Ellen Johanne Svalheim
Forsker
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim John Ingar Øverland Elin Blütecher Lars T. Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Hans Martin Hanslin Geir Kjølberg Knudsen Harald Bratli Thomas BreibySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Blomstereng er et artsrikt habitat med stort mangfold av insekter og planter som er gjensidig avhengige av hverandre; insektene trenger mat (nektar og pollen), mens plantene trenger hjelp til å pollineres. Mange ønsker å bytte ut plen med blomsterenger som er lettere å vedlikeholde når de først er etablert, og som dessuten hjelper pollinerende insekter.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid John Ingar Øverland Lars T. Havstad Ellen Johanne Svalheim Trond Olav Pettersen Ove Hetland Geir Kjølberg Knudsen Kristine Sundsdal Victoria Stornes MoenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Slåttemark inklusive lauveng fikk egen handlingsplan i 2009. Naturtypen er oppført som kritisk truet i Norsk rødliste for naturtyper fra 2018, og slåttemark inklusive lauveng blei utvalgt naturtype (UN) i 2011, og inngår med det i egen forskrift om utvalgte naturtyper med hjemmel i naturmangfoldloven § 52. Miljødirektoratet har siden 2009 gjennomført oppfølging av handlingsplanen, og etter 12 år med oppfølging blei det i 2021 igangsatt revidering av handlingsplanen for en ny planperiode 2023-2037. Denne rapporten gir en faglig oppdatering av kunnskapsgrunnlaget og sammenfatter status i oppfølgingsarbeidet.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Slåttemark er en trua naturtype og har status kritisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlingsplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven. I 2021 fikk NIBIO ved Ellen Svalheim og Victoria Stornes Moen i oppdrag av Statsforvalteren i Viken å registrere og eventuelt utforme skjøtselsplan for slåttemarka på Nedre Skåla, Eggedal i Sigdal kommune. Under feltarbeid i juli 2021 blei det avgrensa tre slåttemarkslokaliteter som tidligere ikke er registrert. Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for ivaretakelse av disse kulturavhengige lokalitetene. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med grunneier Yvonne Grundt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Slåttemark er en trua naturtype og har status kritisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlingsplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven. I 2021 fikk NIBIO ved Ellen Svalheim og Victoria Stornes Moen i oppdrag av Statsforvalteren i Viken å re-registrere og revidere skjøtselsplan fra 2016 for slåttemarka på Gunnhusvollen i Modum kommune. Under feltarbeidet i juli 2021 ble det gjort en oppsummering av seks års skjøtsel og tilstanden til engarealet. Denne reviderte skjøtselsplanen oppsummerer dette og gir videre restaurerings- og skjøtselsråd for årene framover. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med grunneierne.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Solblom regnes som en kjennetegnende art for semi-naturlig eng. Den opptrer bl.a. i gamle slåttemarker, naturbeiter, hagemarker og i beiteskog. Solblom er oppført som EN-sterkt trua på den Norske rødlista 2021. I 2020 fikk NIBIO i oppdrag av Statsforvalteren i Viken å foreta en så grundig opptelling som mulig av solblom på Haugplassen og Karlshaug på Raje i Kongsberg. Dette for å forsøke å gi et tidsbilde av mengden solblom i dette området denne sommeren. I 2021 ble oppdraget utvidet til også å mengdeangi solblompopulasjonen på naboeiendommen søndre Haugplass. Ut fra populasjonsanslag gitt i 2011, viser de nye opptellingene på Haugplassen, søndre Haugplass og Karlshaug i 2020 og 2021 at planta har respondert positivt på gjenåpning og gjenopptatt skjøtsel. Opptellingen gir et overraskende innblikk i hvor vitale og store solblompopulasjoner kan være. Denne opptellingen legger et godt grunnlag for videre oppfølging av planta i området.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siv Kristin Sællmann Iselin Elise Fjeld Ellen Johanne Svalheim Trygve S. Aamlid Olaug Bollestad Maren Hersleth HolsenSammendrag
Forskerne kunne tjuedoblet produksjonen av norske markblomster, men mangler fortsatt midler. I fem år har de ventet på en lovet plan mot insektdød fra regjeringen.
Sammendrag
I dette prosjektet har vi ved hjelp av naturtypekartlegging, botaniske analyser, GPS-data, observasjoner av beitedyr, modellering og GIS arbeid undersøkt beitepreferanser og beitemønstre til kjøttfe og sau på utmarksbeite i en fjellbygd. Dette for å få mer kunnskap om hvordan dagens skogs- og utmarksbeite på en best mulig måte kan bidra til bevaring av biologisk mangfold knyttet til gamle kulturmarker. Beitedyra valgte fortrinnsvis å beite i åpne seminaturlige engtyper og andre naturtyper med høy tetthet av gras og urter. Kyrne beita også på starrdominerte slåttemyrer, i myrkanter og, i større grad enn sau, i enger delvis gjengrodd med busker. Ved beiting i skog oppsøkte dyra fortrinnsvis skogstyper med glissent til middels tett tredekke der de beitet på engflekker og hogstflater. På beiteplassene, og langs stier og tråkk (se rapport fra delprosjekt, Svalheim og Sickel 2017), var det overveiende arter som har som spredningsstrategi å bli spredt med beitedyr. Beitedyra fungerer som «korridorer» for slike kulturavhengige arter i landskapet og motvirker dermed effekter av fragmentering og isolasjon av seminaturlige naturtyper. Beitedyra oppnådde god tilvekst og spiste arter som det er påvist har et høyt næringsinnhold. Sauene og kyrne konkurrerer delvis om de samme ressursene, men i områder som dette, med gode og varierte fôrressurser, er sambeite en fordel da det både reduserer ytterligere gjengroing og forringelse av beiteressursene samt bidrar til å ivareta det biologiske mangfoldet i flere seminaturlige naturtyper.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hvis du ikke er avhengig av å ha plen på hytta, så anlegg en blomstereng. Det er rådet fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). De mener hyttefolket har et felles ansvar for å ivareta naturmangfoldet i hyttefelt.
Forfattere
Hans Martin Hanslin Ellen Johanne Svalheim Geir Kjølberg Knudsen Trygve S. Aamlid Harald Bratli Jörgen Wissmann Peter EdmanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Martin Hanslin Ellen Johanne Svalheim Geir Kjølberg Knudsen Trygve S. Aamlid Harald Bratli Jörgen WissmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Martin Hanslin Ellen Johanne Svalheim Geir Kjølberg Knudsen Trygve S. Aamlid Harald Bratli Jörgen WissmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vi opplever en kraftig økning i interessen for å etablere blomsterenger. Ikke bare er blomsterenga vakker å se på, den er også viktig for det biologiske artsmangfoldet og bidrar til å ivareta de pollinerende insektene. Insekter er avhengige av blomsterplanter for å finne nektar og pollen, og blomsterplanter er avhengige av insekter for å formere seg. Blomsterenga er også viktig for bevaring av populasjoner og for å skape et sammenhengende nettverk av levesteder for mange arter. Fra et praktisk perspektiv er blomsterenga også mindre arbeidskrevende enn en plen fordi den normalt bare skal slåes en gang i sesongen. Dette er en kort innføring i hvordan man kan etablere sin egen blomstereng i nord.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Geir Kjølberg Knudsen Hans Martin Hanslin H. BratlieSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Martin Hanslin Ellen Johanne Svalheim Geir Kjølberg Knudsen Trygve S. Aamlid Harald Bratli Jörgen Wissmann Torben kastrup PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Martin Hanslin Ellen Johanne Svalheim Harald Bratli J. Wissmann Geir Kjølberg Knudsen J. Kollmann Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Geir Kjølberg Knudsen Harald Bratli J. Wissmann Peter EdmanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Her får du vite korleis du kan samla inn frø frå ville markblomar for å hjelpa dei pollinerande insekta. Frøa kan du nytta til å laga ei fargerik lita blomeeng til våren.
Forfattere
Hans Martin Hanslin Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Geir Kjølberg Knudsen Harald Bratli Karin NormannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norske bier trenger flere blomsterenger. For uten slike enger, så mister biene matfatet sitt. Myndighetene lovte å lage en plan, men fem år senere er planen fortsatt ikke klar.
Sammendrag
Norske bier må ha flere blomsterenger for å kunne reddes. For uten slike enger, så mister biene matfatet sitt.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapport til Statsforvalterne i Trøndelag og Møre og Romsdal, 1.nov. 2021.
Forfattere
Marianne Evju Tor Erik Brandrud Harald Bratli Anders Endrestøl Oddvar Hanssen Kristian Hassel Anders Lyngstad Marit Mjelde Siri Lie Olsen Odd Egil Stabbetorp Bård Gunnar Stokke Ellen Johanne Svalheim Anne Sverdrup-Thygeson Pål Thorvaldsen Liv Guri Velle Dag-Inge Øien Bård Pedersen Markus A. K. Sydenham Erik Framstad Linn VassvikSammendrag
Norge har en målsetning om at utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres. De fleste truede arter og naturtyper er avhengige av tiltak for å sikre og opprettholde populasjoner og forekomster med god tilstand. For å kunne innrette tiltak på en kostnadseffektiv måte og vurdere utviklingen for truede arter og naturtyper trengs overvåking. Denne rapporten presenterer opplegg for overvåking av effekter av forvaltningstiltak for elleve prioriterte arter og sju utvalgte naturtyper. For å utarbeide overvåkingsopplegg ble det utarbeidet en mal for å sammenstille bakgrunnsin-formasjon. Malen tok utgangspunkt i det konseptuelle rammeverket for effektovervåking fra Evju mfl. (2020). Å lage et opplegg for effektovervåking innebærer å 1) avgrense definisjonsområdet og overvåkingslokalitetene, 2) spesifisere hvordan overvåkingslokalitetene skal velges, 3) velge overvåkingsindikatorer for de effektene som forventes, 4) bestemme utvalg av lokaliteter etter valgt metodikk, inkludert tiltaks- og kontrollområder, og 5) definere metodikk for datainnsamling, inkludert observasjonsperiode, antall gjentak og metodikk for registrering av valgte indikatorer. To parallelle opplegg er gitt for hver art/naturtype: et optimalopplegg (det best tenkelige, med hensyn på punktene 1-5 over) og et minimumsopplegg, som tar sikte på å fange opp de viktigste effektene av de viktigste tiltakene. Overvåkingsoppleggene er kostnadsberegnet. Disse omfattende bakgrunnsdokumentene er grunnlag for to-siders faktaark presentert i NINA-rapport 1975 (Evju mfl. 2021a), hvor mer informasjon om bakgrunn for prosjektet og metoder, så vel som oppsummering av resultater og anbefalinger for videre arbeid, er gitt. Disse rapportene må leses i sammenheng.
