Sammendrag

Vi opplever en kraftig økning i interessen for å etablere blomsterenger. Ikke bare er blomsterenga vakker å se på, den er også viktig for det biologiske artsmangfoldet og bidrar til å ivareta de pollinerende insektene. Insekter er avhengige av blomsterplanter for å finne nektar og pollen, og blomsterplanter er avhengige av insekter for å formere seg. Blomsterenga er også viktig for bevaring av populasjoner og for å skape et sammenhengende nettverk av levesteder for mange arter. Fra et praktisk perspektiv er blomsterenga også mindre arbeidskrevende enn en plen fordi den normalt bare skal slåes en gang i sesongen. Dette er en kort innføring i hvordan man kan etablere sin egen blomstereng i nord.

Sammendrag

Many greenkeepers and authorities are concerned about the environmental risks resulting from pesticide use on golf courses. We studied leaching and surface runoff of fungicides and metabolites during two winter seasons after fall application of boscalid, pyraclostrobin, prothioconazole, trifloxystrobin and fludioxonil in field lysimeters at NIBIO Landvik, Norway. The applications were made on creeping bentgrass greens (5% slope) that had been established from seed or sod (26 mm mat) on USGA‐spec. root zones amended with Sphagnum peat or garden compost, both with 0.3‐0.4% organic carbon in the root zone. The proportions of the winter precipitation recovered as surface and drainage water varied from 3 and 91% in 2016‐17 to 33 and 55% in 2017‐18 due to differences in soil freezing, rainfall intensity and snow and ice cover. Detections of fungicides and their metabolites in drainage water were mostly within the Environmental Risk Limits (ERLs) for aquatic organisms. In contrast, concentrations in surface runoff exceeded ERLs by up to 1000 times. Greens established from sod usually had higher fungicide losses in surface runoff but lower losses in drainage water than greens established from seed. Presumably because of higher microbial activity and a higher pH that made prothioconazole‐desthio more polar, fungicide and metabolite losses in drainage water were usually higher from greens containing compost that from greens containing peat. Leaching of fungicides and metabolites occurred even from frozen greens. The results are discussed in a practical context aiming for reduced environmental risks from spraying fungicides against turfgrass winter diseases.

Til dokument

Sammendrag

Seed mixtures with a nurse grass that germinates quickly at low soil temperatures can be an option for faster establishment of Agrostis stolonifera (AS) putting greens after winter damage. From 2015 to 2018 Poa trivialis (PT) ‘Dark Horse’ and Lolium perenne (LP) ‘Chardin’ were evaluated as nurse grasses in comparison with pure AS ‘Independence’ at two experimental sites in each of the two major climatic zones of the Nordic countries. Poa annua (PA) ‘Two‐Putt’ was also included as a nurse grass in the northern zone. As an overall trend, establishment was faster with AS+LP than with AS+PT and AS+PA, which in turn had faster establishment than pure AS. In the northern zone, AS+PT produced better turf quality than pure AS in the seeding year and year after and tended to be superior even on average for the entire trial period (mean value 6.0 vs. 5.8 for pure AS, 5.3 for AS+LP, and 4.6 for AS+PA; scale 1–9 where 9 is the highest quality). In the same zone, AS+PT also suffered less overall winter damage than the other combinations and was less infected with microdochium patch than pure AS. In the southern zone, PT and especially LP were far more persistent than in the northern zone and compromised turfgrass quality compared with pure AS. In conclusion, we recommend PT as a nurse grass for faster establishment of AS putting in the northern zone, but not in the southern zone where AS should rather be seeded in a pure stand.

