med og uten bruk av hund i besetningene hvor tall for tilvekst var registrert (N=6). I beitesesongen 2002 hadde syv besetninger tall for hvor mange kadaver vokterhundene fant i forhold til det totale antallet kadaver. Til sammen i disse besetningene fant hundene 22 av 62 kadaver, det vil si en funnprosent på 35 %. Det var imidlertid svært stor variasjon mellom de ulike hundene. Funnprosentene varierte mellom 0 og 100 %

Sammendrag

Bakgrunnen for denne studien er at fire mjølkeprodusenter som har NRF-kviger på et fellesbeite i Tjaldalen, Sørli i Lierne kommune, mente tilveksten hos beitedyrene de senere år var dårlig. De hadde registrert at dyrene vandret mye. Dette kan skyldes skrint beite, og/eller forstyrrelser i beiteområdet av for eksempel rovvilt. Det ble gjort registreringer av tilvekst på beite, atferd og områdebruk. Dette ble knyttet opp mot fordelingen av ulike vegetasjonstyper i Tjaldalen, som ble vegetasjonskartlagt gjennom prosjektet. Tilveksten til kvigene i Tjaldalen (fjellbeite) ble sammenliknet med tilveksten hos kviger i et referanseområde (skogsbeite). Forsøkene gikk over to beitesesonger (1999 og 2000). Totalt inngikk 81 kviger fra forsøksbesetningene og 44 kviger fra referansebesetningene (2) i datamaterialet. Kvigene i referanseområdet hadde bedre tilvekst enn kvigene i forsøksområdet (p 400g/dag). Effekt av alder (over/under 15 mnd) og besetning (fôring, avl osv.) påvirket tilveksten signifikant (p< 0,001), men forskjell i tilvekst mellom forsøksområdet og referanseområdet skyldtes i første rekke vegetasjonssammensetningen og forskjeller i plantenes beiteverdi. Kvigene i forsøksområdet vandret mye og langt, fordi prefererte vegetasjonstyper med god beiteverdi utgjorde en liten arealandel av hele beiteområdet. I referanseområdet hadde vegetasjonstyper med høg beiteverdi stor utberedelse, og kvigene trengte ikke legge ut på lange næringssøk for å finne tilstrekkelig med godt beite.

Sammendrag

Vokterhunder benyttes i dag i flere land som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Tiltaket har generelt vist en sterk tapsreduserende effekt. De fleste bruksmåter i utlandet er basert på at vokterhunden sosialiseres på sau i tidlig valpealder, og hunden vil dermed oppfatte sauene som sine flokkmedlemmer som den vil forsvarer mot rovvilt. Et effektivt forsvar forutsetter imidlertid at sauene går i flokk. Det norske saueholdet er karakterisert ved at sauene beiter spredt på store og u-inngjerdede utmarksbeiter. For at bruk av vokterhund skal kunne bli et effektivt tiltak i Norge, må derfor sauene samles, enten ved gjeting eller ved bruk av inngjerdede beiter. Alternativt kan man finne nye måter å bruke vokterhund på som er bedre tilpasset det tradisjonelle norske saueholdet. Av de seks ulike bruksmåter for vokterhund som er beskrevet, anbefales tre metoder benyttet under norske forhold: Vokterhunder  på patrulje, vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting og vokterhunder på inngjerdet beite. Den første metoden krever ikke at sauen går i flokk eller at hundene er sterkt sosialisert på sau, og er dermed tilpasset det norske beitebruket. De andre metodene krever en omlegging av saueholdet, men har imidlertid vist seg å ha en enda sterkere tapsforebyggende effekt. Den forebyggende effekt er diskutert opp mot tiltakets kostnader og ulemper, som arbeidsinnsats, reduserte slaktevekter, gjerdehold og et utvidet innmarksbruk. Ulike bruksmåter krever ulik styrke av sosialisering mellom hund og sau. En punktvis beskrivelse over sosialiseringsopplegget sett i forhold til bruksmåte er gitt. I tillegg gir veilederen også nyttige tips om rasevalg, valg av valp og dressur.

