Unni Støbet Lande
Stasjonsleder
Forfattere
Unni Støbet LandeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni Støbet LandeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO har taksert elgbeite over ca. 3000 daa i Murudalen og Gausdal Vestfjell 2021 og 2022. Bjørk, vier, einer og furu var det eneste buskbeitet av betydning. Furu utgjorde kun rundt 5% av beitetrærne, selv i furudominerte Murudalen. Særlig flaene (= terrenget over ca. 900 m.o.h.) i Gausdal var rik på beitetrær. Dalsidene derimot hadde få beitetrær, men til gjengjeld om lag dobbel så høy dekning av feltsjikt med høy verdi for elg. Særlig bringebær hadde lokalt høyt oppslag, og bidrar til at dalsidene er godt sommerbeite, selv med få beitetrær. Det tradisjonelle elgtrekket om høsten fra lavt til høyt terreng i Gausdal, og fra Gausdal til Murudalen, fremstår som en naturlig følge av hvordan vinter- og sommerbeite er fordelt i landskapet. Vi har beregnet at ernæringsmessig bæreevne er maks 0.9 elg/km2 (vinterbestand etter jakt) i Murudalen, 1.6 elg/km2 på flaene i Gausdal og kun 0.4 elg/km2 i dalsidene av Gausdal, mot 1.0 elg/km2 generelt i Sør-Norge. Beitepresset (andel beita skudd) tilsier at vinterbestanden siste 5-10 år har vært rundt den maksimale bæreevnen. Det er viktigst å følge skuddproduksjon og beitepress på bjørk i disse områdene, hvor furu eller ROS (rogn, osp, selje) i dag utgjør lite av beitet. Taksten omfattet delvis 11 kommuner. Resultatene er representative også for nærliggende areal med samme naturgrunnlag og beitepress som et av delområdene i taksten.
Forfattere
Unni Støbet LandeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni Støbet LandeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni Støbet LandeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni Støbet LandeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni Støbet LandeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni Støbet LandeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni Støbet LandeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Et tema som vekker sterke meninger: Hva har sau og krøtter i skauen å si for elgen? Eter de tamme beitedyra opp elgmaten? Skremmer de bort elgen? Eller er det elg som skremmer husdyra? Det er etter hvert gjort enkelte studier av dette, så la oss se på det med forskerbrillene på.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag av Stjørdal kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juli 2021, for å kunne si noe om beitetilbud og beitepress. Vi fant at den totale tettheten av beite-trær i elgens beitehøyde (30-300 cm) var over snittet for våre øvrige takster i Sør- og Midt-Norge. Mengde beitbar biomasse (årsskudd) var bare halvparten så stor i indre som i ytre sone (skille mellom soner satt fra Skjelstadmarka i nord til Elvran i sør). Ytre sone hadde mer biomasse enn snittet i øvrige takster, mens indre sone hadde betydelig mindre enn snittet. Bjørk utgjorde nesten alt buskbeitet i indre sone, mens det i ytre sone også var en del selje og furu. Tilbudet av viktig feltsjikt (blåbær, høge urter og til dels bregner) var høyest i lavereliggende skog, uavhengig sone. Av hensyn til elg anbefaler vi at disse delene av skogen holdes tilstrekkelig lysåpne gjennom hele skogens rotasjonsperiode. Alle våre indekser på beitepress tilsier at elgbestanden i Stjørdal per 2021 var for høy i forhold til plantenes tålegrenser. Det er viktigst å følge beitepresset på bjørk. Vi har estimert ernæringmessig bæreevne til å være maks 1.3 elg/km2 i ytre sone, og bare halvparten i indre: 0.7 elg/km2. Vi anbefaler å holde bestanden under maks en periode for å la beitene hente seg inn. Sett og felt elg data indikerer at bestanden etter jakt siste 5 år har vært en del høyere enn maks: om lag 1.5 elg/km2. Det kan likevel se ut som kommunen er i ferd med å få snudd trenden i tide, da pilene for elgtettheten peker i riktig retning og beiteplantene fortsatt produserer rimelig bra.
Sammendrag
kunnskap om hjortens arealbruk på indre Sunnmøre til grunnlag for hjorteforvaltningen i regionen. Rapporten tar også for seg påkjørsler av hjort i studieområdet og det er gjennomført analyser av risiko for påkjørsler. Rapporten oppsummerer resultatene fra prosjektet og diskuterer disse i lys av hjorteforvaltningen.