Sammendrag
Rapport til Statsforvalteren i Rogaland. 1.nov. 2021
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Slåttemark er en trua naturtype og har status kristisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlingsplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven...
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Slåttemark er en trua naturtype og har status kristisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlingsplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven. I 2020 fikk NIBIO ved Ellen Svalheim i oppdrag av Fylkesmannen i Viken å registrere og eventuelt utforme skjøtselsplan for slåttemarka på Søre Aaker, Geilo, Hol kommune. Under feltarbeid i juni 2020 blei det avgrensa en 19,5 daa, A-svært viktig slåttemarkslokalitet som tidligere ikke er registrert. Det blei også registrert og avgrensa en tilgrensende 27,8 daa stor hagemark, med verdi Bviktig. Hagemark er også en rødlistet naturtype og faller innenfor semi-naturlig eng med status VUsårbar. Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for ivaretakelse av disse to kulturavhengige lokalitetene. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med grunneier Elisabeth Aaker.
Sammendrag
I denne episoden snakker vi om Frøboka - handbok for innsamling av lokale frø til insektvennlig blomstereng. Du møter redaktør Ellen Johanne Svalheim som også er forsker og botaniker ved Nibio.Sammen med flere andre forskere og ingeniører har de laget en bok som skal gi råd og inspirasjon til hvordan du kan samle inn frø av ville markblomster fra veikanter og artsrike kulturmarker der du bor.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Ei ny bok om frø fra Norsk institutt for bioøkonomi, Landvik i Grimstad, som fokuserer på visne blomster som stort sett finnes i heile landet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Notat til NIBIOs ledergruppe
Forfattere
Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Hans Martin Hanslin Kristine Sundsdal Geir Knutsen Trond Olav Pettersen Ove Hetland Atle Beisland Elise Krey PedersenSammendrag
I forbindelse med prosjektet ‘Fra grasmark til blomstereng’ mottok NIBIO i 2017-2020 støtte fra Aust- og Vest Agder (nå Agder) kompetansefond til å utvikle NIBIO Landvik til ‘Norsk kompetanse-senter for blomstereng og naturfrø’. Prosjektet bestod av to deler, nemlig (1) Innsamling av lokale frøpopulasjoner og utvikling av frøavlsteknikk for urter til blomstereng, og (2) Utvikling av metoder for omdanning av monoton grasmark til artsrik blomstereng gjennom innsåing av norsk frøblanding. I del 1 av prosjektet ble det fra 2017 til 2019 samla inn frø og etablert oppformeringsfelt med rundt 60 populasjoner av 30 naturengarter typiske for slåtteenger på Sørøstlandet. Flesteparten av oppformeringsfelta lå på Landvik, men et økende antall kontraktfrøavlere ble også engasjert i produksjonen. Det ble utført et stort antall frøavlsforsøk, spesielt med ulike frøhøstingsmetoder. Salget av blomsterengfrø (eksl. grasfrø) økte fra 7 kg i 2018 til 50 kg i 2019 og 110 kg i 2020. I del 2 av prosjektet ble det i 2017 etablert seks forsøksfelt fra Grimstad i sør til Nannestad i nord for å finne fram til optimal skjøtsel før og etter innsåing av norsk blomsterengblanding i eksisterende monoton grasmark. Forsøka viste at det sikreste tiltaket for å redusere konkurransen fra graset og øke tilslaget ved såing er å slå grasmarka to ganger pr sesong med raking/fjerning av avklippet. Dette bør gjennomføres i minst to år før og minst to år etter innsåing av blomsterengfrøet. Gjennom prosjektet har det blitt holdt mange foredrag og det har vært et stort antall medie-oppslag. Vi vurderer at målet for prosjektet er oppnådd og at NIBIO Landvik pr 1.1. 2021 er godt etablert som ‘Norsk kompetansesenter of blomstereng og naturfrø’.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Den norske slåttemarka ble oppført som en kritisk truet naturtype av Miljødirektoratet i 2018.Gjennom flere tusen år har nordmenn utnyttet høy som vinterfôr til husdyra, og slåttemarka er blitt blant de mest artsrike naturtypene i Norge. For med alle de forskjellige plantene fulgte hauger av insekter som gjorde seg avhengige av den menneskeskapte gress- og blomsterenga.
Sammendrag
NIBIO Landvik. 21.11.2021
Sammendrag
Stadig flere offentlige etater og private hageeiere bytter nå ut den kortklipte gressplenen med ei fargerik blomstereng. Men å etablere ei blomstereng er ikke nødvendigvis så enkelt. Nå gir forskerne råd med regionale tilpasninger.
Sammendrag
Beredskapen ligger i slåtteenga, ikke i å sikre fri flyt av varer. Artsrike kulturlandskap er livsforsikringen vi trenger nå. Blomsterenga er mer enn estetikk.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fleire og fleire, både offentlege etatar og private hageeigarar, ønsker no å bytte ut kortklipt plen med artsrike blomsterenger. Nokon grunngjev dette med at blomstereng er mindre arbeidskrevjande enn plen fordi den skal slåast berre ein gong i sesongen. Andre vil legge forholda til rette for pollinerande insekt. Uansett motiv vil ei blomstereng vere eit nyttig bidrag for å auke mangfaldet av insekt og planteartar. Pollinerande insekt er avhengige av eit stort mangfald av blomsterartar for å sikre seg mat (nektar og pollen) gjennom heile sesongen. På den andre sida er humler, bier, sommerfuglar, biller og blomsterfluer nødvendige for at blomstrande planter skal kunne formere seg.
Sammendrag
Etablering av blomstereng er et nyttig bidrag for å ivareta pollinerende insekter og det øvrige artsmangfoldet i landskapet. Både for planter og insekter er disse engene viktige for bevaring av populasjoner og for å skape et sammenhengende nettverk av levesteder. For å lykkes med etablering av en blomstereng og for å holde den i hevd er det viktig å etterligne best mulig de økologiske forholdene som over mange år har skapt de artsrike, kulturbetinga slåtteengene i landbruket.
Sammendrag
Fleire og fleire, både offentlege etatar og private hageeigarar, ønsker no å bytte ut kortklipt plen med artsrike blomsterenger. Nokon grunngjev dette med at blomstereng er mindre arbeidskrevjande enn plen fordi den skal slåast berre ein gong i sesongen. Andre vil legge forholda til rette for pollinerande insekt. Uansett motiv vil ei blomstereng vere eit nyttig bidrag for å auke mangfaldet av insekt og planteartar. Pollinerande insekt er avhengige av eit stort mangfald av blomsterartar for å sikre seg mat (nektar og pollen) gjennom heile sesongen. På den andre sida er humler og andre villbier, sommarfuglar, biller og blomsterfluger nødvendige for at blomstrande planter skal kunne formeira seg.
Sammendrag
Flere og flere, både offentlige etater og private hageeiere, ønsker å bytte ut kortklipte plener med artsrike blomsterenger. Noen begrunner dette med at ei blomstereng er mindre arbeidskrevende enn en plen fordi den skal slås bare en til to ganger i sesongen. Andre ønsker å legge forholda til rette for pollinerende insekter. Uansett motiv vil ei blomstereng være et nyttig bidrag for å øke mangfoldet av insekter og planter. Pollinerende insekter er avhengige av et stort mangfold av blomster for å sikre seg mat (nektar og pollen) gjennom hele sesongen. Motsatt er plantene avhengige av humler og andre villbier, sommerfugler, biller og blomsterfluer for at de skal kunne formere seg.
Forfattere
Hans Martin Hanslin Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Johannes Kollmann Geir Kjølberg Knudsen Harald BratliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Martin Hanslin Trygve S. Aamlid J. Kollmann T. Lennartson Ellen Johanne Svalheim Eveliina KallioniemiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Martin Hanslin Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Geir Kjølberg Knudsen Johannes Kollmann Harald Bratli Jörgen WissmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Blåklokke (Campanula rotundifolia L.) hører til klokkefamilien (Campanulaceae) og vokser i ugjødsla slåtte- og beitemark, tørrbakker, veikanter, på berg og i lysåpen, beita skog på tørr og nitrogenfattig jord over hele Norge (Figur 1). Den har en tynn, spinkel stengel og vakre, blå blomster, og regnes som en indikatorplante for naturenger. Vi ønsker derfor å få oppformert frø av lokale populasjoner av blåklokke til bruk i NIBIOs regionale frøblandinger for alle landsdeler. Blåklokkefrøet er imidlertid smått (tusenfrøvekt rundt 50 mg, bilde 2) og blåklokke vil derfor sjelden utgjøre mer enn 5 vekt% av frøblandingene. Vi regner med at det for landet som helhet er behov for 10-20 kg blåklokkefrø pr år.
