Victoria Stornes Moen

Avdelingsingeniør

(+47) 909 84 350
victoria.moen@nibio.no

Sted
Landvik

Besøksadresse
Reddalsveien 215, 4886 Grimstad

Sammendrag

Tilrettelegging for blomsterrike arealer i hverdagslandskapet er viktig for å sikre mat og habitat til de pollinerende insektene. Et viktig spørsmål ved etablering av blomstereng er om blomsterfrø bør sås alene eller sammen med naturgras. Såing sammen med gras gir raskere dekning, men det er fare for at graset skal utkonkurrere markblomstene. Derfor er det viktig å velge konkurransesvake grasarter, -sorter og frøblandinger. De vanligste grasartene brukt til dette formålet er rødsvingel med lange utløpere (Festuca rubra ssp. rubra), sauesvingel (Festuca ovina) og engkvein (Agrostis capillaris). Målet med forsøket var å finne ut hvordan norsk sorter/populasjoner av naturgras påvirker etablering av blomstrende urter spontant og etter såing sammen med norsk blomsterfrøblanding. Konkurranseforholdet ble studert gjennom tre år i langgraseng (stor såmengde av gras og uten innsådd blomsterfrøblanding) og blomstereng (såmengde av gras redusert med 75% og med innsådd blomsterfrøblanding) i et forsøk Landvik fra 2018 til 2022. Til tross for større såmengde konkurrerte rødsvingel og sauesvingel mindre enn engkvein i etableringsfasen og ga rom for større etablering av markblomster. Med få unntak gav uforedlede populasjoner av engkvein og rødsvingel større dekning av markblomster enn norske rødsvingel- og engkveinsorter utvalgt for stor tørrstoffavling eller gode plenegenskaper. I løpet forsøksperioden ble det observert en stadig rikere blomstring. Til tross for liten såmengde av mange av artene ble fjorten av atten innsådde markblomster påvist de tre første årene etter såing av blomsterfrøblandingen. Best tilslag etter såing hadde tiriltunge etterfulgt av ryllik, prestekrage og rundbelg. Sammen med engsmelle og føllblom er dette arter som egner seg for hurtig etablering i norske blomsterenger og pollinatorsoner. Etableringen av selve demofeltet og innsamlingen av resultater ble finansiert via ‘Fra grasmark til blomstereng’ (10656). Selve rapportskrivingen ble finansiert av NIBIO Landvik gjennom NIBIO eiendom (19001 -G7).

Sammendrag

Ålegrasenger er svært artsrike økosystemer som er i sterk tilbakegang. På grunn av dette har det blitt et økende fokus på å utvikle restaureringsteknikker som inkluderer planting/spredning og oppformeringsarbeid av ålegras. Tradisjonelt var det hovedsakelig dykkere som utførte dette arbeidet, noe som gjør det svært kostbart og økonomisk utfordrende å restaurere ålegrasenger i stor skala. Naturvernforbundet i Østfold ønsket derfor å utføre en litteraturstudie for å finne metoder og resultater fra forsøk på oppformering og planting/ spredning av ålegras uten behov for dykkere. Vår litteraturstudie viser at det er beskrevet flere plante- og spredningsteknikker som har gitt gode restaureringsresultater. Det kan lønne seg å bruke en kombinasjon av ulike teknikker i samme eng da ulike sprednings- og planteteknikker kan være fordelaktige i ulike dybder av enga og under ulike hydrodynamiske forhold. Oppformering av ålegras i akvakultursystemer er en relativt ny metode og det finnes få publiserte studier på dette. Det presenteres imidlertid en svært lovende metodikk som viste at kultiverte ålegrasplanter hadde høyere grad av overlevelse, høyere skudd og større grad av vegetativ reproduksjon enn ålegrasplanter som ble transplantert fra naturlige enger.

Til dokument

Sammendrag

Protected areas are one of the main strategic means for conserving biodiversity. Yet, the design of protected areas usually neglects phylogenetic diversity, an important diversity measure. In this paper we assess the phylogenetic diversity and species richness of vascular plants in Fennoscandian protected areas. We evaluate how much species richness and phylogenetic diversity is found within and outside protected areas, and the differences in plant diversity between different categories of protected areas. We also assess the differences in the diversity-area relationship of the different protected area categories in terms of both species richness and phylogenetic diversity. We build a multi-locus phylogeny of 1,519 native vascular plants of Norway, Sweden, and Finland. We estimate the phylogenetic diversity and species richness by combining the phylogeny with publicly available occurrence data and the currently protected area system of Fennoscandia. Our results indicate that protected areas in Fennoscandia hold more plant diversity when larger, and that phylogenetic diversity increases faster with area than species richness. We found evidence for more plant diversity outside of protected areas of the different countries of Fennoscandia than inside of protected areas, but no evidence for plant diversity differences between areas with different protection status. Hence, our results indicate that the current protected area system in Fennoscandia is no more effective in conserving phylogenetic diversity and species richness of vascular plants than a random selection of localities. Our results also indicate that planning conservation strategies around phylogenetic diversity, rather than species richness, might be a first step to protect vascular plant diversity more effectively. Biodiversity · Spatial phylogenetics · Conservation · Diversity-area relationship · Flora

Sammendrag

Solblom regnes som en kjennetegnende art for semi-naturlig eng. Den opptrer bl.a. i gamle slåttemarker, naturbeiter, hagemarker og i beiteskog. Solblom er oppført som EN-sterkt trua på den Norske rødlista 2021. I 2020 fikk NIBIO i oppdrag av Statsforvalteren i Viken å foreta en så grundig opptelling som mulig av solblom på Haugplassen og Karlshaug på Raje i Kongsberg. Dette for å forsøke å gi et tidsbilde av mengden solblom i dette området denne sommeren. I 2021 ble oppdraget utvidet til også å mengdeangi solblompopulasjonen på naboeiendommen søndre Haugplass. Ut fra populasjonsanslag gitt i 2011, viser de nye opptellingene på Haugplassen, søndre Haugplass og Karlshaug i 2020 og 2021 at planta har respondert positivt på gjenåpning og gjenopptatt skjøtsel. Opptellingen gir et overraskende innblikk i hvor vitale og store solblompopulasjoner kan være. Denne opptellingen legger et godt grunnlag for videre oppfølging av planta i området.