Sammendrag

Denne rapporten gir resultater fra første år i prosjektet ‘ROBO-GOLF: Bedre gresskvalitet, redusert gjødselkostnad og mindre bruk av fossil energi ved bruk av robotklipper på fairway og semi-rough’ I arbeidspakke (WP) 1 ble forsøk med sammenlikning av robotklipper og manuell klipper (sylinder-klipper på fairway, 15 mm klippehøyde; rotorklipper på semi-rough, 35 mm klippehøyde) til ulike grasarter anlagt på NIBIO Landvik i 2020. Foreløpige resultater fra perioden 11.august - 30.oktober 2020 (etter at grasdekket var etablert) viste bedre helhetsinntrykk med robotklipping enn med manuell klipping på fairway, spesielt i engkvein (Agrostis capillaris) som ble mindre angrepet av mikrodochiumflekk. På semi-rough var derimot skuddtettheten mindre og bladbredden større, og engrapp (Poa pratensis) ble mer invadert av tunrapp og mer angrepet av rust ved robotklipping enn ved manuell klipping.

Sammendrag

Høsten/vinteren 2020-2021 ble det utført et forsøk på NIBIO Landvik for å undersøke hvilke metoder som er mest effektive for utvasking av frø fra bær av svartsurbær (Aronia melanocarpa), samt hvordan disse behandlingene påvirker frøets spireevne. Metodene var lett vasking av friske bær (kun fjerning av noe fruktkjøtt) og grundig vasking (fjerning av alt fruktkjøtt) av enten friske eller frosne bær. For alle behandlingene ble frøets spireevne undersøkt både med og uten stratifisering ved 4 °C i 77 dager. Tidsforbruket ved grundig og lett vasking var henholdsvis 46,0 og 23,5 minutter pr. kg friske bær. Uansett metode for utvasking var det ingen spiring hos frø som ikke ble stratifisert. Også stratifiserte frø fra friske bær, som enten var lett eller grundig vasket ut, spirte dårlig (3-7 %). Best spiring (63 %) var det av stratifiserte frø fra bær som var frosset ved -2 °C i 2 måneder før grundig utvasking.

Sammendrag

Stadig flere offentlige etater og private hageeiere bytter nå ut den kortklipte gressplenen med ei fargerik blomstereng. Men å etablere ei blomstereng er ikke nødvendigvis så enkelt. Nå gir forskerne råd med regionale tilpasninger.

Sammendrag

Fleire og fleire, både offentlege etatar og private hageeigarar, ønsker no å bytte ut kortklipt plen med artsrike blomsterenger. Nokon grunngjev dette med at blomstereng er mindre arbeidskrevjande enn plen fordi den skal slåast berre ein gong i sesongen. Andre vil legge forholda til rette for pollinerande insekt. Uansett motiv vil ei blomstereng vere eit nyttig bidrag for å auke mangfaldet av insekt og planteartar. Pollinerande insekt er avhengige av eit stort mangfald av blomsterartar for å sikre seg mat (nektar og pollen) gjennom heile sesongen. På den andre sida er humler, bier, sommerfuglar, biller og blomsterfluer nødvendige for at blomstrande planter skal kunne formere seg.

Sammendrag

Etablering av blomstereng er et nyttig bidrag for å ivareta pollinerende insekter og det øvrige artsmangfoldet i landskapet. Både for planter og insekter er disse engene viktige for bevaring av populasjoner og for å skape et sammenhengende nettverk av levesteder. For å lykkes med etablering av en blomstereng og for å holde den i hevd er det viktig å etterligne best mulig de økologiske forholdene som over mange år har skapt de artsrike, kulturbetinga slåtteengene i landbruket.

Sammendrag

Fleire og fleire, både offentlege etatar og private hageeigarar, ønsker no å bytte ut kortklipt plen med artsrike blomsterenger. Nokon grunngjev dette med at blomstereng er mindre arbeidskrevjande enn plen fordi den skal slåast berre ein gong i sesongen. Andre vil legge forholda til rette for pollinerande insekt. Uansett motiv vil ei blomstereng vere eit nyttig bidrag for å auke mangfaldet av insekt og planteartar. Pollinerande insekt er avhengige av eit stort mangfald av blomsterartar for å sikre seg mat (nektar og pollen) gjennom heile sesongen. På den andre sida er humler og andre villbier, sommarfuglar, biller og blomsterfluger nødvendige for at blomstrande planter skal kunne formeira seg.

