Sammendrag

Slåttemark har status som trua naturtype jfr. naturmangfoldloven. Restaurering og skjøtsel av resterende artsrike slåttemarker er tids- og ressurskrevende siden de er ofte små, bratte eller grunnlendte. Samtidig har det blitt anbefalt å etterligne mest mulig det tradisjonelle bruksregimet som inkluderer ljåslått (eller tohjulstraktor), bakketørking/hesjing og fjerning av graset for å sikre det biologiske mangfoldet. Tilskuddsordningen for trua naturtyper skal stimulere til å restaurere og holde verdifulle slåttemarkene i hevd ved å gi tilskudd til den arbeidskrevende slåtten. For å få flest mulige lokaliteter bevart for framtiden er det viktig at arbeidsmengden og krav om utstyr og håndtering av graset under restaurering og skjøtsel er overkommelig uten at det går på bekostning av artsmangfoldet. Hovedmålsettingen med prosjektet var å undersøke hva slags effekt økt mekanisering av slått har på artsmangfoldet i verdifull slåttemark ved å erstatte bruk av ljå og tohjulstraktor med ryddesag eller beitepusser......

Sammendrag

I rapporten er tilstanden med hensyn til forekomst av fremmede skadelige karplanter (FSK) i naturtypene sanddynemark, åpen grunnlendt kalkmark, kulturmarkseng, kystlynghei og høstingsskog gått gjennom. Resultatene viser omfattende problemer i alle naturtypene, men først og fremst i tettbygd strøk og i Sør Norge. Mot nord avtar problemene, men det er trolig store mørketall i datasettet på grunn av mangelfull kartlegging og innrapportering av funn. Rapporten foreslår på grunnlag av gjennomgangen en rekke tiltak både i naturtypene og for jordbrukslandskapet på et generelt grunnlag. Rapporten går i mindre grad inn på tiltak innenfor bebyggelse og i tettbygd strøk.

Til dokument

Sammendrag

Biogass kan være en del av løsningen for norsk landbruk til å redusere klimagassutslippene fra sektoren. I dette prosjektet har et konsortium bestående av Søndre Helgeland Miljøverk IKS, BioMiljø AS, LetSea AS, Nordland Bondelag, Skognæringsforum Nordland og Alstahaug kommune sammen utredet muligheten for biogassanlegg på Helgeland. Rapporten baserer seg på litteraturstudie, erfaringer fra studieturer til eksisterende biogassanlegg og innhenting av substrattilgang fra de ulike sektorene. Det er gjort økonomiske beregninger for tre ulike typer anlegg med forskjellige typer substrat på tre ulike lokaliteter i regionen. Alle ni anlegg kommer positivt ut men anlegg som ligger nært substratet kommer best ut. Transportavstand er det viktigste faktoren for forskjellene i lønnsomheten...

Sammendrag

Utarbeidelse av skjøtselsplanen for Hysvær i Vegaøyan verdensarvområde er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdeling. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel av naturtypene slåttemark, naturbeitemark og kystlynghei. Skjøtselsplanen baserer seg på feltbefaring og intervjuer med grunneieren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypene slåttemark, kystlynghei og naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen,og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokalitetene.

Sammendrag

Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdeling fikk NIBIO på Tjøtta i 2018 i oppdrag å utforme skjøtselsplanen for slåttemarka på Håjen i Ørtfjellet i Rana kommune. Slåttemarkslokaliteten består av fire delområder og ble vurdert å ha regional verdi, verdi B. Skjøtselsplanprosessen har bestått i avgrensning av verdifull slåttemarksareal og registrering av artsmangfold og tilstand. Det ble hentet inn informasjon om tidligere og nåværende bruk. Skjøtselsplanen er utarbeidet i tett samarbeid med grunneier/bruker for å avklare kapasitet til å gjenomføre restaurering og skjøtsel, og flaskehalser i forbindelse med driften.

Sammendrag

Utarbeiding av skjøtselsplanen for Kjellerhaugvatnet naturreservat har blitt gjennomført på oppdrag fra Vega verneområdestyre på vegne av grunneiere og beitebrukere. Skjøtselsplanen er en revidering av planen fra 2007 og gir faglig funderte anbefalinger for videre skjøtsel den verdifulle våtmarka og andre viktige naturtyper i Kjellerhaugvatnet naturreservat i Vega kommune. Uttak av resterende felt av sitkagran, samt rydding og tynning av bjørk og andre lauvtrær og busker er de viktigste anbefalte tiltak for å åpne opp landskapet ytterligere. Beitetrykket må vurderes og justeres slik at man holder nede oppslaget av bjørk etter rydding og tynning, men unngår for hard nedbeiting i de sårbare områdene knyttet til våtmarka sentralt i reservatet. Det er foreslått opplegg for oppfølging og overvåkning for å fange opp endringer som gir grunnlag for å justere tiltak underveis.

Sammendrag

Utarbeidelse av skjøtselsplanen for Gamhågjen, Herøy kommune er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdeling. Skjøtselsplanen baserer seg på feltbefaring og intervjuer med beitebruker. Gamhågjen er fra før definert som kystlynghei med verdi A, svært viktig. I forbindelse med dette prosjektet anbefales det å redusere verdi til B, viktig, samt å redusere avgrensinga av naturtypen Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av kystlynghei. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.

Sammendrag

Utarbeiding av skjøtselsplanen for Holandsosen naturreservat har blitt gjennomført på oppdrag fra Vega verneområdestyre på vegne av grunneiere og beitebrukere. Skjøtselsplanen er en revidering av planen fra 2007 og gir faglig funderte anbefalinger for videre skjøtsel av kystlynghei og andre viktige naturtyper i Holandsosen naturreservat i Vega kommune. De viktigste tiltak som anbefales i denne planen for å ivareta kulturlandskapsverdiene og biologisk mangfold i Holandsosen naturreservat er å fortsette med sauebeiting og opprettholde beitetrykket slik det har vært de siste årene, samt å fortsette å svi kystlynghei i tråd med gjeldende sviplan. I tillegg bør bjørkeoppslaget tynnes i enkelte områder der bjørka opptrer som en gjengroingstrussel og å fjerne oppslag av buskfuru og spredte trær av sitkagran og buskfuru. To nye naturbaselokaliteter har blitt registrert i forbindelse med feltarbeidet til denne skjøtselsplanen.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av en kystlyngheilokalitet som består av flere delområder på Svinøya i Lurøy kommune. Lokalitetene er en del av et større beiteområde som brukes til helårsbeite med gammelnorsk sau (GNS). Skjøtselsplanen tar utgangspunktet i nåværende drift. Anbefalte skjøtselstiltak er beite med sau, sviing og fjerning av sitka, bjørkekratt og einer.

Sammendrag

Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. Etter 6 år med restaurering og skjøtsel var det behov for revidering av skjøtselsplanen for slåttemarkslokaliteten for Langholmen (Fleinvær) i Gildeskål kommune. Revideringsprosessen har bestått i justering av områdeavgrensing og verdisetting, avklaring om videre skjøtsel, behov og tiltak for tiltpasninger samt avklaring av ønsker og kapasistet til brukeren for gjennomføring av skjøtselstiltak. Skjøtselsplanen er utarbeid i tett samarbeid med grunneier og bruker.

Sammendrag

På Omnøya er det registrert verdifulle lokaliteter av slåttemark, naturbeitemark og strandeng. Slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og har fått status som Utvalgt naturtype (UN) med egen tilskuddsordning. NIBIO på Tjøtta tok i 2018 på seg ansvaret å revidere skjøtselsplanen for Omnøya. Skjøtselsplanprosessen har bestått i revidering av lokalitetsavgrensningen, vurdering av tilstand og registrering av artsmangfoldet. Slåttemarkslokaliteten på ca. 20 daa ble verdisatt til B, naturbeitemark på 150 daa er verdisatt til A og strandenga på 19 daa ble registrert med verdi B. Skjøtselstiltakene foreslås endret i deler av arealene for å rendyrke skjøtselsregime og kvalitetene knyttet til naturtypene. Skjøtselsplanen er utarbeid i tett samarbeid med grunneier/bruker.

