Gabriela Wagner
Forsker
Forfattere
Erlend Winje Tor-Arne Bjørn Inger Hansen Erling Meisingset Atilla Haugen Joachim Bernd Heppelmann Jonas Nordhaug Myhre Gabriela WagnerSammendrag
Utmarksbeitende dyr er utsatt for angrep fra fredet rovvilt. I oppdrag fra rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge undersøker vi den mulige nytteverdien av droner i åpen kategori som forebyggende- og konfliktdempende tiltak (FKT). Utredningen er basert på informasjon fra intervjuer, faglitteratur og dronetestflygninger.Droner som FKT kan brukes under (1) tilsyn, (2) flytting av dyr fra rovdyrutsatte områder, (3) automatisk gjenkjenning og telling av dyr, (4) overvåkning av rovdyrutsatte områder, (5) kadaversøk, (6) søk av skadete eller skremte beitedyr og (7) sporing av rovdyr. Dronebruk i åpen kategori er delvis mulig for (1) – (3) så lenge dronen er innen synsrekkevidden. Slike operasjoner kan ikke skilles fra vanlig drift. Operasjoner under (4) – (7) må dekke større områder og må utføres i spesifikk kategori. Effektiviteten av slike droneoperasjoner er ukjent. Droner kan brukes i alle typer habitat ved å tilpasse sensorene for fjernmåling. Regelverket, signaldekning, vær- og lysforhold setter begrensninger. Dronesystemer i åpen kategori er lett, enkle å bruke, transportere og lade. Mer avanserte droner (<25 kg) er dyre og vanskelig å transportere og lade og brukes best i spesifikk kategori for mer varierte FKT-formål. I nær framtid kan droner f.eks. brukes til sporing av beite- og rovdyr, kadaversøk og skremming, samt innhenting av data fra elektroniske sporingsenheter på dyr. Til og med selvgående droner som rykker ut når en nødsituasjon oppstår er mulig. Effektiviteten bør testes under norske lys- og værforhold. I samsvar med en rask teknologiutvikling krever økt dronebruk i utmark økt oppmerksomhet omkring konsekvensene med hensyn til offentlig sikkerhet, personvern og ikke minst dyreliv.
Sammendrag
Join us on the dog sled! Immerse yourself in the beauty of Norwegian snow plains while you learn how to choose the right dog for the right task in the sled team and much more. The material was prepared for the project EDU-ARCTIC 2: from polar research to scientific passion – innovative nature education in Poland and Norway, which receives a grant of ca. 240 000 EUR received from Iceland, Liechtenstein and Norway under EEA funds. View with VR goggles or look around by moving your smartphone or by dragging the image left and right with the mouse.
Sammendrag
Sled dogs helped humans venture into the high North and settle in the Arctic. What makes these dogs so special? The material was prepared for the project EDU-ARCTIC 2: from polar research to scientific passion – innovative nature education in Poland and Norway, which receives a grant of ca. 240 000 EUR received from Iceland, Liechtenstein and Norway under EEA funds. View with VR goggles or look around by moving your smartphone or by dragging the image left and right with the mouse.
Sammendrag
Learn about the challenges and the beauty of farming on islands far off into the Norwegian sea. The material was prepared for the project EDU-ARCTIC 2: from polar research to scientific passion – innovative nature education in Poland and Norway, which receives a grant of ca. 240 000 EUR received from Iceland, Liechtenstein and Norway under EEA funds. View with VR goggles or look around by moving your smartphone or by dragging the image left and right with the mouse.
Sammendrag
Hundreds of years ago, indigenous people of the north domesticated wild reindeer and used them for food, clothing, housing and transport. See how Sami people of Norway still keep large herds of reindeer to produce meat for the market. The material was prepared for the project EDU-ARCTIC 2: from polar research to scientific passion – innovative nature education in Poland and Norway, which receives a grant of ca. 240 000 EUR received from Iceland, Liechtenstein and Norway under EEA funds. View with VR goggles or look around by moving your smartphone or by dragging the image left and right with the mouse.
Sammendrag
Did you know Santa’s reindeer are female (…or castrated males)? Watch our 360 video to learn why! The material was prepared for the project EDU-ARCTIC 2: from polar research to scientific passion – innovative nature education in Poland and Norway, which receives a grant of ca. 240 000 EUR received from Iceland, Liechtenstein and Norway under EEA funds. View with VR goggles or look around by moving your smartphone or by dragging the image left and right with the mouse.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Organisms use circadian rhythms to anticipate and exploit daily environmental oscillations. While circadian rhythms are of clear importance for inhabitants of tropic and temperate latitudes, its role for permanent residents of the polar regions is less well understood. The high Arctic Svalbard ptarmigan shows behavioral rhythmicity in presence of light-dark cycles but is arrhythmic during the polar day and polar night. This has been suggested to be an adaptation to the unique light environment of the Arctic. In this study, we examined regulatory aspects of the circadian control system in the Svalbard ptarmigan by recording core body temperature (Tb) alongside locomotor activity in captive birds under different photoperiods. We show that Tb and activity are rhythmic with a 24-h period under short (SP; L:D 6:18) and long photoperiod (LP; L:D 16:8). Under constant light and constant darkness, rhythmicity in Tb attenuates and activity shows signs of ultradian rhythmicity. Birds under SP also showed a rise in Tb preceding the light-on signal and any rise in activity, which proves that the light-on signal can be anticipated, most likely by a circadian system.