Sammendrag

Flere og flere, både offentlige etater og private hageeiere, ønsker å bytte ut kortklipte plener med artsrike blomsterenger. Noen begrunner dette med at ei blomstereng er mindre arbeidskrevende enn en plen fordi den skal slås bare en til to ganger i sesongen. Andre ønsker å legge forholda til rette for pollinerende insekter. Uansett motiv vil ei blomstereng være et nyttig bidrag for å øke mangfoldet av insekter og planter. Pollinerende insekter er avhengige av et stort mangfold av blomster for å sikre seg mat (nektar og pollen) gjennom hele sesongen. Motsatt er plantene avhengige av humler og andre villbier, sommerfugler, biller og blomsterfluer for at de skal kunne formere seg.

Sammendrag

Gjødselverdi av struvitt fra HIAS IKS ble i potteforsøk sammenlignet med vanlig handelsgjødsel-P (Opti-P), samt et kontrolledd uten tilførsel av P. Til forsøket ble anvendt krykvein, flerårig raigras, rødsvingel og bygg. Potter med krykvein og raigras gjødslet med struvitt og Opti-P vokste stort sett likt frem til 1-2 uker før forsøkets avslutning, hvor det var tendens til at tilveksten i potter med struvitt falt. I potter med null P var tilveksten lavere enn i potter med struvitt og Opti-P i hele perioden. Resultatene viser, at potter med krypkvein og raigras gjødslet med struvitt hadde samme tørrstoffproduksjon som potter gjødslet med Opti-P de første ca. 12 uker etter såing, hvilket tyder på,at struvitten i dette forsøket hadde potensiale til rask frigøring av P.

Sammendrag

Blåklokke (Campanula rotundifolia L.) hører til klokkefamilien (Campanulaceae) og vokser i ugjødsla slåtte- og beitemark, tørrbakker, veikanter, på berg og i lysåpen, beita skog på tørr og nitrogenfattig jord over hele Norge (Figur 1). Den har en tynn, spinkel stengel og vakre, blå blomster, og regnes som en indikatorplante for naturenger. Vi ønsker derfor å få oppformert frø av lokale populasjoner av blåklokke til bruk i NIBIOs regionale frøblandinger for alle landsdeler. Blåklokkefrøet er imidlertid smått (tusenfrøvekt rundt 50 mg, bilde 2) og blåklokke vil derfor sjelden utgjøre mer enn 5 vekt% av frøblandingene. Vi regner med at det for landet som helhet er behov for 10-20 kg blåklokkefrø pr år.

Sammendrag

Enghumleblom (Geum rivale) er en flerårig, 25–40 cm høy urt i rosefamilien (Rosaceae). Plantene har opprette, hårete stengler med oppdelte blad, finnete ved basis og trekobla lenger oppe. Blomstene er nedoverbøyde eller nikkende og sitter i åpne, greinete blomsterstander (bilde 1). De rødbrune eller purpurfarga begerbladene er nesten like lange som de rødgule kronbladene innafor. Fram til frømodning er blomstene for det meste lukka eller halvåpne.

Sammendrag

Engknoppurt (Centaurea jacea, bilde 1), fagerknoppurt (Centaurea scabiosa), og svartknoppurt (Centaurea nigra) er flerårige urter i kurvplantefamilien (Asteraceae). Blomstene kan forveksles med blomstene til ulike tistelarter, men artene i knoppurtslekta som vokser naturlig i Norge har ikke torner.

Sammendrag

Firkantperikum (Hypericum maculatum) og prikkperikum (Hypericum perforatum) er flerårige urter i perikumfamilien (Hypericaceae). De to artene er ganske like - begge blir 20-80 cm høye og har eggrunde blad og sterkt gule blomster med fem kronblad. Stengelen er kraftig, mer greinet på prikkperikum enn firkantperikum. Forskjellen ligger ellers i at prikkperikum har smale, spisse begerblad, to lister i stengelen og perforerte blad (derav det latinske navnet perforatum); vi kan holde et blad opp mot lyset og se små huller mellom nervene. Firkantperikum har butte begerblad og stengel med 4 lister (firkantet).