Sammendrag

På Sørgården er det registrert verdifulle lokaliteter av kystlynghei, naturbeitemark og slåttemark. Slåttemark og kystlynghei er sterkt truede ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og har fått status som Utvalgt naturtype (UN) med egen tilskuddsordning. På oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland har NIBIO på Tjøtta utarbeidet én revidert skjøtselsplan som omfatter alle verdifulle naturtypelokalitetene og ser disse i sammenheng med driften til samme grunneier og bruker. Skjøtselsplanprosessen har bestått i revidering av lokalitetskvalitet og vurdering av tilstand samt utarbeidelse av et helhetlig driftsopplegg. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med grunneier/bruker.

Sammendrag

Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. Etter 4 år med restaurering og skjøtsel var det behov for revidering av skjøtselsplanen for slåttemarkslokalitetene på Tannøya i Hamarøy kommune. Revideringsprosessen har bestått i justering av områdeavgrensing og verdisetting, og avklaring om videre skjøtsel, behov og tiltak for tiltpasninger samt avklaring av ønsker og kapasistet til brukeren for gjennomføring av skjøtselstiltak. Skjøtselsplanen er utarbeid i tett samarbeid med grunneier og bruker.

Sammendrag

I flere tusen år har vi mennesker høstet av naturens ressurser, og slik har vi bidratt til å forme landskapet. Mye av naturen rundt oss er derfor ikke bare påvirket av vår tilstedeværelse, men direkte formet av langvarig og systematisk bruk. Dette er utgangspunktet for det vi i dag kjenner som kulturlandskapet.

Til dokument

Sammendrag

På oppdrag fra Miljødirektoratet har en ekspertgruppe, bestående av forskere fra NINA, NIBIO og NTNU Vitenskapsmuseet, justert eget forslag til metodikk for vurdering av økologisk kvalitet for lokaliteter med naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF). Dette forslaget ble utar-beidet våren 2017 (Evju mfl. 2017). I løpet av sommeren og høsten 2017 har fire oppdragstakere hatt oppdrag med kartlegging og verdisetting og har levert rapporter med evaluering av metodik-ken. I denne rapporten vurderes de innspillene fra evalueringsrapportene som er relevante for dette oppdraget. Oppdraget inkluderer å vurdere: 1. om variablene som er brukt i kvalitetsvurderingen er relevante 2. om grenseverdiene mellom ulike trinn er hensiktsmessig satt 3. om et tilstrekkelig omfang av variabler er inkludert 4. hvorvidt variablene lar seg måle i felt på en objektiv og etterprøvbar måte 5. om metodikken for kvalitetsvurdering gir tilstrekkelig variasjon i kvalitet mellom lokaliteter med høy og lav økologisk kvalitet 6. om kvalitetsvurderingens sluttresultat harmoniserer på tvers av hovedøkosystem Basert på innspillene foreslås en del justeringer i opprinnelig forslag til vurdering av en lokalitets økologiske kvalitet. Justeringene inkluderer - to nye klasser for lokalitetskvalitet (oppsummert i Figur 2) o 0 = ikke kvalitetsvurdert o 1 = lav kvalitet o 2 = moderat kvalitet o 3 = høy kvalitet o 4 = svært høy kvalitet - til dels nye variabler for å vurdere de to aksene tilstand og artsmangfold/naturvariasjon, inkludert til dels justerte grenseverdier mellom trinn langs aksene - inndeling av variablene i primære (de viktigste, for tilstand de påvirkningene som har størst effekt på NNF-ens struktur og funksjon, for artsmangfold og naturvariasjon de va-riablene som best beskriver dette) og sekundære (mindre viktige variabler) - endringer i metode for samlet vurdering av variabler langs aksene, der primære variabler vurderes først og sekundære variabler kan brukes til å justere tilstand ett trinn ned og artsmangfold/naturvariasjon ett trinn opp. Endringer og justeringer er synliggjort for hvert hovedøkosystem og hver NNF i kap. 3. I kap. 4 går vi gjennom ekspertgruppas anbefalinger til miljøforvaltningen i det videre arbeidet med ver-disetting av NNF-er. Ekspertgruppa anbefaler utarbeiding av faktaark for NNF-er som skal kart-legges og kvalitetsvurderes, men miljøforvaltningen å konsentrere seg om å ferdigstille metodikk for et lite utvalg «robuste» NNF-er som kan kartlegges i 2018 og avvente revisjon av rødliste for naturtyper før storskala kartlegging settes i gang.

Sammendrag

Øygruppen Tarva har siden 2010 hatt status som Utvalgt kulturlandskap, hovedsakelig begrunnet i de store arealressursene med kystlynghei i god hevd. Kystlynghei er en trua naturtype beskyttet av naturmangfoldloven som såkalt Utvalgt naturtype. Naturtypen er avhengig av beiting for å opprettholdes, og grunneier på Tarva har nå søkt konsesjon for hold av 50 tamrein. Samtidig ønsker han å fase ut storfeholdet. Rein er et ukjent beitedyr for forvalting av kystlynghei og i rapporten er det foretatt en gjennomgang av tilgjengelig vitenskapelig litteratur for å belyse rein som beitedyr på bestilling av grunneier. Reinsdyras beitepreferanser er sammenlignet med hvordan gammelnorsk sau (GNS) beiter i kystlynghei. På et generelt grunnlag er det ikke funnet store forskjeller i valg av plantemateriale mellom GNS og rein, begge beitedyra beiter gjerne både på vedvekster, urter og gras. Lav utgjør en betydelig større del av dietten hos rein. Fordi det ikke er funnet vitenskapelige studier som tar opp denne problemstillingen eller studier som undersøker reinens beitepreferanser i kystlynghei spesifikt, er det ikke mulig å trekke noen konklusjon i spørsmålet. Det foreligger heller ingen studier fra områder der røsslyng er utbredt, og det er påfallende at denne planten er fraværende i mange av de viktigste reinbeitedistrikta. Kystlynghei er sårbar for intensiv beting etter lyngsviing. Det blir derfor tilrådd oppfølging av revegetering i kystlynghei etter lyngbrenning, dersom konsesjon for hold av rein blir innvilget. Trakkskader er ikke ventet å bli forverret av å erstatte storfe med rein. Eventuelle dyreetiske betenkeligheter er ikke vurdert i rapporten, men det knytter seg enkelte bekymringer med å flytte rein til områder med et varmere sommerklima enn det de er tilpasset til. Rapporten er utarbeidet av forskere tilknyttet Norsk Viltskadesenter i NIBIO.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av skjøtselstiltak på Skarvøya i Alstahaug kommune som brukes til beite med norsk hvitsau. Vurdering av tiltak baserer seg på kartlegging av nasjonal verdifull kystlynghei i 2013 og befaringen i 2017. I skjøtselsplanen blir tiltak som beiting og sviing anbefalt for å ta vare på naturverdiene. Skjøtselsplanen tar hensyn til nåværende drift og skisserer muligheter framover.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av slåttemarkslokalitetene Oksfjellelv nord og Oksfjellelv sør, Hemnes kommune, og gir reviderte skjøtselsanbefalinger. Beskrivelsen av slåttemarkene og deres utvikling tar utgangspunkt i kartleggingen fra 2010, feltbefaring i 2017 og informasjon fra grunneier om gjennomførte skjøtselstiltak. Anbefalte skjøtselstiltak er en sein slått kombinert med bruk av hvileår i skrinne partier. For partier dominert av strandrør anbefales restaurering og 2 gangers slått.

Sammendrag

Rapporten er en revidering av skjøtselsplanen fra 2013 og gir en beskrivelse av skjøtselstiltak på ni slåttemarkslokaliteter på Engan i Sørfold kommune. Anbefaling av tiltak baserer seg på befaringen og intervju med grunneieren sommeren 2017. Avgrensnign og tilstand av slåttemarkene samt gjennomført restaurering og skjøtsel ble vurdert og muligheter framover diskutert.