Sammendrag

Patrolling with livestock guard dogs in mountain rangelands in Norway was evaluated as a method to prevent predation in areas with widely dispersed sheep. In contrast to the traditional use of guard dogs, patrol dogs are closer socially bonded to people and follow a range inspector around. Range inspection was performed in 5 h bouts during three nights per week. The method was tested during three summer seasons in a total of eight sheep flocks grazing in three different mountain ranges. In total, three inspectors and four dogs were involved. Significant reductions in the number of sheep lost were achieved in one of the study areas. Lack of significance in the other areas were mainly due to the size of the area and qualities of the dogs: the range to be patrolled by one man/dog unit should not exceeed 10-12 km2, and the dogs should be experienced guard dogs, which are properly socialized for this method.

Sammendrag

Kap. 19. Sauens atferd Kapittelet beskriver de viktigste og mest karakteristiske atferdsmønstre hos sau. Kapittelet omfatter sauens beiteatferd, flokkatferd og sosialatferd, samt sauens reproduktive atferd og atferden til mor og lam. Kap 20. Hus og innredning til sau Dette kapittelet beskriver forskjellige hustyper og innredningsdetaljer til sau, med spesiell fokus på hvilken løsninger sauene selv velger. Ved investering i hus og innredning må man likevel som oftest gjøre en totalvurdering basert på dyrevelferd, arbeidsmiljø, praktiske hensyn og ikke minst økonomi.

Til dokument

Sammendrag

Årsakene til lammetap på utmarksbeite ble sommeren 2002 kartlagt i fire besetninger i rode 5 i Beiarn sausankerlag i Beiarn kommune i Nordland, ved hjelp av radiohalsbånd (”dødsvarslere”) og radiotelemetri. Det ble peilet daglig i beiteområdet fra utslipp på utmarksbeite i begynnelsen av juni og frem til hovedsankingen av sau i midten av september. De fire besetningene mistet til sammen 84 av 300 lam, dette tilsvarer et lammetap på 28 %. Av de 53 radiomerkede lammene som ble funnet omkommet og undersøkt av den lokale rovviltkontakten fra SNO Nordland, ble 30 (57 %) dokumentert tatt av jerv, 8 (15 %) ble antatt drept av jerv, ett (2 %) ble antatt drept av kongeørn, 3 (6 %) havnet i gruppen ”ikke rovvilt”, 3 (6 %) døde av ulykker, 3 (6 %) av sykdom/sult, mens 5 (9 %) havnet i gruppen ”ukjent dødsårsak”. Tilveksten mellom fødsel og utslipp hos lam som ble tatt av jerv var større enn tilveksten på overlevende lam og på lam som omkom av andre årsaker (P = 0.002). Lam som ble tatt av jerv hadde også høyere vekt ved utslipp på utmarksbeite enn de to andre gruppene, men denne forskjellen var ikke statistisk signifikant. Lammets kjønn påvirket ikke dødeligheten, men lam med mødre som var eldre enn ett år hadde lavere dødelighet enn lam med gimrer (”ettåringer”) til mødre (P = 0.03). Tvillinglam hadde også lavere dødelighet enn enklinger og trillinger (P = 0.03). Tapene var relativt små i starten av beitesesongen, men akselererte kraftig etter ca. 25. august på grunn av at tapene til jerv økte etter denne datoen. Tapene var konsentrert i spesielle deler av beiteområdet, som dekket tilsammen drøyt 30 km2. Tidlig nedsanking, felling av jerv, og bruk av vokterhund på patrulje sammen med tilsynsfører er anbefalt som forebyggende tiltak i området. Bruken av dødsvarslere er diskutert i et dyrevelferdsmessig perspektiv.

