Til dokument

Sammendrag

Questions : Land-cover maps are used for nature management, but can they be trusted? This study addresses three questions: (1) what is the magnitude of between field worker inconsistencies in land-cover maps and what may cause such inconsistencies; (2) in which ways and to what extent do spatial scale and mapping system influence inconsistencies between maps; and (3) are some biomes mapped more consistently than others, and if so, why? Location : Gravfjellet, Øystre Slidre municipality, southern Norway. Methods : Two different mapping systems, designed for mapping at different spatial scales, were used for parallel mapping by three different field workers, giving a total of six maps for the study area. Spatial consistency of the resulting maps was compared at two hierarchical levels for both systems. Results : The average pair-wise spatial consistency at the highest hierarchical level was 83% for both systems, while the average pair-wise spatial consistency at the lowest hierarchical level was 60.3% for the coarse system and 43.8% for the detailed system. Inconsistencies between maps were partly caused by the use of different land- cover units and partly by spatial displacement. Conclusions : Field workers made different maps despite using the same mapping systems, materials and methods. The differences were larger at lower hierarchical levels in the mapping systems and increased strongly with system complexity. Consistency among field workers should be estimated as a standard quality indicator in all field-based mapping programmes.

Til dokument

Sammendrag

Purpose Treelines and forest lines (TFLs) have received growing interest in recent decades, due to their potential role as indicators of climate change. However, the understanding of TFL dynamics is challenged by the complex interactions of factors that control TFLs. The review aims to provide an overview over the trends in the elevational dynamics of TFLs in Norway since the beginning of the 20th century, to identify main challenges to explain temporal and spatial patterns in TFL dynamics, and to identify important domains for future research. Method A systematic search was performed using international and Norwegian search engines for peer-reviewed articles, scientific reports, and MA and PhD theses concerning TFL changes. Results Most articles indicate TFL rise, but with high variability. Single factors that have an impact on TFL dynamics are well understood, but knowledge gaps exist with regard to interactions and feedbacks, especially those leading to distributional time lags. Extracting the most relevant factors for TFL changes, especially with regard to climate versus land-use changes, requires more research. Conclusions Existing data on TFL dynamics provide a broad overview of past and current changes, but estimations of reliable TFL changes for Norway as a whole is impossible. The main challenges in future empirically-based predictions of TFLs are to understand causes of time lags, separate effects of contemporary processes, and make progress on the impacts of feedback and interactions. Remapping needs to be continued, but combined with both the establishment of representative TFL monitoring sites and field experiments.

Til dokument

Sammendrag

Grønn infrastruktur representerer arealer og landskapselementer med særlig betydning som leve- og forflytningsområder for arter eller viktige områder for sentrale økologiske prosesser. Bevaring og utvikling av grønn infrastruktur er et viktig tiltak for å ivareta økologiske sammen-henger i landskapet og kan bidra til å redusere effektene av kommende klimaendringer. Her gir vi en kort gjennomgang av landskapsøkologiske prinsipper for å ta vare på økologiske sam-menhenger og skisserer aktuelle kriterier for å identifisere viktige deler av grønn infrastruktur i ulike hovedøkosystemer. Vi gir også oversikt over aktuelle datakilder og hvordan disse kan sammenstilles for å synliggjøre grønn infrastruktur på kart og i planverktøy. Betydningen av ulike arealer og landskapselementer varierer for ulike arter. Landskapsstruktur nær den naturen selv har formet, vil trolig være best egnet til å ivareta stedegent naturmang-fold. Jo større områder er, jo flere individer og ulike arter kan ha tilhold der. Hva som er til-strekkelig store områder for å ivareta levedyktige bestander av arter, vil avhenge av område-nes kvalitet og forbindelser til andre tilsvarende områder. Områder som avviker mye fra omgi-velsene, vil være påvirket av ulike abiotiske og biotiske forhold i omgivelsene (kanteffekter), med negativ påvirkning > 100 m inn i området. Fragmentering av en naturtype vil føre til reduk-sjon i totalarealet av naturtypen og oppsplitting i mindre biter som er mer isolert fra hverandre og mer utsatt for kanteffekter. Ofte vil slike fragmenteringseffekter inntre når total mengde av naturtypen blir < 30% av opprinnelig areal. Hvordan arter faktisk bruker elementene i et land-skap og flytter mellom dem, vil avhenge av artenes habitatkrav, livshistorie og spredningsev-ner. Arter sterkt knyttet til habitat med lang varighet, vil ofte ha liten spredningsevne og få pro-blemer om landskapet undergår raske endringer. Flere land arbeider med utviklingen av grønn infrastruktur som ledd i bevaring av naturmang-foldet. Disse omfatter et stort spenn fra lokale prosjekter, ofte med fokus på økosystemtjenes-ter i byer, til nasjonale eller transnasjonale prosjekter for å ta vare på naturmangfold og sikre økologiske sammenhenger over større regioner. Særlig Sveriges arbeid med grønn infrastruk-tur synes relevant for Norge. Målet med grønn infrastruktur er å ta vare på naturmangfoldet og viktige økologiske prosesser. Aktuelle kjerneområder i grønn infrastruktur er da arealer og landskapselementer preget av opprinnelig natur og med få tekniske inngrep, med stort eller spesielt naturmangfold eller med viktige økologiske funksjoner. Slike kjerneområder bør være store nok til å unngå sterke kant-effekter. Arters spredningsmuligheter mellom kjerneområder vil avhenge av avstand og hvor velegnet arealet er mellom kjerneområdene, samt over hvor lang tid spredningen kan foregå. Korridorer bør ha minste bredde, fra ti til noen hundre meter, tilpasset artenes krav og land-skapets utforming, gjerne knyttet til naturlige terrengformer som dalfører, vassdrag og kant-soner. For å møte klimaendringer bør grønn infrastruktur også gi rom for forflytning til nye om-råder med potensielt egnete miljøforhold, som høyereliggende områder eller områder med stor topografisk variasjon. Mer spesifikke kriterier for elementene i grønn infrastruktur er beskrevet for ulike hovedøkosystemer. NØKKELORD : Norge, landskap, grønn infrastruktur, konnektivitet, KEY WORDS : Norway, landscape, green infrastructure, connectivity