Sammendrag
Enghumleblom (Geum rivale) er en flerårig, 25–40 cm høy urt i rosefamilien (Rosaceae). Plantene har opprette, hårete stengler med oppdelte blad, finnete ved basis og trekobla lenger oppe. Blomstene er nedoverbøyde eller nikkende og sitter i åpne, greinete blomsterstander (bilde 1). De rødbrune eller purpurfarga begerbladene er nesten like lange som de rødgule kronbladene innafor. Fram til frømodning er blomstene for det meste lukka eller halvåpne.
Sammendrag
Engknoppurt (Centaurea jacea, bilde 1), fagerknoppurt (Centaurea scabiosa), og svartknoppurt (Centaurea nigra) er flerårige urter i kurvplantefamilien (Asteraceae). Blomstene kan forveksles med blomstene til ulike tistelarter, men artene i knoppurtslekta som vokser naturlig i Norge har ikke torner.
Sammendrag
Firkantperikum (Hypericum maculatum) og prikkperikum (Hypericum perforatum) er flerårige urter i perikumfamilien (Hypericaceae). De to artene er ganske like - begge blir 20-80 cm høye og har eggrunde blad og sterkt gule blomster med fem kronblad. Stengelen er kraftig, mer greinet på prikkperikum enn firkantperikum. Forskjellen ligger ellers i at prikkperikum har smale, spisse begerblad, to lister i stengelen og perforerte blad (derav det latinske navnet perforatum); vi kan holde et blad opp mot lyset og se små huller mellom nervene. Firkantperikum har butte begerblad og stengel med 4 lister (firkantet).
Sammendrag
Hanekam (Lychnis flos-cuculi) hører til nellikfamilien (Caryophyllaceae). Arten er flerårig og sprer seg med jordstengler. Den vokser langs kysten fra svenskegrensa til Vesterålen og i låglandet innafor, samt på spredte steder i Troms og Finnmark (Figur 1). Hanekam er mest vanlig på åpen og fuktig jord, langs bekkekanter, i sumper og på fuktig skogsbunn. Planten er knyttet til gammel kulturmark med lite tilførsel av gjødsel og blir utkonkurrert av mer kraftigvoksende arter ved god tilgang på næring. Den trives best der enga blir slått, men også på ugjødsla beiter. I NIBIOs blomsterfrøblandinger har vi så langt brukt den i friskengblandinga for Sørøstlandet, men det er ikke utenkelig at den etter hvert vil inngå også i friskeng- og fuktengblandinger for andre landsdeler.
Sammendrag
Prestekrage (Leucanthemum vulgare, bilde 1) hører til kurvplantefamilien (Asteraceae) og finnes over hele Norge med unntak av de høyeste fjellområdene og deler av Finnmark (figur 1). På Vestlandet var den ikke en del av den opprinnelige floraen, men ble trolig innført som ugras med grasfrø på slutten av 1800-tallet. Plantene blir 20 – 70 cm høye og finnes både i friske og tørre slåtteenger, langs veier og jernbaner, samt i åker- og skogkanter, naturbeiter og plener. Den finnes mest på ugjødsla mark, men kan og vokse der det er noe gjødsla. Planten er flerårig, med rotstokk og overvintrende rosetter.
Sammendrag
Rundbelg (også kalt ‘rundskolm’, Anthyllis vulneraria) er en flerårig, inntil 30 cm høy urt i erteblomstfamilien (Fabaceae). Arten har følgende morfologiske kjennetegn
Sammendrag
Bokanmeldelse av "Folka og landskapet- Ei vandring i artsrike kulturmarker" av Ellen Svalheim
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Øya Jomfruland ligger ytterst i skjærgården i Kragerø kommune. På øyas vestside, inn mot Jomfrulandsrenna ligger langstrakte sandstrender, strandsumper og strandenger. Rett sør for Tårnbrygga ble det i 2012 avgrensa en verdifull naturtypelokalitet, Haganestranda (B-viktig). Her finnes trua og sjeldne arter i et gammelt, kulturbetinga strand- og naturengmiljø. Dette var områder som tidligere ble holdt oppe med bl.a. beiting (se forsidebilde). Store deler av strandenga sto over noen tiår til gjengroing. Bioforsk fikk i 2014 i oppdrag fra Fylkesmannen i Telemark å utarbeide skjøtselsplan for området. Etter noen år med oppfølging av skjøtselsplanen ønska Fylkesmannen i 2019 å revidere skjøtselsplanen, spesielt siden en del nye restaureringstilatk er gjennomført som ikke direkte sto i den første planen. Denne reviderte skjøtselsplanen danner grunnlag for videre ivaretakelse av biomangfoldverdiene i området med aktive skjøtsels- og restaureringstiltak.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Martin Hanslin Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Geir Kjølberg Knudsen Harald Bratli Karin NormannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Evju Hanne Hegre Anders Lyngstad Ellen Johanne Svalheim Pål Thorvaldsen Lise Tingstad Liv Guri Velle Dag-Inge Øien Erik FramstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Harald Bratli Hans Martin Hanslin Geir Kjølberg Knudsen Kristine Sundsdal Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Slåttemark er en trua naturtype og har status kristisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlisplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven. I 2019 fikk NIBIO ved Ellen Svalheim i oppdrag av Fylkesmannen i Viken å utforme skjøtselsplan for engarealene på Gunnessetra i Kongsberg kommune. I området blei det i 2017 avgrensa en A-svært viktig slåttemarkslokalitet (BN00117229). Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for ivaretakelse av denne lokaliteten med omkringliggende arealer.
Sammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for Spornes i Raet nasjonalpark, Arendal kommune er utført på oppdrag fra Raet nasjonalparkstyre. Innen skjøtselsplanområdet er det pr mars 2020 totalt registrert 4 rødlista karplanter, en rødlista sopp, 30 rødlista insektsarter og 40 rødlista fugler. De siste tiårene har flere faginstanser meldt i fra om synkende registreringer av insekter og fugler som følge av at gjengroingen på Spornes nå har fått grundig fotfeste. Dette siste er bakgrunnen for at Raet nasjonalparkstyre i 2019 ønsket å få utarbeida en skjøtselsplan for kulturlandskapsverdiene i området. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for gjenåpning og skjøtsel av rullesteinsstranda inklusive rester av naturbeitemark, hagemark og restaurering av naturengareal til slåttemark.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Stadig flere offentlige etater og private hageeiere bytter nå ut den kortklipte gressplenen med ei fargerik blomstereng. Men å etablere ei blomstereng er ikke nødvendigvis så enkelt. Nå gir forskerne råd med regionale tilpasninger.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
I 2010 fekk dei tre gardsbruka på Ulvund skjøtselsplan. På oppdrag for Fylkesmannen i Vestland fekk NIBIO i 2020 oppdrag å revidere skjøtselsplanen frå 2010. Denne NIBIO-rapporten summerar dette revideringsarbeidet. På Ulvund er store delar av innmarka artsrik slåttemark og lauveng i god tilstand. Områda har vore i kontinuerleg bruk, og eit stort tal styvingstre blir lauva årleg. Kulturlandskapet på Ulvund er i ein nasjonal særstilling der tradisjonell og allsidig bruk med bl.a. at husdyr hald i hevd eit variert og rikt landskap. Lauvengene på Ulvund reknast som dei største i kontinuerleg hevd i Norge. I skjøtselsplanen frå 2010 blei det satt opp eit mål om at naturengareala skulle utgjere om lag 20 dekar i 2020. Etter registreringa i 2020 utgjorde dei artsrike naturengareala i god hevd om lag 25 dekar. Både slåttemark og lauveng er raudlista naturtypar med status kritisk trua, CR. Dei har og status som Utvalde naturtypar, UN, og dekkast av Naturmangfaldlova. Denne reviderte skjøtselsplanen samanfattar tiltak som kan ta vare på og auke det kulturavhengige biomangfaldet på Ulvund dei neste 10 åra.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Bratli Rune Halvorsen Anders Bryn Geir Arnesen Egil Bendiksen Jon Bjarne Jordal Ellen Johanne Svalheim Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Dag-Inge Øien Per Arild AarrestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Blomstereng som tiltak for pollinerende insekter
Trygve S. Aamlid, Ellen Johanne Svalheim
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
I flere tiår har biolog og forsker Ellen Svalheim vandret i den sårbare, kulturavhengige naturen i Norge sammen med de som kjenner landskapet aller best, nemlig brukerne. For kulturlandskapsverdiene har jo blitt til gjennom folka sitt nærvær i landskapet gjennom årtusenene, og de er avhengig av en fortsatt skjøtsel. Nå har hun skrevet bok om denne vandringen som tar deg helt med til kongens slott, og til spørsmålet: Hvordan hindre at det kulturavhengige artsmangfoldet går tapt nå i effektiviseringens og mekaniseringens tidsalder? For avhengigheten er gjensidig. Det var mangfoldet som bokstavelig talt gjorde det mulig for oss å overleve i dette landet. Det kan også være nøkkelen til å overleve i framtida. Slik er kunnskap om det kulturavhengige, biologiske mangfoldet avgjørende for vår ferd mot ei bærekraftig framtid.
