Diress Tsegaye Alemu
Forsker
(+47) 930 53 761
diress.alemu@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 21)
Vedlegg
CVBiografi
Jeg har en doktorgrad i naturressursforvaltning (2010) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norge. Jeg har over 20 års internasjonal forsknings- og undervisningserfaring innen økologi og forvaltning av naturressurser. Tidligere har jeg jobbet som forsker ved Universitetet i Oslo og NMBU fra juli 2010- februar 2023. Forskningen min fokuserer på mønstre og prosesser i landbruks- og naturlandskap, klimaendringer, analyse arealbruk/arealdekke, bevaring av biologisk mangfold og viltforvaltning. Svært god og lang erfaring i å organisere og analysere økologiske data og presentere resultater på høyt nivå. Jeg har publisert mer enn 50 artikler og tekniske rapporter, hvorav 42 er fagfellevurderte vitenskapelige tidsskriftartikler. Jeg har veldig gode ferdigheter i modellering/statistisk dataanalysebakgrunn med meget gode ferdigheter innen R/Rstudio programmering, ArcGIS og QGIS programvarer. Jeg har også prosjektledelse med tverrfaglige flerkulturelle prosjektgrupper.
Forfattere
Desalegn Chala Diress Tsegaye Alemu Habtamu Alem Belachew Asalf Tadesse Melesse Eshetu_Moges Nega Tassie Abate Ayalew Wondie Aklilu Tilahun Tadesse Abebayehu Aticho Alemu Gonsamo Lanhui Wang Erick Lundgren Jeffrey Kerby Jens Christian SvenningSammendrag
Abstract Water hyacinth is among the world’s most damaging aquatic invasive plants, forming dense mats that disrupt ecosystem functioning, fisheries, navigation, and livelihoods across tropical and subtropical freshwater systems. Its rapid spread is driven by clonal propagation, short life cycles, and prolific seed production, particularly under nutrient-enriched conditions. Although mechanical, chemical, and biological control methods are widely applied, their long-term effectiveness remains uncertain when underlying eutrophication persists. Here, we present a large-scale, one-time water hyacinth removal campaign in Lake Tana, Ethiopia’s largest lake and a UNESCO Biosphere Reserve, as a representative nutrient-rich tropical freshwater system. Using high-resolution satellite imagery, we quantified coverage one month before removal, one month after removal, and one year later. We integrated SWOT (Strengths, Weaknesses, Opportunities, Threats) analysis with a socio-ecological system map to assess mitigation mechanisms and identify sustainable management pathways capable of providing long-term solutions to halt water hyacinth proliferation in freshwater bodies. The campaign removed over 75% (~1271 ha) of water hyacinth, yet within one year the plant resurged to levels ~18% higher than pre-removal. This rebound highlights the ecological resilience of water hyacinth and the limitations of short term, noncontinuous control strategies. Our analysis identifies unmanaged catchment nutrient inputs as the primary driver of proliferation. Lake Tana serves as a model system demonstrating that water hyacinth functions less as a traditional invader and more as a bioindicator of eutrophication. We propose a transferable conceptual and methodological framework combining continuous removal, catchment-based nutrient management, and circular bioeconomy approaches, offering globally relevant lessons for sustainable management of nutrient-enriched tropical freshwater systems.
Sammendrag
Fuglebestandene i det norske jordbrukslandskapet går tilbake. Nye tall fra 3Q-programmet viser en nedgang på rundt 25 prosent siden 2000. Utviklingen tyder på at endringer i arealbruk og driftsformer påvirker leveområdene til mange arter, og viser behovet for målrettede tiltak for et mer variert jordbrukslandskap.
Sammendrag
Endringar i driftsform, teigstruktur og landskap i fruktproduksjonen har skapt behov for betre kunnskap om korleis insekt responderer på ulike landskapstypar. I dette forprosjektet (2022-2023) undersøkte me korleis landskapet rundt fruktfelt kan påverka førekomst av skadeinsekt, nyttedyr og omfanget av fruktskadar. Fire fruktbruk i Sørfjorden vart studerte. To ligg i fragmenterte landskap med mange arealbrukstypar, og to i meir samanhengande fruktområde. Landskapet vart kartlagt ved hjelp av AR5 (arealressurskart i målestokk 1:5000 buffersoner) og registrering av overgangar mellom arealbrukstypar. Insekt vart samla inn med bankehåv og feromonfeller, og skadar på frukt vart registrert rett før hausting. Analysane viste store skilnader mellom felt innanfor 50 m radius rundt midtpunktet i felta, medan dei likna meir kvarandre når ein såg på arealbruk innanfor 500 m radius. Dette støttar at val av skala er avgjerande i studiar av landskapseffektar. Fangsten av skadeinsekt var låg, og det vart ikkje funne klare koplingar mellom landskap og skadeomfang. Nebbteger var det viktigaste nyttedyret, med varierande førekomst mellom felt, men utan eintydig samanheng med graden av fragmentering. Skadar på frukt var generelt låge. Prosjektet konkluderer med at metodar som kombinerer buffersoner, arealbrukstypar, kantregistrering og diversitetsanalysar er eigna for å vurdere landskapet frå eit insektperspektiv. Eit forprosjekt kan ikkje ta høgde for kompleksiteten i interaksjonar mellom bruk og storleik av areal, planter og skade- og nytteinsekt, men det kan fanga opp trendar, vurdera metodar og leggja grunnlag for relevante forskingsspørsmål. Det har vore ambisjonsnivået i dette prosjektet. For å avgjere om landskapet bør påverke val av plantevernstrategi, trengst det fleire undersøkingar i fleire felt over fleire år og meir detaljert informasjon om drift og vegetasjon. Dette ynskjer me å undersøkja i eit hovudprosjekt.