Sammendrag

The Norwegian area frame survey of land cover and outfield land resources (AR18X18), completed in 2014, provided unbiased statistics of land cover in Norway. The article reports the new statistics, discusses implications of the data set, and provides potential value in terms of research, management, and monitoring. A gridded sampling design for 1081 primary statistical units of 0.9 km2 at 18 km intervals was implemented in the survey. The plots were mapped in situ, aided by aerial photos, and all areas were coded following a vegetation type system. The results provide new insights into the cover and distribution of vegetation and land cover types. The statistic for mire and wetlands, which previously covered 5.8%, has since been corrected to 8.9%. The survey results can be used for environmental and agricultural management, and the data can be stratified for regional analyses. The survey data can also serve as training data for remote sensing and distribution modelling. Finally, the survey data can be used to calibrate vegetation perturbations in climate change research that focuses on atmospheric–vegetation feedback. The survey documented novel land cover statistics and revealed that the national cover of wetlands had previously been underestimated.

Til dokument

Sammendrag

The long history of human land use have had a strong influence on ecosystems and landscapes in the boreal forest region of Northern Europe and created semi-natural habitats of high conservation value. In this study, we quantify land-cover change and loss of semi-natural grassland in an agricultural landscape (6.2 km2 ) in the boreal region of Norway from 1960 to 2015, and document a 49.1% loss of area that was seminatural grassland in 1960. The remaining semi-natural grasslands became smaller and the connectivity between them decreased. Intensification and abandonment of agricultural land use were of approximately equal importance for the loss of semi-natural grassland although the relative contribution of these processes depended on the topography and distance to farmsteads. The study provides an example of how change in land cover can be estimated and key drivers identified on a scale that is relevant for implementation of management and conservation measures.

Til dokument

Sammendrag

Questions: Substantial variation between observers has been found when comparing parallel land-cover maps, but how can we know which map is better? What magnitude of error and inter-observer variation is expected when assigning land-cover types and is this affected by the hierarchical level of the type system, observer characteristics, and ecosystem properties? Study area: Hvaler, south-east Norway. Methods: Eleven observers assigned mapping units to 120 stratified random points. At each observation point, the observers first assigned a mapping unit to the point independently. The group then decided on a ‘true’ reference mapping unit for that point. The reference was used to estimate total error. ‘Ecological distance’ to the reference was calculated to grade the errors. Results: Individual observers frequently assigned different mapping units to the same point. Deviating assignments were often ecologically close to the reference. Total error, as percentage of assignments that deviated from the reference, was 35.0% and 16.4% for low and high hierarchical levels of the land-covertype system, respectively. The corresponding figures for inter-observer variation were 42.8% and 19.4%, respectively. Observer bias was found. Particularly high error rates were found for land-cover types characterised by human disturbance. Conclusions: Access to a ‘true’ mapping unit for each observation point enabled estimation of error in addition to the inter-observer variation typically estimated by the standard pairwise comparisons method for maps and observers. Three major sources of error in the assignment of land-cover types were observed: dependence on system complexity represented by the hierarchical level of the land-cover-type system, dependence on the experience and personal characteristics of the observers, and dependence on properties of the mapped ecosystem. The results support the necessity of focusing on quality in land-cover mapping, among commissioners, practitioners and other end users.

Sammendrag

Rapporten foreslår og drøfter metode for en nasjonal arealrepresentativ overvåking av naturtyper basert på klassifikasjonssystemet Natur i Norge (NiN). Aspekter som omhandles er: Kunnskapsbehov ved kartlegging og overvåking; Utvalgsmetoder; Registreringsmetode; Opplæringsbehov; samt Prosedyrer og dataflyt. Rapporten inneholder et framlegg til en samlet metodikk og beskrivelse av et pilotprosjekt for uttesting, samt skisse til et program for løpende overvåking.

Til dokument

Sammendrag

Abstract Questions Vegetation mapping based on field surveys is time-consuming and expensive. Distribution modelling might be used to overcome these challenges. What is the performance of distribution modelling of vegetation compared to traditional vegetation mapping when projected locally? Does the modelling performance vary among ecosystems? Does vegetation type distribution and abundance influence the modelling performance? Location Gravfjellet, Øystre Slidre commune, southern Norway. Methods Two comparable neighbouring areas, each of 4 km2, were mapped for species-defined vegetation types. One area was used for model training, the other for model projection. Maximum entropy models were run for six vegetation types, two from each of the ecosystems present in the area: forest, wetland and mountain heath- and shrublands. For each ecosystem, one locally abundant and one locally rare vegetation type were tested. AUC, the area under the receiver operating curve, was used as the model selection criterion. Environmental variables (n = 9) were selected through a backwards selection scheme, and model complexity was kept low. The models were evaluated using independent data. Results Distribution modelling of vegetation types by local projection gave high AUC values, and the results were supported by the evaluation using independent data. The modelling ability was not affected by ecosystem differences. A negative relationship between the number of points used to train the models and the AUC value before evaluation suggests that models for locally rare vegetation types had better predictive performance than the models for abundant types. This result was not significant after evaluation. Conclusion Provided that relevant explanatory variables are available at an appropriate scale, and that field-validated training points are available, distribution modelling can be used for local projection of the six tested vegetation types from the boreal–alpine ecotone.