Sammendrag

Skjøtselsplanen gir en beskrivelse av naturtypeverdier og skjøtselstiltak for to slåttemarkslokaliteter på Forsheim i Vefsn kommune. Skjøtselsplanen baserer seg på vegetasjonskartlegging og intervju med grunneieren sommeren 2017. Tilstand av slåttemarkene og potensiale for restaurering og skjøtsel blir vurdert og muligheter for framtidig skjøtsel drøftet sammen med grunneieren. Målet er å ta opp skjøtselen på deler av slåttemarka på Davemobakken og å videreføre slåtten av de resterende ekstensiv drevne låttemarksarealene rundt våningshuset på Forsheim.

Sammendrag

Skjøtselsplanen gir en beskrivelse av naturtypeverdier og skjøtselstiltak for tre slåttemarkslokaliteter på Grønfjellet i Rana kommune. Skjøtselsplanen baserer seg på vegetasjonskartlegging og intervju med grunneieren sommeren 2017. Tilstand av slåttemarkene og potensiale for restaurering og skjøtsel blir vurdert og muligheter for framtidig skjøtsel drøftet sammen med grunneieren. Målet er å ta opp skjøtselen på deler av innmarksarealet på Grønfjellet.

Sammendrag

Rapporten er en revidering av skjøtselsplanen fra 2012 og gir en beskrivelse av skjøtselstiltak på slåttemarkslokaliteten på Gåstjønnlia i Rana kommune. Anbefaling av tiltak baserer seg på befaring av Gåstjønnlia og intervju med grunneieren sommeren 2017 hvor tilstand av slåttemarka og gjennomført restaurering og skjøtsel blir vurdert og muligheter framover diskutert.

Sammendrag

Rapporten er en revidering av skjøtselsplanen fra 2010 og gir en beskrivelse av skjøtselstiltak på to slåttemarkslokaliteter på Holmstrand i Hemnes kommune. Anbefaling av tiltak baserer seg på befaring av Holmstrand og intervju med grunneieren sommeren 2017 hvor tilstand av slåttemarkene og gjennomført restaurering og skjøtsel blir vurdert og muligheter framover diskutert.

Sammendrag

Rapporten er en revidering av skjøtselsplanen fra 2012 og gir en beskrivelse av skjøtselstiltak på slåttemarkslokaliteten på Kvanndalen i Rana kommune. Anbefaling av tiltak baserer seg på befaring av Kvanndalen og intervju med grunneieren sommeren 2017 hvor tilstand av slåttemarkene og gjennomført skjøtsel blir vurdert og muligheter framover diskutert.

Sammendrag

Rapporten er en revidering av skjøtselsplanen fra 2013 og gir en beskrivelse av skjøtselstiltak på to slåttemarkslokaliteter på Ørnes i Sørfold kommune. Anbefaling av tiltak baserer seg på befaring av Ørnes og intervju med grunneieren sommeren 2017. Avgrensnign og tilstand av slåttemarkene samt gjennomført restaurering og skjøtsel ble vurdert og muligheter framover diskutert.

Sammendrag

Det er to viktige innfallsporter til Møysalen nasjonalpark og Møysalen landskapsvernområde. Begge disse er vurdert og sammenlignet i denne sårbarhetsanalysen. Den mest brukte går fra vest via Lonkanfjorden, inkludert båtskyss inn fjorden. Denne strekningen går delvis på gammel gruvevei. Til fots starter egentlig stien fra Felten og følger Lonkanfjorden inn i Norddalen. Den vurderte strekningen slutter der oppstigingen til Memuruskardet tar til, ettersom det foreligger planer for klopplegging og omlegging av sti opp skardet. Innfallsport fra sør via Forkledalen starter ved parkering langs E10 i Ingelsfjordeidet og går opp til toppen av Memuruskardet der den møter sti opp fra Norddalen. Begge innfallsportene er delt opp i to strekninger i sårbarhetsvurderingen.

Sammendrag

NIBIO har på oppdrag fra Miljødirektoratet testet en ny metodikk utviklet for kartlegging og verdisetting av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF). 39 ruter a 500x500 meter ble kartlagt sommeren 2017 og 33 naturtyper ble registrert fordelt på 130 lokaliteter. Evaluering av metodikken er basert på resultater fra denne kartleggingen. Metodikken er evaluert generelt og for hvert hovedøkosystem (naturlige åpne områder i lavlandet, semi-naturlig mark, skog og våtmark) og naturtype.

Til dokument

Sammendrag

Norsk handlingsplan for naturmangfold fra 2016 understreker behovet for å styrke kartlegging av naturtyper som enten er truet, viktig for mange arter, dekker sentrale økosystemfunksjoner eller er dårlig kartlagt. Som oppfølging av handlingsplanen, har Miljødirektoratet startet et arbeid for å utpeke naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Naturtyper av nasjonal forvaltningsinter-esse skal prioriteres for kartlegging, og skal tillegges vekt i planprosesser etter plan- og byg-ningsloven, i forskrift om konsekvensutredninger og ved behandling etter annet sektorregelverk der vurderinger av naturmangfold er relevant. Verdivurdering av den enkelte lokalitet av en na-turtype av nasjonal forvaltningsinteresse er påkrevd for å gjøre gode vurderinger ihht. lovverket. Høsten 2016 nedsatte Miljødirektoratet en faggruppe for å identifisere minst 25 terrestriske na-turtyper som tilfredsstilte et sett kriterier for naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Fag-gruppa foreslo 31 naturtyper. Gruppa understreket at forslaget ikke var uttømmende, dvs. alle relevante naturtyper er ikke inkludert. I denne rapporten foreslås en metodikk for verdisetting, utarbeidet av samme faggruppe utvidet med to personer. Forslaget tar utgangspunkt i Miljødirektoratets konsept for verdisetting av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Konseptet definerer to akser som til sammen bestemmer verdi av en loka-litet av en gitt naturtype: 1. naturtypens verdi reflekterer forvaltningens strategi. Definert enten som stor eller særlig stor, basert på et sett forhåndsdefinerte kriterier 2. den enkelte lokalitetens kvalitet. Vurderes først og fremst ved tilstand (negative påvirk-ninger, eller fravær av positive påvirkninger i semi-naturlig mark), men andre kriterier kan bidra til å gi lokaliteter med forringet tilstand høy kvalitet De to aksene drøftes i hhv. kap. 3 og 4. Faggruppa foreslår: 1. naturtypeverdi vurderes basert på naturtypens rødlistestatus. Truede naturtyper (CR, EN og VU) har særlig stor forvaltningsinteresse (verdi 1), mens nær truet og datamangel (NT og DD) gir stor (verdi 0). Naturtyper som tilfredsstiller kriteriene til nasjonal forvaltnings-interesse, men som ikke er rødlistet, har som hovedregel stor forvaltningsinteresse, med noen unntak (kap. 3) 2. den enkelte lokalitetens kvalitet vurderes langs to akser: tilstand og artsmangfold/natur-variasjon. Hver akse tredeles i god-moderat-dårlig, og en samlet vurdering av de to ak-sene gir en tredelt differensiering i kvalitet: svært høy (3)-høy (2)-moderat (1) Faggruppa foreslår altså en justering av konseptet, der artsmangfold og naturvariasjon gis høy-ere vekt. Kap. 5 oppsummerer den foreslåtte modellen for verdisetting. Naturtypeverdi og loka-litetskvalitet summeres for å gi en samlet lokalitetsverdi. En lokalitet av en naturtype av nasjonal forvaltningsinteresse verdisettes på en skala fra 4 til 1, hvor 4 representerer lokaliteter som er særdeles viktige, 3 svært viktige, 2 viktige og 1 mindre viktige arealer å ta hensyn til i arealfor-valtningen. Faggruppa mener at denne muligheten til å differensiere verdi for ulike lokaliteter av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse er avgjørende for at verdisettingen skal fungere som et godt verktøy for forvaltningen. kartlegging, Natur i Norge, naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse, rødlistearter, rødlistede naturtyper, terrestriske naturtyper, utvalgte naturtyper, verdisetting, mapping, Nature in Norway, nature types of national management interest, red-listed species, red-listed nature types, terrestrial na-ture types, selected nature types, valuation

Sammendrag

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utførte sommeren 2016 en vegetasjonkartlegging basert på en enkel befaring i et beiteområde for sau i Lierne i Nord-Trøndelag. Området er inngjerdet med sekstråds strømgjerde for å tilfredstille krav om å være rovdyrsikkert. Målet med befaringa var å få oversikt over de ulike naturtypene og å estimere beitekapasiet i det avgrensede beiteområde. Det inngjerdete beiteområdet ved Nesset er på 3 205 dekar og består av ulike vegetasjonstyper og ulike hogstklasser av granskog med dertil ulik beitekvalitet for sau. Ut fra øvre tilrådelige antall sau per arealenhet på de forskjellige beitekvalitetene (tabell 1) og arealfordelingen av beitekvalitetskategorier i området (tabell 2) er øvre tilrådelige dyretall beregnet til å være 196 sau (søyer og lam).

