Bjørn Egil Flø

Forsker

(+47) 951 15 617
bjorn.flo@nibio.no

Sted
Trondheim

Besøksadresse
Klæbuveien 153, bygg C 1.etasje, 7031 Trondheim

Sammendrag

Agroforestry can be defined as sustainable and multifunctional land-use systems where trees are managed together with agricultural crops or livestock on the same piece of land. This definition fits with how the outfield has been managed in generations in Norway. The Norwegian outfields are a multifunctional land-use system. In the northern periphery area, agroforestry has a long history with woodland grazing, reindeer husbandry and gathering of different non-wood forest resources as herbs, mushrooms, and berries. Traditional agroforestry has gradually disappeared during the 20th century with the intensification of agriculture and forestry. Currently agroforestry systems are gaining new interest, not only from farmers but also from politicians, as this practice can possibly contribute to a more sustainable way of agricultural production. In the northern periphery area, the benefits of agroforestry practices can be manifold not only promoting traditional practices, but also novel systems with the use of new technology. In addition, agroforestry has environmental benefits as a method for conservation and enhancement of biodiversity, improved nutrient cycling, and water quality. Soil humus layer will also increase with several agroforestry systems leading to carbon sequestration. The Norwegian population of 5.3 mill populate an area of 323805 km2. The mainland of Norway is 323805 km2 while Svalbard and Jan Mayen represent 61022 and 377 km2, respectively. Number of persons per km2 are 14, however, as much as 82% of the Norwegian population inhabits cities/densely populated areas. These figures tell us that Norway have a large outfield with forests and mountains. The biggest owner of Norwegian outfield1 is the Norwegian state by the Ministry of Agriculture and Food. The state-owned enterprise Statskog SF is set to administer the property, that alone consist of about 23% of the total outfield-area of Norway. Almost 80% of the state-owned property is above the treeline and covers mountains and alpine grassland who are valuable grazing resources for reindeer herders and local farmers. Most of the forests are also used as grazing areas for local farmers and reindeer herders. The state-owned property in the southern Norway are managed as commons, where locals have rights in commons, typically this is right to graze, hunt and fish on the state ground. In the northern part of Norway, the grazing-rights are defined as user-rights and technically not rights in commons while the right to hunt, fish and gathering of berries and herbs etc. is an “all-mans-right”.

Til dokument

Sammendrag

SusCatt considered a wide range of innovations or system comparisons in the 6 countries, all aimed to improve sustainability within European cattle farming. On the whole, these involved reducing production intensity, making greater use of home-grown grass and other forage crops on farms – generally with promising results for beef and dairy production when we considered their potential impact across the 3 pillars of sustainability...

Sammendrag

The SusCatt project investigates alternative systems to improve sustainability in European cattle production, taking different approaches in Norway, Sweden, Germany, Poland, UK and Italy – all making greater use of pasture and forage, reducing damaging or external inputs. Rather than us deciding on how we tell everybody about findings, one project task is to ask potential audiences about their sources of information – how they gain knowledge? Ideally, this will offer guidance on an effective dissemination strategy. Project messages are relevant to multiple sectors: farmers, extension workers, consumers and policy makers. Attempts were made to survey these multiple stakeholders. We collected 236 opinions and found considerable variation, not only between groups but also between the same sectors in different countries. The most popular and highest-ranking sources overall were traditional press formats of newspapers and magazines. On the other hand, accessing information from social media was very polarised; almost non-existent for German and Polish stakeholders but widely used by UK farmers (possibly skewed by the dominance of face-to-face rather than on-line data collection). Findings suggest that each message from research projects needs a customized approach in dissemination, depending on the target audience and their regular habits of sourcing information

Sammendrag

Agroforestry can be defined as sustainable and multifunctional land-use systems where trees are managed together with agricultural crops or livestock on the same piece of land. In the northern periphery area, agroforestry has a long history with woodland grazing, reindeer husbandry and gathering of different non-wood forest resources as herbs, mushrooms and berries. Traditional agroforestry has gradually disappeared during the 20th century with the intensification of agriculture and forestry. Currently agroforestry systems are gaining new interest, not only from farmers but also from politicians, as this practice can possibly contribute to a more sustainable way of agricultural production. In the northern periphery area, the benefits of agroforestry practices can be manifold not only promoting traditional practices, but also novel systems with the use of new technology. In addition, agroforestry has environmental benefits as a method for conservation and enhancement of biodiversity, improved nutrient cycling, and water quality. Soil humus layer will also increase with several agroforestry systems leading to carbon sequestration. Here we present an overview of agroforestry practices in the Nordic countries and the use of non-wood forest resources with the emphasis on wild berries.