Sammendrag

Myr er ein viktig naturtype med eit særeige artsmangfald. Myrene er viktige for omregulering, og dei utgjer eit stort karbonlager. I Noreg er myrarealet 28 300 km2 og utgjer 9 % av landarealet. Dette viser tal frå prosjektet «Arealrekneskap for ut- mark» som no er presentert for heile landet. I tillegg til myr kjem 9 400 km2 anna forsumpa areal i form av sumpskog, som er 3 % av landarealet. Samla forsumpa areal utgjer da 12 %.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten sammenstiller erfaringer fra et pilotprosjekt der hovedmålet har vært å gjennomføre en uttesting av metodikk for innhenting av arealrepresentativ statistikk for naturtyper etter NiN-systemet, med utgangspunkt i Landsskogtakseringen. Erfaringene skal danne grunnlag for vurdering av mulighetene for en fullskala landsdekkende NiN-registrering i skog og på tresatte arealer. Delmål har vært å avklare 1) hvilke variabler i Landsskogtakseringen som kan anvendes i sin nåværende form ved registreringer etter NiN 2.0, og 2) hvilke nye registreringsvariabler, eventuelt endringer av eksisterende, som er nødvendig. To alternative registreringsopplegg ble utarbeidet og er testet ut av lagledere i Landsskogtakseringen. Disse har taksert over 350 landsskogflater i ulike landsdeler etter begge opplegg, og et utvalg av flatene (46) er også taksert av en biolog fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, uavhengig av Landsskogtakseringens lagledere. Resultatene viser at en ved å anvende et opplegg basert på en kombinasjon av eksisterende variabler i Landsskogtakseringen og ved å inkludere noen nye fra NiN i tillegg, vil kunne framskaffe et datagrunnlag for å beregne fordelingen av naturtyper i skogsmark og på andre tresatte arealer etter et femårig omdrev. Erfaringene fra prosjektet viser imidlertid også betydningen av å få på plass et godt opplegg for NiN-opplæring og kalibrering av laglederne. I rapporten gis det et anslag over ressursbehov knyttet til en fullskala implementering av NiN- registreringer inkludert kostnader knyttet til kursing og opplæring av inventørene. Før en kan sette i gang med registreringer over et femårig omdrev, er det behov for å avklare med oppdragsgiver hvilket omfang registreringene skal ha og hvordan registreringsopplegget for noen av variablene fra beskrivelsessystemet i NiN skal utformes.

Sammendrag

I arbeidet med forvaltningsplan for verneområdene i Froan, ble det på oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomført naturfaglige registreringer i 2011, som skulle danne grunnlaget for en skjøtselsplan. Alle landarealer innen verneområdene ble vegetasjonskartlagt. Med basis i vegetasjonskartleggingen fra 2011, tidligere vegetasjonskartlegging (2007) og andre registreringer fra Froan, presenterer denne rapporten skjøtselsplanen for de terrestre arealene innen verneområdene i Froan. Sammen med skjøtselsplanen følger 5 temakart.

Til dokument

Sammendrag

Expanding high elevation and high latitude forest has contrasting climate feedbacks through carbon sequestration (cooling) and reduced surface reflectance (warming), which are yet poorly quantified. Here, we present an empirically-based projection of mountain birch forest expansion in south-central Norway under climate change and absence of land use. Climate effects of carbon sequestration and albedo change are compared using four emission metrics. Forest expansion was modeled for a projected 2.6 °C increase of summer temperature in 2100, with associated reduced snow cover. We find that the current (year 2000) forest line of the region is circa 100 m lower than its climatic potential due to land use history. In the future scenarios, forest cover increased from 12 to 27% between 2000 and 2100, resulting in a 59% increase in biomass carbon storage and an albedo change from 0.46 to 0.30. Forest expansion in 2100 was behind its climatic potential, forest migration rates being the primary limiting factor. In 2100, the warming caused by lower albedo from expanding forest was 10 to 17 times stronger than the cooling effect from carbon sequestration for all emission metrics considered. Reduced snow cover further exacerbated the net warming feedback. The warming effect is considerably stronger than previously reported for boreal forest cover, because of the typically low biomass density in mountain forests and the large changes in albedo of snow-covered tundra areas. The positive climate feedback of high latitude and high elevation expanding mountain forests with seasonal snow cover exceeds those of afforestation at lower elevation, and calls for further attention of both modelers and empiricists. The inclusion and upscaling of these climate feedbacks from mountain forests into global models is warranted to assess the potential global impacts.

Til dokument

Sammendrag

During recent decades, forests have expanded into new areas throughout the whole of Norway. The processes explained as causing the forest expansion have focused mainly on climate or land use changes. To enable a spatially explicit separation of the effects following these two main drivers behind forest expansion, the authors set out to model the potential for natural forest regeneration following land use abandonment, given the present climatic conditions. The present forest distribution, a number of high-resolution land cover maps, and GIS methods were used to model the potential for natural forest regeneration. Furthermore, the results were tested with independent local models, explanatory variables and predictive modelling. The modelling results show that land use abandonment, in a long-term perspective, has the climatic and edaphic potential to cause natural forest regeneration of 48,800 km2, or 15.9% of mainland Norway. The future natural forest regeneration following land use change or abandonment can now be spatially separated from the effects of climate changes. The different independent model tests support the main findings, but small fractions of the modelled potential natural forest regeneration will probably be caused by other processes than land use abandonment.

Sammendrag

Landskapene i Norge gror igjen og dette påvirker utsikten, landskapsopplevelsen, biologisk mangfold, kulturminner og beitegrunnlaget. Av totalt omkring 400.000 hytter i Norge, ligger over 60.000 av dem i områder som vil gro gjen med skog. Utmarksbeite med sau holder skogen unna en del områder, men kan ikke stoppe gjengroinga alene.