Sammendrag

Hanekam (Lychnis flos-cuculi) hører til nellikfamilien (Caryophyllaceae). Arten er flerårig og sprer seg med jordstengler. Den vokser langs kysten fra svenskegrensa til Vesterålen og i låglandet innafor, samt på spredte steder i Troms og Finnmark (Figur 1). Hanekam er mest vanlig på åpen og fuktig jord, langs bekkekanter, i sumper og på fuktig skogsbunn. Planten er knyttet til gammel kulturmark med lite tilførsel av gjødsel og blir utkonkurrert av mer kraftigvoksende arter ved god tilgang på næring. Den trives best der enga blir slått, men også på ugjødsla beiter. I NIBIOs blomsterfrøblandinger har vi så langt brukt den i friskengblandinga for Sørøstlandet, men det er ikke utenkelig at den etter hvert vil inngå også i friskeng- og fuktengblandinger for andre landsdeler.

Sammendrag

Prestekrage (Leucanthemum vulgare, bilde 1) hører til kurvplantefamilien (Asteraceae) og finnes over hele Norge med unntak av de høyeste fjellområdene og deler av Finnmark (figur 1). På Vestlandet var den ikke en del av den opprinnelige floraen, men ble trolig innført som ugras med grasfrø på slutten av 1800-tallet. Plantene blir 20 – 70 cm høye og finnes både i friske og tørre slåtteenger, langs veier og jernbaner, samt i åker- og skogkanter, naturbeiter og plener. Den finnes mest på ugjødsla mark, men kan og vokse der det er noe gjødsla. Planten er flerårig, med rotstokk og overvintrende rosetter.

Sammendrag

This is a report on the potential of NanoPro™ to reduce the rate of two commonly used fungicides for control of Microdochium patch (Microdochium nivale), the economically most important turfgrass disease in Scandinavia. The experiment was conducted from 14 Sept. 2018 to 1 May 2019 on an annual bluegrass golf green at the NIBIO Turfgrass Research Center Landvik. Use of NanoPro™ at a rate of 292 ml/ha in tank mixture with the systemic fungicide Delaro® SC 325 or/and the contact fungicide Medallion® TL produced the same level of disease control with a 30-60% reduction in fungicide dosage as with full fungicide dosage without additive. NanoPro™ was more effective with Medallion® TL than with Delaro® SC 325. We conclude that NanoPro™ may have a big potential in Scandinavia and other countries where authorities require reduced fungicide use. The experiment should be repeated one more year before giving final recommendations.

Til dokument

Sammendrag

SCANTURF is a joint Nordic programme for turfgrass variety testing, set up in 2005 and funded by variety entrance fees only. It replaced and simplified the former government‐funded national evaluation programmes in Finland, Sweden, Denmark and Norway. The programme includes testing of all cool‐season grasses on lawn/fairways at 15–20 mm mowing height (“lawn trials”) and optional testing of Poa pratensis L. and Lolium perenne L. on simulated football pitches with wear, mowed at 30 mm (“wear trials”). Since 2013, the program has regarded the Nordic countries as one trial zone with three test sites: Tystofte Denmark (55°15′ N, 11°20′ E), Landvik, Norway (58°21’ N, 8°32’ E) and Ylistaro, Finland (62°57′ N, 22°31’ E). Wear trials are carried out at the intermediate location Landvik only. Candidate varieties are tested against two reference varieties of the same species or subspecies. In the lawn trials, candidate varieties are evaluated for visual merit (overall turfgrass quality), winter damage, winter color, diseases and daily height growth at all three locations and for tiller density, fineness of leaves, in‐season (genetic) color, at Landvik only. Based on the results from the SCANTURF trials in 2014–2016 and 2016–2018, the candidate varieties Fabian, Tetrastar, Annecy, and Monroe (Lolium perenne), Becca, Harmonie, Traction, and Markus (Poa pratensis) and Lystig, Greenmile, and Humboldt (Festuca rubra ssp. commutata) were recommended for lawns in the Nordic countries, while Eurocordus, Columbine, Monroe, and Annecy (Lolium perenne) and Harmonie (Poa pratensis) were recommended for sports grounds. More use of the recommended varieties will have a positive effect on quality of lawns and sport grounds in the Nordic countries. Less winter injury and increasing relative performance with increasing latitude of the tetraploid perennial ryegrass variety Fabian in the lawn trials may possibly lead to more use of perennial ryegrass in the northern and more continental parts of the region.