Forfattere
Kristin Sørheim Johan Barstad Ildri Kristine Bergslid Annik Magerholm Fet Bjørn Egil Flø Unni Støbet Lande Liv Solemdal Håvard Steinshamn Liv Guri VelleSammendrag
Lokal verdiskaping basert på utmarka i verdsarvområda Vestlandsk fjordlandskap kan ikkje sjåast isolert, men er tett knytt til heile samfunnsutviklinga på desse stadene. Det tradisjonelle landbruket i desse områda har skapt verdfulle naturgode som biologisk mangfald, opne turområde med høg rekreasjonsverdi, turstiar og anna. Fleire av desse naturgoda er viktige for reiselivsnæringa. Kulturlandskapet er også viktig for verdsarvstatusen i seg sjølv, ettersom dette er ein viktig del av kjerneverdiane til området (OUV). Utviklinga i landbruket gjer at tungdrivne areal også i verdsarvområda går ut av bruk. Opphøyr eller låg bruksintensitet går spesielt ut over utmarksressursane og dei seminaturlege naturtypane. Utmarka i Geirangerfjordområdet er særleg trua, da tradisjonell bruk med beiting, slått og hausting no i stor grad har teke slutt, og naturtypane gror att med buskar og kratt. Gjengroing fører til tap avvariasjon, artar og økologiske funksjonar. Intensivering av landbruket vil også forringe naturverdiane og landskapskvalitetane. For at landbruket ikkje berre skal vere eit «kulisselandbruk», men vere del av eit berekraftig driftssystem, må tilgjengelege arealressursar på innmark og utmark nyttast til matproduksjon og andre livsviktige økosystemtenester. Gjeldande landbrukspolitikk, med mål om stordrift og effektivisering av matproduksjonen, er ei sterkare drivkraft enn dei tiltaka som er sett inn for å bremse og motverke at tungdrivne areal går ut av bruk i verdsarvområda. Den lokale turist- og reiselivsnæringa kan også hamne i noko av same marginaliserte situasjonen som landbruksnæringa fordi dei ikkje lenger er dei mest sentrale aktørane. Eksterne aktørar representert ved cruiseindustri, turbussar og storskala reisearrangørar er ofte i enda større grad premissleverandørar. Det trengs ei heilskapleg tilnærming for å løyse utfordringane. Ein prosess som forskyv maktbalansen frå eksterne aktørar innan masseturisme og i retning lokalt næringsliv og verdiskaping og som inkluderer innbyggjarane, krev nytenking, utvikling av nye forretningsmodellar og evne til gjennomføring gjennom demokratiske planprosessar. Av ulike konkrete verkemiddel som kan prøvast ut, men da helst som element i ein større endringsprosess, vil vi peike på særskilde landbrukspolitiske verkemiddel i retning sveitsisk modell, turistskatt, anna betaling for fellesgode og bygdeutviklingsprosjekt som kan gi auka tilflytting og ny næringsaktivitet. Dialog og partnarskapsbygging kan fremme ansvarleg medverknad.Forskingsbehova for verdsarvområda og tilsvarande område med store og unytta ressursar i utmarka er mange, og arbeidsgruppa si vurdering er summert og konkretisert i denne rapporten
Forfattere
Boris Fuchs Kristin Sørheim Matteo Chincarini Emma Brunberg Solveig Marie Stubsjøen Kjell Bratbergsengen Svein-Olaf Hvasshovd Barbara Zimmermann Unni Støbet Lande Lise GrøvaSammendrag
Advantages of low input livestock production on large pastures, including animal welfare, biodiversity and low production costs are challenged by losses due to undetected disease, accidents and predation. Precision livestock farming (PLF) enables remote monitoring on individual level with potential for predictive warning. Body temperature (Tb) and heart rate (HR) could be used for early detection of diseases, stress or death. We tested physiological sensors in free-grazing Norwegian white sheep in Norway. Forty Tb sensors and thirty HR sensors were surgically implanted in 40 lambs and 10 ewes. Eight (27%) of the HR and eight (20%) of the Tb sensors were lost during the study period. Two Tb sensors migrated from the abdominal cavity in to the digestive system. ECG based validation of the HR sensors revealed a measurement error of 0.2 bpm (SD 5.2 bpm) and correct measurement quality was assigned in 90% of the measurements. Maximum and minimum HR confirmed by ECG was 197 bpm and 68 bpm respectively. Mean passive HR was 90 bpm (SD=13 bpm) for ewes and 112 bpm (SD=13 bpm) for lambs. Mean Tb for all animals was 39.6°C (range 36.9 to 41.8°C). Tb displayed 24-hour circadian rhythms during 80.7 % but HR only during 41.0 % of the studied period. We established baseline values and conclude that these sensors deliver good quality. For a wide agricultural use, the sensor implantation method has to be further developed and real-time communication technology added.