Sammendrag

Boka Evolusjon - Naturens kulturhistorie av Markus Lindholm (Spartacus Forlag) bringer nye og interessante perspektiver inn i livets utvikling. Boka hanlder om de store spørsmålene og de lange linjene, om arv og miljø, og om natur og kultur.

Til dokument

Sammendrag

Pilgrims travel along the main reopened St Olav pilgrim routes in Norway and visit a variety of cultural heritage types. These routes are part of a value creation programme, in which the management authorities try to increase the numbers of pilgrims. At the same time, forest regrowth is reported to reduce the landscape experience of pilgrims and to biophysically change the cultural heritage sites. However, no studies have been reported on the spatial encroachments of forests along the pilgrim routes. The purpose of this study is to analyse where forest regrowth along the main reopened pilgrim routes in Norway will appear, given the present climatic conditions, and to assess the spatial overlap of future forest regrowth with cultural heritage sites. A potential forest model and a cultural heritage sites database were combined with several baseline geographical data layers and spatially joined in geographical information systems. The results show that most of the future forest regrowth will appear in mountainous parts of the pilgrim routes, whereas many hunting sites, tradition sites and other cultural heritage sites will be overgrown by young forests. Therefore, management efforts to keep the main pilgrim routes open need to be strengthened and directed towards future risks.

Sammendrag

Gjengroing med skog pågår i mange deler av landet, og dette vil påvirke mange freda bygninger og kulturmiljøer. Spesielt utsatt er freda bygninger knyttet til land- og fiskebruk. Av de 2774 freda bygningene som kan knyttes til land- og fiskebruk, ligger 1560 (56%) i områder som gror igjen. Direkte kan gjengroing med skog øke bygningenes fysisk nedbryting blant annet gjennom fuktigere luft rundt bygningene (tiltakende forråtnelse), gjengrodde dreneringer og rotsprengning på grunnmurer. I alt vil gjengroinga stille økende krav til vedlikehold, og framtidige klimaendringer kan forsterke konsekvensene betydelig.

Til dokument

Sammendrag

Long-term and varied land use has had a major influence on the vegetation in rural Norway, and the traditional open landscapes are now being replaced by forests. In the present investigation, we assess and quantify structural vegetation changes caused by changes in land use and climate. Up-to-date actual vegetation maps from three rural study areas were compared with interpreted historical vegetation maps and potential natural vegetation (PNV) models. Our findings indicate that the present vegetation structure is strongly influenced by land use. In the studied sites, 56–66% of the areas presently have another vegetation type than expected from a natural state (PNV). The mean turnover of vegetation types in the study areas during the past 35–40 years was 25%. Our study highlights that the influence of land-use needs to be accounted for when considering the effects of climate change.

Sammendrag

Det pågår en omfattende gjengroing med skog i åpne kulturlandskap i Norge. Dette vil påvirke en rekke verdiområder, blant annet kulturminner, landskapsopplevelser og biologisk mangfold. Nær 16% av Norge kan gro igjen med skog dersom utviklingen fortsetter.

Sammendrag

De norske landskapene gror igjen og dette innvirker på en rekke verdiområder. Artikkelen diskuterer spesielt forholdet mellom gjengroing i kulturlandskapet og reiselivet i Norge.

Til dokument

Sammendrag

The purpose of the study was to explore and compare three different methods for modelling potential natural vegetation (PNV), a hypothetic natural state of vegetation that shows nature's biotic potential in the absence of human influence and disturbance. The vegetation was mapped in a south-central Norwegian mountain region, in a 34.2 km2 area around the village of Beitostølen, in 2009. The actual vegetation map (AVM) formed the basis for the development of PNV using three different modelling methods: (1) an expert-based manual modelling (EMM), (2) rule-based envelope GIS-modelling (RBM), and (3) a statistical predictive GIS-modelling method (Maxent). The article shows that the three modelling methods have different advantages, challenges and preconditions. The findings indicate that: (1) the EMM method should preferably be used only as a supplementary method in highly disturbed areas, (2) both the RBM and the Maxent methods perform well, (3) RBM performs especially well, but also Maxent are more objective methods than EMM and they are much easier to develop and re-run after model validation, (4) Maxent probably underestimates the potential distribution of some vegetation types, whereas RBM overestimates, (5) the Maxent output is relative probabilities of distribution, giving higher model variation than RBM.

Sammendrag

Extensive landscape and vegetation changes are apparent within rural districts of Norway, especially as forest regrowth on abandoned agricultural land. Forest regrowth changes the landscape and vegetation heterogeneity, thus affecting management issues related to, for example, biodiversity and landscape aesthetics. By comparing up-to-date actual vegetation maps (AVMs), interpreted previous vegetation maps (IPVs), and potential natural vegetation maps (PNVs), we assess and quantify structural changes on a landscape level which are important for biological diversity and also the tourism industry. Our findings indicate that landscapes in rural districts of Norway have changed and that changes will continue in the future. The landscapediversity did not decrease from the 1970s until 2009. Further forest regrowth however, will lead to reduced landscape heterogeneity, while landscape connectivity will increase.

Sammendrag

Mange steder i Norge gror igjen med skog. I denne artikkelen beskriver vi endringene på Beitostølen, en gammel setergrend i sterk endring.