Sammendrag

Phosphorus is an essential plant nutrient, but primary resources are limited and overfertilization may cause eutrophication of freshwater. Our objectives were to examine temperature effects on (a) optimal P rate for turfgrass establishment, and (b) increasing rates of foliar vs. granular P for early spring growth of established greens. Two trials, both on USGA root zones and replicated in April−May over 2 yr, were conducted in daylight phytotrons at 7, 12 and 17 °C. Experiment 1 compared 5 P rates from 0 to 0.48 g P m−2 wk−1 for creeping bentgrass establishment on a sand containing 13 mg P kg−1 (Mehlich‐3). Results showed no temperature effect on the optimal P rate. Bentgrass coverage and clipping yield increased up to 0.12 and 0.24 g P m−2 wk−1, corresponding to 6 and 12% of the N input, respectively. The concentration of P in clippings was higher at 7 than at 17 °C indicating that temperature was more limiting to shoot growth than to P uptake. A higher root/top ratio showed that plants invested more in roots under P deficiency. Experiment 2 was conducted using intact cores from a 4‐yr‐old creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L.) green with a Mehlich‐3 P level of 34 mg P kg−1. Results showed increased clipping yields up to 0.18 g P m−2 wk−1 and higher P uptake with granular than with foliar application, but there was no effect on turfgrass color and no interaction with temperature. Low temperatures did not justify higher P applications.

Sammendrag

Flere og flere, både offentlige etater og private hageeiere, ønsker nå å bytte ut kortklipte, monotone plener med artsrike blomsterenger. Noen begrunner dette med at blomstereng er mindre arbeidskrevende enn plen fordi den oftest bare skal slås en gang i sesongen. Andre ønsker å legge forholda til rette for pollinerende insekter. Uansett motiv; å skape ei blomstereng er ikke gjort i en handvending. De gamle, artsrike slåtteengene i kulturlandskapet er blitt til gjennom flere generasjoners høsting av vinterfôr, der det ikke ble brukt kunstgjødsel eller plantevernmidler. De ble holdt i hevd med ei ‘gammeldags’ og sein slåttonn og ofte i kombinasjon med beiting både om våren og høsten. Disse økologiske forholdene er umulige å gjenskape på kort tid, men ved å sette inn de rette tiltakene kan vi etterligne forholdene i de artsrike slåttemarkene og starte en prosess for å legge til rette for flere blomsterrike areal i Midt-Norge.

Sammendrag

Dette er den første rapporten om potensialet for additivet NanoPro til å redusere doseringen av de to mest brukte fungicider for bekjemping av mikrodochium flekk (Microdochium nivale), den økonomisk viktigste sykdommen på golfbaner i Skandinavia. Forsøket ble gjennomført fra 14.sept. 2018 til 1.mai 2019 på en tunrappgreen ved NIBIO Turfgrass Research Centre Landvik. Bruk av NanoPro 292 ml/ha i tankblanding, først med det systemiske fungicidet Delaro® SC 325 den 19.sept.18 og deretter med kontakt fungicidet Medallion® TL den 15.nov.18 gjorde det mulig å oppnå samme sykdomskontoll med 30-60 % mindre dose av fungicid. Virkningen av NanoPro var bedre med Medallion® TL enn med Delaro® SC 325. Våre foreløpige data tyder på at NanoPro kan være et viktig hjelpemiddel for å redusere forbruket av soppmidler på golfbaner. Forsøket bør gjentas ett år for å dokumentere effekten av NanoPro igjennom en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift.