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer Sørhjort – merke- og utviklingsprosjekt for hjort i Agder og Telemark (2015-2019). Prosjektets mål har vært å utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Sørlandet og i Telemark til grunnlag for hjorteforvaltningen i regionen. Rapporten presenterer resultatene fra prosjektet.
Sammendrag
Large areas of farmland are abandoned in Norway, which for various reasons are regarded as undesirable. Loss of farmlandmay have negative implications for biodiversity and ecosystem function and food production potential. The objectives of this study were to assess forage mass production and utilization, botanical composition, lamb performance, and grazing distribution pattern when reintroducing livestock grazing to an abandoned grassland. The study area was located in Central Norway, unmanaged for 12 years. Sheep grazed the area for 10 weeks in 2013 and 4 weeks in spring and autumn, respectively, in 2014 and 2015. During the summer of 2014 and 2015, the area was subjected to the following replicated treatments: (1) No grazing, (2) grazing with heifers, and (3) grazing with ewes and their offspring. The stocking rate was similar in the grazed treatments. Forage biomass production and animal intake were estimated using grazing exclosure cages and botanical composition by visual assessment. Effect on lamb performance was evaluated by live weight gain and slaughter traits in sheep subjected to three treatments: (1) Common farm procedure with summer range pasturing, (2) spring grazing period extended by 1 month on the abandoned grassland before summer range pasturing, and (3) spring and summer grazing on the abandoned grassland. Grazing distribution patterns were studied using GPS position collars on ewes. Total annual biomass production was on average 72% higher with summer grazing than without. Annual consumption and utilization was on average 218 g DM/m2 and 70% when summer grazed, and 25 g DM/m2 and 18% without grazing, respectively. Botanical composition did not differ between treatments. Live weight gain was higher in lambs subjected to an extended spring grazing period (255 g/d) compared to common farm practice (228 g/d) and spring and summer grazing on the abandoned grassland (203 g/d), and carcass value was 14% higher in lambs on extended spring grazing compared to common farm practice. In autumn, sheep preferred to graze areas grazed by sheep during summer. Re-introduction of grazing stimulated forage production, and extended spring grazing improved performance in lambs. This study has quantified the value of abandoned grassland as a feed resource.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise Grøva Boris Fuchs Emma Brunberg Unni Støbet Lande Kristin Sørheim Svein-Olaf Hvasshovd Solveig Marie StubsjøenSammendrag
SENSOR TECHNOLOGY TO DETECT TICK-BORNE FEVER IN SHEEP ON RANGE PASTURE? Lise GRØVA 1), Boris Fuchs 2), Emma BRUNBERG 3), Unni Støbet LANDE 2), Kristin SØRHEIM 2), Svein Olav Hvasshovd 4), Solveig Marie Stubsjøen 5) 1) NIBIO, Norwegian Institute of Bioeconomy Research, Gunnars veg 6, 6630 Tingvoll, Norway; lise.grova@nibio.no 2) Inland Norway University of Applied Sciences, Campus Evenstad, Elverum, Norway 3) NORSØK, Norwegian Centre for Organic Agriculture, Gunnars veg 6, 6630 Tingvoll, Norway; emma.brunberg@djurskyddet.se 4) NTNU, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway 5) VETINST, Norwegian Veterinary Institute, Oslo, Norway More than two million sheep graze on unimproved, rough grazing land during the summer months each year in Norway. Free ranging sheep are perceived to experience high level of animal welfare through their opportunity to perform natural behaviour, but these benefits are compromised when sheep experience predator attacks, disease and accidents. Ensuring animal health and welfare in farming systems gets increased attention, and new policies and legislations are implemented. About 125 000 sheep (6-7%) are lost on such pastures every year. Tick-borne fever (TBF) is a disease considered to be a major challenge in sheep farming during the grazing season along the coast of south-western Norway. Clinical signs of TBF is ofte observed within 14 days of infection, starting with an abrupt rise in rectal temperature (often above 41o C). Being able to monitor farm animals on range pastures is increasingly important and implementing available technology for this purpose should be exploited. Implementation of sensor technology in rangeland sheep farming can monitor physiological parameters, such as body temperature (T). Integrating such sensors in a GPS tracking system may contribute to detect, locate and treat sick animals, as well as improve our knowledge of animal health in time and space in rangeland farming systems. The objective of the work presented here is to evaluate if a temperature sensor can be used for early detection of Tick-borne fever (TBF). In 2016, temperature sensors (Star Oddi, Iceland) were implanted in the abdomen of 20 lambs in a one sheep flock in a TBF risk area and in 20 lambs from one flock in a non-TBF risk area in Norway. The sensors were programmed to log temperature every 10 minutes, and were implanted in lambs in early June and collected in early September to retrieve data. Temperature data were obtained from 13 temperature loggers from lambs in the TBF risk are and 14 loggers in the non-TBF risk area. The telemetry system (Telespor, Norway) was used on all lambs, and provided accelerometer information and real-time positioning data that was used for continuous surveillance on range pasture. All animals were monitored twice a day for approximately one month period after turned out on tick infested pastures. Number and magnitude of fever was calculated for each lamb. Preliminary results from this study will be presented at the conference. Keywords: sheep, sensor technology, temperature, tick-borne fever, rangeland