Sammendrag

The Norwegian landscape is changing as a result of forest regeneration within the cultural landscape, and forest expansion has impacts on accessibility, visibility, and landscape aesthetics, thereby affecting the country's tourism industry. This study aimed at identifying the potential areas of forest regeneration and anticipated subsequent landscape effects on different categories of tourist locations in southern Norway. Deforested areas with a potential for forest regeneration were identified from several map sources by GIS-analyses, and 180 tourist locations were randomly selected from the Norwegian national tourism database (Reiselivsbasen), and then buffered by 2 km radius for land cover classes. The findings revealed that approximately 15% of southern Norway has the climatic potential for future forest regeneration, in addition to 5% of cultivated land. Future forest regeneration will affect the landscapes surrounding the tourist locations of rural south Norway, and while the potential is nationwide, it is not uniformly distributed. Two important tourist landscape regions seem especially exposed to forest regeneration: the coastal heath region and the mountain landscapes. Large parts of these areas do not have sufficient numbers of domestic grazing animals necessary to maintain the present character of the landscape.

Sammendrag

Landskapet i Norge er i stadig endring og en viktig prosess er gjengroing i kulturlandskapet. Gjengroinga har ulike årsaker og konsekvenser, og de siste tiåra har samfunnet brukt store ressurser til fysisk bekjempelse gjennom rydding og skjøtsel. I denne artikkelen ser vi nærmere på konsekvensene av gjengroing i Norge gjennom resultater fra forskningsprosjektet ”Reiseliv og kulturlandskap - kjennetegn, forvalting og opplevelser” med arbeidstittel CULTOUR.

Sammendrag

I løpet av de siste hundre åra har skogarealet økt med over 50 prosent. Det forventes å øke betydelig i årene framover, spesielt i kyst- og fjellregionene, noe som får store konsekvenser for deler av turistnæringen som lever av utsikten til vårt fantastiske natur- og kulturlandskap.

Sammendrag

Forest regrowth in rural districts of Norway is currently leading to extensive landscape changes. We aim to quantify and understand the future impact of outfield forest regrowth following land-use abandonment on red-listed vascular plant species which are supposedly threatened by regrowth in Norway, i.e. species classified to habitats within the semi-natural landscape. Vascular plant species were defined by the Norwegian Red List and presence data was downloaded from the Norwegian GBIF-node, Artskart. A newly developed spatially explicit model of deforested semi-natural heaths and meadows in Norway was used to evaluate the vulnerability of red-listed plants to future forest regrowth. The results show that some red-listed species may be greatly affected, since they have most of their known populations within the modelled areas of future forest regrowth. The study also revealed that there are many methodological challenges in using museum databases for hypothesis testing. However, the use of such databases was clearly hypothesis generating, giving us many ideas for future studies.

Sammendrag

Essay om hvordan bøndene opp gjennom historien har ryddet landskapet, slik at dagens turister kan nyte utsikten på sine reiser.

Sammendrag

Extensive landscape and vegetation changes are apparent within southern Norway, specifically the expansion of forests into new areas and to higher altitudes. Two main processes are believed to cause these changes: regrowth after abandoned human utilisation and recent climate changes. The purpose of this article is to elucidate ways of separating the effects of these two processes on spatiotemporal changes in the upper forest limits using examples from southern Norway. Examples from two spatial scales are implemented, a vegetation map study of a mountain region in south-east Norway and a national map-based study of south Norway. The findings show that multiple methods are necessary to understand the forest limit changes and that the research focus should be on the separation of potential drivers, specifically climate improvements and land-use changes.

Sammendrag

Kronikk som tar for seg en del problemstillinger knyttet til forholdet mellom journalister og forskere.

Sammendrag

The conference «Mapping and Monitoring of Nordic Vegetation and Landscapes» took place in Hveragerði, Iceland from the 16th to the 18th of September 2009. The 105 participants from 15 countries contributed with 50 oral presentations and 19 posters. This special edition of «Viten», published by the Norwegian Forest and Landscape Institute, presents the conference proceedings, containing 32 articles and 13 posters. We wish to thank the participants for their contributions to both the conference and this report! .....

Sammendrag

For almost 40 years the Norwegian Forest and Landscape Institute (Norsk institutt for skog og landskap) has mapped vegetation in Norway. In total, just over 10 % of the country’s land area has been mapped, most of which is in the mountain regions. The resultant vegetation maps are the closest Norway has to an ecological map series. Many secondary map themes can be derived from the vegetation map and the digital format allows a wealth of both spatial and temporal GIS-analyses. Accordingly, there are many user groups and topics of interest. During 2009 the aim is to make the institute’s vegetation maps available to all via the Internet in a seamless database.

Sammendrag

Direktoratet for naturforvaltning (DN) startet i 2008 et prosjekt om tildeling av status som nasjonalparklandsby. Intensjonen med tiltaket er svært prisverdig, men det har også et snev av urban bygdeforakt over seg. Tiltaket avslører en oppfatning av bygda som mindreverdig byen og tilkjennegir en manglende anerkjennelse av det autentiske og unike ved Norge, samt av bygdesamfunnets grunnleggende egenskaper.

Sammendrag

The coastal heath region along the western coast of Norway, dominated by Calluna vulgaris, is undergoing rapid change. Vegetation changes are caused by changes in management, including reduced frequency or abandonment of periodic heath burning and reduced cutting and grazing. The islands of Froan, in the outermost part of Sør-Trøndelag County in mid-western Norway, are dominated by coastal heath in a state of recession due to reduced traditional land use. The coastal heath is acknowledged as vulnerable and valuable by national environmental authorities, and local landscape management is supported by different national subsidies. The authors mapped the vegetation on Froan and used rule-based GIS-modelling to predict the relative potential for future vegetation changes. The model was based on a range of map layers, including management themes such as history of heath burning and peat removal, current practices of sheep grazing, and also themes derived from the vegetation map, such as soil nutrients, soil moisture and present management status. The resulting model output provides relative probabilities of future changes under different land-use scenarios, and highlights where management efforts should be focused in order to maintain the traditional landscape character.

Sammendrag

Det er usikkerhet knyttet til alle ledd ved økologisk modellering av klimaendringer. Summen av usikkerhet blir stor, og resultatene må brukes med forsiktighet.