Foredrag – Foredrag: Folka og landskapet- Ei vandring i artsrike kulturmarker
Ellen Johanne Svalheim
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Hans Martin Hanslin Ellen Johanne Svalheim H.K. Bratli Geir Kjølberg Knudsen Eivind NitterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Kristine Sundsdal Anne Steensohn Trond Olav Pettersen Ove Hetland Atle Beisland Åge Susort Gunnar Myhre Geir Kjølberg Knudsen Elise Krey PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Flere og flere, både offentlige etater og private hageeiere, ønsker nå å bytte ut kortklipte, monotone plener med artsrike blomsterenger. Noen begrunner dette med at blomstereng er mindre arbeidskrevende enn plen fordi den oftest bare skal slås en gang i sesongen. Andre ønsker å legge forholda til rette for pollinerende insekter. Uansett motiv; å skape ei blomstereng er ikke gjort i en handvending. De gamle, artsrike slåtteengene i kulturlandskapet er blitt til gjennom flere generasjoners høsting av vinterfôr, der det ikke ble brukt kunstgjødsel eller plantevernmidler. De ble holdt i hevd med ei ‘gammeldags’ og sein slåttonn og ofte i kombinasjon med beiting både om våren og høsten. Disse økologiske forholdene er umulige å gjenskape på kort tid, men ved å sette inn de rette tiltakene kan vi etterligne forholdene i de artsrike slåttemarkene og starte en prosess for å legge til rette for flere blomsterrike areal i Midt-Norge.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Eveliina Kallioniemi Hans Martin Hanslin Håkon Borch Knut Anders HovstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I kulturlandskapet på Øvre Ramse i Åmli kommune, Aust-Agder er det registrert to lauvingshager, begge med verdi A – svært viktig i Naturbase; ei almeli og en eikehage. I 2006 ble det utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene. Skjøtselsplanen vektlegger restaurering og påfølgende skjøtsel av 43 tidligere styva almer og 39 eiker. Restaurering av styvingstrærne i almelia og eikehagen ble gjennomført 2008- 2010. Tilstanden til de restaurerte styvingstrærne har siden blitt fulgt opp i 2014 og i 2019. Denne rapporten presenterer resultatene fra lstandsoppfølginga av de restaurerte eiketrærne på Livold og almene i Oppistog.
Sammendrag
I denne rapporten undersøker vi grunnlaget for å restaurere artsmangfoldet i to kalkenger i Bjerkås naturreservat, Asker kommune, der intensiv engdrift med bl.a. gjødsling og innsåing av gras- og kløverblandinger har endret artssammensetningen. Både jordanalysene og egetasjonsanalysene viste god næringstilgang og dominans av storvokst rotugras og engvekster som kan utnytte god næringstilgang på begge engene. Begge engene var baserike og den øvre enga hadde vesentlig høyere nivåer med plantetilgjengelig fosfor, noe som tydet på mer omfattende gjødsling. En restaurering av artssammensetning bør starte med utarming av vegetasjonen med hyppig slått med fjerning av plantematerialet i minst to år før. Denne utarminga kan så følges av innsåing av konkurransesterke arter typiske for semi-naturlig eng, samt overgang til et regelmessig skjøtselsregime med slått og fjerning av høy i første halvdel av august og evnetuelt en sein håslått.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Slåttemark er en trua naturtype og har status kristisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlisplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven. I 2017 fikk NIBIO ved Ellen Svalheim i oppdrag av Fylkesmannen i Buskerud å starte en skjøtselsplanprosess samt å re-registrere engarealene på Rajehaugen i Kongsberg kommune. Det ble utført flere befaringer i 2017 og i 2018. Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for ivaretakelse av den nordre slåttemarkslokaliteten fra Bøstullen til Øienstullen med blant annet store forekomster av søstermarihånd.
Sammendrag
Ved hjelp av en ny veileder for restaurering og skjøtsel av slåttemark, kan stadig flere få kunnskap om hvordan vi kan ta vare på denne kulturhistoriske landskapstypen som kan bidra til å redde liv.
Sammendrag
Det er nylig publisert en ny veileder for restaurering og skjøtsel av tradisjonell slåttemark. Å ta vare på denne landskapstypen har stor betydning for det biologiske mangfoldet.
Sammendrag
Verdens insekter sulter i hjel. Som en av de mest artsrike naturtypene vi har, kan slåttemarka være en del av redningen. Nå har forskere på oppdrag for Miljødirektoratet publisert en ny veileder for restaurering og skjøtsel av slåttemark. Hensikten er å ivareta tradisjonen med skjøtsel av denne kritisk trua naturtypen, samt å bidra til et økt biologisk mangfold som ivaretar insektene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Husdyr på beite har mange steder i landet sterke kulturhistoriske tradisjoner. Men hvor viktig er disse dyra for økosystemet i naturen?
Sammendrag
Husdyr på beite har mange steder i landet sterke kulturhistoriske tradisjoner. Men hvor viktig er disse dyra for økosystemet i naturen?
Forfattere
Hans Martin Hanslin Trygve S. Aamlid J. Kollmann T. Lennartsson Ellen Johanne Svalheim E KalloniemiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Haustingsskog er lauvskog der trea har blitt eller framleis blir hausta regelmessig i form av «styving» eller «stubbehausting». Dette er gamle driftsformer, som har vore vanlege over heile landet. Haustingsskogane representerer både biologiske og kulturhistoriske verdiar. Dei er viktige leveområde for mange artar, også fleire trua artar i Norge. Norske haustingsskogar er mellom dei nordlegaste i verda, og Norge er av dei få landa i Europa som framleis har slike skogar skapt av ei lang historie med tradisjonelt haustingsjordbruk. I 2011 utforma Direktoratet for naturforvaltning eit faggrunnlag for haustingsskog med tanke på å få på plass ein handlingsplan for naturtypen. Sidan da har ei rekke haustingsskogar og andre naturtypar med styvingstre blitt fylgt opp gjennom Miljødirektoratet si ordning for truga naturtypar. Etter fleire år med oppfylging er det kome til mykje kunnskap og røynsler knytt til restaurering og skjøtsel. Miljødirektoratet hadde eit ynskje om å samanstille den kunnskapen som no finst om ivaretaking av haustingsskogar og styvingstre i Norge i ein praktisk rettleiar til dagleg bruk. I denne NIBIO-rapporten er det gjort ei slik sammenstilling.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Hans Martin Hanslin Ellen Johanne Svalheim Eveliina Kallioniemi Agnar Kvalbein Bert SandellSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dei semi-naturlige naturtypane Boreal hei og Semi-naturlig eng er vurdert som sårbar VU, mens Kystlynghei og Semi-naturlig strandeng er vurdert som sterkt trua EN. Strandeng er vurdert som sårbar VU. Slåttemark er vurdert som kritisk trua CR fordi arealet av denne naturtypen har gått kraftig tilbake siste femti år. Semi-naturlige naturtypar er avhengige av riktig skjøtsel for å oppretthalde artsmangfaldet og økologiske funksjonar, og den dominerande påverkingsfaktoren for alle dei vurderte naturtypane er endringar i jordbruket og mangel på skjøtsel som er nødvendig for å oppretthalde naturtypane.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Kulturmark er en trua naturtype jf. norsk rødliste for naturtyper. På oppdrag for fylkesmannen i Buskerud registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, vegetasjonen på tre avgrensa naturbeitemarker på Mo gård på Steinssletta i Hole kommune i august 2017. Det er også gjort funn av den prioriterte arten dragehode på en av lokalitetene. Lokalitetene har tidligere blitt registrert av en rekke andre kartleggere. Alle disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene i januar 2018.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Kulturmark er en trua naturtype jf. Norsk rødliste for naturtyper. På oppdrag for Fylkesmannen i Telemark registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, vegetasjonen på Saltstein på Jomfruland i Kragerø kommune i juni 2017. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Biofokus har tidligere avgrensa en verdifull naturbeitemarklokalitet innen skjøtselsplanområdet med verdi Bviktig. Denne verdien er fastholdt etter re-registrering i 2017, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for denne lokaliteten med tilhørende kantsoner vinteren 2017/2018.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Slåttemark er en trua naturtype og har status kristisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlisplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven. I 2018 fikk NIBIO ved Ellen Svalheim i oppdrag av Fylkesmannen i Buskerud å registrere og eventuelt utforme skjøtselsplan for engarealene på Kvernjordet i Flå kommune. Registreringen blei utført 18.06.2018, og det blei da avgrensa en verdifull slåttemarkslokalitet med verdi A-svært viktig. Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for ivaretakelse av denne lokaliteten med omkringliggende arealer.
Sammendrag
Slåttemark er en trua naturtype med status CR, kritisk trua på rødliste for naturtyper, 2018. Naturtypen har status som utvalgt naturtype, UN, gjennom Naturmangfoldloven. I 2009 fikk naturtypen egen handlingsplan der Direktoratet for Naturforvaltning, nå Miljødirektoratet, samme år startet oppfølging av handlingsplanen. Oppfølgingsarbeidet pågår fortsatt over hele landet. Etter ti år er det er høsta mye kunnskap og erfaring rundt restaurering og skjøtsel av slåttemark i Norge. Miljødirektoratet ønsket å sammenstille erfaringene og kunnskapen som nå finnes om ivaretakelse av slåttemark i Norge i en praktisk veileder til daglig bruk. I denne NIBIO-rapporten er det gjort en slik sammenstilling.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Hans Martin Hanslin Ellen Johanne Svalheim Eveliina Kallioniemi Agnar Kvalbein Bert SandellSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tradisjonelt var bruken av arealene omkring gårdene og i utmarka svært variert og strakk seg over store områder. Siden vinterfôret var den begrensende faktoren i forhold til hvor mange dyr man kunne livberge, ble fôret henta fra fjerne og nære slåttearealer. Disse arealene ble vanligvis også beita både vår og høst. Til sammenligning med den tradisjonelle bruken, blir mange slåttemarker i dag skjøtta på en sterkt forenkla måte. De slåtteengene vi har igjen er dessuten ofte små og ligger spredt i landskapet. Så spørsmålet blir hvordan vi best kan ta vare på de små flekkene vi har igjen med slåttemark for framtida?