Forfattere
Lise Grøva Boris Fuchs Emma Brunberg Unni Støbet Lande Kristin Sørheim Svein-Olaf Hvasshovd Solveig Marie StubsjøenSammendrag
Can sensor technology and real-time communication detect tick-born fever in sheep on range pasture? Introduction: More than two million sheep graze on unimproved, rough grazing land during the summer months each year in Norway. Free ranging sheep are perceived to experience high level of animal welfare through their opportunity to perform natural behaviour, but these benefits are compromised when sheep experience predator attacks, disease and accidents. Ensuring animal health and welfare in farming systems gets increased attention, and new policies and legislations are implemented. About 125 000 sheep (6-7%) are lost on such pastures every year. Tick-borne fever (TBF) is a disease considered to be a major challenge in sheep farming during the grazing season along the coast of south-western Norway. Clinical signs of TBF is often observed within 14 days of infection, starting with an abrupt rise in rectal temperature (often above 41o C). Being able to monitor farm animals on range pastures is increasingly important and implementing available technology for this purpose should be exploited. Implementation of sensor technology in rangeland sheep farming can monitor physiological parameters, such as body temperature (T) and heart rate (HR). Integrating sensors that communicate in a GPS tracking system may contribute to detect, locate and treat sick animals, as well as improve our knowledge of animal health in time and space in rangeland farming systems. Sensors for sheep that communicate with a GPS system is not commercially available today. The objective of the work presented here is to evaluate if temperature sensor information can be used for early detection of tick-borne fever (TBF). Materials and methods: In 2016, temperature sensors (T) (CentiT Star Oddi, Iceland) were implanted in the abdomen of 20 lambs in a sheep flock in a TBF risk area (coastal herd) and in 20 lambs from one flock in a non-TBF risk area (inland heard) in Norway. The sensors were programmed to log temperature every 10 minutes, and were implanted in lambs in early June and collected in early September to retrieve data. The telemetry system (Telespor, Norway) was used on all lambs, and provided real-time positioning data that was used for continuous surveillance on range pasture. All lambs were monitored twice a day for clinical assessment for a one month period after they were turned out on pasture and weight was recorded at birth, spring and autumn. Remaining lambs in the coastal and inland flock were used as control for effect of sensor implantation on weight gain. Number of fever incidences and magnitude of fever was calculated by estimating area under curve (auc) for each temperature incidence for each lamb. Results: In total 32 (80 %) of 40 implanted T sensors could be retrieved. From the coastal herd 17 of 20 T sensors could be retrieved and from the inland herd 15 of 20 Tb sensors could be retrieved. All 17 retrieved T sensors from the coastal herd and all 15 sensors of the inland herd worked as programmed. All lost sensor were not detected at retrieval as no lambs were missing. Temperature of all lambs in both herds ranged from 36.9 °C to 41.8 °C with a mean of 39.6°C (SD 0.35). Sensor implantation did not affect weight gain. There was a significant difference in fever incidences and magnitude of fever in lambs in the TBF risk area (coastal heard) compared to the lambs in the non-TBF risk area (inland herd). Conclusion: The study shows that real-time temperature information in lambs has potential as a disease alarm.
Sammendrag
Despite global deforestation some regions, such as Europe, are currently experiencing rapid reforestation. Some of this is unintended woodland encroachment onto farmland as a result of reduced livestock pasture management. Our aim was to determine the likely impacts of this on exposure to ticks and tickborne disease risk for sheep in Norway, a country experiencing ecosystem changes through rapid woodland encroachment as well as increases in abundance and distribution of Ixodes ricinus ticks and tick-borne disease incidence. We conducted surveys of I. ricinus ticks on ground vegetation using cloth lure transects and counts of ticks biting lambs on spring pastures, where lambs are exposed to infection with Anaplasma phagocytophilum, the causative agent of tick-borne fever in livestock. Pastures had higher densities of I. ricinus ticks on the ground vegetation and more ticks biting lambs if there was more tree cover in or adjacent to pastures. Importantly, there was a close correlation between questing tick density on pastures and counts of ticks biting lambs on the same pasture, indicating that cloth lure transects are a good proxy of risk to livestock of tick exposure and tick-borne disease. These findings can inform policy on environmental tick control measures such as habitat management, choice of livestock grazing area and off-host application of tick control agents.