Til dokument

Sammendrag

The study intended to compare repellency of three insecticides on bumble bees and honey bees in Norwegian red clover (Trifolium pratense L.) seed crops, and to examine effects of thiacloprid on bumble bee colony development in the field. The repellency study was carried out in a largescale field trial in SE Norway in 2013. On average for observations during the first week after spraying, 17 and 40% less honey bees (P = .03) and 26 and 20% less bumble bees (P = .36) were observed on plots sprayed with the pyrethroids lambda-cyhalothrin and alpha-cypermethrin, respectively, than on unsprayed control plots. No pollinator repellency was found on plots sprayed with the neonicotinoid thiacloprid. Compared with unsprayed control the seed yield increases were 22% on plots sprayed with thiacloprid vs. 12–13% on plots sprayed with pyrethroids (P = .10). Follow-up studies in 2014–2016 focused on the effect of thiacloprid on bumble bee colony development in commercially reared nests of Bombus terrestris placed into red clover seed crops at the start of flowering. Unsprayed control crops were compared with crops sprayed either at the bud stage or when 18–44% of flower heads were in full bloom. Chemical analyses of adult bumble bees showed that thiacloprid was taken up in bees when crops were sprayed during flowering, but not detected when crops were sprayed at the bud stage. The bumble bees in late-sprayed crops also developed weaker colonies than in unsprayed crops. Dead bees with a high internal concentration of thiacloprid were found in one crop sprayed during the night at 35% flowering. This shows that thiacloprid is not bee-safe if sprayed after anthesis and that spraying has to be conducted at the bud stage to reduce its contamination of nectar and pollen.

Sammendrag

Utlekking og overflateavrenning etter høstsprøyting av de kjemiske soppmidlene protiokonazol + trifloksystrobin (Delaro® SC 325), boskalid + pyraklostrobin (Signum), fludioksonil (Medallion TL) og deres metabolitter ble studert gjennom vintrene 2016/17 og 2017/18. Krypkveinsgreener med 5% helling var etablert ved såing eller med ferdiggras (25 mm filt) på USGA-sand tilsatt hage/park-kompost eller hvitmosetorv (begge 1.0-1.2 % glødetap). Av den total nedbøren i forsøksperioden ble 3 % gjenfunnet som overflateavrenning og 91% som grøftevann gjennom den første forsøksvinteren. Vinteren etter endret dette seg til 33/55 % på grunn av større temperaturvekslinger, mer tele i jorda, mer nedbør og isdekke. Konsentrasjonen av soppmidler og metabolitter i grøftevannet var store sett innafor miljøfarlighets (MF) - grensene for vannlevende organismer, men i overflatevann ble MF-grensene overskredet inntil 1000 ganger for flere av de undersøkte stoffene. Det var små forskjeller i utlekking eller overflateavrenning mellom rotsoner med torv eller kompost, men bruk av ferdigplen reduserte utlekkinga sammenlikna med såing. Resultatene blir drøfta med vekt på praktiske tiltak for å redusere miljøbelastninga ved sprøyting mot overvintringssopp.

Sammendrag

Prosjektet innhentet informasjon om dagens erfaringer med tiltak for skråningsstabilisering, felles praksis og trender i Norge. Spørreskjema ble utarbeidet av en tverrfaglig forskningsgruppe og inneholdt følgende tema; hydrologiske forhold, tekniske løsninger, vegetasjonsvalg og jord/geologiske forhold. Det ble sendt til relevante kontaktpersoner i Statens vegvesen (SVV), Bane NOR og Norges Vann- og energidirektorat (NVE). Besvarelsene fra etatene er systematisert og sammenstilt i denne rapporten.

Sammendrag

This a first report from testing of NanoGro on established fairway. The aim of the trial was to investigate the potential of NanoGro to improve turfgrass quality and reduce fertilizer cost on established turf at fairway mowing height in a Scandinavian environment.The experiment was conducted in May-October 2019 at the NIBIO Turfgrass Research Center Landvik. NanoGro improved turf quality when no fertilizer was applied. However, NanoGro had no effect when combined with turfgrass fertilizers.

