Sammendrag

Agroforestry can be defined as sustainable and multifunctional land-use systems where trees are managed together with agricultural crops or livestock on the same piece of land. In the northern periphery area, agroforestry has a long history with woodland grazing, reindeer husbandry and gathering of different non-wood forest resources as herbs, mushrooms and berries. Traditional agroforestry has gradually disappeared during the 20th century with the intensification of agriculture and forestry. Currently agroforestry systems are gaining new interest, not only from farmers but also from politicians, as this practice can possibly contribute to a more sustainable way of agricultural production. In the northern periphery area, the benefits of agroforestry practices can be manifold not only promoting traditional practices, but also novel systems with the use of new technology. In addition, agroforestry has environmental benefits as a method for conservation and enhancement of biodiversity, improved nutrient cycling, and water quality. Soil humus layer will also increase with several agroforestry systems leading to carbon sequestration. Here we present an overview of agroforestry practices in the Nordic countries and the use of non-wood forest resources with the emphasis on wild berries.

Sammendrag

Lokal verdiskaping basert på utmarka i verdsarvområda Vestlandsk fjordlandskap kan ikkje sjåast isolert, men er tett knytt til heile samfunnsutviklinga på desse stadene. Det tradisjonelle landbruket i desse områda har skapt verdfulle naturgode som biologisk mangfald, opne turområde med høg rekreasjonsverdi, turstiar og anna. Fleire av desse naturgoda er viktige for reiselivsnæringa. Kulturlandskapet er også viktig for verdsarvstatusen i seg sjølv, ettersom dette er ein viktig del av kjerneverdiane til området (OUV). Utviklinga i landbruket gjer at tungdrivne areal også i verdsarvområda går ut av bruk. Opphøyr eller låg bruksintensitet går spesielt ut over utmarksressursane og dei seminaturlege naturtypane. Utmarka i Geirangerfjordområdet er særleg trua, da tradisjonell bruk med beiting, slått og hausting no i stor grad har teke slutt, og naturtypane gror att med buskar og kratt. Gjengroing fører til tap avvariasjon, artar og økologiske funksjonar. Intensivering av landbruket vil også forringe naturverdiane og landskapskvalitetane. For at landbruket ikkje berre skal vere eit «kulisselandbruk», men vere del av eit berekraftig driftssystem, må tilgjengelege arealressursar på innmark og utmark nyttast til matproduksjon og andre livsviktige økosystemtenester. Gjeldande landbrukspolitikk, med mål om stordrift og effektivisering av matproduksjonen, er ei sterkare drivkraft enn dei tiltaka som er sett inn for å bremse og motverke at tungdrivne areal går ut av bruk i verdsarvområda. Den lokale turist- og reiselivsnæringa kan også hamne i noko av same marginaliserte situasjonen som landbruksnæringa fordi dei ikkje lenger er dei mest sentrale aktørane. Eksterne aktørar representert ved cruiseindustri, turbussar og storskala reisearrangørar er ofte i enda større grad premissleverandørar. Det trengs ei heilskapleg tilnærming for å løyse utfordringane. Ein prosess som forskyv maktbalansen frå eksterne aktørar innan masseturisme og i retning lokalt næringsliv og verdiskaping og som inkluderer innbyggjarane, krev nytenking, utvikling av nye forretningsmodellar og evne til gjennomføring gjennom demokratiske planprosessar. Av ulike konkrete verkemiddel som kan prøvast ut, men da helst som element i ein større endringsprosess, vil vi peike på særskilde landbrukspolitiske verkemiddel i retning sveitsisk modell, turistskatt, anna betaling for fellesgode og bygdeutviklingsprosjekt som kan gi auka tilflytting og ny næringsaktivitet. Dialog og partnarskapsbygging kan fremme ansvarleg medverknad.Forskingsbehova for verdsarvområda og tilsvarande område med store og unytta ressursar i utmarka er mange, og arbeidsgruppa si vurdering er summert og konkretisert i denne rapporten

Sammendrag

New projects in England and Norway addresses threats to traditional collaborative management by using a collaborative and multi-partner approach to improving the goods and services from commons. These goods and services include water quality and flood protection, biodiversity, cultural landscape, access, carbon storage and archaeology. The projects will increase understanding of the heritage of commons and their role in ecosystems service provision between visitors, local communities, policy makers and farmers. Overall the aim is to seek ways that improve the dialogue with and support the contribution of commoners and commons to the delivery of public goods and services. A key aim is to address the lack of understanding of commoning and commons amongst decision makers and other organisations who influence the management of the land. A pilot project in England produced a set of ‘attributes of successful management for multiple outcomes’ and these are central to the "Our Common Cause" project, which started in England in 2017. The co-production approach will be outlined regarding the best practice in the commoning community. Given the limited opportunities to build capacity and increase capability it is essential to promote and examine good case studies to ensure that knowledge and skills exchange is viable. The trans-regional approach is essential due to the fragmented nature of commons across England and justified by the themes that arose from the regions in the pilot. The richness of experience across the country will benefit commons, commoning communities and the range of organisations (public and private) that engage with them. The FUTGRAZE project in Norway seeks to tackle the issue of 'how do formal and informal institutions concerning common grazing adapt to environmental, political and economic change over time how do these changes influence different users cooperative strategies? It examine: - current arrangements for governance, management and operation in Norwegian grazing areas; - how grazing and cooperation are affected by change in land use pressure and structural changes causing reduced number of pasture farmers in some areas and asymmetry in herd sizes in other; - how grazing areas that are organized differently solve different challenges. The paper consider three broad areas. 1. The most fundamental threat is that the role of commoners and commons is neither understood nor valued; 2. The increasing number of external pressures on commoners threatens to undermine the systems and cultural landscapes of commons; 3. The decline in commoning threatens the heritage of commons and the public goods and services they It also diminishes the resilience of commons in the face of external pressures.

