Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Belachew Asalf Tadesse Tor Arne Justad Pierre-Adrien Rivier Erik J. Joner Wiktoria Kaczmarek-DerdaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Biokull blir nevnt som et verktøy for å binde karbon og øke produktiviteten i skogen. Men hva er potensialet i praksis, og hva er de reelle hindringene? For å belyse dette samlet FORBIOCHAR- prosjektet forskere, industri, forvaltning og skogeiere til et idéverksted i Oslo 26. mars 2025. Denne artikkelen oppsummerer de viktigste funnene og diskusjonene fra dagen, og belyser veien videre for bruk av biokull i norsk skogbruk.
Forfattere
Eva BrodSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten gir en analyse av metanpotensialet i ulike organiske fraksjoner som husdyrgjødsel, fiskeslam og industrifraksjoner. Den beskriver biogassproduksjonens prosesser og utfordringer, inkludert tekniske beregninger og vurderinger av innholdet av tørrstoff (TS), organisk tørrstoff (VS), og kjemisk oksygenbehov (COD). Formålet med rapporten er å vurdere potensialet for energiutvinning og bærekraftig ressursbruk gjennom biogassproduksjon, samt å identifisere og løse utfordringer knyttet til bruk av ulike substrater i biogassreaktorer. Rapporten er utarbeidet i prosjektet Biogass og energipotensiale i husdyrgjødsel (pnr 701).
Sammendrag
Etter utbyggingen av E18 Arendal-Tvedestrand har det vært stort fokus på forekomst av sulfidholdige bergarter som ble avdekket under anleggsarbeidet, og bekymring for at veifyllinger og steinmasser vil kunne gi sur avrenning og giftige konsentrasjoner av metaller. Som en del av tiltaksplanen er det, for å avbøte sulfidoksideringseffekter, tilført skjellsand til disse deponiene. NIBIO tok over miljøovervåkningen høsten 2024. Denne rapporten vurderer tilstand og utvikling for berørte vassdrag på relevante parametere for sulfidoksideringseffekter fem år inn i driftsfasen for veistrekningen. All eksisterende relevant data for miljøovervåkningen er benyttet. I store trekk kan man si at de avbøtende tiltakene har hatt positiv effekt på forsuringsparametere i vassdragene, men også medført økt pH, ANC samt økt innehold av alle hovedioner som igjen gir økt konduktivitet. Konsentrasjon av hovedioner og konduktivitet synes imidlertid å ha vært avtakende de siste tre år. I tre av de seks vassdragene vurderes det at tilstand og trender er gode på relevante parametere, og overvåkningen kan avsluttes. I de øvrige vassdragene er det enten noe påvirkning på eller usikker tilstand eller trend på en eller flere parametere.
Sammendrag
For Vennevann har det vært bekymring for at avrenning med økt innhold av ioner fra bla. deponier ved Grendstøl skal medføre akkumulering av hovedioner i bunnvannet som hindrer innsjøen å fullsirkulere vår og høst, der den i verste fall går fra at være holomiktisk til å bli meromiktisk med permanent stagnerende anoksisk bunnvann. NIBIO har høsten 2024 undersøkt Vennevann med vannprøver, dyreplanktonprøver og vannprøver av bunnvannet, og resultatene er sammenlignet med tidligere rapporter for overvåkningen av Vennevann og Vålevann nedstrøms. Det går ikke å konkludere på innsjøens sirkulasjonsmønster på en enkeltundersøkelse under et år, men resultatene fra årets undersøkelse indikerer en tilsvarende sjiktning som ved tidligere undersøkelser. Konduktiviteten i bunnvannet var i omtrent samme område som ved senhøst/tidlig vinter-undersøkelser i 2020-2022, når innsjøen og sirkulerte vår og høst. Også oksygennivåer i bunnvann ligner de som blitt målt senhøst ved oven nevnte undersøkelser, når oksygen hadde vært normalt avtakende fra vårsirkulasjon og gjennom sommerhalvåret frem til november-desember. Resultat antyder at vårsirkulasjon med utlufting sannsynligvis var normal i 2024, og det er ikke tegn til at akkumulering av ioner i bunnvann øker.