Forfattere
Boris Fuchs Kristin Sørheim Mattheo Chincarini Asgeir Bjarnason Emma Brunberg Solveig S. Stubsjøen Barbara Zimmermann Unni Støbet Lande Svein-Olaf Hvasshovd Kjell Bratbergsengen Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling Meisingset Leif Egil Loe Øystein Brekkum Richard Bischof Inger Maren Rivrud Unni Støbet Lande Barbara Zimmermann Vebjørn Veiberg Atle MysterudSammendrag
1. Population-level management is difficult to achieve if wildlife routinely crosses administrative boundaries, as is particularly frequent for migratory populations. However, the degree of mismatch between management units and scales at which ecological processes operate has rarely been quantified. Such insight is vital for delimiting functional population units of partially migratory species common in northern forest ecosystems. 2. We combined an extensive dataset of 412 GPS-marked red deer (Cervus elaphus) across Norway with information on the size and borders of two administrative levels, the governmental level (municipality) and landowner level (local management units, LMUs), to determine the timing and scale of mismatch between animal space use and management units. We analysed how landscape characteristics affected the use of management units and the timing and likelihood of crossing borders between them, in an effort to delineate more appropriate units in various landscapes. 3. Median municipality size could potentially cover 70% of female and 62% of male annual ranges, while only 12% and 4% of LMUs were expansive enough to accommodate migratory routes in females and males, respectively. Red deer migrate along elevational gradients and are more likely to find both suitable lowland winter habitat and higher summer habitat within management units with variable topography. Consistent with this, the likelihood of border crossing decreased with increasing diversity of elevations. 4. Synthesis and applications. We demonstrate a considerable mismatch between animal space use and management units. Far-ranging movements and frequent administrative border crossings during autumn migration coincides with the period of active management (hunting season). Our study also highlights that, due to extensive movements of males, coordination of management aims may provide a more realistic avenue than increasing sizes of local management units. A more general insight is that the degree of mismatch between range use and management units depends on the season and landscape type. This needs to be accounted for when delimitating functional population units of migratory populations.
Forfattere
Ivar Herfindal Unni Støbet Lande Erling Johan Solberg Christer Moe Rolandsen Ole Roer Hilde Karine WamSammendrag
Co-existing species at the same trophic level often segregate with respect to diet, habitat use, or spatial distribution, reducing their direct competition for resources. However, temporal patterns in species-specific habitat use, for instance due to climatic variation, may affect the strength of interspecific interactions, and generate temporal variation in niche partitioning. We assessed temporal variation in habitat overlap between a wild ungulate, moose Alces alces, and two freeranging domestic ungulates, sheep Ovis aries and cattle Bos taurus, on a boreal forest range in southern Norway. We also calculated the distance between species’ realised niches, as well as the width of their realised niches to evaluate the extent of temporal niche partitioning under different diurnal weather conditions. Analyses of each habitat variable suggested complex relationships between species-specific habitat use, photoperiod, and weather, related to species-specific behaviour and activity patterns. We found shorter overall niche distance between moose and sheep, compared to moose and cattle, and shorter niche distances during day and night than during the twilight hours. The niche distance between moose and sheep was positively related to temperature during night, but negatively during day. Moreover, niche distance between moose and both sheep and cattle was negatively related to precipitation at daytime. Moose niche width was narrower in periods with short niche distance to sheep, while we did not find such pattern towards cattle. A lack of similar moose response to cattle could be attributed to lower niche overlap between moose and cattle. Our results suggest that temporal niche partitioning between moose and livestock breaks down under the weather conditions that are predicted to become more common as climate change, potentially increasing wildlife-livestock interactions in the future.