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
NIBIO fikk i 2016 i oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud og foreta en registrering av den seminaturlige engfloraen på Haugplassen på Raje i Kongsberg kommune. Denne rapporten gir en oversikt over planter og vegetasjonstyper som ble registrert under befaringen 29.juni 2016. Slåttemarka på Haugplassen er artsrik og inneholder flere sjeldne arter. Tidligere funn av andre artsgrupper, bl.a. innsekter, på Haugplassen er hentet ut fra Artskart (www.artsdatabanken.no) og vedlagt rapporten.
Sammendrag
Hvorfor ikke la naturen ta over, la de konkurransedyktige artene få vokse fritt og slutte å kjempe mot naturtilstanden?
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Hans Martin Hanslin Ellen Johanne Svalheim Eveliina Kallioniemi Bert Sandell T. H. Jepsen T. Lennartsson J Wissman Johannes KollmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer arbeidet med innhenting av historiske data om tradisjonell ferdsel og bruk av utmarka i Steinsetbygda (Valdres) og i Sandsvær (Kongsberg). Arbeidet er et delprosjekt av hovedprosjektet "Biologisk mangfold i utmarkas kulturbetingete naturtyper - Hvilken rolle spiller beitedyrene?" I tillegg til å sammenstille historisk informasjon om gamle veitraseer og den tradisjonelle bruken av disse har det blitt registrert karplanter langs fire av de utvalgte gamle veitraseene i 2016 og 2017. Gjennom litteraturstudier har vi sett på hvordan et utvalg av disse artene spres. Disse studiene er utført som bakgrunn for framtidig bevisst forvaltning av skog- og utmarksbeiter generelt, og bruk av stedegent frømateriale fra trua seminaturlige naturtyper til grønne infrastrukturer mer spesielt.
Sammendrag
I flere tusen år har vi mennesker høstet av naturens ressurser, og slik har vi bidratt til å forme landskapet. Mye av naturen rundt oss er derfor ikke bare påvirket av vår tilstedeværelse, men direkte formet av langvarig og systematisk bruk. Dette er utgangspunktet for det vi i dag kjenner som kulturlandskapet.
Sammendrag
Beitedyr i utmarka vandrer over store avstander og sprer plantemateriale og frø fra ett område til et annet. Dette har fanget forskernes nysgjerrighet. Hanne Sickel, Ellen Svalheim og flere av forskerne i NIBIO har fulgt beitedyra for å se hva de spiser, og hvordan beitinga påvirker det biologiske mangfoldet i utmarka.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
«Kulturbetinget utvikling av biomangfold i grasmark i Aust-Agder» er et delprosjekt av det fireårige hovedprosjektet «Fra grasmark til blomstereng». Dette delprosjektet har som formål å undersøke egetasjonsutvikling i enger over lengre tid enn det som er mulig innenfor hovedposjektperioden på fire år. I 2003 ble 33 gamle enger i Aust-Agder kartlagt og beskrevet med hensyn på skjøtsel og forekomst av karplanter. Tolv av disse engene ble re-registrert i 2017. Dette var enger som de siste 14 årene hadde hatt endringer i skjøtselen mht gjødsling, slått, beiting. I denne rapporten presenteres ti av engene fra re-registreringen. Kartleggingen i 2003 var ikke tenkt for re-registrering. Reregistreringen i 2017 har derfor hatt visse utfordringer.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Hans Martin Hanslin Ellen Johanne Svalheim E Kalloniemi Agnar Kvalbein Bert Sandell T. Lennartsson T. H. Jepsen J WissmanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Hans Martin Hanslin Ellen Johanne Svalheim Eveliina Kallioniemi Bert Sandell T. H. Jepsen J Lennartsson J Wissman Johannes KollmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Nore og Uvdal bygdetun i Nore og Uvdal kommune i juni 2017. Det ble under befaringen kartlagt arealer med ulike forekomster av artsrik slåttemark, samt kantvegetasjon og arealer med forfall. Skjøtselsplanområdet utgjør bygdetunets eiendom. Det ble i samarbeid med Kirsti Otterholt i Nore og Uvdal kommune utarbeidet skjøtselsplan for de mest verdifulle slåttearealene høsten 2017.
Sammendrag
I de tradisjonelle slåttemarkene lever et mangfold av planter, insekter, fugler og dyr. Men stadig færre av disse engene blir ivaretatt. Forskere i NIBIO har spurt seg hvordan vi kan snu trenden. Og svaret er: på tradisjonelt vis.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Slåttonna var en svært arbeidskrevende periode og kunne ta lang tid, gjerne 4-6 uker på arealene nær gården. Det var vanlig å gjøre unna slåtten på innmarka først, før man fortsatte å slå i utmarka og oppover i fjellet. Enkelte steder foregikk likevel slåtten på stø- lene først, fordi vårbeitinga medførte senere slått av innmarka. Utmarksslåtten eller markaslåtten kunne vare helt til frosten kom eller gjerne enda lengre. Med overgangen til kunsteng og kunstgjødsel ble avlingene på innmarka større, og seter- og utmarkslåtten etter hvert gjort overflødig.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Hans Martin Hanslin Ellen Johanne Svalheim E Kalloniemi Agnar Kvalbein Bert Sandell T. H. Jepsen H. G. LauSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald Strand Anders Bryn Gunnar Engan Aksel Granhus Ellen Johanne Svalheim Hanne Gro WallinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Bratli Rune Halvorsen Anders Bryn Egil Bendiksen Jon Bjarne Jordal Ellen Johanne Svalheim Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Dag Inge ØienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Høstingsskog er en fellesbetegnelse for tresatt mark med trær som er utnyttet til fôrhøsting og emnevirke. Bruk av lauv til fôr har vært vanlig over store deler av landet og de fleste lauvtreslag har blitt styvet. Det var særlig alm og ask som ble verdsatt til fôr, men også hengebjørk, selje, rogn, osp og lind ble ofte brukt til dette. Styving av eik har også vært vanlig i noen distrikter, blant annet på Sørlandet. Denne rapporten beskriver feltarbeid utført i 2015 i lokaliteten Heddeviki i Bygland kommune og noen erfaringer fra skjøtsel av styvingstrær i Øvre Ramse i Åmli kommune. I tillegg er det foretatt en gjennomgang av Naturbase med henblikk på å identifisere potensielle områder med høstingsskog som bør undersøkes nærmere. Lokaliteten Heddeviki er fra tidligere kjent for å ha mange tidligere styvede alme- og lindetrær. Lokaliteten ble undersøkt i 2015 med vekt styvingstrær og vurdering i forhold til definisjon av høstingsskog i handlingsplan for naturtypen og revidert faktaark i DN-håndbok 13. I alt ble 161 store, gamle trær GPS-posisjonert. Av disse var 98 tidligere styvede trær, 13 var kanskje tidligere styvet og 50 mest sannsynlig ikke styvet. Alm var vanligst med til sammen 98 gamle trær, hvorav de fleste, 84,7 % av trærne, var styvet og 4,1 % av trærne var kanskje styvet. Det ble GPS-posisjonert 41 gamle linder, og av disse var en lavere andel, 24,4 %, styvet, mens 17,1 % av trærne var kanskje styvet. Ni store spisslønn ble notert. Av disse var to styvet, én kanskje styvet og seks ikke styvet. To av til sammen ni store hengebjørk var styvet. Det ble også notert tre store seljer, én styvet, én kanskje styvet og én ikke styvet. En stor eik ble notert rett nedenfor slåtte-enga. De styvede og kanskje styvede trærne var konsentrert i området rundt slåtteenga og gjen-stående tømmerlåve, i hovedsak vest, nord og øst for disse. En del av styvingstrærne sto i kant av slåtteeng eller relativt nærme denne. Her var vegetasjonen en blanding av skogsarter og kulturmarksarter og kantarealene av slåtteenga har trolig tidligere vært mer åpen slåttemark med styvingstrær. Utenfor engarealet og den nærmeste kulturpåvirkede kanten karakteriseres mark-vegetasjonen av skogsarter og skogbunnen er blokkrik og ujevn. Disse arealene faller inn under definisjonen av høstingsskog. Aust-Agder, botanisk undersøkelse, høstingsskog, semi-naturlig mark, styvingstrær, epifytter, moser, lav, skjøtsel, Aust-Agder, botanical survey, pollarded trees, semi-natural habitats, epiphytes, bryophytes, lichens, management
Sammendrag
På oppdrag for Fylkesmannen i Aust-Agder er det gjennomført kartlegging av kulturminner og botaniske verdier i stølslandskapet i Valle vesthei innen nasjonalparkområdet til Setesdal Vesthei, Ryfylke- og Frafjordheiene, SVR. Historiker Leonhard Jansen har registrert kulturminne og Ellen Svalheim (NIBIO) har kartlagt vegetasjon i de tre lege- og stølsområdene Bossbulega, Sveling og Håhelleren. Denne rapporten oppsummerer kartleggingene som ble utført sommeren 2015, samt gir konkrete råd for oppfølging av verdiene.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud fikk Ellen Svalheim, NIBIO, i 2016 i oppdrag å revidere skjøtselsplanen for den 31 daa store slåttemarka på Ryghsetra i Nedre Eiker kommune. Slåtteenga har verdi A- svært viktig. Det var i 2016 fem år siden første skjøtselsplan ble utarbeid. Revideringsprosessen har bestått i å sammenstille kartleggingsdata fra enga og erfaringer fra skjøtselen. Samt å oppsummere slåttekursarbeidet til Naturvernforbundet i Buskerud da siste slåttekurs vil holdes i 2018. Videre har det vært viktig å ivareta de nye eiernes ønsker og behov om framtidig drift av den verdifulle enga.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Kulturmark er en trua naturtype jf. Norsk rødliste for naturtyper. På oppdrag for Fylkesmannen i Telemark registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, vegetasjonen i Kuhavna på Jomfruland i Kragerø kommune i juni 2016. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Biofokus har tidligere avgrensa to verdifulle naturtyper innen skjøtselsplanområdet i Kuhavna, begge med verdi B-viktig. Denne verdien er fastholdt etter re-registrering i 2016, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for denne lokaliteten i oktober 2016.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet i følge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Telemark registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Nordjordet på Jomfruland i Kragerø kommune i juni 2016. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble under befaringene sommeren 2016 registrert og avgrenset en verdifull slåttemarkslokalitet, med verdi A-svært viktig, og det ble i samarbeid med grunneiere utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene i september 2016.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet i følge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Søre Brøsterud i Nore- og Uvdal kommune i juni 2016. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble under befaringene sommeren 2016 registrert og avgrenset to verdifulle slåttemarks-lokaliteter, begge med verdi B, og det ble i samarbeid med grunneiere utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene høsten 2016.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet i følge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Gunnhusvollen i Modum kommune i juli 2015. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble under befaringene sommeren 2015 re-registrert og avgrenset en verdifull slåttemarkslokalitet, verdi B, og det ble i samarbeid med grunneiere utarbeidet skjøtselsplan for denne lokaliteten i januar 2016
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet i følge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Olavsbråten i Krødsherad kommune i juli 2015. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble under befaringene sommeren 2015 avgrenset fire verdifulle slåttemarkslokaliteter og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene i januar 2016.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Telemark registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Haganejordet på Jomfrulandi Kragerø kommune i juni 2016. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble under befaringene sommeren 2016 registrert og avgrenset en verdifull slåttemarkslokalitet, med verdi B-viktig, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for denne lokaliteten i september 2016.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet i følge Norsk rødliste for naturtyper, og blei i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud re-registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Løkkene i Håvet i Kongsberg kommune i juli 2015. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det blei under befaringene sommeren 2015 re-registrert og avgrenset en verdifull slåttemarkslokalitet og en verdifull naturbeitelokalitet. Det blei i samarbeid med grunneiere Kongsberg kommune utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene i januar 2016.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Arvesølvprosjektet (2006-2012) utarbeidet skjøtselsplaner og igangsatte skjøtsel i en rekke verdifulle lokaliteter. Flere av Arvesølvlokalitetene har forekomst av solblom, Arnica montana, som regnes som en kjennetegnende art for semi-naturlig eng. Den er truet med status VU- sårbar på den Norske rødlista 2015. Innen fire lokaliteter i Aust–Agder og fire i Vest-Agder ble det parallelt med skjøtselsplanprosessen igangsatt overvåkning av solblompopulasjonene ved opptelling av sterile og fertile solblomrosetter. Alle lokalitetene er fulgt over et varierende antall år fra 2008 til 2014. Denne rapporten presenterer resultatene av solblomovervåkningen.