Sammendrag

16 vokterhunder tilhørende 13 eiere deltok i den andre sesongen av dette treårige utredningsprosjektet (2000-2002). Målet er å undersøke effekten av et tilpasset vokterhundbruk til ulike driftsformer i saueholdet, samt å sikre oppfølging og videre utvikling av landets vokterhundarbeid. Spørreskjemaer til vokterhundeiere i 2001 fokuserte på endringer i status og  bruksmåter for vokterhundene og tid og kostnader benyttet til vokterhundarbeid. To av hundene er avlivet siden i fjor grunnet angrep på sau, tre har vist uønsket aggressivitet overfor gjeterhunder og tre har opptrådt aggressivt overfor mennesker. Disse atferdsproblemene må tas seriøst og vurderes i forhold til avl og sosialisering. Fire ulike bruksmåter for vokterhunder er beskrevet: 1) vokterhunder i kombinasjon med gjeting, 2) vokterhunder på inngjerdet beite, 3) vokterhunder alene med sau i utmark og 4) vokterhunder på patrulje. Dersom man kun ser på arbeidsinnsatsen som kreves er metode 2 den klart rimeligste, deretter følger metode 3, 4 og 1. Kostnadene må imidlertid ses i lys av tiltakets tapsreduserende effekt, de ulike driftstilpasningers påvirkning på lammevektene, kostnader ved gjerding med mer. En sammenlikning av kostnadseffektiviteten til de ulike bruksmåter vil bli konkretisert i sluttrapporten etter beitesesongen 2002. Prosjektet har initiert organisering av vokterhundeierne i Norsk Vokterhund Forbund.

Sammendrag

To vokterhunder på hhv 1 ½ år og 6 mnd ble beitesesongen 2001 satt inn i sauebesetningen til Bakken i Trysil som supplerende tiltak mot rovviltskade. Besetningen på 62 søyer og 81 lam gikk på inngjerdet beite i nærhet av gården. Til tross for dette, lå totaltapet i 2000 på 12,8%, hovedsakelig grunnet bjørn og gaupe. Atferdsstudier av vokterhundene ble utført vår og høst. Videre ble taps- og tilveksttall på beite, samt kostnadstall for tiltaket innhentet. Hendelser av betydning for utprøvingen ble dokumentert i egen loggbok. Totalt tap av sau og lam på beite ble 9,8% med vokterhunder til stede, en reduksjon på 3,1% fra året før. Prosentandelen lam erstattet som rovviltdrept ble redusert fra 10,7 % i 2000 til 2,5% i 2001, mens andelen rovviltdrepte søyer økte fra 8,3% til 12,9%. Resultatene tyder på at de unge hundene klarte å holde mindre rovvilt unna, men bjørnen ble for vanskelig. Hundene viste imidlertid gode vokteregenskaper, og en kan ikke forvente større tapsreduserende effekt av så unge og uerfarne hunder. Hundene fungerer i dag som gårdsvoktere, da de begge er sterkere sosialisert på mennesker enn  sau. De oppholder seg ofte utenfor området der sauene befinner seg og patruljerer yttergrensene til sitt eget territorium. Prosjektledelsen er av den oppfatning at tiltaket ville ha hatt større tapsreduserende potensial dersom hundene var sterkere sosialisert på sau og således oppholdt seg blant sauene 24 timer i døgnet. Territoriet hundene voktet ble nå for stort, og hundene var ikke alltid på rett sted til rett tid.

Sammendrag

Prosjektet ble startet på grunn av usikkerhet knyttet til effekten av gjenopptaking av beiting med storfe i et område der deler av arealet er en fredet kalkfuruskog. Foreliggende rapport tar for seg undersøkelser knyttet til dyrenes bruk av beiteområdet: dyrenes tilvekst, deres bruk av beiteområdet og av vegetasjonstyper samt dyrenes tråkkpåvirkning i verneområdet. Dyrene ble veid flere ganger per sesong. I tre år ble dyrenes tilholdssted registrert flere ganger per døgn i observasjonsperioder gjennom sesongen. Dyrenes oppholdssted ble kartfestet og vegetasjonstypen de befant seg i registrert. Hvert år ble den delen av verneområdet som inngår i beitet gjennomgått av en person og tråkkpåvirkning registrert. På grunn av tilleggsfôring, kan ikke dyrenes tilvekst på beitet relateres til bruk av vegetasjonstyper. Tilveksten anses som god. Dyrene er observert i de fleste delene av beiteområdet, men observasjonsfrekvensen var høyest ved og omkring ei eng nær fôringsplassen. Tilleggsfôringen har trolig vært viktig for dyrenes arealbruk på beitet. Dyrene ble mest observert i engvegetasjon, lågurt-/småbregneskog, myr og furuskog. Vegetasjonstypenes beiteverdi kan forklare preferanseforskjellene, men avstanden til enga og fôringsplassen er trolig også viktig. Dyrene har vært i verneområdet flere ganger, men det synes ikke som det er et område de prefererer. Trolig er variasjon i kosten viktigste motiv for å oppsøke verneområdet. Resultatene kan tyde på at det har vært en  gradvis økning i dyrenes bruk av verneområdet fra år til år. Tråkkpåvirkningen siste prosjektår var betydelig. Tråkkskader ble observert flere steder, hovedsakelig i tilknytning til stier og i de fuktigste arealene. Endelige anbefalinger kan ikke gis før resultatene fra den botaniske delen foreligger. Foreløpige anbefalinger fra foreliggende delprosjekt går ut på at dagens driftsmåte i beitesesongen bør fortsette, dersom det er ønskelig å holde dyrene vekk fra verneområdet i størst mulig grad. Dagens tråkkpåvirkning anses ikke som så omfattende at beiting frarådes. Det er imidlertid viktig å følge opp utviklingen i tråkkpåvirkningen de neste årene, slik at eventuelle nødvendige tiltak kan settes i verk i tide.