Sammendrag
Prosjektet «BeiteRessurs» har vært ledet av Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO). Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) og Senter for bygdeforskning har vært samarbeidsparter. Prosjektet ble gjennomført 2013-2016. Hovedmålet var å teste mulighetene for å ta i bruk marginale jordbruksområder som har ligget brakk, til beite for sau. Denne rapporten tar for seg de økonomiske konsekvensene av å ta i bruk et nedlagt innmarksbeite til vår- og høstbeite på sauegarder i Midt-Norge. De fleste undersøkelsene i prosjektet ble gjort på et nedlagt fellesbeite på 220 daa i Møre og Romsdal. Dette arealet ble dyrket opp rundt 1980, og var i bruk som fellesbeite for melkekyr frem til sommeren 2001. I 2013 ble det ryddet en gjerdetrasé og arealet ble gjerdet inn med fire-tråders strømgjerde. Sommeren 2013 ble arealet beitet av sau og hest. I 2014 og 2015 ble det gjennomført et forsøk med en sauebesetning som ble inndelt i tre like store forsøksgrupper. Den ene gruppen ble sluppet direkte til fjells rett fra garden etter lamming. Gruppe to fikk utvidet vårbeiteperiode med fire uker på hele innmarksarealet før de ble sluppet til fjells. Den tredje gruppen fikk også utvidet vårbeiteperiode med fire uker på hele innmarksarealet før de beita resten av sommeren på ca 1/3 del av arealet. Innmarksarealet hadde fire uker uten beiting i august/september og på høsten ble hele arealet beita med sau og påsettlam i fire uker. Alle kostnader ved bruk av innmarksbeite er delt inn i etableringskostnader og driftskostnader. Disse kostandene ble brukt som grunnlag for å sammenligne dekningsbidrag for to «eksempelgarder» i Midt-Norge: En middels stor sauegard (82 vinerfôra sauer (vfs)) og en stor sauegard (175 vfs) med og utenbruk av nedlagte innmaksbeiter. Ved å ta i bruk nedlagte beiteområder frigis arealer hjemme på garden. Tilleggsarealet kan gi grunnlag for flere vfs, bedre grovfôrkvalitet ved at slåtten kan tas tidligere, redusert bruk av kraftfôr, eller salg av rundballer. I rapporten har vi beregnet dekningsbidrag ved ulike alternativer for bruk av det frigitte arealet. Rydding og inngjerding av innmarksbeite på 220 daa ga en etableringskostnad på 87 kr/løpemeter gjerde. Årlige driftskostnader ble beregnet til 14,45 kr/løpemeter gjerde. Total kostnad inkludert alt utstyr og arbeid med etablering og årlig drift ble beregnet til 20,20 kr/løpemeter gjerde eller 190 kr/daa innmarksbeite når levetid på gjerdet ble satt til 15 år. Ved levetid på 20 år var kostanden 177 kr/daa innmarksbeite. Det høyeste dekningsbidraget oppnås ved at frigjort areal hjemme brukes til å øke besetningen. Ved å øke antall vfs viste resultatene våre at ved å ta i bruk det nedlagte arealet til vårbeite før dyra dro til fjells og som høstbeite for livsauene, så økte dekningsbidraget med 26 % for gjennomsnittsgarden og 24 % for den store garden. Hvis antallet vfs ikke kan økes, er det mer lønnsomt å produsere grovfôr med god kvalitet og redusere kraftfôrandelen enn å produsere rundballer på frigitt areal. Dersom vi hadde lagt inn lengre levetid på gjerdet enn 15 år og høyere lammevekter på grunn av fire uker forlenget vårbeite ville dekningsbidraget blitt enda bedre. Tilskuddet til innmarksbeite er en viktig faktor for at det kan bli lønnsomt å ta i bruk nedlagte innmarksbeiter for å øke arealressursene på sauegarder. Prosjektet har vist at det kan være fordelaktig for sauebønder å ta i bruk nedlagte arealer til beite både med hensyn til tilgang på godt vårbeite, tilvekst på lammene, bedre grunnlag for godt vinterfôr og økonomisk resultat.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Large areas of cultivated grasslands have been abandoned in Norway and are no longer used for production. Knowing that access to spring and autumn pastures is a limiting factor for sheep farmers, this study aims at testing the effect of introducing abandoned farmland into sheep production. One sheep ock with 83(88) ewes (lambs) in 2014 and 77 (106) ewes (lambs) in 2015 was each year assigned to three treatments: (1) control; common farm procedure with a short spring grazing period before summer grazing on range pasture; (2) spring extended; a four-week extended spring grazing period on abandoned cultivated grassland before summer grazing on range pasture; (3) whole season grazing on abandoned cultivated grassland. Weight gain from spring to autumn, slaughter weight and carcass value were signicantly (P<0.05) higher in lambs assigned to treatment 2, with four weeks extended spring grazing period (255 g day-1, 15.7 kg, 699 NOK), compared to treatment 1 (229 g day-1, 14.3 kg, 615 NOK) and treatment 3 (206 g day-1, 13.2 kg, 548 NOK). !e use of abandoned cultivated grassland for extended spring grazing improved weight gain and slaughter weight, while whole season grazing on abandoned grassland was the least productive option tested.