Sammendrag
Rapporten oppsummerer resultater fra arbeidet med tilstandsvurdering av nasjonalt verdifulle kulturlandskap, gjennomført på oppdrag av Miljødirektoratet i 2016. Det er gjennomført tilstandsvurderinger og gitt forslag til grensejusteringer for fire nasjonalt viktige kulturlandskap i Telemark og Buskerud. I prosjektet har det vært et tett samarbeid med involverte fylker, kommuner og grunneiere.
Populærvitenskapelig – Vegetasjon og biologisk mangfold
Knut Hovstad, Sølvi Wehn, Line Johansen, ...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rune Halvorsen Egil Bendiksen Harald Bratli Anders Bryn Jon Bjarne Jordal Ellen Johanne Svalheim Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Dag-Inge ØienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Naturbaselokaliteter med de utvalgte naturtypene slåttemark, lauveng og slåttemyr i Buskerud er gjennomgått og kartlagt. En oversikt over lokaliteter med slåttemark ble utarbeidet av Fyl-kesmannen. Lista omfattet 122 slåttemarklokaliteter fordelt på 28 med verdi A, 74 med verdi B og 20 med verdi C, fordelt på 19 kommuner. I tillegg ønsket Fylkesmannen en revisjon av tre Naturbaselokaliteter med lauveng, to lokaliteter med naturbeitemark, og én lokalitet med rik-myr, totalt 128 Naturbase-lokaliteter. Til sammen ble 111 av disse lokalitetene fra Naturbase oppsøkt i felt. I tillegg ble to lokaliteter fra Naturbase som lå i tilknytning til slåttemarker, revi-dert i felt. Dessuten ble 29 nye lokaliteter kartlagt, slik at det totalt ble gjennomført kartlegging av 142 lokaliteter. Opprinnelig omfattet lokalitetslista 122 lokaliteter av typen slåttemark fordelt på 28 lokaliteter med verdi A, 74 med verdi B og 20 med verdi C. Etter revidering av lokaliteter i felt foreslås det å ta ut 19 lokaliteter fra Naturbase. Årsaken er først og fremst endringer i jordbruksdriften, en-ten opphør av bruk til slåttemark med påfølgende gjengroing eller omlegging til fritidsbruk uten ordinær slått. Noen lokaliteter er også mer intensivt drevet med gjødsling. 85 slåttemarkslokaliteter ble revidert i felt. Til sammen 24 av disse ble omklassifisert til andre naturtyper, 22 til naturbeitemark, de to øvrige til småbiotoper og annen viktig naturtype, mens én opprinnelig naturbeitemark ble overført til slåttemark. Av de reviderte slåttemarklokalitetene som ble beholdt som slåttemark, har vi endret verdi på 60,3 % av lokalitetene. Både oppgrade-ring og nedjustering av verdi ble foretatt, men de tydeligste endringene var en økning i antall C-lokaliteter fra 8 til 27 og en reduksjon av B-lokaliteter fra 39 til 19. Nitten nye lokaliteter med slåttemark ble også kartlagt. Etter denne revisjonen er det nå 99 lo-kaliteter med slåttemark i Naturbase i Buskerud. Av disse har 25 lokaliteter verdi A og 40 har verdi B, det vil si at det er 65 som potensielt omfattes av handlingsplan for slåttemark. Lokalite-tene er fordelt på 18 kommuner, med lavest antall i lavereliggende mer intensivt drevne jord-bruksstrøk. Dessuten er i denne rapporten fire lokaliteter med slåttemyr omtalt. Det er fortsatt udekket behov for kartlegging av slåttemark i fylket. Norge, Buskerud, kartlegging, slåttemark, semi-naturlig eng, natur-typekartlegging, skjøtsel, karplanter, Norway, Buskerud, biodiversity survey, hay meadow, management, vascular plants
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet i følge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Aust-Agder registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Kvisli, Vegårshei kommune i juni og juli 2015. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble etter befaringene sommeren 2015 avgrenset en verdifull slåttemarkslokalitet, og det ble i samarbeid med arving John Kvisli utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene i desember 2015.
Sammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet i følge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Aust-Agder registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, i samarbeid med grunneier Roar Linjord engvegetasjonen på Lille Omdal, Arendal kommune i juni 2015. Roar Linjord har gjennom flere år registrert artsmangfoldet på eiendommen sin (karplanter, insekter og sopp). Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble etter befaringen i juni 2015 avgrenset tre verdifulle slåttemarkslokaliteter og ei tilgrensende hagemark, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene i desember 2015.
Sammendrag
Fylkesmannen i Aust-Agder ved miljøvernavdelingen ønsket sommeren 2011 å igangsette en feltbasert undersøkelse med formål å evaluere re-vegetering av engvegetasjon etter gjennomført rydding av gjengrodde arealer på øyene Jerkholmen og Tromlingene i Raet landskapsvernområde (Raet LVO). Videre ønsket Fylkesmannen en vurdering av nødvendig innsats og metoder (herunder beiteregime) for å holde rydda arealer åpne for framtida. Bioforsk i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) påtok seg dette oppdraget sommeren 2011. Denne rapporten presenterer resultatene fra den treårige overvåkningen (2011 t.o.m. 2013).