Sammendrag

Lokal verdiskaping basert på utmarka i verdsarvområda Vestlandsk fjordlandskap kan ikkje sjåast isolert, men er tett knytt til heile samfunnsutviklinga på desse stadene. Det tradisjonelle landbruket i desse områda har skapt verdfulle naturgode som biologisk mangfald, opne turområde med høg rekreasjonsverdi, turstiar og anna. Fleire av desse naturgoda er viktige for reiselivsnæringa. Kulturlandskapet er også viktig for verdsarvstatusen i seg sjølv, ettersom dette er ein viktig del av kjerneverdiane til området (OUV). Utviklinga i landbruket gjer at tungdrivne areal også i verdsarvområda går ut av bruk. Opphøyr eller låg bruksintensitet går spesielt ut over utmarksressursane og dei seminaturlege naturtypane. Utmarka i Geirangerfjordområdet er særleg trua, da tradisjonell bruk med beiting, slått og hausting no i stor grad har teke slutt, og naturtypane gror att med buskar og kratt. Gjengroing fører til tap avvariasjon, artar og økologiske funksjonar. Intensivering av landbruket vil også forringe naturverdiane og landskapskvalitetane. For at landbruket ikkje berre skal vere eit «kulisselandbruk», men vere del av eit berekraftig driftssystem, må tilgjengelege arealressursar på innmark og utmark nyttast til matproduksjon og andre livsviktige økosystemtenester. Gjeldande landbrukspolitikk, med mål om stordrift og effektivisering av matproduksjonen, er ei sterkare drivkraft enn dei tiltaka som er sett inn for å bremse og motverke at tungdrivne areal går ut av bruk i verdsarvområda. Den lokale turist- og reiselivsnæringa kan også hamne i noko av same marginaliserte situasjonen som landbruksnæringa fordi dei ikkje lenger er dei mest sentrale aktørane. Eksterne aktørar representert ved cruiseindustri, turbussar og storskala reisearrangørar er ofte i enda større grad premissleverandørar. Det trengs ei heilskapleg tilnærming for å løyse utfordringane. Ein prosess som forskyv maktbalansen frå eksterne aktørar innan masseturisme og i retning lokalt næringsliv og verdiskaping og som inkluderer innbyggjarane, krev nytenking, utvikling av nye forretningsmodellar og evne til gjennomføring gjennom demokratiske planprosessar. Av ulike konkrete verkemiddel som kan prøvast ut, men da helst som element i ein større endringsprosess, vil vi peike på særskilde landbrukspolitiske verkemiddel i retning sveitsisk modell, turistskatt, anna betaling for fellesgode og bygdeutviklingsprosjekt som kan gi auka tilflytting og ny næringsaktivitet. Dialog og partnarskapsbygging kan fremme ansvarleg medverknad.Forskingsbehova for verdsarvområda og tilsvarande område med store og unytta ressursar i utmarka er mange, og arbeidsgruppa si vurdering er summert og konkretisert i denne rapporten

Sammendrag

New projects in England and Norway addresses threats to traditional collaborative management by using a collaborative and multi-partner approach to improving the goods and services from commons. These goods and services include water quality and flood protection, biodiversity, cultural landscape, access, carbon storage and archaeology. The projects will increase understanding of the heritage of commons and their role in ecosystems service provision between visitors, local communities, policy makers and farmers. Overall the aim is to seek ways that improve the dialogue with and support the contribution of commoners and commons to the delivery of public goods and services. A key aim is to address the lack of understanding of commoning and commons amongst decision makers and other organisations who influence the management of the land. A pilot project in England produced a set of ‘attributes of successful management for multiple outcomes’ and these are central to the "Our Common Cause" project, which started in England in 2017. The co-production approach will be outlined regarding the best practice in the commoning community. Given the limited opportunities to build capacity and increase capability it is essential to promote and examine good case studies to ensure that knowledge and skills exchange is viable. The trans-regional approach is essential due to the fragmented nature of commons across England and justified by the themes that arose from the regions in the pilot. The richness of experience across the country will benefit commons, commoning communities and the range of organisations (public and private) that engage with them. The FUTGRAZE project in Norway seeks to tackle the issue of 'how do formal and informal institutions concerning common grazing adapt to environmental, political and economic change over time how do these changes influence different users cooperative strategies? It examine: - current arrangements for governance, management and operation in Norwegian grazing areas; - how grazing and cooperation are affected by change in land use pressure and structural changes causing reduced number of pasture farmers in some areas and asymmetry in herd sizes in other; - how grazing areas that are organized differently solve different challenges. The paper consider three broad areas. 1. The most fundamental threat is that the role of commoners and commons is neither understood nor valued; 2. The increasing number of external pressures on commoners threatens to undermine the systems and cultural landscapes of commons; 3. The decline in commoning threatens the heritage of commons and the public goods and services they It also diminishes the resilience of commons in the face of external pressures.