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse viktige naturtyper på Bliksvær i Bodø kommune samt en beskrivelse av det nyopprettede beiteområdet sør på øya. Skjøtselsplandelen tar utgangspunkt i nåværende drift. Anbefalte skjøtsels- og restaureringstiltak er beite med sau, fortrinnsvis på sommerhalvåret, sviing av kystlynghei, ferning av einer og rydding og tynning av bjørkekrattskog.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av flere øyer på østsiden av Blomsøya i Alstahaug kommune som brukes til beite med gammelnorsk sau. På Trettøya og Langøyan er det kartlagt flere naturbaselokaliteter som kystlynghei, strandeng og strandsump. Skjøtselsplandelen tar utgangspunktet i nåværende drift. Anbefalte skjøtselstiltak er beite med GNS, sviing og fjerning av tistel.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av inn- og utmarksarealene i Muddvær i Vega kommune på Nordlandskysten. Innmarka finnes på hovedøya Heimlandet og er i dårlig forfatning pga. erosjon og ugrasdominans som følge av våndangrep over flere år. Utmarksøyene består hovedsakelig av fattige utforminger av kystlynghei. Kystlyngheiarealer har blitt registrert og innmeldt til Naturbase. Eneste skjøtselsform per i dag er sporadisk slått på Heimlandet. Skjøtselsplanen anbefaler tiltak mot vånd og forebygging av erosjon samt innsåing og varig eng-etablering på Heimlandet. For kystlyngheiarealene i utmarka anbefales det lyngsviing.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av inn- og utmarksarealene på øyan Skjærvær i Vega kommune på Nordlandskysten. De siste årene har større og større del av den opprinnelige slåttemarka blitt restaurert. Det ble kartlagt to naturbaselokaliteter, en slåttemark og et rikt strandberg. Skjøtselspnadelen tar utgangspunkt i dagens drift. Anbefalte skjøtselstiltak er slått av slåttemarkslokaliteten med supplerende restaureringsslått i fremdeles mjødurtdominerte partier.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av et beiteområde på Blomsøy i Alstahaug kommune som inkluderer en kystlyngheilokalitet verdisatt til B – viktig. Kystlyngheilokaliteten består i hovedsak av kalkkysthei med stort innslag av gras og urter, og svært sparsomme forekomster av røsslyng. Beskrivelse av vegetasjon og naturtype tar utgangspunkt i kartleggingen fra 2013 og ble supplert under befaringen i 2015. Skjøtselsplandelen er utarbeidet i 2015. Anbefalte skjøtselstiltak er beiting med sau med hovedvekt på vår-, sommer- og høstbeite, rydding av lauvskog og kratt, sviing av einer og fjerning av småplanter med sitkagran.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av et beiteområde en verdifull kystlyngheilokalitet. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutforminger tar utgangspunktet i kartleggingen fra 2009 og ble supplert under befaringen i 2015. Skjøtselsplandelen er utarbeidet i 2015. Anbefalte skjøtselstiltak er helårsbeite med GNS og rydding av kratt og lauvoppslag. Røsslyngbestanden er i god tilstand slik at det ikke er behov for lyngsviing de nærmeste 5 år. Dersom sitkagran skulle spre seg fra plantefeltene bør smågrana fjernes omgående.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av kystlyngheilokaliteten på Røssøya i Lurøy kommune, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene baserer seg på kartlegging sommeren 2013. Skjøtselsplandelen er utarbeidet i 2015. Skjøtselsplanen anbefaler tiltak for skjøtsel i form av beiting med både NKS og GNS. Røsslyngbestanden er stort sett i god hevd men lyngsviing kan testes ut jfr. vedlagt sviplan. Videre spredning av sitkagran i lokaliteten skal unngås og eksisterende oppvekst skal fjernes. Lauvoppslag skal ikke øke og bør fjernes manuelt.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av kystlyngheilokalitetene på Svinøya, Ytre og Indre Bessværøyan, Lamøya og Gårdsøya i Rødøy kommune, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene baserer seg på kartlegging sommeren 2013 unntatt Gårdsøya som har blitt kartlagt i 2015. Kystlyngheia består stort sett av fattige utforminger med varierende fuktighetsgrad. Røsslyng og krekling er mengdearter. Skjøtselsplandelen er utarbeidet i 2015. Den anbefaler tiltak for skjøtsel i form av beiting med spælsau. Store deler av Bessværet har blitt svidd de siste årene og tilstanden til røsslyngbestanden er stort sett god. Derfor er svibehovet begrenset fram til en revidering av skjøtselsplanen om ca. 5 år.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av slåttemarka på Svebakken i Hemnes kommune, og anbefalt skjøtsel. Lokaliteten består av to delområder og inngår i gårdsdrift. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene baserer seg på kartlegging i 2008 med suppleringer fra befaring i 2015. Skjøtselsplanen anbefaler videreføring av årlig sen slått med påfølgende hesjing. Restaureringsslått skal gjennomføres to ganger i løpet av sesongen i et tilgrensende areal for å forhindre spredning av uønskete arter i de verdifulle slåttemarkene. Skog- og krattrydding i kanten til slåttemarka gjennomføres etter behov for å forbedre lystilgang. Å stabilisere bekkedraget gjennom slåttemarka skal gjøre slåtten i tilgrensende arealer lettere. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra grunneier og Fylkesmannen i Nordland.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av slåttemarka på Tverrvassgården i Rana kommune, og anbefalt skjøtsel. På Tverrvassgården er det registrert tre naturbaselokaliteter som hver består av mange slåttemarksteiger av henholdsvis nasjonal (A), regional (B) og lokal (C) verdi. Beskrivelsen av artssammensetning og vegetasjonstyper i slåttemarkene baserer seg på kartlegging i 2009. Slåttemarkene er middels til svært artsrike avhengig av kalkpåvirkning, fuktighetsforhold, jorddybde og gjødslingsgrad. For at arealene holdes i god hevd er det viktig å sikre årlig sen slått med påfølgende hesjing. Bruk av husdyrgjødsel skal unngås i de mest verdifulle arealene og der det ikke har blitt gjødslet tidligere. Anbefalt bruk av slåtteutstyr er avhengig av helningsgrad, fuktighet, jorddybde og teigstørrelse og er nærmere spesifisert i skjøtselsplanen. Det vil være positivt å tynne skog i mellom slåttemarkene for å skape spredningskorridorer og et mer åpent landskapsbilde.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av slåttemarka på Øverengmoen i Hemnes kommune, og anbefalt skjøtsel. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene baserer seg på kartlegging i 2015. Slåttemarka er middels artsrik med mange kulturmarksarter til tross for at arealene har blitt slått kun sporadisk de siste årene. Skjøtselsplanen anbefaler reetablering av årlig sen slått med påfølgende hesjing eller bakketørking. For å sikre kontinuerlig slått i de mest verdifulle (artsrike) partier har området blitt delt inn i to prioriteringsklasser. Areal som er artsrike og fremdeles i forholdsvis god tilstand bør prioriteres å skjøtte sammen med partier som lett kan restaureres.