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Øya Jomfruland ligger ytterst i skjærgården i Kragerø kommune. På øyas vestside, inn mot Jomfrulandsrenna ligger langstrakte sandstrender og strandenger. Rett nord og sør for Tårnbrygga er det kartlagt og avgrenset to verdifulle naturtyper med havstrandenger. Her finnes trua og sjeldne arter i et gammelt, kulturbetinga strandengmiljø. Dette var områder som tidligere ble holdt oppe med bl.a. beiting. Disse strandengene er i dag er preget av forfall og delvis gjengroing. Bioforsk fikk i oppdrag fra Fylkesmannen i Telemark å utarbeide skjøtselsplaner for områdene i tett dialog og samarbeid med grunneierne i området, samt med aktuelle husdyreiere. Denne skjøtselsplanen er for sand- og grusstrandområdet på Haganestranda sør for Tårnbrygga. Skjøtselsplanen danner grunnlag for videre ivaretakelse av biomangfoldverdiene i området med aktive skjøtsels og restaureringstiltak.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Øya Jomfruland ligger ytterst i skjærgården i Kragerø kommune. På øyas vestside, inn mot Jomfrulandsrenna ligger langstrakte sandstrender og strandenger. Rett nord og sør for Tårnbrygga er det kartlagt og avgrenset to verdifulle naturtyper med havstrandenger. Her finnes trua og sjeldne arter i et gammelt, kulturbetinga sandstrand og strandengmiljø. Dette var områder som tidligere ble holdt oppe med bl.a. beiting. Disse strandengene er i dag er preget av forfall og delvis gjengroing. Bioforsk fikk i oppdrag fra Fylkesmannen i Telemark å utarbeide skjøtselsplaner for områdene i tett dialog og samarbeid med grunneierne i området, samt med aktuelle husdyreiere. Denne skjøtselsplanen er for strandengkomplekset nord for Tårnbrygga. Skjøtselsplanen danner grunnlag for videre ivaretakelse av biomangfoldverdiene i området med aktive skjøtsels og restaureringstiltak.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Bioforsk fikk i oppdrag av Tvedestrand kommune å utforme skjøtselsplan for de to nærliggende øyene Furøya og Hestøya i Tvedestrandsfjorden. Skjøtselsplanutformingen har inkludert reregistrering av kulturavhengig biomangfold med beskrivelse av naturtypelokaliteter registrert etter DN håndbok 13. Det ble avgrenset fem naturtypelokaliteter på de to øyene. Øyene har et helhetlig og nær intakt kystkulturlandskap som i økende grad de siste tiårene har blitt restaurert og tilbakeført, bl.a. har en rekke av de innplantede, fremmede treslagene blitt fjernet. Det anbefales å fortsette gjenåpnings- og restaurerings-arbeidet som har pågått siden 1990-tallet. Denne rapporten beskriver naturtypelokalitetene med tilhørende biomangfoldverdier i forbindelse med anbefalte restaurerings- og skjøtselstiltak på de to øyene.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Arvesølvprosjektet har hatt fokus på bevaring og opprettholdelse av kulturavhengig biomangfold. Prosjektet startet som et forprosjekt i Agderfylkene i 2006, og ble utvidet til et hovedprosjekt i 2007. To år senere, i 2009, ble prosjektet utvidet med de tre fylkene Telemark, Rogaland og Hordaland. Prosjektet har hatt fokus på skjøtsel og restaurering av artsrike lokaliteter med kulturavhengig biomangfold. Dialog og kontakt med grunneieren/brukeren har vært sentral, og det har i oppfølgingsprosessen blitt utviklet et bredt samarbeid mellom forvaltning, virkemiddelsystem, forsknings- og fagmiljøer. Denne oppfølgingsmodellen av verdifullt kulturavhengig biomangfold går nå under betegnelsen «Arvesølvmodellen». Prosjektet jobbet i over 80 arvesølv-lokaliteter og med rundt 150 grunneiere. I denne rapporten oppsummeres hovederfaringene til prosjektet.
Sammendrag
Fylkesmannen i Aust-Agder ved miljøvernavdelingen ønsket sommeren 2011 å igangsette en feltbasert undersøkelse med formål å evaluere effektene på vegetasjonen etter gjennomført vegetasjonsrydding av gjengrodde arealer på øyene Jerken og Tromlingene i Raet landskapsvernområde (Raet LVO). Videre ønsket Fylkesmannen en feltbasert, faglig vurdering av nødvendig innsats og anbefalte metoder (herunder beiteregime) for å opprettholde rydda areal åpent for fremtiden. Bioforsk i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) påtok seg dette oppdraget sommeren 2011. Denne rapporten beskriver igangsatt overvåkningsarbeid, og erfaringer fra oppstartsåret 2011. Det poengteres at overvåkningen som er igangsatt har til hensikt å følges opp, slik at resultater av vegetasjonsryddingen først vil være tilgjengelig etter noen år.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Sommeren 2011 gjennomførte Arvesølvprosjektet innsamling av frø fra seks artsrike slåtteenger i de tre kommunene Bykle, Grimstad og Flekkefjord. Innsamlingen ble gjennomført på oppdrag for Norsk genressurssenter. Bakgrunnen for frøinnsamlingen var todelt. Det var et ønske å prøve ut hvordan en kunne samle inn sams frøprøver for ex-situ lagring ved den felles nordiske genbanken NordGen i Sverige. Den andre hensikten med innsamlingen var å skaffe erfaring på hvordan grunneier/bruker kunne involveres i innsamlingsarbeidet. Rapporten oppsummerer erfaringene med innsamlingsarbeidet.
Sammendrag
Rapporten beskriver vegetasjonen og foreslår områder for skjøtsel i Vidmyr naturreservat i Bykle kommune, Aust-Agder. Området ble vernet i 1986 for å vare på et stort, representativt myrområde med godt utvikla bakke- og strengmyrer og rik flora. Det er utarbeidet grovmasket vegetasjonskart, gjort registreringer av arter knyttet til slåttemyr og rikmyr, samt utarbeidet forslag til myrarealer som skal restaureres og slås. Det foreslås at skjøtselsarbeidet startes opp i rikmyrarealet nord for Lundebuteigen. Dette kombineres eventuelt med skjøtsel ved Otra og nord i naturreservatet.
Forfattere
Ann Norderhaug Rune Halvorsen Line Johansen Sabrina Mazzoni Harald Bratli Ellen Johanne Svalheim John Bjarne Jordal Oddvar PedersenSammendrag
Rapporten gir et faglig grunnlag for en helhetlig overvåkning av kulturmarkseng i Norge. Den er basert på to utviklingsprosjekter "Naturindeks: videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for åpent lavland mot 2015" og "Naturindeks: helhetlig overvåkning av åpent lavland "2010-2012. I tillegg er fem andre relevante prosjekter inkludert i rapporten for at den skal inneholde et mest mulig oppdatert kunnskapsnivå.
Sammendrag
Arealet naturbeitemark har minket sterkt i hele Europa, og i Norge er kulturmarkseng som helhet klassifisert som sårbar (VU). Naturbeitemark og hagemark (tresatt naturbeitemark) har stor betydning for vårt biologiske mangfold og mange andre økosystemtjenester som pollinering og genressurser. I dette faggrunnlaget utdypes deres betydning og status som grunnlag for en eventuell framtidig utvelgelse til utvalgt naturtype. Det gjøres rede for deres historie og de økologiske prosesser som har formet dem, deres artsmangfold og økosystemtjenester. Deres utbredelse og status samt truslene mot dem greies også ut. På dette faglige grunnlag foreslås at 750 lokaliteter med naturbeitemark velges ut og følges opp med skjøtsel, særlig velbegrunnete A-lokaliteter. I tillegg foreslås et spesialutvalg på 150 lokaliteter som skal sørge for å fange opp sjeldne typer og arter. For hagemark foreslås at 200 lokaliteter velges ut, hvorav samtlige velbegrunnete A-lokaliteter inngår.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Slåttemark er den første naturtypen som fikk utarbeidet egen handlingsplan, og den første kulturavhengige naturtypen som fikk status som utvalgt naturtype gjennom Naturmangfoldloven. Det er i perioden 2009 t.o.m. 2011 igangsatt oppfølging av handlingsplanen med konkret forvaltning av slåtteenger i 15 fylker. I alle disse fylkene er det opprettet en egen ”Skjøtselsgruppe for kulturmark” som driver arbeidet fram regionalt. Denne rapporten gjennomgår oppfølgingsarbeidet mht. handlingsplan for slåttemark i perioden 2009 t.o.m. 2011. Den setter søkelys på organisering, framdrift, samt hvilke erfaringer som er høstet og hvilke utfordringer oppfølgingsarbeidet gir.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
De tre eiendommene på Melåshøgdene og Landsverk er naboeiendommer. To av disse Melås, Der fremme (gnr 17 bnr 9) og Landsverk (gnr 18, bnr 1) fikk utarbeid skjøtselsplan i 2007. Dette arealet har fått revidert skjøtselsplan. I 2011 ble en større naturtypelokalitet med hagemark avgrenset på Høgås under Melås, Sørgarden (gnr 17 bnr 5). Denne lokaliteten inkluderes i denne skjøtselsplanen. På Landsverk og Melåseiendommene er det betydelige verdier mht kulturavhengig biomangfold. Det finnes verdifull slåttemark, lauveng, naturbeitemark og hagemark innen eiendommene. Spesielt finnes det mange gamle styvingstrær i området, flere av disse skjøttes i dag. Totalt er det avgrenset tre naturtypelokaliteter innen skjøtselsplanområdet. Alle er gitt verdien A- svært viktig. Skjøtselsplanområdet har totalt tre grunneiere.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
På oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud registrerte Ellen Svalheim, Bioforsk engvegetasjonen på stølen Sørlie i Hydalen i august 2012. Stølen til denne eiendommen er en del av et større område som ble registrert i 2008 av Bjørn Harald Larsen i Miljøfaglig utredning. Området ligger innenfor Hydalen landskapsvernområde. Det er tidligere avgrenset fire delområder som utgjør det regionalt verdifulle kulturlandskapet KF00000251 i Hydalen. Det ble i forbindelse med befaringen i august 2012 avgrenset en B- viktig naturbaselokalitet, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for denne lokaliteten i etterkant.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Tveitetunet fikk utarbeid skjøtselsplan i 2006. Det er avgrenset en 6 daa naturtypelokalitet (BN00067140) med slåttemark innen planområdet. Inntil vinteren 2008/2009 var tunet relativt innelukket i tilvokst skog. Gjennom Arvesølvprosjektet ble det gjennomført restaureringstiltak med rydding og gjenåpning, samt igangsatt årlig skjøtsel med sein slått. I tillegg er det satt i gang årlig overvåkning av solblompopulasjonen på stedet. Skjøtselsplanen fra 2006 revideres med dette etter 4 år med tiltak. Skjøtselsplanområdet har to grunneiere; Setesdalsmuseet (gnr/bnr 53/5) og Olav Jan Tveiten (gnr/bnr 53/1 og 3).