Sammendrag

Kort essay om usikkerheten som er heftet ved dagens økologiske modellering basert på klimaprojeksjoner. Vi fokuserer særlig på 4 forhold: (1) forskningens fokus, (2) at usikkerhet i mange slutningsledd adderes opp, (3) utfordringene knyttet til beregninger av den menneskeskapte andelen av klimaendringer og (4) litt om mediene og de vitenskapelige tidsskriftenes rolle i formidlingen av klimastoff.

Sammendrag

Artikkelen diskuterer forvaltning av verneområder med utgangspunkt i det omstridte verneområdet i øygruppa Froan, Frøya kommune, Sør-Trøndelag.

Sammendrag

Denne artikkelen beskriver kort resultatene av et kartleggingsarbeid gjennomført i Froan, Frøya kommune, Sør-Trøndelag. Vegetasjon, arealbruk og skjøtsel er kartlagt. Resultatene fra våre funn presenteres og settes inn i større bruk-vern sammenheng.

Sammendrag

Høgskolene bør satse mer på etterutdanning i distriktene. Undervisningen bør tilpasses arbeidstakere gjennom en desentralisert modell hvor lokale opptak og helgeundervisning står sentralt.

Sammendrag

Populærvitenskapelig framstilling av resultater fra et kartleggingsprosjekt om bruk og vern av utsatte kystområder. Studielokalitet er Froan i Sør-Trøndelag. Resultatene inngår i et større forskningsprosjekt styrt av Norsk senter for bygdeforskning (Coast-Scenes).

Sammendrag

Reiselivet i Norge har de siste tiåra vært oppmerksomme på landskapsendringene som skjer i Norge. I følge reiselivsnæringa truer gjengroing av kulturlandskapet viktige segmenter innen det norske reiselivet. Samtidig legges det årlig ned et sted mellom 1500 - 2000 gardsbruk i Norge.

Sammendrag

Artikkelen beskriver resultatene av et flerårig forsøk med skjøtselsbeiting av kasjmirgeit i seterlandskapet på Golsfjellet, Buskerud fylke. Metodene var småruteanalyser og vegetasjonskartlegging. Skjøtselsregimer og effekter på vegetasjonen utgjør hoveddelen.

Sammendrag

Norsk institutt for skog og landskap har utført ressurskartlegging i utmark i Froan. Arbeidet inngår som en del av et større forskningsprosjekt: ”Bruk av scenarier som verktøy for dialog, næringsutvikling og forvaltning i verna kystområder”. Forskningsprosjektet ledes av Senter for Bygdeforskning, og hovedmålet er å undersøke hvilket potensial bruk av tverrfaglige scenarier har for å skape en arena for dialog og konfliktløsning i omstridte kystområder. Prosjektet skal utvikle alternative utviklingsbilder, for øygruppa Froan på Trøndelagskysten. Arbeidet er tverrvitenskapelig, der natur- og samfunnsvitere samarbeider. Prosjektet er i hovedsak finansiert av Norges forskningsråd, med bidrag fra Frøya kommune, Frøya Nye Næringsforening, Trøndelag fiskeoppdretterlag, SalMar og Fiskarlaget i Midt-Norge. Skog og landskap har gjennomført en terrestrisk ressurskartlegging av hovedøyene i Froan som til sammen dekker omkring 15 000 dekar og over 50 ”større” øyer. Denne rapporten beskriver metodene for kartlegginga, samt resultatene og tolkningene av disse. Fra arbeidet er det framstilt 7 digitale kart: • Vegetasjonskart • Avleda beitekart sommer • Avleda beitekart vinter • Kart over antall beitedyr på øyene • Kart over lyngbrenning • Kart over torvuttak • Avleda kart over Naturtyper […]

Sammendrag

The forest limits of south-east Norway have expanded to higher altitudes. Two main processes are believed to cause these changes; re-growth after abandonment of human utilisation and recent climate changes. This article aim at separating the effects of these two processes on the upper forest limits and recent forest expansion. The results show that raised forest limits and forest range expansion often attributed to recent climate change is rather the product of re-growth, a process that was climatically retarded from 1959 to 1995. From 1995 to 2006, the data indicate a preliminary effect of climate change escalating the re-growth and probably pushing the future forest limits to higher altitudes.

Sammendrag

Reiselivets landskap er vurdert m.h.p. gjengroing av kulturlandskap. Særlig utsatt for gjengroing av utmark er reiselivskategoriene gardsturisme og hoteller. Seterregionene og kystregionene vil i framtiden være spesielt utsatt for gjengroing av utmarkas kulturlandskap.

Sammendrag

Naturtyper kan avledes fra vegetasjonskart. Måten dette gjøres på beskrives nærmere, med eksempler fra Ballangen kommune.