Sammendrag

Til alle tider har mennesker gjort nytte av ressursene i naturen. Vi har sanket, høstet, jaktet og kultivert. Vi har tatt eierskap over ressursene og formet naturen til ei utmark som passer våre interesser og behov. Men behovene er i stadig utvikling. Nå kartlegges utviklingstrekkene og utfordringene de kan medføre.

Til dokument

Sammendrag

In a landscape of fragmented private ownership, the need to coordinate game management across large areas presents challenges for landowners and public agencies alike. This paper describes how a recent reorganization of moose management in Norway achieves landscape-level planning while maintaining a tradition of local management by hunting teams. These two seemingly contradictory imperatives – coordinating wildlife management across large areas while keeping benefits and control in the hands of local resource users – are resolved through a nesting of management institutions, wherein the state serves a regulatory function and mid-level government (the county) serves to facilitate inter-local cooperation. This paper documents how the system is structured and describes the balance of incentives that enable the system to work. Information was gathered via interviews with staff at the Norwegian Directorate for Nature Management (now called the Norwegian Environment Agency), with wildlife management officials at the municipal level, with hunters, and from the most recent regulatory documents.

Friluftsliv

Divisjon for matproduksjon og samfunn

Hestesektoren i Norge og Sverige: Betydning for miljø, økonomi og lokalsamfunnet


Hesten spiller ikke lenger en viktig rolle i norsk og svensk landbruk, men antallet hester per innbygger i Sverige og Norge forteller om stor interesse for å bruke hest til fritids-, rekreasjon- og idrettsformål. Hestesektoren illustrerer overgangen fra produksjon til forbruk i landbruket ved at hesten nå har en rekreasjonsverdi og legger beslag på store landarealer både til bygninger, beiteområder og fôrproduksjon.  På denne måten påvirker hestesektoren   økonomiske og sosiale strukturer i rurale områder og i omegnene til urbane områder. Rideskoler og hestesport-sentere skaper jobbmuligheter og er en arena hvor unge mennesker, særlig jenter, kan bygge selvfølelse, identitet og oppleve mestring. Hestesektoren er tett knyttet til både lokalsamfunnet og landbruksnæringen gjennom utveksling av goder og tjenester og ved overlappende arealbruk. Denne tilknytningen er en kilde til verdiskaping både økonomisk og sosialt men kan også bidra til konflikter knyttet til bruk av arealer og andre ressurser. For å kunne utvikle hestesektoren til sitt fulle potensiale innen distriktsutvikling og positive bidrag i semi-urbane områder, er det viktig å finne frem til hvordan dette kan komme i stand med involvering av alle berørte aktører.  

Aktiv Sist oppdatert: 02.10.2021
Slutt: des 2021
Start: mai 2019
178_7869_cropped

Divisjon for matproduksjon og samfunn

MilKey – Et beslutningsstøttesystem for bærekraftig melkeproduksjon med lave klimagassutslipp i europeiske nøkkelområder


Det estimeres at klimagassutslipp fra storfeproduksjonen står for om lag 14,5 prosent av de globale klimagassutslippene. Samtidig utgjør storfe i kombinasjon med melk en stor del av verdiskapingen og sysselsettingen i norsk landbruk. Økt matproduksjon på norsk jord er et mål. Gjennom beite bidrar storfe til å opprettholde et åpent kulturlandskap og biologisk mangfold. Dette prosjektet vil samle inn data fra sentrale europeiske områder for å utforme et beslutningsstøttesystem for bærekraftig melkeproduksjon med reduserte klimagassutslipp.

Aktiv Sist oppdatert: 26.02.2021
Slutt: nov 2022
Start: des 2019
_MG_5863

Divisjon for matproduksjon og samfunn

MilKey - Decision support system for sustainable and GHG optimized milk production in key European areas


Greenhouse gas (GHG) emissions from cattle account for approx. 14.5 per cent of global GHG emissions. At the same time, cattle in combination with milk make up a large part of the value creation and employment in Norwegian agriculture. There is also a goal to increase Norwegian food production. Through grazing, cattle contribute to maintain an open cultural landscape and biological diversity. This project will collect data from key European areas to design a decision support system for sustainable milk production with reduced GHG emissions. 

Aktiv Sist oppdatert: 01.03.2021
Slutt: nov 2022
Start: des 2019