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Frøyna er ei øy i Søndeledfjorden i Risør kommune, Aust- Agder. Øya er totalt på ca 320 daa. Øya er dominert av skog, men på nordsiden inn mot Frøysundet og fastlandet har øya åpne engarealer omkranset av glissen, gammel barskog. Totalt huser øya flere naturtyper som naturbeitemark, slåttemark, fukteng og beiteskog. Det er avgrensa fire verdifulle naturtyper. Denne skjøtselsplanen omhandler kulturlandskapet i den nordlige delen rundt de åpne innmarksarealene og avgrensa naturtypene. Her ligger tre eiendommer med meget godt bevarte gårdsanlegg med tradisjonelle bygninger. Skjøtselsplanen er gjennomført gjennom Arvesølvprosjektet på oppdrag fra Fylkesmannen i Aust-Agder.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
I 2009 fikk Bioforsk i oppdrag av Fylkesmannen å følge opp igangsatte restaurerings- og skjøtselstiltak på strandengene innen Søm-Ruakerkilen Naturreservat, Grimstad kommune, Aust-Agder. Oppfølgingen har hatt fokus på vegetasjonsutviklingen i området etter at rydding, beiting og slått er igangsatt, samt hvordan rødlistearter og gjengroingsarter har utviklet seg. Etter tre år med oppfølging kan en si at tilstanden til de rødlistede plantene på strandengene i Ruaker er tilfredsstillende, og utvikler seg i positiv og ønsket retning. Det anbefales at en fortsetter de igangsatte tiltakene. Denne rapporten gir en oppsummering av effektene ulike tiltak har hatt på gjengroingsarter, rødlistede arter og generelt på vegetasjonsdekket.
Sammendrag
Gammel slåttemark en sterkt trua naturtype i Norge som på sikt kan forsvinne uten aktive skjøtselstiltak. Nasjonal handlingsplan for slåttemark har som mål å sikre de biologiske verdiene i slåttemark innen 2015. Denne planen for Ulvund i Voss kommune, Hordaland omhandler skjøtselen av innmarksarealer og randsoner, med tilhørende slåtteenger, lauvenger og styvingstrær. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med grunneiere og brukere og vektlegger bruken/skjøtselen av kulturlandskapet samt gjenåpning av gjengrodde areal. Det at grenda Ulvund har såpass store sammenhengende arealer med slåttemarksflora og intakte lauvenger i hevd er unikt. Kanskje spesielt siden de fortsatt blir skjøttet tradisjonelt med styving, slått, hesjing og beiting. Nasjonalt er således Ulvund i en særstilling. Det er meget viktig at disse arealene ivaretas og skjøttes for framtiden.
Sammendrag
Slåttemark tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Slik "natureng" eller såkalt semi-naturlig slåttemark er nå en av de mest truete naturtypene i Norge. På denne bakgrunn ønsket Direktoratet for naturforvaltning å få utarbeidet et grunnlag for en handlingsplan for ivaretakelse av slåttemark og de ulike utformingene av denne naturtypen. Planen skulle bygge på eksisterende kunnskap om slåttemark.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Grendene Rygnestad og Flateland er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Aust-Agder. Her er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
På Nedre Timenes i Kristiansand kommune i Vest Agder er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Sommeren 2009 ble det gjennomført en re-registrering av biomangfoldverdiene i kulturlandskapet ved Åsterød, Hørta, Båserød og Plassen i Skien kommune. Kulturlandskapet i dette området inneholder både gamle seterområder, skogsbeiter og mindre landbrukseiendommer. Området ble i 2009 valgt ut som et typeområde i forbindelse med oppstart av Arvesølvprosjektet i Telemark fylke. Denne rapporten fra re-registreringen er ment å danne bakgrunn for skjøtselsplanen for området som er under utarbeidelse. Arvesølvprosjektet setter fokus på aktiv og målbevisst skjøtsel som tar vare på det kulturavhengige biomangfoldet i de mest verdifulle områdene som er kartlagt i kulturlandskapet. Prosjektet pågår pr 2009 i 5 av landets fylker.
Sammendrag
I kulturlandskapet på Øvre Ramse i Åmli kommune, Aust-Agder er det registrert to A- svært verdifulle lauvingshager; en almeli og en eikehage. Disse lokalitetene fikk i 2006 utarbeidet skjøtselsplan. Skjøtselsplanen vektlegger restaurering og siden årlig skjøtsel av nær 100 verdifulle gamle lauvingstrær. Før tiltak skulle iverksettes var det et ønske fra flere hold at overvåkning av epifyttflora og bakkevegatasjon innen lauvingshagene skulle iverksettes. Denne rapporten oppsummerer det igangsatte overvåkningsarbeidet som ble startet opp i 2008. Overvåkningen ble finansiert av Åmli kommune i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder og Direktoratet for naturforvaltning.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
I Bykle kyrkjebygd finnes nasjonalt viktige kulturlandskapsverdier både med hensyn til kulturminner og kulturavhengige arter og naturtyper. Denne skjøtselsplanen konsentrerer seg om landskapsstrukturen og de kulturavhengige naturtypene med tilhørende biomangfold og truete arter, og vektlegger bruken/skjøtselen av kulturlandskapet samt gjenåpning av gjengrodde areal.
Sammendrag
Slevdalsvann ble fredet som naturreservat i 2005. Reservatet utgjør et viktig våtmarksområde med sump, strandenger, rikmyrområder. Området er artsrikt og har et særpreget fugleliv. Det er et viktig rasteområde under trekk for mange truete og sjeldne fuglearter. Videre inneholder reservatet flere rødlistede planter knyttet til rikmyrene. Både amfibier og annet dyreliv er naturlig knyttet til området. Slevdalsvann som er nær 500 dekar er en av Norges best bevarte kystnære sumper av noe størrelse. Det har de siste århundrene vært gjennomført store drenerings- og oppdyrkingsprosjekter rundt vannet. Noe som har medført en dramatisk minking av vannflateareal og en akselererende gjengroing. Denne skjøtselsplanen kommer med konkrete forslag til restaurerings- og skjøtselstiltak ut fra dagens tilstand. Det er et mål at eksisterende natur- og artsverdier skal sikres de beste leve- og utviklingsmuligheter i framtiden.
Sammendrag
Tranevåg i Farsund kommune representerer et sørlandsk og tradisjonelt kystkulturlandskap som delvis er holdt i hevd ved sauebeiting og lyngsviing. Arealene rundt brakkvannspollen Råna ble valgt ut under Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i 1994 som et nasjonalt verdifullt kulturlandskap fra Vest-Agder. Bioforsk fikk i oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder å utforme en forenklet skjøtselsplan for området. Oppdraget er blitt gjennomført innen prosjekt " Biomangfoldet i kulturlandskapet- Arvesølvet på Agder".
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Forprosjektet ”Biomangfold i kulturlandskapet- Arvesølvet på Agder” har hatt som intensjon å vise vei i forvaltningen av de verdifulle biologiske og genetiske verdiene i kulturlandskapet. Målet har vært å øke andelen A- og B- lokaliteter som forvaltes aktivt ved bruk av tilgjengelige tilskuddsmidler gjennom Regionalt miljøprogram (RMP), Spesielle miljøtilskudd i landbruket (SMIL) og midler fra miljøforvaltningen. Målgruppen har vært grunneiere, kommunal landbruks- og miljøforvaltning i begge Agderfylkene samt også landbrukets egen veiledningstjeneste. Det anbefales at Arvesølv fortsetter som hovedprosjekt, da forprosjektet har vist at det har en viktig funksjon som katalysator for å få igangsatt konkret skjøtsel.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vest-Lista med Penne er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Vest-Agder. På Penne er det registrert en rekke kulturminner, én verdifull naturtypelokalitet med kulturavhengige arter er også registrert. Denne skjøtselsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av det kulturavhengige biomangfoldet.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Grenda Rygnestad er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Aust-Agder. I grenda er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Grenda Åraksbø er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Aust-Agder. I grenda er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Skjøtselsplan for Søm-Ruakerkilen naturreservat er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder, og er en del av Bioforsk sitt prosjekt ”Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet på Agder”. Planen beskriver verneområdets beliggenhet, biologiske verdier og tidligere landbruksdrift. Planen legger opp til aktiv skjøtsel av de områdene som er mest verdifulle innen kulturavhengig biomangfold.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Skjøtselsplan for Hauane og Lille skoenga på Eidså er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Austagder, og er en del av Bioforsk sitt prosjekt ”Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet på Agder”. Planen beskriver områdenes beliggenhet, biologiske verdier og tidligere landbruksdrift. Planen legger opp til aktiv skjøtsel av de områdene som er mest verdifulle innen kulturavhengig biomangfold.
Sammendrag
Skjøtselsplan for Haugestrand er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder, og er en del av Bioforsk sitt prosjekt ”Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet på Agder”. Planen beskriver Haugestrandas beliggenhet, biologiske verdier og tidligere landbruksdrift. Planen legger opp til aktiv skjøtsel av de områdene som er mest verdifulle innen kulturavhengig biomangfold
Sammendrag
Skjøtselsplan for Marka skyte- og øvingsfelt er utarbeidet på oppdrag fra Forsvaret ved Forsvarsbygg, og er en del av Bioforsk sitt prosjekt ”Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet på Agder”. Planen beskriver Markas beliggenhet, biologiske verdier og tidligere landbruksdrift. Planen legger opp til aktiv skjøtsel av de områdene som er mest verdifulle innen kulturavhengig biomangfold
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Prosjektet ”Fra Kartlegging til oppfølging” har sett på forvaltning og virkemiddelbruk av de biologisk verdifulle arealene i kulturlandskapet. Det er gjennomført en spørreundersøkelse som landbruksansvarlig i 26 kommuner fordelt på tre fylker har svart på. Svarene avdekker varierende kjennskap til verdifulle lokaliteter. Kun en liten andel av innmeldte verdifulle lokaliteter forvaltes aktivt med virkemiddelbruk. Rutinene i forvaltningen av kulturlandskapslokalitetene avslører også manglende ansvarsplassering og prioritering.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Eng- og beiteplanter har utviklet seg gjennom århundrer i samspill med sine nære omgivelser. Dette gjør disse plantene til en unik, lokaltilpasset genbank der de står. Disse ressursene er under press. Nå gjøres det et omfattende arbeid for å kunne bevare disse genressursene på voksestedet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
.JPG?quality=60)