Sammendrag

Totalt 17 vokterhunder tilhørende 11 eiere er med på prosjektet "Tilpasset bruk av vokterhund - erfaringer fra enkeltbesetninger". Dette 3-årige utredningsprosjektet (2000-2002)  har som mål å undersøke effekten av et tilpasset bruk av vokterhund til ulike driftssystemer i saueholdet. Overordnet mål er å sikre oppfølging og videre utvikling av vokterhundarbeidet i Norge. Året 2000 ble spørreskjemaer om hundene til samtlige eiere sendt ut, med fokus på sosialiseringsmetode, bruksmåte og tapsreduserende effekt.         Hundene brukes hovedsakelig på tre måter: 1) Vokterhunder i kombinasjon med gjeting, 2) Vokterhunder i lag med sau på avgrenset beiteområde og 3) Vokterhunder på patrulje i kombinasjon med tilsyn i beiteområdet (ca 1/3 av hundene innen hver bruksmåte). De to førstnevnte metodene er i prinsippet to variasjoner av samme bruksmåte, og krever en forholdsvis sterk sosialisering på sau, mens patruljeringsmetoden kan benyttes for hunder som er sterkere bundet til mennesker.         En subjektiv bedømming fra eierens side, viser at den tapsreduserende effekt er størst for hunder som brukes i kombinasjon med gjeting og for hunder som vokter sau innenfor en inngjerding, mens den er noe svakere for patruljehundene. Dette er i overensstemmelse med tidligere undersøkelser. Den store fordelen med patruljeringsmetoden er imidlertid at denne bruksmåten ikke krever at sauene går i flokk, den er således tilpasset det tradisjonelle beitebruket i Norge med sauer som beiter spredt i utmarka. Det er i denne rapporten ikke tatt hensyn til hvor meget ressurser som kreves for å gjennomføre tiltakene. En sammenlikning av kostnadseffektiviteten til hundene under de ulike bruksmåter vil bli fokusert på i årsrapporten for 2001.

Sammendrag

NRF-kviger på fjellbeite i Sørli (Lierne kommune) hadde dårligere tilvekst enn NRF-kviger på skogsbeite i Kvelia (Lierne kommune). Forskjellig tilvekst skyldtes i første rekke ulik vegetasjonssammensetning og forskjeller i plantenes beiteverdi mellom de to beiteområdene. Kvigene i forsøksområdet vandret mye og langt, fordi prefererte vegetasjonstyper med god beiteverdi utgjorde en liten arealandel av hele beiteområdet. I referanseområdet dominerte vegetasjonstyper med høg beiteverdi.