Sammendrag
The high Arctic archipelago of Svalbard (74°–81° north) experiences extended periods of uninterrupted daylight in summer and uninterrupted night in winter, apparently relaxing the major driver for the evolution of circadian rhythmicity. Svalbard ptarmigan (Lagopus muta hyperborea) is the only year-round resident terrestrial bird species endemic to the high Arctic and is remarkably adapted to the extreme annual variation in environmental conditions. Here, we demonstrate that, although circadian control of behavior disappears rapidly upon transfer to constant light conditions, consistent with the loss of daily activity patterns observed during the polar summer and polar night, Svalbard ptarmigans nonetheless employ a circadian-based mechanism for photoperiodic timekeeping. First, we show the persistence of rhythmic clock gene expression under constant light within the mediobasal hypothalamus and pars tuberalis, the key tissues in the seasonal neuroendocrine cascade. We then employ a “sliding skeleton photoperiod” protocol, revealing that the driving force behind seasonal biology of the Svalbard ptarmigan is rhythmic sensitivity to light, a feature that depends on a functioning circadian rhythm. Hence, the unusual selective pressures of life in the high Arctic have favored decoupling of the circadian clock from organization of daily activity patterns, while preserving its importance for seasonal synchronization.
Forfattere
Inger Hansen Svein Eilertsen Jutta Kapfer Gabriela Wagner Tor-Arne Bjørn Stig Rune Smuk Eystein Ystad Ingrid TengeSammendrag
På oppdrag av Landbruks- og matdepartementet, har NIBIO gjort en vurdering av forskningen på fire fagområder i reindriften; 1) Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere oppnåelsen av bærekraften i reindriften, 2) Klimaendringenes betydning for reindriften, 3) Mulige klimatilpasningsstrategier for reindriften, og 4) Langsiktige konsekvenser av endringer i arealbruk og utbygging for reindriften. Fakta og innspill er hentet inn gjennom litteratursøk, dokumentanalyser og intervjuer med sentrale informanter fra reindriftsnæringen. Effekter av klimaendringer og arealinngrep for reindriften avdekkes gjennom en blanding av biologisk grunnforskning, anvendt forskning i reindriftsområdene, tradisjonell/erfaringsbasert kunnskap og samfunnsforskning. Det må fokuseres på en helhetlig tilnærming for å belyse effekter og sammenhenger mellom ulike drivkrefter på beitegrunnlaget og for å synliggjøre kumulative effekter av arealinngrep på best mulig måte.
Sammendrag
NIBIO lea stáhtalaš dutkanásahus gos dutket, barget ovdánahttindoaimmaid ja gaskkustit dieđuid mat gustojit vuođđoealáhusaide ja meahcásteapmái.
Sammendrag
NIBIO lea staateles dotkemeinstituhte mij dotkeminie, evtiedimmiebarkojne jïh -bïevnesebæjhkoehtimmine gïehtele mah leah vïedteldihkie aalkoejieliemasse jïh miehtjiesdajveåtnose.
Sammendrag
NIBIO er et statlig forskningsinstitutt som driver med forskning, utviklingsarbeid og informasjonsformidling knyttet til primærnæring og utmarksbruk.
Sammendrag
Innføring av obligatorisk individmerking av tamrein i Norge ble vedtatt av Stortinget 13. juni 2019. NIBIO har i denne rapporten belyst hvilke merkemetoder for individmerking som finnes på markedet i dag og hvordan disse egner seg for bruk i reindrifta. Kunnskap om disse og individmerking generelt i næringa, forvaltningen og reindriftsmyndighetene er innhentet gjennom utstrakt kontakt med en rekke informanter. Mulighetene og utfordringene som ligger i individmerking for næring, forvaltning og myndigheter er undersøkt og kartlagt. NIBIO har belyst en del punkter som anbefales for veien videre vedrørende innføring av individmerking i reindriften. NIBIO har også foreslått pilotprosjekter som kan/bør gjennomføres for å forberede reindriften på innføring av individmerking, samt forbedrer dagens løsninger for elektronisk individmerking slik at disse blir driftssikre, kostnadslave, møter næringens behov og nytte og samtidig gir myndigheter og forvaltning ny kunnskap om Norges tamrein...