Sammendrag

Det ble gjennomført en naturtypekartlegging i Røstøyan landskapsvernområde og Nykan naturreservat i juni 2013 som hadde fokus på naturtypene fugleberg, kulturmarkseng og kystlynghei. Verdifulle naturtyper (jfr. DN-håndbok 13 og DN-faktaark) ble avgrenset, beskrevet og verdisatt iht. kriteriene for naturbaseregistrering av verdifulle naturtyper. I tillegg ble det valgt ut bevaringsmål for hver naturtype som skal være retningsgivende i overvåking og tilstandsvurdering av verneverdiene i framtiden. Resultatene fra kartleggingen skal danne grunnlag for utarbeidelsen av en forvaltningsplan som også skal inkludere et overvåkingsopplegg for verneområdene.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av kystlynghei på Dolsøya og Vågøya, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia i området. Beskrivelsen baserer seg på kartlegging av naturtyper og vegetasjon knyttet til kystlyngheia som ble gjennomført i 2013. Skjøtselplanen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel i form av helårsbeite med Gammelnorsk sau, tiltak for å oppnå passende beitetrykk samt lyngsviing. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra grunneiere og Fylkesmannen i Nordland.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av kystlynghei i Austbømarka, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia i området. Beskrivelsen baserer seg på kartlegging av naturtyper og vegetasjon knyttet til kystlyngheia. Skjøtselsplanen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel i form av helårsbeite med Gammelnorsk sau, tiltak for å oppnå passende beitetrykk samt lyngsviing. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra grunneiere og Fylkesmannen i Nordland.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av kystlynghei på Blomsøya-Bumarka, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutforminger baserer seg på naturtypekartlegging fra 2013, samt befaring sommeren 2014. Skjøtselsplanen anbefaler tiltak for skjøtsel i form av helårsbeite med Gammelnorsk sau, rydding, samt lyngsviing. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland og beitebrukere.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av kystlynghei på Gantøya og Glasøya, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia i området. Beskrivelsen baserer seg på kartlegging av naturtyper og vegetasjon knyttet til kystlyngheia som ble gjennomført i 2013. Skjøtselplanen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel i form av helårsbeite med Gammelnorsk sau,samt lyngsviing. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra grunneiere og Fylkesmannen i Nordland

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av kystlynghei på Indre Øksningan, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia. I tilegg omtales det to nye naturtypelokaliteter nord for kystlyngheia: strandeng og kystmyr. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene baserer seg på kartlegging sommeren 2014. Skjøtselplanen anbefaler tiltak for skjøtsel i form av helårsbeite med Gammelnorsk sau og lyngsviing. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra grunneiere og Fylkesmannen i Nordland.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av kystlynghei på Lyngøya, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia i området. Beskrivelsen baserer seg på kartlegging av naturtyper og vegetasjon knyttet til kystlyngheia som ble gjennomført i 2013. Skjøtselsplanen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel i form av helårsbeite med Gammelnorsk sau, samt lyngsviing. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra beitebrukere og Fylkesmannen i Nordland.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av kystlynghei på Store Buøya, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutforminger baserer seg på naturtypekartlegging fra 2013. Skjøtselsplanen anbefaler tiltak for skjøtsel i form av helårsbeite med Gammelnorsk sau, rydding, og lyngsviing. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland og beitebrukere.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av kystlynghei på Sørgården i Blomsøya, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutforminger baserer seg på naturtypekartlegging fra 2013, samt befaring sommeren 2014. Skjøtselsplanen anbefaler tiltak for skjøtsel i form av helårsbeite med Gammelnorsk sau, rydding, samt lyngsviing. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland. og beitebrukere.

Sammendrag

Denne skjøtselsplanen omhandler slåttemarkslokaliteten på Heggli i Rana kommune. Skjøtselplanen er en oppdatering av planen fra 2011 og baserer seg på befaring av lokaiteten sammen med Ingvild Gabrielsen v/FMMA i juli 2014 og kartlegging fra 2011. Planen anbefaler tiltak for skjøtsel av slåttemark i form av fortsatt tradisjonell slått for å bevare det høye biologiske mangfoldet med mange arter typisk for semi-naturlig grassland generelt og slåttemark spesielt.

Sammendrag

Denne skjøtselsplanen omhandler slåttemarkslokalitet Sørgården på Blomsøya i Alsahaug kommune. Skjøtselsplanen baserer seg på kartlegging av vegetasjon knyttet til slåttemarkene. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av slåttemark på Sørgåden i form av fortsatt tradisjonell slått i de intakte slåtteengområdene, samt restaureringsslått i områder med gjengroingsarter.

Sammendrag

Denne skjøtselsplanen omhandler slåttemarkslokaliteter på Tannøya i Hamarøy kommune. Skjøtselsplanen baserer seg på kartlegging av vegetasjon knyttet til slåttemarkene. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av slåttemark på Tannøya i form av fortsatt tradisjonell slått i de intakte slåtteengområdene, samt restaureringsslått i områder med gjengroingsarter eller tykt vegetasjonsdekke.

Sammendrag

Denne rapporten oppsummerer kartlegginga av naturtyper på Blomsøya og omkringliggende øyer. Det geografiske området som har blitt kartlagt er det samme området som er beskrevet i Bär og Hatten (2009) med unntak av Skålvær og Sør-Åkerøya. Kartlegginga omfatter Store Buøya (vest for Hestøysund), Blomsøya nord til og med Austbømarka inkl. småøyer i øst, samt Nord-Åkerøya. Det ble registrert ni lokaliteter med naturtypeverdi på Blomsøya og omkringliggende øyer. Seks av disse er definert som kystlyngheilokaliteter (D07), to som naturbeitemarker (D04) og en som rikmyr (A05). Fem av de ni lokalitetene har fått verdi A, svært viktig mens de øvrige fire har fått verdien B, viktig. Ingen lokaliteter har fått verdien C, lokalt viktig.

Til dokument

Sammendrag

Denne skjøtselsplanen presenterer kystlyngheier på Dyrøya, Buøya, Grytøya og Sauøya, samt slåttemark på Dyrøya, alle i Lurøy kommune, på oppdrag fra grunneier/beitebruker og Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på kartlegging av vegetasjon knyttet til kystlynghei og slåttemark. Planen anbefaler tiltak for skjøtsel av kystlynghei og slåttemark på øyene i form av fortsatt tradisjonell bruksform og bruksintensitet med beite/sein slått og hesjing eller bakketørking, samt evt. restaurering av de deler som preges av gjengroing for å reversere gjengroingsprosessen og gjenåpne landskapet. I tillegg presenterer planen også naturbeitemark og rikmyr som to andre verdifulle naturtypelokaliteter, men skjøtselsanbefalinger for disse naturtyper er ikke presentert i denne skjøtselsplan.

Til dokument

Sammendrag

Denne skjøtselsplan presenterer kystlyngheier på Holsmoa og Holsøya på oppdrag fra beitebruker og Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på kartlegging av vegetasjon knyttet til kystlyngheiene. Planen anbefaler tiltak for skjøtsel og sviing av kystlyngheiene på Holsmoa og Holsøya.

Til dokument

Sammendrag

Denne skjøtselsplanen presenterer verdifulle kystlyngheier på Nordsolvær på oppdrag fra beitebruker og Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på kartlegging av vegetasjon knyttet til kystlyngheiene. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av verdifulle kystlyngheier på Nordsolvær i form av fortsatt helårsbeite av gammelnorsk sau, samt restaurering av de deler som preges av gjengroing for å reversere gjengroingsprosessen og gjenåpne landskapet.

Til dokument

Sammendrag

Denne skjøtselsplanen presenterer kystlynghei på Reløya på oppdrag fra grunneier og Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på kartlegging av vegetasjon knyttet til kystlyngheiene. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av kystlyngheiene på Reløya i form av fortsatt sauebeite og testing av sviing på avgrensede områder.

Til dokument

Sammendrag

Denne skjøtselsplanen presenterer kystlyngheier på Spjutøya på oppdrag fra beitebruker og Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på kartlegging av vegetasjon knyttet til kystlyngheiene. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av kystlyngheiene på Spjutøya i form av fortsatt sauebeite.