Sammendrag

Thirty-two groups of  6 sheep, classified into 3 breed categories according to their weight class (L=light, 1 breed (n=7); M=medium light, 2 breeds (n=10); H=heavy, 3 breeds (n=15)) were tested for antipredatory behaviour towards 7 stimulus regimes. Tests were performed on 2 to 5-years-old ewes with lambs inside standardized and fenced home pastures. Stimulus regimes were: man in rain poncho;  trolley; ball on trolley (blind stimuli); stuffed wolverine on trolley; stuffed lynx on trolley; stuffed bear on trolley; and man in rain poncho with a dog on leash (carnivore stimuli). The L breed showed  the longest recovery time, the longest flight distance and the tightest flocking behaviour. Significant regressions indicate that there were negative linear relationships between sheep weight and recovery time and between sheep weight anf flight distance. Carnivore stimuli caused longer recovery times (P

Sammendrag

Løse vokterhunder brukt i kombinasjon med tilsyn har gjennom utprøving i åtte besteninger fordelt på tre beiteområder i Hattfjelldal vist en tapsreduserende effekt i to av områdene. Ser man hele forsøksmaterialet under ett, har likevel ikke tiltaket hatt signifikant effekt.

Sammendrag

InterNorden er en sammenslutning av forskere, rådgivere, organisasjonsfolk og praktikere innen sauehold i Norden, som møtes hvert 2. år for å diskutere problemer, utveksle erfaringer og kunnskap. I 1998 var møtet på Grønland og fire forskere/konsulenter utgjorde den norske delegasjonen. Her er samlet noen av de faglige inntrykk fra turen.

Sammendrag

Rapporten gir en oversik over omfang, driftmåter, økonomi m.m. av villsauholdet i Nordland. Drøfter muligheter og begrensninger for en slik driftsform i fylket.

Til dokument

Sammendrag

En figuranttest for registrering av antipredatoratferd ble utført på rasene gammel norsk steinaldersau, spæl, horna spæl (kun brukt i 1996), norsk pelssau, suffolk, steigar og dala. Totalt ble 174 søyer uten lam testet høsten 1996 og 192 søyer med lam våren 1997. Testen ble gjennomført på innmarksbeite, på en standardisert, inngjerdet bane som målte 60 x 25 m. Midt på banens langsider med en avstand på 20 m var to observasjonstelt satt opp. Disse skjulte observatører og figuranter. Figurantypene var menneske i regnponcho, menneske i regnponcho med hund, tralle, utstoppet jerv på tralle, utstoppet gaupe på tralle utstoppet bjørn på tralle og stor ball på tralle (kun brukt i 1997). Figurantene gikk/ble dratt i en rettlinjet bane fra det ene teltet til det andre. Eksponeringen tok 45 sekunder for alle figuranter, bortsett fra menneske og hund høst 1996 , som kom inn fra banens kortside og gikk provoserende mot saueflokken før de forlot banen etter ca. 75 sekunder...

Sammendrag

Vokterhunder (løse) på patrulje i kombinasjon med tilsyn er evaluert som forebyggende tiltak mot rovviltskader i tradisjonelt utmarksbeite med spredt beitemønster. Metoden krever ingen sosial binding mellom hund og sau. Tre hundeførere med hver sin pyreneerhund gikk nattpatrulje tre netter i uka, 5 timer pr natt gjennom hele beitesesongen, en i Amirfjell (200 dyr, 12 km2) og to i Krokafjell (680 dyr 25 km2) i Hattfjelldal kommune. Det ble brukt vokterhund i Amirfjell også i 1996. Tilsvarende tilsyn, men uten hund, ble opprettet i Vadfjell (kontroll, 926 sau, 30 km2). Gjennomsnittstall over totale tap på beite, hundenes atferd og kostnader knyttet til tiltaket ble registrert. Tapene i Amirfjell ble redusert fra 15% til 2% i 1996 og 3,6% i 1997, og i Krokafjell fra 7,2% til 3,8%. Tapet i kontrollområdet var 15,7%, hovedsakelig grunnet jerv. Hunden i Amirfjell jaget jerv og de to andre jaget rev, ellers ble ingen nær-konfrontasjoner med rovvilt registrert. Den ene hunden jaget sau ved flere anledninger og den hadde større jaktlyst enn ønsket, men konflikter opp mot vilt og bufe var generelt få. Resultatene indikerer at metoden har en klar forebyggende effekt. En fører med hund kan imidlertid ikke håndtere områder større enn 10-12 km2. Dersom tiltaket skal bli kostnadseffektivt sett i forhold til dagens erstatningsordninger, må en hund forebygge tapet av 65 lam i løpet av en sesong, hvilket er urealistisk. Nytteeffekten av tiltaket må imidlertid ses i et større samfunnsøkonomisk og etisk perspektiv.