Sammendrag

Til alle tider har mennesker gjort nytte av ressursene i naturen. Vi har sanket, høstet, jaktet og kultivert. Vi har tatt eierskap over ressursene og formet naturen til ei utmark som passer våre interesser og behov. Men behovene er i stadig utvikling. Nå kartlegges utviklingstrekkene og utfordringene de kan medføre.

Til dokument

Sammendrag

Forskningsprosjektet AGROPRO, finansiert av Norges forskningsråd, NMBU og NIBIO har som formål å bidra til økt bærekraftig landbruksproduksjon. Denne rapporten er et av resultatene i en tverrvitenskapelig arbeidspakke i AGROPRO. Rapporten presenterer arbeidet med utviklinger av scenarier for økt, bærekraftig landbruksproduksjon i Norge. I rapporten presenteres scenarioer, men også bakgrunnen for scenarioene, og prosessen som har ført fram til scenarioenes nåværende utforming. Videre presenteres noen landbrukspolitiske betraktninger knyttet til scenarioenes ulike utfordringer. Arbeidet med scenarioene har vært motivert av ønske om å reflektere over fremtiden for norsk landbruk, men like viktig har det vært å reflektere og skape diskusjon om ulike valg for norsk landbruk i dag. Scenarioene er i så måte et verktøy for refleksjon om den pågående landbruksdebatten. Vi har hatt en intensjon om å skape samtaler og diskusjoner på tvers av fag og disipliner internt i Agroproprosjektet. Det har vi lyktes med. Vi ønsker også å bidra til den offentlige debatten om landbrukets utvikling. Om vi lykkes med det gjenstår å se. De tre scenarioene vi har kommet fram til er et produksjonsorientert, et arealressursorientert og et markedsorientert scenario for norsk landbruk 20 til 30 år fram i tid. I utformingen av scenarioene har vi forsøkt å unngå et «business as usual» scenario. Heller ikke ville vi ha scenarioer som enten var positive eller negative. Vi ønsket å utvikle scenarioer som reflekterte kompleksiteten i tematikken, og som både hadde gode og negative sider. Vi har derfor startet med mål og utfordringer landbruket har i dag, og så utviklet de tre scenarioene med utgangspunkt i ulike vektlegginger og tilnærminger knyttet til disse. Scenarioene er ikke ønskesituasjoner. Scenarioene står også i fare for å svikte der man skulle kunne tenke seg at de var gode: Produksjonsscenarioet kan ende opp med redusert produksjon fordi et stadig økende fokus på arbeidsproduktivitet innebærer at mye marginalt areal går ut av drift. Ressursscenarioet, som i utgangspunktet var et bærekraftsalternativ, klarer ikke å opprettholde drift av arealene fordi sosial bærekraft ble ofret for miljømessig bærekraft. Det markedsbaserte scenarioet vil ikke kunne forsyne forbrukerne fordi markedet ikke alene vil betale det norsk mat koster. Kanskje?

Til dokument

Sammendrag

In a landscape of fragmented private ownership, the need to coordinate game management across large areas presents challenges for landowners and public agencies alike. This paper describes how a recent reorganization of moose management in Norway achieves landscape-level planning while maintaining a tradition of local management by hunting teams. These two seemingly contradictory imperatives – coordinating wildlife management across large areas while keeping benefits and control in the hands of local resource users – are resolved through a nesting of management institutions, wherein the state serves a regulatory function and mid-level government (the county) serves to facilitate inter-local cooperation. This paper documents how the system is structured and describes the balance of incentives that enable the system to work. Information was gathered via interviews with staff at the Norwegian Directorate for Nature Management (now called the Norwegian Environment Agency), with wildlife management officials at the municipal level, with hunters, and from the most recent regulatory documents.

Edelløvskog. Eikeskog

Divisjon for matproduksjon og samfunn

TransForest


TransForest - Transformation of recent forest on abandoned agricultural land for the benefit of biodiversity, ecosystem services and green solutions. Prosjektet handler om varmekjær edelløvskog i gjengroingsfase og tester ut en metode for skogskjøtsel med tanke på å fremme edelløvskog. Prosjektet undersøker potensiale i kombinert skogsdrift og naturvern på gjengrodde landbruksarealer. Biologiske, økonomiske og sosiale aspekter undersøkes.

Active Updated: 14.08.2019
End: mars 2020
Start: mars 2016
Project image
Agroforestry in Barents region


As productivity of forestry is lower in northern/arctic areas as compared to more southern locations, multiple use of forests should be emphasized in Barents region.  Agroforestry, a practice which intentionally combines agriculture and forestry to create integrated and sustainable land-use systems, is one potential but poorly understood and developed practice of forest multiple use. Agroforestry takes advantage of the interactive benefits from combining trees and shrubs with crops and/or livestock. Potential agroforestry practices suitable for Barents region conditions would be, for example, forest farming of Non-Timber Forest Products (NTFPs) like wild berries and mushrooms, effective utilization of wild herbs and production of high quality regional honeys.

Active Updated: 26.03.2019
End: okt 2021
Start: nov 2018