Til dokument

Sammendrag

Denne skjøtselsplan presenterer slåttemarka på Kvanndalen gård på oppdrag fra grunneier og Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på kartlegging av vegetasjon knyttet til slåttemarka, samt tidligere arealbruk og historie. Planen anbefaler tiltak for skjøtsel av slåttemarka på gården i form av fortsatt tradisjonell bruksform og bruksintensitet. I tillegg presenterer planen også naturbeitemark som en annen naturtypelokalitet med verdifull kulturmark, men uten skjøtselanbefalinger.

Til dokument

Sammendrag

Holandsosen naturreservat ble befart i juni 2012 for å gjøre en vurdering av områder som har behov for og er egnet for lyngsviing. Svibare områder er avgrenset på kart og beskrevet i sviplanen. Planen presenterer også retningslinjer som forklarer viktige prinsipper for sviing av lynghei i Holandsosen.

Sammendrag

Samtlige øyer i den nordøstlige delen av Vegaøyan verdensarvområde ble vegetasjonskartlagt i 2011 for å få oversikt over de botaniske verdiene. Vegetasjonstyper etter Fremstad (1997) er fremstilt på kart og rapporten inneholder i tillegg artslister over registrerte planter. Totalt ble over 400 øyer kartlagt i 2011. Kartleggingen skal brukes som grunnlag for senere utarbeiding av skjøtselsplaner og ses i sammenheng med tidligere kartlegginger og utarbeidinger av skjøtselsplaner for Vegaøyan verdensarvområde. Kartlegginga vil også gi et godt grunnlag for oppdatering av DNs Naturbase med tanke på Vegaøyans kulturlandskapsverdier.

Til dokument

Sammendrag

Styrt beitedrift ved bruk av inngjerding kan være en løsning for å unngå store tap til rovvilt. Det er imidlertid en oppfatning at denne driftsformen kan være en utfordring med hensyn til dyrevelferd, helse og kjøttproduksjon. I løpet av en tre-års periode har Bioforsk Nord Tjøtta kartlagt åtte sauebesetninger med tilhørende fem beiteområder i Indre Namdal, som benytter denne driftsformen. Målet med prosjektet er å finne en god balanse mellom arealgrunnlaget og dyretall ved hjelp av estimering av beitekapasitet, og velferdsvurdering av sauene for å sikre god dyrevelferd og tilfredsstillende kjøttproduksjon på inngjerdete beitearealer. Dette prosjektet viser at det er mulig å oppnå tilfredsstillende dyrevelferd og produksjonsresultater på inngjerdet beite men at det krever en del oppfølging av dyrene i beitesesongen, spesielt med hensyn til parasittproblematikk og beitetilgang.

Sammendrag

Oppfølgingsprosjektet for verneområder er et landsomfattende pilot-/utviklingsprosjekt der det sentrale har vært å prøve ut overvåkning og overvåkningsmetodikk i et utvalg av naturtyper i ulike typer verneområder. Oppfølgingsprosjektet tar sikte på å utvikle et overvåkningsprogram for alle verneområder i Norge. Flere ulike faggrupper har i forkant av feltsesongen 2010 utarbeidet maler for overvåkning av aktuelle naturtyper innen fjæresonen, våtmark, skog (fastmark), eng- og kulturmark, fjell og åpne natursystemer over skoggrensa, samt for landskap. Utprøving av malene i felt ble utført av utvalgte forskningsinstitusjoner og konsulentfirma som hadde ansvaret for ulike landsdeler og utprøving av ulike maler. Denne rapporten oppsummerer feltarbeidet utført av Bioforsk Nord, Tjøtta i de fem utvalgte verneområdene i Nord-Norge (Nordland) Bliksvær naturreservat (Bodø), Holandsosen naturreservat (Vega), Kjellerhaugvatnet naturreservat (Vega), Skålsvikleira/Ystleira naturreservat (Gildeskål) og Karlsøyvær naturreservat (Bodø). For hvert område er det beskrevet hvilke bevaringsmål og hvilke tilstandsvariabler som har blitt overvåket og hvilken innsamlings- og overvåkningsmetodikk som ble utprøvd. I samråd med Direktoratet for Naturforvaltning og Fylkesmannen i Nordland ble det prioritert å ha hovedfokus på utprøving av malene for strandeng og strandsump (Bliksvær og Skålsvikleira/Ystleira), driftsvoll (Bliksvær), kystlynghei (Holandsosen og Kjellerhaugvatnet), åpne myrflater (Holandsosen og Kjellerhaugvatnet), slåttemark og naturbeitemark (Karlsøyvær). Det var et klart mål å samle inn så mye data som mulig den tiden vi hadde til rådighet i de ulike verneområdene. Totalt har timeforbruket i felt vært på ca. 250 timer (inkl. reisetid) fordelt på to personer. Hvis prosjektet skal oppsummeres med et ord må det bli utfordrende. Enkelte maler var grundig gjennomarbeidet og fungerte godt i områder vi fra før hadde god kjennskap til. Mer krevende ble det å prøve ut ufullstendige maler i relativt ukjente områder. Imidlertid har erfaringene gitt nyttig informasjon til Direktoratet for naturforvaltning i arbeidet med å ferdigstille overvåknings-malene. Dette vil bidra til å sikre et godt faglig grunnlag for en langsiktig, helhetlig overvåkningssatsning.

Sammendrag

I 2011 ble oppfølgingsprosjektet for overvåking i verneområder fra 2010 videreført. Fokuset i 2011 lå på justering av overvåkingsmetodikk etter erfaringer fra året før. Kulturmarkstyper og fjæresonetyper skulle prioriteres. I 2011 gjennomførte Bioforsk Nord, Tjøtta overvåkingen i tre verneområder: Holandsosen (kystlynghei), Bliksvær (strandeng- og strandsump, driftsvoll) og Bredek (slåttemark). For overvåkingen med ruteanalyser ble det prioritert å legge rutene i transekt fram for et tilfeldig, stratifisert storrute-konsept. Dekningsgradskala anbefales å differensiere enda mer, gjerne kontinuerlig prosentdekning, for å kunne oppdage vegetasjonsendringer tidlig nok. Strukturert befaring anbefales i mange forskjellige varianter, avhengig av prosesser og arter som skal overvåkes. Metoden har vist seg å være en god, enkel og lite tidskrevende metode for å overvåke tilstanden til naturtyper knyttet til bl.a. gjengroing, slitasje, fremmede arter og problemarter.

Sammendrag

Sør-Åkerøya og omliggende øyer ligger sørvest i Alstahaug kommune. Åkerøysundet skiller øya fra Hestøya i vest/nordvest. Sør-Åkerøya ligger innenfor Utvalgt kulturlandskap i jordbruket – Hestøy/Blomsøy/Skålvær. Skjøtselsplanen omfatter Sør-Åkerøya, Buøya og Segeløya, samt noen mindre øyer. Den baserer seg på vegetasjonskartlegginger i 2010 (slåttemarker) og 2011 (øvrig areal), tidligere og nåværende arealbruk, hevd, samt innspill fra grunneierne. Vegetasjonen består av lauvskog med varierende tetthet og innslag av gras/urter, engvegetasjon, kystlynghei, myr og strandeng. Verdiene i området er knyttet til artsrik slåttemarksvegetasjon i god hevd, røsslyngrik og delvis artsrik kystlynghei i god hevd, samt en stor forekomst hjertegras. En dam med kransalger, samt rikmyr finnes også. Skjøtselstiltak som anbefales er fortsatt beiting med gammelnorsk sau, sein slått og ingen gjødsling på slåttemarkene, samt sviing av lyngheia for å bedre beiteverdien og hindre gjengroing. Restaureringstiltak som anbefales er rydding/tynning av lauvskogen for å åpne landskapet, bevare kulturbetinget vegetasjon og øke beiteverdien. Hogging av bartrær foreslås for å hindre spredning i lyngheia.