Til dokument

Sammendrag

In recent years, rising competition for water coupled with new environmental regulations has exerted pressure on water allocations for turfgrass irrigation. In this article, we reviewed published scientific and industry evidence on the agronomic and environmental impacts of turfgrass irrigation using a robust systematic review methodology. Our focus was on the links between (i) irrigation management (amount and frequency), (ii) agronomic responses to irrigation (turf quality, growth rates and rooting) and (iii) environmental impacts (nitrogen leaching). Based on an initial screening of 653 studies and data extracted from 83 papers, our results show that in most cases, under moderate levels of deficit irrigation (50%–60% of actual evapotranspiration), turf quality can be maintained at an acceptable level but with lower water consumption compared to irrigating back to field capacity. Irrigation beyond field capacity was found to increase the risk of nutrient leaching. However, evidence also showed that the concentration and total loss of urn:x-wiley:09312250:media:jac12265:jac12265-math-0001 in leachate were influenced more by nitrogen (N) rates, soil characteristics, turfgrass species and turfgrass growth rates than by irrigation practices. Our analyses suggest that turfgrass irrigation should be scheduled to apply water at moderate levels of deficit irrigation, sufficient to maintain turfgrass quality but limited to promote a deep and extensive rooting system. The findings provide new insights and valuable evidence for both scientists and practitioners involved in turfgrass research and management.

Til dokument

Sammendrag

Greenkeepers are looking for alternatives to fungicides for control of turfgrass diseases. Our objective was to evaluate a petroleum- derived spray oil with a blue-green pigment for control of Microdochium patch/pink snow mold (Microdochium nivale) on golf course putting greens with various durations of snow cover. The spray oil was applied at rates 27 or 54 L ha–1 every third week from late August or September to December, either alone, in tank mixture with potassium phosphite (3 kg PO3 ha–1) or in tank mixture with half rate of fungicides approved for turf, in five 1-yr trials in the Nordic countries. The oil was as effective or more effective than fungicides and gave, on average, 94 and 98% disease control at rates 27 and 54 L ha–1, respectively. Tank mixtures with half rate of prochloraz + propioconazole and fludioxonil did not increase disease suppression in a trial with 79 d snow cover. Phosphite reduced disease severity in one trial only and did not improve disease control or turfgrass quality when tank-mixed with the oil. The pigment in the spray oil was highly persistent and improved turfgrass greenness except in a trial where the combination of oil and ice cover gave a transitory black color at ice melt. Another trial with long snow cover showed a drop in turfgrass quality in spring as the spray oil prevented normal green-up. In conclusion, this research shows that a spray oil has the potential to reduce fungicide use on Nordic golf courses.

Sammendrag

Plenarealer kan inngå som en integre1t del av byenes lokale overvannsdisponering (LOD). I denne rappmten ser vi på kunnskapsgrunnlaget rundt infiltrasjon og diskuterer konsekvenser for skjøtsel og flerbruk av plenarealene. Vi fant at målte mettede infiltrasjonsrater for norske plenarealer på sandig ejosrtdim oagt elert fote rl esiarnatdtbear sJeig1tgee rm i agjsseenrn. oSmamsnmitet np åm reudn dtetr 1r0en cgmu/tfotimrme iin vgeekns tvsiel sdoen hgeynd rmaueldis vkees eengetlnigs khaøpyeenree til undergrunnsmassene og oppbygningen av vekstmassene bestemme kapasiteten for overvannshåndtering til plenarealene og evt. problemer med uønsket oppstuving. Målrettet oppbygning av massene gir et sto1t potensiale for infiltrasjon av overvann ved etablering av grøntområder, men fordeling av overvann på eksisterende plen kan også gi store bidrag til LOD. pBorureks tarvu kptluerneanr eoagle urn tnilg oå vteh1avtacnhn, sshoåmn dluteftriinngg ovgi lt okprepvder eesns imnge.r…………...