Sammendrag
Large areas of cultivated grasslands have been abandoned in Norway and are no longer used for production. Knowing that access to spring and autumn pastures is a limiting factor for sheep farmers, this study aims at testing the effect of introducing abandoned farmland into sheep production. One sheep ock with 83(88) ewes (lambs) in 2014 and 77 (106) ewes (lambs) in 2015 was each year assigned to three treatments: (1) control; common farm procedure with a short spring grazing period before summer grazing on range pasture; (2) spring extended; a four-week extended spring grazing period on abandoned cultivated grassland before summer grazing on range pasture; (3) whole season grazing on abandoned cultivated grassland. Weight gain from spring to autumn, slaughter weight and carcass value were signicantly (P<0.05) higher in lambs assigned to treatment 2, with four weeks extended spring grazing period (255 g day-1, 15.7 kg, 699 NOK), compared to treatment 1 (229 g day-1, 14.3 kg, 615 NOK) and treatment 3 (206 g day-1, 13.2 kg, 548 NOK). !e use of abandoned cultivated grassland for extended spring grazing improved weight gain and slaughter weight, while whole season grazing on abandoned grassland was the least productive option tested.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Large areas of cultivated grassland are annually abandoned and no longer used for production in Norway. Such areas will over time be encroached by shrubs and trees, which is regarded as undesirable. We assessed plant community development, pasture production, herbage quality and pasture utilization by sheep and heifers of a grassland that has been unmanaged for 12 years. e experiment was run for two consecutive years. Sheep grazed the whole area for one month in spring and autumn. During the summer, the area was assigned to three replicated treatments: (1) control with no management; (2) grazing heifers; and (3) grazing sheep with offspring. The stocking rate was 1.8 LU ha-1, in both b and c, for a duration of one month. The area was left resting for a month aer treatment and before autumn sheep grazing. Pasture production and herbage intake was estimated using grazing exclosure cages. Herbage consumed during summer period was on average 211 g DM m-2 and the pasture utilization was 55%. The annual consumption and utilization was 336 g DM m-2 and 62% in the grazed treatments and 28 g DM m-2 and 15% in the control, respectively. Total annual pasture production was on average 72% higher in the grazed treatments compared to the control. Tere was no difference between the grazed treatments on annual production, herbage intake or pasture utilization. Grazing stimulated herbage production, and such abandoned grasslands are valuable forage resources.
Sammendrag
Large areas of cultivated grassland are annually abandoned and no longer used for production in Norway. Such areas will over time be encroached by shrubs and trees, which is regarded as undesirable. We assessed plant community development, pasture production, herbage quality and pasture utilization by sheep and heifers of a grassland that has been unmanaged for 12 years. e experiment was run for two consecutive years. Sheep grazed the whole area for one month in spring and autumn. During the summer, the area was assigned to three replicated treatments: (1) control with no management; (2) grazing heifers; and (3) grazing sheep with offspring. The stocking rate was 1.8 LU ha-1, in both b and c, for a duration of one month. The area was left resting for a month aer treatment and before autumn sheep grazing. Pasture production and herbage intake was estimated using grazing exclosure cages. Herbage consumed during summer period was on average 211 g DM m-2 and the pasture utilization was 55%. The annual consumption and utilization was 336 g DM m-2 and 62% in the grazed treatments and 28 g DM m-2 and 15% in the control, respectively. Total annual pasture production was on average 72% higher in the grazed treatments compared to the control. Tere was no difference between the grazed treatments on annual production, herbage intake or pasture utilization. Grazing stimulated herbage production, and such abandoned grasslands are valuable forage resources.
Forfattere
Unni Støbet LandeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni Støbet LandeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling Meisingset Gunnar Austrheim Erling Johan Solberg Øystein Brekkum Unni Støbet LandeSammendrag