Sammendrag

Samtlige øyer i den nordøstlige delen av Vegaøyan verdensarvområde ble vegetasjonskartlagt i 2011 for å få oversikt over de botaniske verdiene. Vegetasjonstyper etter Fremstad (1997) er fremstilt på kart og rapporten inneholder i tillegg artslister over registrerte planter. Totalt ble over 400 øyer kartlagt i 2011. Kartleggingen skal brukes som grunnlag for senere utarbeiding av skjøtselsplaner og ses i sammenheng med tidligere kartlegginger og utarbeidinger av skjøtselsplaner for Vegaøyan verdensarvområde. Kartlegginga vil også gi et godt grunnlag for oppdatering av DNs Naturbase med tanke på Vegaøyans kulturlandskapsverdier.

Til dokument

Sammendrag

Øyværet Lånan ligger i den nordlige delen av Vegaøyan verdensarvområde, i underkant av 20 km fra hovedøya Vega og 35 km fra nærmeste fastland. Lånan ligger svært eksponert til med storhavet i vest som nærmeste nabo. Skjøtselsplanen baserer seg i stor grad på undersøkelser gjort på 1990-tallet, samt et utkast til forvaltningsplan for Lånan. Supplerende kartlegging har blitt utført i 2009 og 2010. Et unikt kulturlandskap ble skapt gjennom årlig oppbygginga av jordsmonn med tang, husdyrgjødsel og annet organisk avfall. Innmark (Heimlandet) og utmark ble maksimalt utnyttet, noe som skapte et tett og gras- og urterikt vegetasjonsdekke. Fraflytningen og brakkleggingen av øyværet startet på 1960-tallet, noe som har ført med seg dramatiske endringer i kulturlandskapet i form av gjengroing og tap av viktige og artsrike naturtyper. Denne skjøtselsplanen er basert faglig funderte anbefalinger og prioriteringer og er ment som et verktøy for hvordan deler av kulturlandskapet i Lånan kan restaureres og skjøttes for å sikre biologisk mangfold og sikre og utvide de verdifulle fragmentene av det opprinnelige slåtte- og beitelandet før Lånan ble fraflyttet og brakklagt.

Sammendrag

Øyværet Lånan ligger i den nordlige delen av Vegaøyan verdensarvområde, i underkant av 20 km fra hovedøya Vega og 35 km fra nærmeste fastland. Lånan ligger svært eksponert til med storhavet i vest som nærmeste nabo. Skjøtselsplanen baserer seg i stor grad på undersøkelser gjort på 1990-tallet, samt et utkast til forvaltningsplan for Lånan. Supplerende kartlegging har blitt utført i 2009 og 2010. Et unikt kulturlandskap ble skapt gjennom årlig oppbygginga av jordsmonn med tang, husdyrgjødsel og annet organisk avfall. Innmark (Heimlandet) og utmark ble maksimalt utnyttet, noe som skapte et tett og gras- og urterikt vegetasjonsdekke. Fraflytningen og brakkleggingen av øyværet startet på 1960-tallet, noe som har ført med seg dramatiske endringer i kulturlandskapet i form av gjengroing og tap av viktige og artsrike naturtyper.Denne skjøtselsplanen er basert faglig funderte anbefalinger og prioriteringer og er ment som et verktøy for hvordan deler av kulturlandskapet i Lånan kan restaureres og skjøttes for å sikre biologisk mangfold og sikre og utvide de verdifulle fragmentene av det opprinnelige slåtte- og beitelandet før Lånan ble fraflyttet og brakklagt.

Til dokument

Sammendrag

Skjøtselsplanen for Ness i Hamarøy kommune gir en beskrivelse av vegetasjonen og kommer med faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel. Den baserer seg på feltbefaring med vegetasjonskartlegging i september 2009, tidligere og nåværende arealbruk, hevd, samt innspill fra Ness Områdetiltak. Spesielt for Ness er spor etter gammel kulturmark, med kystlyngheia som det mest fremtredende. Området er klassifisert som lokalt viktig for biologisk mangfold og som regionalt viktig for kulturlandskap, men er i dag truet av gjengroing. Tiltak som tynning/rydding av skog, sviing av lyngheia og beiting foreslås for å stoppe gjengroingsprosessen og ta vare på kulturlandskapsverdiene.

Sammendrag

Det ble gjennomført en sårbarhetsanalyse på de seks viktigste besøkspunktene i Vegaøyan verdensarvområde for å se på status og utfordringer for ferdsel i forhold til vegetasjonens sårbarhet. Dette ble gjort ved feltregistreringer av vegetasjonen, økologiske faktorer, stienes tilstand og innhenting av informasjon om ferdelsmønster hos lokalkjente.

Sammendrag

Styrt beitedrift ved bruk av inngjerding kan være en løsning for å unngå store tap til rovvilt. Det er imidlertid en oppfatning at denne driftsformen kan være en utfordring med hensyn til dyrevelferd, helse og kjøttproduksjon. Dersom dyreantall er tilpasset beitekapasiteten, viser foreløpige resultater ingen reduksjon i slakteresultater eller velferd.

Sammendrag

Bevaringsmål er et nytt satsingsområde for forvaltning av verneområder som Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har satt i gang. Bevaringsmål skal hjelpe til å sikre naturverdiene på en bedre måte ved å definere målbare tilstander som kan overvåkes, skjøttes målrettet og brukes til (inter) nasjonal rapportering.

Til dokument

Sammendrag

Området er Nordland Fylkes kandidat nr. 3 på den nye, nasjonale listen over Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Forvaltningsplanen gir en oppsummering av verdier og arealbruk i området, samt gir forslag til områdeavgrensning basert på innhentet informasjon. På bakgrunn av kartlegginger og sammenstilling av informasjon gis en plan for tiltak som skal bevare verdiene.

Sammendrag

Norge har de siste årene fått to nye verdensarvområder der kulturlandskapskvalitetene står sentralt for verdensarvstatusen. I begge områdene er verdiene sterkt truet av bruksnedlegging og påfølgende gjengroing. Foredraget beskriver kort de nye områdene, utfordringer knyttet til dem og etablering av en ny støtteordning som skal bidra til bevaring av verdiene.

Sammendrag

Skjøtselsplanen for Hysvær baserer seg på datagrunnlag fra tidligere registreringer (bl.a. Hatten 2002), og en befaring i september 2008. Under befaringen ble vegetasjonen kartlagt på vegetasjonstypenivå etter Fremstad (1997) og vurdert i felt med tanke på skjøtselstiltak og hevd. Vegetasjonskartleggingen viser at de fleste av de undersøkte øyene i Hysvær er karakterisert av artsfattige utforminger av tørr, grasrik lynghei og fattig engvegetasjon som ofte opptrer i mosaikk. Innmarka på de tidligere bebodde øyene er mer grasrike, mens lyngheivegetasjon er vanlig på de ytre øyene rundt. På noen av disse finnes det mer kalkpregete og artsrikere vegetasjon, både lynghei og eng. Noen steder ser man tegn etter gjengroing. Der hvor jordsmonnet er skrint er vegetasjonen tørkeutsatt og har ført til erosjon noen plasser, en utvikling som også blir framskyndet av våndaktivitet. Planen anbefaler å videreføre beiting med sau for å bevare det gamle kulturlandskapet med tilknyttet artsmangfold, ta vare på det åpne landskapspreget og forhindre gjengroing. Det er viktig å ha jevn tilsyn med dyrene for å evt. flytte disse til avlastningsarealer når beitegrunnlaget ikke er tilstrekkelig. Det anbefales lyngsviing som tiltak mot gjengroing av einer og moser. Planen støtter ønsket om å utvide slåttarealer f.eks. på Gangerøya, også med tanke på å redusere konflikten med gåsebeite på utsatte områder. Problemarter som veitistel og sitka anbefales fjernet så snart som mulig for å unngå spredning.