Sammendrag

Denne rapporten beskriver utviklingen, innholdet og gjennomføringen av studiet Natur og kunnskapsturisme ved Høgskolen i Hedmark (HH) i perioden 2004-2007. Rapporten gjengir også studentenes evaluering av studiet. Studiet har som målsetning å øke fagkompetansen innen natur- og kulturfag (den humane kapitalen) for de som ønsker å jobbe med turguiding for turister, samt bedriftsetablering av småskala reiseliv. Studiet har lokalt opptak og undervisningen. Studiet er tilpasset arbeidstakere gjennom helgesamlinger og har mange ekskursjoner både lokalt og regionalt. Det fokuseres på lokal og regional nettverksbygging. Studentene gir generelt gode tilbakemeldinger på studiets form, faglige innhold og lærekrefter, inkludert eksterne ressurspersoner. Rapporten dokumenterer at studentene i ettertid etablerer bedrifter innen turguiding og kunnskapsturisme. Rundt 2/3 av studentene har etter studiet etablert bedrifter eller er i gang med prosessen. HH bør videreutvikle studiet til Bachelor- eller Masterstudium på sikt. Dette kan samordnes bl.a. med reiselivsstudiet ved Høgskolen i Lillehammer eller andre UNISKA samarbeidspartnere. HH bør jobbe videre med å etablere faste oppfølgingskurs innen Fortellerkunst og formidling. På sikt anbefaler vi også å styrke natur- og kulturfagene med videregående kurs. HH bør bedre det interregionale samarbeidet innen Natur- og kunnskapsturisme. Dette kan gjøres ved å etablere Senter for Natur og kunnskapskapsturisme. Senterets viktigste oppgaver vil være undervisning, forskning og bidrag til etablering av lokale bedrifter innen kunnskapsturisme. Det bør i løpet av 2008 settes i gang et forprosjekt for å kartlegge behov og organisering av et Senter for Natur og kunnskapsturisme. Delfinansiering av forprosjektet bør kunne støttes gjennom Interreg prog. IV A Sverige-Norge 2007-2013.

Sammendrag

Norsk institutt for skog og landskap har utført ressursregistreringer i utmark i Evenes, Narvik og Tjeldsund kommuner. Dette omfatter skoglige registreringer i plantefelt og produktiv skog, samt inndeling av bjørkeskogen i volumklasser. Det er også kartlagt miljøregistreringer i skog (MiS). Som basisdata for utmarksforvaltning er det utført vegetasjonskartlegging. Ressurskartlegginga er utført i 15 områder på til sammen 123 314 dekar i de tre kommunene. Dette er først og fremst arealer der skogbruksinteressene er store. Områdene er avgrenset av Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med Evenes, Narvik og Tjeldsund kommuner, samt etter innspill fra Skog og landskap. I Evenes er det 4 områder på til sammen 40 974 dekar. I Narvik er det 7 områder på til sammen 55 818 dekar. I Tjeldsund er det 4 områder på til sammen 26 522 dekar. Skogregistreringene omfatter avgrensing av granplantefelt etter hogstklasse og bonitet, samt tilleggsinformasjon om tetthet (a- eller b-bestand), tilstand, tiltak m.m. I bjørkeskog er det gjort en voluminndeling i 3 klasser. Miljøregistreringer i skog (MiS) er gjennomført i alle områdene. Furuskogen er inndelt etter vegetasjonstyper, men har også forenkla informasjon om tetthet og grunnforhold. […]

Sammendrag

I Ballangen kommune er det gjennomført en samordna ressurs- og miljøkartlegging. Målsettinga har vært å kartlegge både utnyttbare skog- og beiteressurser, samt viktige naturtyper og miljøregistreringer i skog (MiS). Det er utarbeidet vegetasjonskart for et areal på 192 km². Fra vegetasjonskartet er det avledet fire temakart: naturtyper (DN), kulturlandskap, beitekart for sau og beitekart for storfe. Det vil også bli avledet beitekart for elg. Registreringer av plantefelt, volum i bjørkeskog og miljøregistreringer i skog (MiS) er utført innen avgrensede områder for et areal på 120 km². For alle plantefelt er det blant annet registrert bonitet, hogstklasse, tetthet, tilstand og tiltak. For hogstmoden bjørkeskog er det tre volumklasser: 0-5 m3 per dekar, 5-12 m3 per dekar og >12m3 per dekar. Miljøregistreringer i skog (MiS) følger standard instruks til Landbruks- og matdepartementet, med tilpassa inngangsverdier for Nordland. Bjørkeskogen er stedvis overraskende stor, med opptil 22 m3 per dekar i Sinklia. Rundt 28 000 dekar bjørkeskog har over 5m3 per dekar. Det er stedvis store mengder død ved, mange lokaliteter med rikbarkstrær og svært mye høgstaudebjørkeskog. Vegetasjonskartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Vegetasjonen innen kartleggingsområdet skiller seg ut med spesielt frodige engskoger og store areal med kalkinnslag i fjellet. Det finnes imidlertid også store fattigmyrkomplekser og furudominerte partier på fattigere berggrunn. Kartlegginga i Ballangen er en del av Ofoten-prosjektet. Evenes, Tjeldsund og Narvik kommuner vil få tilsvarende data presentert seinere. Prosjektet skal videreføres gjennom Fylkesmannen, slik at alle grunneiere får tilbud om informasjon om alle tema for sin eiendom. Rapporten beskriver metoder for arbeidet og resultatene av kartlegginga. Vegetasjonstyper, naturtyper, MiS-typer, bjørkeskog, plantefelt og beiteforholdene beskrives nærmere. Det gis summerende statistikk for alle tema. Naturtyper, MiS-typer og kulturlandskap kommenteres også i en regional sammenheng.

Til dokument

Sammendrag

På Vega er det vegetasjonskartlagt et areal på 141 km². Registrering av plantefelt og potensiell plantemark er utført for produktiv skogsmark. Vegetasjonskartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 4 avleda temakart om biologisk mangfold, kulturlandskap, husdyrbeite og skogressurser. Rapporten beskriver metoder for arbeidet og gir en nærmere omtale av registrerte vegetasjonstyper og hvordan disse fordeler seg i området. Viktige områder for biologisk mangfold og kulturlandskap samt beitevurderinger er beskrevet. Det blir og gitt en kort omtale av skogressursene i kommunen, i første rekke bonitet og aldersfordeling i plantefelt samt en oversikt over potensiell plantemark for gran.

Sammendrag

Det norske kulturlandskapet er i rask endring. Årlig legges ned over 3000 bruk. Dette har store konsekvenser for verdiene i kulturlandskapet. Skal kulturlandskapets verdier debatteres, må det tenkes helhetlig.Kulturlandskapet er møtepunktet mellom natur og kultur, og rommer derfor tverrfaglige verdier. Kulturlandskapet er en direkte konsekvens av jordbruket, vår historie, lokale tradisjoner og mye annet.