De tørre og varme værforholdene med mye vind langs kysten på Vestlandet og i Trøndelag vinteren 2014 førte til en kraftig uttørking av en del plantearter, og det ble observert store områder med inntørka og død vegetasjon. Uttørkingen omfattet spesielt arter med vintergrønne blader (tyttebær), samt løvfellende planter der den overjordiske stengelen er levende (blåbær, og røsslyng). Slike fenomen omtales gjerne som klimastress og viser at planter i nordlige områder kan være sårbare for ekstreme værhendelser, spesielt høye temperaturer vinterstid. Blåbær er ei viktig plante for mange arter, fra store beitedyr til små insekter, og er en basisplante i mange næringskjeder. Endringer i blåbærlyngens biomassse kan derfor ha konsekvenser for mange andre arter...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helle Margrete Meltzer Hildegunn Dahl Anne Lise Brantsæter Bryndis Eva Birgisdottir Helle Katrine Knutsen Aksel Bernhoft Bente Margaret Oftedal Unni Støbet Lande Jan Alexander Margaretha Haugen Trond A YdersbondSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bioforsk takserte elgbeitene i Salsbruket juli 2013. Salsbruket utgjør i overkant av 500 000 sammenhengende daa med utmark i kystskogregionen av Trøndelag. Som elgbeite er området preget av lav skoggrense (200-300 moh), maritimt klima (årsnedbør 2500 mm) og harde bergarter som gir låg skogbonitet (innslag av kalk i lavere områder, hvor det er mer produktiv skog). Bjørk er den viktigste beiteplanten for elg i busksjiktet i Salsbruket (40% av tilgjengelig trær og 50% av tilgjengelig årsskudd), dernest furu og einer. Området er fattig på høyt selekterte arter som rogn og selje. Heller ikke feltsjiktet innehar mange arter med stor beiteverdi. Viktigste beiteplante i feltsjiktet er blåbærlyng, og dekningen av denne er høyere i Salsbruket (35% av arealet) enn i andre takserte områder (snitt 20%). Taksten viser et meget høyt beitetrykk, og jaktstatistikken viser en elgbestand i dårlig kondisjon. Vi anbefaler at bestanden tas ned inntil hogstaktiviteten eventuelt økes igjen. En skal være oppmerksom på at selv foryngelsesflater i Salsbruket ikke produserer mye beite for elg i nasjonal målestokk, og at hogst kraftig reduserer tilbudet av blåbærlyng.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I følge Meld. St. 9 (2011-2012) skal norsk matproduksjon økes. En av de viktigste forutsetningene for å nå målet om økt matproduksjon er å ta vare på produksjonsgrunnlaget på inn- og utmark. For å nå målet vil en god utnytting av beiteressursen og verdifulle beiter være viktig. Dersom bruk av verdifulle beiter skal sikres med tanke på matproduksjon og tilleggsverdier som blant annet kulturlandskap, er det vår oppfatning at det er nødvendig med en større grad av helhetlig,langsiktig planlegging og tilrettelegging. 1. Kartlegging: Hvilke beiteområder er verdifulle, og hvor er disse lokalisert 2. Prioritering: I mange områder er det ikke nok beitedyr til å opprettholde tilfredsstillende beitetrykk, og noen områder må prioriteres på bekostning av andre områder. 3. Tilrettelegging: Tid er en begrenset ressurs i kommunal forvaltning. Tilrettelegging for beiting i områder med for lavt/ingen beiting er tidkrevende. Det bør derfor bevilges eksterne midler og ressurser til å jobbe med beiterelaterte utfordringer og tilrettelegging for bruk av verdifulle, prioriterte beiteområder.
Sammendrag
Denne rapporten sammenstiller to elgbeitetakster utført i Gjøvik i hhv. 2007 og 2012. I perioden har det vært noe mer hogst, og dermed en økning i lauvtilgang og en reduksjon av tilgang til høge urter. Ut fra stående hogstklassefordeling forventer vi at beitearealet vil være rimelig stabilt de neste 10 år. Rogn er fremdeles det viktigste innslaget i dietten til stedstro elg både sommer og vinter. Rogn tåler beiting dårlig og Gjøvikbeitene er derfor ekstra sårbare. Beitepresset på rogn ble i 2007 vurdert som høyt (70% av trærne og 67% av skudd beita). Beitepresset på rogn er redusert i perioden (ned til 49% av skudd beita), men det skyldes hovedsakelig at elgen har fått flere rogn å beite på, ikke at det er færre elg i skogen. Det har samtidig vært en svak økning i beiting på bjørk. Den intensiverte avskytningen som er i gang er fornuftig gitt det høye beitepresset, og den følger forskernes anbefaling om forebyggende forvaltning av elgstammene (unngå nedgang i kondisjon). Hvor langt ned elgstammen skal tas bør vurderes fortløpende bl.a. ut i fra endring i andel beita årsskudd (først og fremst på rogn). Vi anbefaler at årets beitetakst følges opp av en ny takst om 5 år.
Forfattere
Erling Meisingset Øystein Brekkum Leif Egil Loe Arve Aarhus Unni Støbet Lande Inger Maren Rivrud Atle MysterudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni Støbet Lande John D. C. Linnell Ivar Herfindal Valeria Salvatori Henrik Brøseth Reidar Andersen John Odden Henrik Andrén Jens Karlsson Tomas Willebrand Jens Persson Arild Landa Roel May Bjørn Dahle Jon SwensonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
John Durrus Linnell Erlend Birkeland Nilsen Unni Støbet Lande Ivar Herfindal John Odden Ketil Skogen Reidar Andersen Urs BreitenmoserSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Divisjon for skog og utmark
Sm@RT: Sm@ll Ruminant Technology – Precision Livestock Farming and Digital Technology for Small Ruminants
Divisjon for skog og utmark
TechCare – teknologi, småfe og dyrevelferd
TechCare skal jobbe med å gjøre digital teknologi tilgjengelig for småfenæringa med fokus på å sikre god dyrevelferd. Digital teknologi skal tilpasses småfenæringa både på pris og utforming. Og gode eksempel på bruk og løsninger skal vises frem.