Sammendrag

Skjøtselsplanen for Tåvær baserer seg på datagrunnlag fra to tidligere feltregistreringer, samt intervju med grunneierne på Tåvær. Under befaringene ble vegetasjonen kartlagt på vegetasjonstypenivå etter Fremstad (1997) og vurdert i felt med tanke på skjøtselstiltak og hevd. Tåvær har en tydelig inndeling av det gamle innmarks- og utmarksarealet. Åkerlapper og slåttemark var plassert på den nordlige delen av hovedøya, i nærheten av boliger og fjøs. Den gamle innmarka består i dag av mer eller mindre gjengrodde, men artsrike engvegetasjonstyper. Utmarksbeitet var på sørdelen av hovedøya, sør for det store havstrandskomplekset midt på øya. I tillegg benyttet man Burøya i vest og de mange småholmene øst for hovedøya til felles utmarksbeite for sau. Kystlynghei av rikere utforming dominerer i det gamle utmarksbeitearealet. Tåvær er en botanisk perle som er viktig å skjøtte på best mulig måte. Planen anbefaler å videreføre beiting med sau for å pleie det gamle kulturlandskapet med tilknyttet artsmangfold, ta vare på det åpne landskapspreget og forhindre gjengroing. Av praktiske årsaker har vi anbefalt å beite deler av slåttemarka, mens de flateste partiene bør slås. I tillegg bør det gjerdes inn et felt av den mest verdifulle slåttemarka, som bør slås med to-hjuls slåmaskin eller lignende, skånsomt utstyr.

Til dokument

Sammendrag

Det er foretatt en vegetasjonskartlegging av et område på Blomsøya, Austbømarka og omkringliggende øyer. Området har store, varierte, sammenhengende og til dels svært rike utforminger av kalkrik lynghei. De biologisk mest verdifulle områdene er avgrenset. For disse er det utarbeidet en skjøtselsplan med mål å bevare de biologiske verdiene. Planen er nært knyttet til Forvaltningsplan for Blomsøy, Hestøysund og Skålvær, og må ses i sammenheng med denne.

Sammendrag

Skjøtselsplanen for Engan/Ørnes og Kjelvik gir en beskrivelse av de botaniske verdiene og kommer med faglige funderte anbefalinger for restaurering, skjøtsel og drift. Planen baserer seg på feltbe-faringer og eksisterende litteratur. Det ble også tatt hensyn til arealbruk og innspill fra grunneiere. De biologiske verdiene på Engan/Ørnes består i et variert, småskala dreven kulturlandskap. Lands-kapet er preget av en mosaikk av intensiv og ekstensiv slåtte- og beitemark. Botanisk sett er bratt-bakkene spesielt interessante pga et forholdsvis høyt biologisk mangfold. Fokus for skjøtselstiltak og fremtidig drift er å ta vare på disse arealer gjennom kontinuerlig og ekstensiv drift. I tillegg skal spesielt gjengrodd beitemark restaureres og tas i bruk igjen. Det innebærer også en del tynning og rydding av lauvoppslag. Det er viktig å slå veikantene regelmessig.Typisk for Kjelvik er ekstensive, artsrike slåttemark på innmarka og beitepreget bjørkeskog i utmarka. Områder bærer preg av gjengroing. Anbefalinger for skjøtsel tar utgangpunkt i tradisjonell slått på innmarka etter en restaureringsfase hvor krattet fjernes. Utmarka anbefales beitet. Både ekstensiv slått og beite kan også brukes i formidling av hvordan gården tidligere ble drevet.

Sammendrag

Skjøtselsplanen for Hysvær baserer seg på datagrunnlag fra tidligere registreringer (bl.a. Hatten 2002), og en befaring i september 2008. Under befaringen ble vegetasjonen kartlagt på vegetasjonstypenivå etter Fremstad (1997) og vurdert i felt med tanke på skjøtselstiltak og hevd. Vegetasjonskartleggingen viser at de fleste av de undersøkte øyene i Hysvær er karakterisert av artsfattige utforminger av tørr, grasrik lynghei og fattig engvegetasjon som ofte opptrer i mosaikk. Innmarka på de tidligere bebodde øyene er mer grasrike, mens lyngheivegetasjon er vanlig på de ytre øyene rundt. På noen av disse finnes det mer kalkpregete og artsrikere vegetasjon, både lynghei og eng. Noen steder ser man tegn etter gjengroing. Der hvor jordsmonnet er skrint er vegetasjonen tørkeutsatt og har ført til erosjon noen plasser, en utvikling som også blir framskyndet av våndaktivitet. Planen anbefaler å videreføre beiting med sau for å bevare det gamle kulturlandskapet med tilknyttet artsmangfold, ta vare på det åpne landskapspreget og forhindre gjengroing. Det er viktig å ha jevn tilsyn med dyrene for å evt. flytte disse til avlastningsarealer når beitegrunnlaget ikke er tilstrekkelig. Det anbefales lyngsviing som tiltak mot gjengroing av einer og moser. Planen støtter ønsket om å utvide slåttarealer f.eks. på Gangerøya, også med tanke på å redusere konflikten med gåsebeite på utsatte områder. Problemarter som veitistel og sitka anbefales fjernet så snart som mulig for å unngå spredning.

Til dokument

Sammendrag

Planen anbefaler å videreføre beiting med sau på den vestre delen av hovedøya og holmene rundt som også beites med sau per i dag. Arealene på østre siden av gjerdet som allerede har blitt slått de siste årene med støtte av SMIL-midler skal fortsatt slås. Den artsrike slåtteenga skal høstbeites i noen år for å redusere det tette mosesjiktet og utbredelsen av krekling og einer. I tillegg er det ønskelig at mer av arealer på østsiden som er under gjengroing slås (både privat og kommunal grunn). Bjørkeskogen spesielt på vestsiden av hovedøya bør tynnes og kratt i kantsonen bør fjernes slik at det ikke brer seg mer i de artsrike heiutformingene. Plantefelt med sitkagran foreslås fjernet helt for å unngår spredning i de artsrike områdene. Stiene med skilting og infotavler bør ivaretas med tanke på formidling av de biologiske og kulturhistoriske verdiene på Skålvær.

Sammendrag

Skjøtselsplanen for Tverrvassgården i Rana kommune gir en beskrivelse av de botaniske verdiene og kommer med faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel og baserer seg på feltbefaring med vegetasjonskartlegging sommeren 2009, tidligere og nåværende arealbruk, hevd, samt innspill fra driveren. Spesielt for Tverrvassgården er de svært artsrike slåtteengene som drives ekstensiv og på en tradisjonell måte med bakketørking og hesjing. I tillegg tas det vare på veikantene, og regelmessig slått har ført til artsrike utforminger. Deler av både slåttemark og veikantvegetasjon ble vurdert som nasjonal verdifulle.

Sammendrag

Muddværet ble vegetasjonskartlagt for å få oversikt over de botaniske verdiene. Vegetasjonstyper etter Fremstad (1997) er framstilt på kart og rapporten inneholder i tillegg en artsliste over registrerte planter. Kartleggingen skal brukes som grunnlag for en senere utarbeiding av en skjøtselsplan for området og ses i sammenheng med tidligere kartlegginger og utarbeiding av skjøtselsplaner for Vegaøyan verdensarvområde (bl.a. Hatten m.fl. 2007; Hatten & Carlsen 2007a,b).

Til dokument

Sammendrag

Forslaget til forvaltningsplanen for Engan/Ørnes-Kjelvik behandler de biologiske og landskapsmessige verdiene. Informasjon er hentet inn både ved feltbefaring, intervjuer og sammenstilling av eksisterende data. Naturtyper, drift og skjøtselstiltak er fremstilt på kart og i tabellform. Planen består av to deler som behandler delområdene hver for seg siden de representerer forskjellige typer kulturlandskap og byr på forskjellige utfordringer.

Sammendrag

Bliksvær naturreservat ble plukket ut som ett av noen få områder på landsbasis hvor utarbeiding av bevaringsmål skulle utprøves. Bevaringsmål er en ny satsing fra Direktoratet for naturforvaltning i forvaltningen av verneområder. Basert på vegetasjonskartlegging og gjennomgang av tidligere registreringer ble naturtilstanden vurdert og fire naturkvaliteter identifisert som omfatter de viktigste vegetasjonsutforminger og botaniske verdiene på Bliksvær. For hver naturkvalitet ble det utarbeidet bevaringsmål som konkretiserer verdiene og deres målbare tilstander samt forslag til skjøtselstiltak.