Sammendrag

Biologisk mangfold, kulturminner og andre verdier i det tradisjonelle kulturlandskapet er ikke bare en verdifull arv, men også ressurser som kan legge grunnlag for nye arbeidsplasser og økt næringsutvikling i Norge. Verdiene ivaretas best gjennom et levende og multifunksjonelt landbruk som i tillegg til å produsere mat også produserer ulike former for opplevelser og får betalt for det. Gjengroing av landskapet fører til tap av biologisk mangfold, tap av nasjonal identitet og dårligere matvaresikkerhet.

Til dokument

Sammendrag

Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) utførte sommeren 2002 vegetasjonskartlegging av et 357 km² stort område på Ringsakerfjellet. Kartlegginga er utført på oppdrag fra Ringsaker saubeitelag og Ringsaker kvigebeitelag, og er et ledd i prosjektet ”Beitegrunnlag og beitebruk som grunnlag for beitebruksplan for Ringsakerfjellet”. Landbruksetaten i Ringsaker kommune ved Ole Fredrik Dæhli har vært koordinator for prosjektet. Vegetasjonskartlegginga er utført etter NIJOS-instruks for kartlegging i målestokk 1:50 000. Feltarbeidet ble utført i juli og august av Anders Bryn, Johnny Hofsten, Hans Petter Kristoffersen og undertegna. Sammen med vegetasjonskart på digital form er detlaga 2 avleda temakart om beiteforhold for sau og storfe. Kartkonstruksjon er utført av Hans Petter Kristoffersen og kartpresentasjon av Kari Thorvaldsen. Geir Steinheim ved Institutt for husdyrfag ved Norges landbrukshøgskole har lagt til rette data fra Sauekontrollen. Registreringer av beitedyras arealbruk er utført av beitelaga.

Sammendrag

Gjengroing er et landsdekkende problem i kulturlandskapet. Den har mangfoldige negative konsekvenser. Bl.a. fører den til dårligere beiteforhold, tap av biologiske mangfold og andre kulturelle og estetiske verdier. Interessen for beitekultivering i utmarka er derfor økende, og i mange beitebruksplaner landet over er krattknusing foreslått som beiteforbedrende tiltak. Det foreligger imidlertid lite systematisert kunnskap om krattknusing i utmark, og derfor ble det tirsdag den 21. november arrangert et diskusjonsmøte om krattknusing i regi av Selskapet for Norges Vel og Planteforsk. Seminaret ble holdt på Planteforsk Løken forskingsstasjon i Valdres. Formålet var å få oversikt over dagens kunnskap samt å få i gang en dialog mellom dem som har behov for bedret beitetilgang i utmarka, dem som utfører krattknusingen, forvaltning og forskere.

Sammendrag

På Venabygdsfjellet er det vegetasjonskartlagt et areal på 160 km². Nesten 100 km² av arealet ligger i fjell- og barskogen, mens resten er snaufjell. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 6 avleda temakart om beiteforhold, slitestyrke og artsmangfold. Rapporten beskriver metoder for arbeidet og gir en nærmere omtale av registrerte vegetasjonstyper og hvordan disse fordeler seg i området. Det er gitt spesiell omtale av beiteforholdene for husdyr og tiltak for skjøtsel av utmarksbeite.Utmarkseksjonen

Sammendrag

Husdyrbeiting i utmarka virker inn på det biologiske mangfoldet. Undersøkelser av plantemangfoldet i utmarka viser at husdyrbeiting kan påvirke det biologiske mangfoldet i ulike retninger, avhengig av økologiske forutsetninger i miljøet, dyreslag, dyretetthet, sesongens varighet, beitehistorien og mange andre faktorer. Måten undersøkelser gjennomføres på har også vist seg å være viktig for resultatene, særlig den romlige ogtidsmessige tilnærmingen. To artikler fokuserer på de effektene husdyrbeiting har på det biologiske mangfoldet i utmarka, med fokus på høyerestående planter.

Sammendrag

Fra del I i Sau og geit nr. 3 ble det konstatert at husdyrbeiting i utmarka virker inn på det biologiske mangfoldet. Antagelser om tettheten av beitedyr, miljøets produktivitet, tidsdimensjonen og den romlige tilnærmingen dannet grunnlaget for diskusjoner om husdyrbeitingas effekter på plantemangfoldet i utmarka. Del II fortsetter med andre viktige sider av debatten.

Sammendrag

Interessen for beitekultivering i utmarka er økende i Dovre Kommune. I kommunens beitebruksplan er krattknusing foreslått som beiteforbedrende tiltak, og det er mange planer for krattknusing i kommunen og regionen for øvrig. Det foreligger lite systematisert kunnskap med hensyn på krattknusing i utmark. I denne rapporten gis noen råd for hvordan en kan få best mulig resultat ut av knusingsarbeidet. Dette er bygd på ulik forskning som er gjort medhensyn på beitekultivering i fjellet, samt forfatternes egne erfaringer etter studier og kartlegging av vegetasjon i Dovre. I første rekke har vi konsentrert oss om hvilke areal som bør velges for å få et best mulig husdyrbeite. I tillegg omtales utfordringer og muligheterknyttet til krattknusing og biologisk mangfold, kulturlandskap og viltpleie. Tekniske og økonomiske forhold er ikke omtalt. Rapporten er en del av ”Grimsdalsprosjektet”, hvor Anders Bryn er engasjert av Dovre kommune for registrering og veiledning i forbindelse med krattknusing i gamle seterområder. Hans Bjørner Tallerås har vært kontaktperson fra Dovre kommune.