Sammendrag
Reindeer-train-collisions (RTC) are a challenge for Norwegian society and the northern Norwegian train company Bane NOR with regard to animal welfare, wildlife ecology, animal husbandry, reindeer herding and the working environment for train drivers and employees of Bane NOR. On behalf of Bane NOR the Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO) investigated putative technological solutions to improve RTCs. The study is a result of literature research, interviews with Bane NOR employees, reindeer herders, researchers, companies and road administration project leaders and an analysis of Bane NOR´s own database of animal-train-collisions. The RTC records of the last 11 years (jan 2008 – dec 2018) revealed that prioritizing preventive measures against collisions with female reindeer along the Saltfjellet region during winter, especially during the Arctic night, are most promising. This also happens to be the most damaging time of the year for reindeer herders as they struggle to find damaged animals in the dark. Expensive and timeconsuming search efforts are a major concern with regard to animal welfare. Additionally, damaged animals are often – if at all – found long after the accident and can not be brought into Connection with a specific RTC, i.e. the herders can not claim monetary compensation…….
Forfattere
Hilde Karine Wam Paul Eric Aspholm Jiska Joanneke van Dijk Graciela Rusch Vegard Gundersen Lise Grøva Gabriela WagnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Divisjon for skog og utmark
BeiteDrone
Mål/delmålDroner er et relativt nytt verktøy med for tida dårlig kompetanseflyt, mye innovasjon og lite samhandling.• Mål 1) NIBIO ønsker å kartlegge mulighetene for bruk av droner i beitenæringene i både drift og som FKT (forebyggende- og konfliktdempende tiltak).• Mål 2) Samtidig vil vi utvikle kunnskap og heve praktisk kompetanse om dronebruk parallelt i utmarksnæringene og hos rådgivere ved NIBIO i Nordland, Troms og Finnmark.• Mål 3) NIBIO vil teste og utvikle nye metoder for dronebruk som kan bidra til å effektivisere beitenæringene og redusere tap av beitedyr til fredet rovdyr.Delmålene er• En litteraturgjennomgang med spesielt fokus på dronebruk under (sub)arktiske forhold.• Et nettverk og en arena for kunnskapsutveksling og -utvikling som kan bl.a. involvere forskere i Nord (NIBIO, NORCE, NINA, NPI, HI, Universitetene), ingeniører, spesialister på maskinlæring, dronebrukere i landbruk og reindrift, redningstjenestene (røde kors, brannvesenet), droneselskaper (f.eks. Biodrone, Tundradrone), SNO (Statens naturoppsyn), fellingslag og Statsforvalterembetene (f.eks. rovviltnemda).• Gjennomføre pilottests for innovasjonsfremmende dronetiltak i felt som kan brukes som grunnlag for nye FoU søknader.• Kommunisere resultatene gjennom aktiv rådgiving, diskusjonsgrupper (f.eks. har NIBIO allerede en slik gruppe for dronebrukere i reindriftsnæringen), møter, foredrag, videos, sosiale medier, rapporter og evt. vitenskapelige artikler.• Innovasjonsfremmende FoU prosjekterBakgrunnDroneteknologien tilbyr mange muligheter for å forbedre effektivitet, HMS og miljøavtrykk i beitenæringene, men dronebruk er ikke enda tilpasset nordnorske forhold. Mens droner har potensialet for å forbedre arbeidsforholdene i utmark, mangler brukere fortsatt kunnskap om de nye mulighetene og regelverket rundt dronebruk. Det finnes allerede mye informasjonsmaterial som kan tilpasses fra et to-dagers kurs NIBIO og NORCE gjennomførte for reindriftsutøvere.Husdyr på utmarksbeite er utsatt for angrep fra fredet rovvilt (bjørn, ulv, gaupe, jerv og kongeørn). Utøvere i beitenæringen opplever mange uoversiktlige situasjoner (store arealer, kupert terreng, osv) som krever mye arbeidstid, er ofte farlig og ofte involverer motorferdsel i utmark. Droner kan være et viktig hjelpemiddel for å senke miljøavtrykk, (3) automatisk gjenkjenning og telling av dyr, (4) overvåkning av rovdyrutsatte områder, (5) kadaversøk, (6) søk av skadete eller skremte beitedyr og (7) sporing av rovdyr.De fleste bruker droner i åpen kategori, altså innen synsrekkevidden (Visual Line of Sight, VLOS). Dronebruk i spesifikk kategori (utenfor synsrekkevidde, Beyond Visual Line of Sight, BVLOS) forutsetter en signifikant kompetanseheving og godkjenning av Luftfartstilsynet som droneselskap, noe de fleste anser som for ressurskrevende. Kommunale skadefellingslag, statsforvaltere, beitebrukere og SNO har så langt liten eller ingen erfaring med bruk av droner i sin virksomhet, men ønsker FoU prosjekter og rådgiving. NIBIO jobber allerede med informasjonsmøter for reindrift som kan godt utvides til andre beitebrukere.Planlagt aktivitet1. Litteraturarbeid for å kartlegge behov for forskning på og utvikling av dronetiltak i utmarksnæringene.2.
Divisjon for skog og utmark
ReinGrass
ReinGrass is a pilot project that aims to develop locally and sustainably produced grass pellets as supplementary winter feed for reindeer during climate change induced herd starvation events. The planned activities will provide the necessary pilot data to apply for larger funding. ReinGrass can
Divisjon for skog og utmark
Road salting and reindeer/vehicle-collisions