Sammendrag
Jordens fysiske egenskaper ble studert på to golfbaner der enten små, lette robotklippere eller store, tunge tradisjonelle gressklippere hadde vært brukt i fire til fem år. På begge banene var jorda mindre komprimert der det var brukt robotklippere sammenlignet med der de store maskinene var brukt, men fordi innledende målinger manglet, kan det ikke konkluderes definitivt om forskjellene skyldtes bruk av robotklippere eller tradisjonelle gressklippere.
Forfattere
Susanna Burgess Roger Roseth Ole Roer Rita Cabilan Just Olsen Simen Gustu Johansen Yvonne RognanSammendrag
Rapporten vurderer hvordan byggingen og driften av den nye E18-strekningen mellom Tvedestrand og Arendal har påvirket vannmiljøet i bekker og vassdrag langs veien. Veien ble åpnet 2. juli 2019 og overvåkningen har blitt gjennomført før, under, og etter anleggsperioden med vannprøvetaking og undersøkelser av biologiske kvalitetselementer. NIBIO tok over miljøovervåkningen høsten 2024. Dagens overvåkningsprogram omfatter 24 lokaliteter i 7 vassdrag som har vist ulik grad av anleggspåvirkning. Dagens vannkvalitet og økologiske tilstand varierer, men generelt viste resultatene økt pH, ANC, basekationer og sulfat i berørte vassdrag. I det aktuelle måleområdet antas imidlertid ikke disse endringene å ha noen negative effekter på tilstanden i vassdragene. Overvåkningen har vist at labilt aluminium, som er giftig for fisk, generelt sett har blitt redusert i overvåkningsperioden. Partikkelnivået er generelt nå som ved forundersøkelsene. Det samme gjelder for nitrogen, nitrat og ammonium for de aller fleste lokalitetene. Metallverdier er gode i hovedvassdragene. Enkelte sidebekker har fortsatt forhøyede metallverdier, men flesteparten viser «god» tilstand eller samme tilstand som ved forundersøkelsene. Fem år inn i driftsfasen er også den økologiske tilstanden tilnærmet normal for de fleste hovedvassdragene. For noen lokaliteter i sidebekker er imidlertid tilstanden fortsatt noe dårligere for enkelte kvalitetselement. For mange lokaliteter er grunnlaget for å konkludere om nåtilstand enda noe tynt, og det er nødvendig med videre undersøkelser for en mer sikker konklusjon mht. økologisk tilstand.
Forfattere
Trond Henriksen Teresa Gómez de la Bárcena Kari Bysveen Thomas Cottis Peter Dörsch Eva Farkas Sigrid Trier Kjær Thomas Kätterer Christophe Moni Daniel Rasse Tatiana Francischinelli Rittl Svein Solberg Ievina Sturite Randi Berland FrøsethSammendrag
Rapporten sammenfatter resultater fra prosjektet “Fangvekster som klimatiltak i norsk kornproduksjon” (CAPTURE), gjennomført i 2021−2025. Målet med prosjektet var å dokumentere klimaeffekten av fangvekster på kornarealer i Norge, samt å utvikle gode dyrkingsstrategier. Rapporten presenterer dokumentasjon på mengde og variasjon i fangveksters biomasseproduksjon, bidrag til karbonfangst og lagring, utslipp av lystgass og evne til å holde på nitrat i jorda, samt en syntese av dette som kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere klimaeffekten av fangvekster under norske forhold.
Forfattere
Ivo Claudino Frare Luiz Cláudio Garcia Marcos Adriano Martins MaghnomHenrique Melo Rodrigo Pereira Carneiro Thiago InagakiSammendrag
This study assessed the effectiveness of air-assist technology and auxiliary booms compared to conventional ground boom sprayers in disease control and yield enhancement in soybean (Glycine max) crops. Conducted in Campos Gerais, Paraná State, Brazil over two cropping seasons, the experiment used a randomized block design with four treatments and eight replicates: i) control (no fungicide application on soybean plants), ii) conventional ground boom sprayer, iii) air-assist technology booms, and iv) auxiliary booms sprayers. Analyses focused on disease incidence and severity, plant physiological traits, and yield components. Results indicated that plots without chemical control exhibited higher disease incidence and severity, while fungicide application methods showed no significant differences. Additionally, diseases did not markedly influence the physiological characteristics of the plants. The lack of disease control notably diminished yield potential, but neither auxiliary nor air-assist technologies significantly outperformed the conventional sprayer in enhancing crop yield parameters